Skyhøye strømpriser bremser ikke strømforbruket: Mot ny, norsk rekord

[Salvesen.]

"Men, vi har importert ekstra mye denne sommeren."

 

Går du inn på Statnett sin side og ser på import og eksport for de 3 sommermånedene juni, juli og august finner du at eksporten er 4,8 TWh og importen 1,5 TWh, med andre ord 3,3 TWh netto eksport.

Å lyge er et sterkt ord, men i beste fall kan vi kalle det feilinformasjon det du skriver.

Forstår jeg deg rett sammenligner du med tidligere år, og forklarer det du skriver på den måten, men nedbøren i 2017 kan ikke hjelpe oss kommende vinter, så hvorfor du opererer med statistikk for flere år tilbake er uforståelig for meg. 

 

Jeg lyver ikke, du har rett jeg sammenligner med tidligere år når jeg sier at vi i år har importert mye. Det er ganske normalt det. Nedbøren i 2017 hjelper oss ikke nei, men den ekstra importen og derfor mindre forbruk av vann i år hjelper. Det skjønner nok de fleste.

 

vi har tatt denne tralten før, det er ingen vits å ta den igjen. 

[Zeph]

August 2017 brukte me 366 kWh og betalte 357 kroner = 0,97 kr/kWh

August 2018 brukte me 397 kWh og betalte 540 kroner = 1,36 kr/kWh

 

Prisane skal nok ein god del opp før folk byrjar skru ned varmen. Det er kaldt i Norge på vinterhalvåret. Det blir kanskje meir fyring med ved og mindre med elektrisk for dei som ikkje har varmepumpe.

[mrxx]

AC samtidig som man har panelovner og annen varme på er faktisk utrolig vanlig spesielt i kontorbygg. Vil tippe dette utgjorde endel gwh i Norge i sommer.

Er endel rundt på forskjellige bygg og vil tippe rundt 20% driver med slik sløseri. 30 grader ute og 23 inne og en hel haug med panelovner som varmer for fullt er det temmelig mange som driver med.

[Limbeck]

Hvor mange av de "miljøvennlige" elbilene kjører på miljøvennlig strøm?

 

Siden de bruker mye mindre energi har ikke det så mye å si

[0D33XOD5]

 

"Men, vi har importert ekstra mye denne sommeren."

 

Går du inn på Statnett sin side og ser på import og eksport for de 3 sommermånedene juni, juli og august finner du at eksporten er 4,8 TWh og importen 1,5 TWh, med andre ord 3,3 TWh netto eksport.

Å lyge er et sterkt ord, men i beste fall kan vi kalle det feilinformasjon det du skriver.

Forstår jeg deg rett sammenligner du med tidligere år, og forklarer det du skriver på den måten, men nedbøren i 2017 kan ikke hjelpe oss kommende vinter, så hvorfor du opererer med statistikk for flere år tilbake er uforståelig for meg. 

 

Jeg lyver ikke, du har rett jeg sammenligner med tidligere år når jeg sier at vi i år har importert mye. Det er ganske normalt det. Nedbøren i 2017 hjelper oss ikke nei, men den ekstra importen og derfor mindre forbruk av vann i år hjelper. Det skjønner nok de fleste.

 

vi har tatt denne tralten før, det er ingen vits å ta den igjen. 

Det er også greit å ta med at bare omlag 75% av produksjonskapasiteten er regulerbar. Så selv om all "magasinproduksjon" er avstengt eller på minstevannføring vil der være elv og vindkraftverk som produserer og den strømmen må sendes en plass når det er 25 grader, ferie og strømforbruket i norge er veldig lavt. Hjelper ingen å stoppe vind/vann turbinene og gå glipp av den energien.

[aanundo]

Det er også greit å ta med at bare omlag 75% av produksjonskapasiteten er regulerbar. Så selv om all "magasinproduksjon" er avstengt eller på minstevannføring vil der være elv og vindkraftverk som produserer og den strømmen må sendes en plass når det er 25 grader, ferie og strømforbruket i norge er veldig lavt. Hjelper ingen å stoppe vind/vann turbinene og gå glipp av den energien.

Ja, en interessant side i saken.

Fornybar energi kommer fra mange kilder, hvor vind, bølger, sol og elvekraft må levere når den er tilgjengelig.

For å lagre denne type energi er første valg i Norge å spare på vannet, men dersom vi får mye av denne type fornybar energi kan pumpekraftverk og elektrolyse være alternativer til eksport.

