Gå til innhold

Ni av ti tiåringer har smarttelefon


Anbefalte innlegg

Det kanskje mest ironiske er vel at desto flere smarte duppeditter dagens barn får tildelt, desto dummere ser de ut til å bli ?

 

Noe unyansert påstand, minte meg mest om den udødelige "alt var bedre før".

 

With great power comes great responsibility.

 

Det er vel ingen tvil om at smarttelefoner eller pc'er forøvrig krever en form for rettledning.

Dersom vi lykkes med å lære de unge hvordan verktøyet kan brukes fornuftig, kan resultatet bli smartere barn enn noen sinne, siden man potensielt har utømmelig tilgang på kunnskap.

La oss si mange barn feks begynner å lese forskning, som du selv henviser til i et av tilsvarene dine.

Men dersom de sitter bare med fjas, så blir det kanskje mer i motsatt retning. Er jo antydninger til at sosiale media feks skaper voldsomme avhengigheter på linje med sterke rusmidler

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kanskje mest ironiske er vel at desto flere smarte duppeditter dagens barn får tildelt, desto dummere ser de ut til å bli ?

 

 

Noe unyansert påstand, minte meg mest om den udødelige "alt var bedre før".

 

With great power comes great responsibility.

 

Det er vel ingen tvil om at smarttelefoner eller pc'er forøvrig krever en form for rettledning.

Dersom vi lykkes med å lære de unge hvordan verktøyet kan brukes fornuftig, kan resultatet bli smartere barn enn noen sinne, siden man potensielt har utømmelig tilgang på kunnskap.

 

....

 

Du burde da kanskje fordype deg litt mer i en del høyst anerkjente hjerneforskeres foreløpige konklusjoner på det området. Smartelefoner fremmer - med eller uten rettledning - ikke læring hos en gjennomsnittlig tiåring. Med solid rettledning opprettholdes status quo i forhold til en som ikke er i nærhtenen av en smart-telefon, men ellers har helt OK tilgang til helt tradisjonelt lærestoff, uten solid rettledning gjøres vondt verre. Hvordan voksne som engang lærte ad helt tradisjonell vei og nå bruker dataverktøy til å opprettholde sitt kunnskapsnivå blir svært lite relevant for en tiårings læring av det samme verkøyet - surprice. 

 

Jeg forventer at den som selv har evne til å tilegne seg kunnskap klarer å finne kildene til denne forskringen selv - om de reelt ønsker å finne dem. . 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvis de skal ha telefon så selvfølgelig er det smart-telefon de skal ha. Ser ikke problemet. Avhengighet kan være et problem. Å eie smart-telefon i seg selv er ikke et problem.

 

 

 

 

 

Tja. Hvor mange 10-åringer kjenner dere? Klart de sitter inne en del de også, men det gjorde man selv også. Enten man lekte med action-figurer og lego, så på film, eller spilte på Nintendoen.

 

De fleste barn jeg har vært i kontakt med de siste årene (familie, barn av venner osv) er da fortsatt ute og leker. De har gjerne mobilene med seg og kan sikkert henge litt på de også selvfølgelig, men de sitter ikke bare inne som mange her på forumet tror er alt de gjør.

 

Vedder på at folk her inne sitter mye mer foran en eller annen skjerm enn det barna gjør. Meg inkludert :)

Det som er mer eller mindre problemet nå er vel at avhengigheten starter tidlig. Er nesten ingen som leker ute i gaten / nabolaget vært ettersom teknologi har blitt mye mer tilgjengelig til de "små". Føles mer ut som foreldre burde begrense bruken av dette så de kommer seg ut istedenfor og bli avhengig i en så ung alder, var noe noe av det jeg prøvde og si først men ser jeg har forklart det dårlig.

 

Har ikke noe imot at barn / ungdom starter tidlig med smart-telefon, som artikkelen prøver og henvise, dette er jo bare bra. Tipper jeg hadde startet med en s2-s3 hvis jeg var 10-11 år på denne generasjoen/tiden. Startet som oftest ikke med det beste utstyret x)

(Selv om barn rundt oss hadde Iphone, så dugde Nokia 3310 helt fin. Det beste var at den overlevde ALT.)