Politikerne har med andre ord valget mellom mange alternativer, og det som bekymrer meg er at det virker som dagens politikere fraskriver seg ansvaret for å lever billig strøm til oss forbrukere i Norge.

Er det fritt frem for eksport og kun prisene skal bestemme må vi konkurrere med tyske forbrukere, og dersom norske politikere heller ikke ønsker å bygge ut mer fornybar energi får vi knapphet på strøm og høye priser av den grunn også.

Frem til 1992 tok politikerne ansvar og forsyningssikkerhet var et viktig element i kraftutbyggingen.

I dag sitter politikerne mer eller mindre med hendene i fanget og håper markedet skal regulere til beste for oss alle.

Etter mening er markedet kynisk og det er ikke i min interesse at markedet presser strømprisen opp til rundt 80 øre/kWh, slik at private investorer finner ut at det er penger å tjene på nye utbygginger.

Har mer sans for det andre alternativet hvor vi legger på 5 øre/kWh og bruker pengene i en El-sertifikat ordning eller til "Feed-in".

Da kunne vi stabilisert strømprisen rundt 30 øre/kWh i Norge.

[0D33XOD5]

Det er Staten og det offentlige som tjener på dette, både gjennom avgifter, mva og som store eiere i kraftproduksjonen.

Fant noen tall som jeg ikke har etterprøvd men som samenligner før og nå(2016)..., men om de stemmer så ser vi at (jeg antar at dette er ink mva priser):

 

1980 kostet det forbrukeren 0,15 kr/kwh som i 2015 må ganges med ca 3,48 for inflasjon altså 0,52kr/kwh

(her har det vært endring i MVA 20-25% og jeg tror de vil være riktig å si at disse 0,52kr/kwh må justeres til 0,62 kr/kwh

 

2015 kostet strømmen 0,80 kr/kwh inkl netteleie og avgifter-

 

altså en forskjell på 0,18 kr/kwh (hele tiden ink mva)

 

Det interessante her er siden 1980 har det også kommet endel tilleggsavgifter som:

Forbruksavgift 0,21 kr/kwh

Enova 0,01 kr/kwh

 

I tillegg til at nettselskapene i større grad har leveringssansvar og erstatningsansvar en de hadde i 1980.

 

I sum ser vi at det ikke er veldig stor forskjell utenom avgiftene, heller tvert om....

 

https://blogg.fortum.no/hvordan-har-stromprisen-endret-seg-siden-1980

[aanundo]

Det er Staten og det offentlige som tjener på dette, både gjennom avgifter, mva og som store eiere i kraftproduksjonen.

Fant noen tall som jeg ikke har etterprøvd men som samenligner før og nå(2016)..., men om de stemmer så ser vi at (jeg antar at dette er ink mva priser):

 

1980 kostet det forbrukeren 0,15 kr/kwh som i 2015 må ganges med ca 3,48 for inflasjon altså 0,52kr/kwh

(her har det vært endring i MVA 20-25% og jeg tror de vil være riktig å si at disse 0,52kr/kwh må justeres til 0,62 kr/kwh

 

2015 kostet strømmen 0,80 kr/kwh inkl netteleie og avgifter-

 

altså en forskjell på 0,18 kr/kwh (hele tiden ink mva)

 

Det interessante her er siden 1980 har det også kommet endel tilleggsavgifter som:

Forbruksavgift 0,21 kr/kwh

Enova 0,01 kr/kwh

 

I tillegg til at nettselskapene i større grad har leveringssansvar og erstatningsansvar en de hadde i 1980.

 

I sum ser vi at det ikke er veldig stor forskjell utenom avgiftene, heller tvert om....

 

https://blogg.fortum.no/hvordan-har-stromprisen-endret-seg-siden-1980

Ja, interessant med prisutviklingen på energi i Norge.

Hadde journalisten sett prisen i et historisk perspektiv blir det helt feil å kalle prisene i dag for "skyhøye".

Fikk et notat en gang fra en Ålesunder som har ført statistikk for Tafjord Kraft.

Det var en markant oppgang i strømprisen på starten av 80-tallet og i 1985 var strømprisen 36 øre/kWh med nettleien innbakt.

Tar jeg siste strømregningen min er prisen kr 1,31/kWh.

Lønningene i 1985 var ca kr 10000/mnd. og i dag 40 000, så strømprisen skulle vært kr 1,44 for å være lik med 1985.

Med andre ord en nedgang og langt fra "Skyhøyt".

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hvorfor holdes informasjon tilbake i artikler om strømmarkedet?