Lenke til kommentar

Du burde da kanskje fordype deg litt mer i en del høyst anerkjente hjerneforskeres foreløpige konklusjoner på det området.

Hei *NORGE*

Du går ut høyt. Du burde kanskje da kanskje klare å linke til denne forskningen1. I tillegg må du, som følge av ordleggingen din, også sannsynliggjøre hvorfor disse forskerne du henviser til er høyst anerkjente. Ellers blir det fort gjort å tenke at du er en av disse mange forumbrukere som bare snakker høyt uten substans

 

Tilleggsspørsmål2: har du lest denne forskningen på en PC/smarttelefon/nettbrett eller har du vært på biblioteket og anskaffet deg et sett av skriftlige eksemplarer?

Smartelefoner fremmer - med eller uten rettledning - ikke læring hos en gjennomsnittlig tiåring.

Hva med en 7-åring? 12-åring? 15-åring?

Gjelder utsagnet ditt bare smart-telefon eller snakker vi også om nettbrett/PC?3 Voldsomt endimensjonalt å bare snakke om smart-telefon isolert sett og en gjennomsnittlig tiåring, men leser gjerne studiene du refererer til 1 likevel.

Med solid rettledning opprettholdes status quo i forhold til en som ikke er i nærhtenen av en smart-telefon, men ellers har helt OK tilgang til helt tradisjonelt lærestoff, uten solid rettledning gjøres vondt verre. Hvordan voksne som engang lærte ad helt tradisjonell vei og nå bruker dataverktøy til å opprettholde sitt kunnskapsnivå blir svært lite relevant for en tiårings læring av det samme verkøyet - surprice.

surprice  -> surprise

Hva er tradisjonelt lærestoff i 2018? Er det fortsatt begrenset til fysiske bøker i bokhandelen eller er ikke elektroniske utgaver av lærebøker konsumert via eksempelvis et nettbrett/PC/smart-telefon3 med i den ene eller andre definisjonen din?

 

Hva tror du om feks om dimensjonen tilgjengelighet?2 som er ett av mine sterkeste poeng i opprinnelige post.

En gang i tiden hadde bare en viss elite tilgang til det skrevne verk. Det førte altså til at de der ikke hadde tilgang forble relativt sett ulærde, la oss kalle de dumme. Kan man trekke noen paraleller her?

Jeg forventer at den som selv har evne til å tilegne seg kunnskap klarer å finne kildene til denne forskringen selv - om de reelt ønsker å finne dem. .

Det er bare noe du sier for å slippe å refererere til kilden selv. I det mylderet som heter Internett er det særdeles viktig å oppgi. Da det er umulig for noen andre å kunne vite om de finner akkurat den forskningen du refererer til.

Prøv å se hvor fort du stryker på Universitet når du refererer til forskning uten kilde med samme begrunnelse.

Endret av atlemag
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hei *NORGE*

Du går ut høyt. Du burde kanskje da kanskje klare å linke til denne forskningen1. I tillegg må du, som følge av ordleggingen din, også sannsynliggjøre hvorfor disse forskerne du henviser til er høyst anerkjente. Ellers blir det fort gjort å tenke at du er en av disse mange forumbrukere som bare snakker høyt uten substans

 

Tilleggsspørsmål2: har du lest denne forskningen på en PC/smarttelefon/nettbrett eller har du vært på biblioteket og anskaffet deg et sett av skriftlige eksemplarer?

Hva med en 7-åring? 12-åring? 15-åring?

Gjelder utsagnet ditt bare smart-telefon eller snakker vi også om nettbrett/PC?3 Voldsomt endimensjonalt å bare snakke om smart-telefon isolert sett og en gjennomsnittlig tiåring, men leser gjerne studiene du refererer til 1 likevel.

surprice  -> surprise

Hva er tradisjonelt lærestoff i 2018? Er det fortsatt begrenset til fysiske bøker i bokhandelen eller er ikke elektroniske utgaver av lærebøker konsumert via eksempelvis et nettbrett/PC/smart-telefon3 med i den ene eller andre definisjonen din?

 

Hva tror du om feks om dimensjonen tilgjengelighet?2 som er ett av mine sterkeste poeng i opprinnelige post.

En gang i tiden hadde bare en viss elite tilgang til det skrevne verk. Det førte altså til at de der ikke hadde tilgang forble relativt sett ulærde, la oss kalle de dumme. Kan man trekke noen paraleller her?

Det er bare noe du sier for å slippe å refererere til kilden selv. I det mylderet som heter Internett er det særdeles viktig å oppgi. Da det er umulig for noen andre å kunne vite om de finner akkurat den forskningen du refererer til.

Prøv å se hvor fort du stryker på Universitet når du refererer til forskning uten kilde med samme begrunnelse.

 

 

La oss nå se...

 

(For enkelthet og oversiktelighet tar jeg punkt for punkt og refererer da sitatet ovenfor i kursiv og uten uthevinger - disse endringene er altså helt og fullt mine egne)

 

“Du går ut høyt. Du burde kanskje da kanskje klare å linke til denne forskningen.” 
Høyden såvel du som jeg går ut i overlater jeg i motsetning til deg til andre å vurdere og kommenterer derfor ikke.
At jeg så absolutt burde klare å linke til denne forskningen er hevet over tvil, men utløser også to spørsmål fra min side:
1) Har jeg noe sted uttrykt jeg ikke klarer  det, eller prøver du deg her med et skinnargument?
2) Hvilke holdepunkter har du for å legge til grunn at denne forskningen ligger på internett fritt og åpent for enhver og derfor uten videre kan linkes til?Har du noen i det hele tatt eller er det kun en blott og bar antagelse fra din side forsøkt pakket inn som noe annet? 
 
“I tillegg må du, som følge av ordleggingen din, også sannsynliggjøre hvorfor disse forskerne du henviser til er høyst anerkjente. “
Å, hvofor i all verden jeg det? Har du noe bedre argument her enn at jeg “må” det fordi du selv ønsker jeg skal gjøre det for å spare deg selv for arbeid
 
“ Ellers blir det fort gjort å tenke at du er en av disse mange forumbrukere som bare snakker høyt uten substans”
Your completely free choice! I tillegg etter mitt syn holdning som signaliserer umodehet fra personer vant til å få alt anrettet tyggeklart på et sølvfat og tror de er født med en selvfølgelig rett til å kreve sitt liv tilrettelagt slik av sine omgivelser. . 
 
“Tilleggsspørsmål2: har du lest denne forskningen på en PC/smarttelefon/nettbrett eller har du vært på biblioteket og anskaffet deg et sett av skriftlige eksemplarer?”
Ingen av delene. Skal jeg tolke ditt spørsmål som at du ute av stand til å tenke ut flere alternativ enn disse til å skaffe seg informasjon, skal jeg tolke det som at du bare tok du et av disse som den selvsagte vei eller har du noen annen adekvat måte jeg skal tolke spørsmålet, og i tilfelle konkret hvilken? 
 
“Hva med en 7-åring? 12-åring? 15-åring?”
Forskningen jeg konkret tenkte på og derfor nevnte i #22 ser på ca 10 og ca 13 år, men så vel den som annen forskning indikerer helt generelt at jo yngre alder (konkret: jo lavere generell modenhet og kunnskapsnivå, men det har jo rimelig høy grad av sammenheng med alder) jo mindre egnet blir en smarttelefon for formålet “læring”. 
 
“Gjelder utsagnet ditt bare smart-telefon eller snakker vi også om nettbrett/PC?3”
Forskningen jeg konkret tenkte på og nevnte ser bare på smart-telefon. Det er imidlertid klare holdepunkter i både denne og annen forskning for at det vesentlige der i hvert fall også kan gjøres gjeldende for nettbrett. 
 
“Voldsomt endimensjonalt å bare snakke om smart-telefon isolert sett og en gjennomsnittlig tiåring, men leser gjerne studiene du refererer til 1 likevel.”
Vurderingen av endimensjonaliteten lar jeg stå helt og fullt for din egen regning og kommenterer ikke nærmere utover å presisere at dette er en påstand uten nærere dokumentasjon. 
Dersom “gjerne” er noe som helst mer enn fagre ord anstrenger du deg også tilstrekkelig til å finne studiene, eller i hvert fall noe som kan være de relevante studiene, deretter leser du dem og så kommentererer du derfra.  Gjør du ikke er det aller beste måten å fortelle at dette er fagre ord uten noen som helst dypere substans. 
 