Statnett sine sider viser fakta på dette området, og magasinfyllingen er faretruende nær minimumsnivået for perioden 1992 til 2012, men likevel eksporterer vi 3 ganger så mye som vi importerer.

Vannkraften er bygget med skattepenger og er arvesølvet vårt, og dersom myndighetene har folk flest sin lommebok i tankene så burde vi importere strøm denne sommeren for å møte vinteren med nok vann i magasinene.

Dersom politikerne vedtok at vannmagasinene skulle følge kurven for normalnivå, ville det bli godtatt av ACER-regelverket?

Et slikt vedtak ville gitt oss i Norge billig strøm gjennom hele året, men har dagens regjering interessen til folk flest i fokus?

Er vi uheldige blir det en kald vinter og det bli behov for strømimport, og det er Tyskland som har kapasitet til å forsyne oss med strøm.

Problemet vårt er at de selvsagt vil ha overskudd dersom kullkraftverk må settes i drift, og hva strømprisen blir står igjen å se.

Markedskreftene alene skaffer oss ikke billig fornybar energi, men dersom politikerne ønsker billig energi i fremtiden kan de styrke El-sertifikat ordningen og ta vinden og bølgene langs kysten i bruk.

 De som ønsker å selge vinterlandet Norge sin oppvarmings-energi for å tappe det norske samfunnets medlemmer for egne verdier kan ta el-sertifikater og båd sol, vind og bølger i bruk.

 

 

Og slikt skal altså styre den norske befolkningens oppvarmingsbehov?

 

«Aas har tidligere tjent seg søkkrik på spekulasjon i kraftkontrakter .

https://e24.no/privat/investeringer/krafttrader-einar-aas-er-trolig-personlig-konkurs-etter-stortap-i-kraftmarkedet/24439978

Endret 13. september 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Fri diskusjon og kunnskap]

 

Da kunne vi stabilisert strømprisen rundt 30 øre/kWh i Norge.

Og det burde gi en fortjeneste så det holder, når vi vet at produksjonsprisen  både sommer og vinter er 15 øre pr. kWh.

[aanundo]

Og det burde gi en fortjeneste så det holder, når vi vet at produksjonsprisen  både sommer og vinter er 15 øre pr. kWh.

Dette har med velferden vår å gjøre, og "penger spart er penger tjent".

Det burde derfor være i politikernes interesse å innrette politikken slik at strømprisen er lav, men selv om vi betaler kr 1,50/kWh er det lav strømpris sett i et historisk perspektiv.

Alle forstår at landet må ha inntekter for å drive velferdsstaten, og når utsiktene er at oljeindustrien må fases ut er det naturlig at noen av de tapte inntektene blir erstattet av handel med strøm.

Det at alle som jobber betaler 60% av lønnen sin tilbake til fellesskapet er den største inntektskilden for staten, men statlige bedrifter som Statkraft og Statnett bidrar med ekstra inntekter, og i teorien kunne skattene senkes dersom vi hadde mange slike bedrifter.

Statkraft er egentlig det nærmeste vi kommer en pengemaskin, og selv en apekatt klarer å generere overskudd i et elektrisitetsverk, sa direktøren i Lyse. 

Dersom politikerne holder fingrene av fatet i denne type bedrifter tjener landet penger, og hvorfor ikke skaffe oss flere bedrifter av typen Statkraft?

Trist dersom H og Frp klarer å privatisere Statkraft, slik at fortjenesten havner i lommene på investorer i inn og utland.

[hekomo]

Hvor mange av de "miljøvennlige" elbilene kjører på miljøvennlig strøm?

Selv når elbiler kjører på den skitneste strømmen du kan tenke deg så blir det mindre utslipp enn med fossilbiler.

[Zeph]

Denne "rein mot skitten straum"-debatten, spesielt mtp. elbilar, kan de ta ein anna stad. Det finnes nok av trådar på forumet om det.

 

Komforttemperaturen vil neppe endre seg for dei fleste. Då kan det i mange tilfelle ha meir føre seg å hindre at varmen slepp ut i staden for å fyre mindre. Eit typisk eksempel er gamle bustader med gamle or harde pakningar på vindauge og dører som slepp ut varme. Det er ein ganske liten investering som har ein effekt heile døgnet. Vifte på badet med spjeld i staden for open kanal rett ut er eit anna eksempel.

 

For dei som skal skifte golv kan dei legge nwd varmefolie eller kabel som erstatning for panelomnar. Det er sjølvsagt ein større investering og blir sjeldan gjort med mindre det allereie er tenkt å skifte golv, men det hever komforten nokre hakk.

Endret 13. september 2018 av Zeph