“Hva er tradisjonelt lærestoff i 2018? “ Er det fortsatt begrenset til fysiske bøker i bokhandelen eller er ikke elektroniske utgaver av lærebøker konsumert via eksempelvis et nettbrett/PC/smart-telefon3 med i den ene eller andre definisjonen din?”
Siden meningen med ordet “tradisjonell” er “overlevert fra generasjon til generasjon” - noe som for øvrig ikke er min definisjon, men i hvert fall for min egen generasjon regnet som basic almen kunnskap om det norske språk en person vil ha tillegnet seg dersom personen har fullført en studieforberedende utdannelse i Norge og da med rette fått en middels karakter eller bedre i det norske språk - formoder jeg du klarer å trekke en konklusjon selv. 
 
“Hva tror du om feks om dimensjonen tilgjengelighet?2 som er ett av mine sterkeste poeng i opprinnelige post.”
Da klarte du i hvert fall dårlig å formidle ditt poeng og styrken i dette til meg, ellers tror jeg absolutt ingenting når jeg forholder meg til forskning. 
 
“En gang i tiden hadde bare en viss elite tilgang til det skrevne verk. Det førte altså til at de der ikke hadde tilgang forble relativt sett ulærde, la oss kalle de dumme. “
Mulighet for å - innenfor de rammer som ut fra livssituasjonen kan betegnes som reelle og uforanderlige -  kunne skaffe seg tilgang til nødvendige fakta er viktig for utviklingen. Kunnskap om hvordan man faktisk finner frem blant all tilgjengelig informasjon og nyttiggjør seg den vesenlige er imidlertid ikke mindre nødvendig om ikke den kunnskapen skal ente i oppblåst naivitet. 
 
"Det er bare noe du sier for å slippe å refererere til kilden selv".
Påstand lest, påstand ikke sett dokumentert, påstand derfor forkastet. 
 
“I det mylderet som heter Internett er det særdeles viktig å oppgi. Da det er umulig for noen andre å kunne vite om de finner akkurat den forskningen du refererer til.”
På ingen måte, dette er så enkelt som stille et spørsmål om man mener X, Y, Z eller noe annet. For å kunne stille et slikt spørsmå må man imidlertid først selv ha lest litt relevant om temaet og satt seg inn i temaet - noe som ellers er eneste vei til kunnskap og ikke blotte og bare informasjonsfragmenter
 
“Prøv å se hvor fort du stryker på Universitet når du refererer til forskning uten kilde med samme begrunnelse.”
Vel, nå har jeg universtetsgrad - to faktisk, begge tilsvarende en preseterist-karakter  - og jeg er fullstendig klar over at i det større eller mindre vitenskapelig baserte verk som der skal skrives som dokumentasjon på at man faktisk fortjener sin grad skal kilder nøyaktig spesifiseres og har heller ikke noen problemer med både akseptere og forstå dette.  Når man skriver et slikt verk skal imidlertid kunnskap være dokumentert og lettest mulig etterprøvbar, slik at den som skal etterprøve arbeidet studenten har gjort kan gjøre det med minst mulig tidsbruk selv. Hva annet enn egen arbeidsskyhet og mangel på evne til selv å søke kunnskap tilsier at samme skrivesituasjon gjør seg gjeldende for et innlegg på et nettsted som f eks diskusjon.no?”  Etter mitt syn faller den som har en slik holdnig i samme grøft som forfatter Ludvig Holbergs figur Erasmus Montanus (om din skolelærdom på området skulle være fraværende eller gått i glemmeboken, http://holbergsskrifter.no/holberg-public/view?docId=skuespill%2FErasmus%2FErasmus_mod.page;toc.depth=1;brand=&chunk.id=start).Hr Montanus hadde som kjent også "litt" problemer med å skille mellom hva som var viktig ved universitetet og i det praktiske hverdagesliv... 

 

surprice  -> surprise

"Kradsbørsten" til fulle notert, vurdering om seriøsitetsnivå og evnen/viljen  til å skille det vesentlige fra det uvesentlige i en sak  (samt overholde nettstedets retningslinjer!) foretatt ut fra det. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...