God far?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en liten datter på 1 år som jeg har 100%

Det tærer litt på generelt siden jeg ikke har noen som kan hjelpe til i hverdagen, kun helger og visse dager ( Besteforeldre til 8 stk krever sitt )  Så jeg klander ingen og krever heller ikke noe selvsagt.

 

Men ja.. Jeg vil gjerne høre hva andre gjør i slike situasjoner.

 

Feks når hun skal legge seg, jeg tenkte tidlig at jeg kanskje skulle være lur å få henne til å sovne rundt 6, slik at når hun nå senere skulle da pushe det videre til 19:00 som jeg hørte mange andre barn gjorde når de la de kl 19:00 når man begynte med med rutiner..

 

Greia nå er bare at hun begynner å bli trøtt kl 17:30 og jeg legger henne rundt 18:00  Litt melk og fleste dager sovner hun på flekken.

 

Men andre dager så ligger hun å styrer for seg selv i senga. Holder rundt bamsen sin eller sjekker om det fortsatt er lys ute ved å å dra i gardinene osv. Det er da samvittigheten min slår inn.. Jeg får litt vondt av at hun sitter i senga alene og bare koser med bamsene sine og stirrer ut i lufta.. Så noen ganger blir det til at jeg henter henne og duller litt med henne før hun blir sliten sliten og sovner i armene e.l

 

Dette er jo en liten filleting egentlig.. Men jeg bare lurer på hva andre gjør i slike tilfeller? Med alt man blir fortalt i huet og rævva så vet man jo ikke hva som er bra for barnet lenger.. Og jeg er på en måte midt i mellom alt.. Jeg mener ikke at man skal høre på alt det nye som går for tiden da alle skal oppdra genier og astronauter, men heller ikke gjøre som man gjorde for 50 år siden.

 

Vil jo bare  det som er best for lille ungen min. Og er jo bekymret om at dette kanskje trigger noe nå som hun er liten som ikke er til noe særlig hjelp senere i livet.. Det er sikkert gjort forskning på det, men ja

 

Dette er vell egentlig bare for å lufte tankene litt ^^

 

 

Så skal det jo sies at jeg setter så utrolig pris på at jeg kan slappe av litt på kvelden alene med litt pc eller tv, og det er da jeg ser henne på monitoren som jeg har.. Så det blir litt sånn "dobbelt" av hva jeg føler.. Noen ganger må jeg bare få slappe og av og da tenker jeg lite over det..men så tenker jeg etterpå om jeg kanskje er en dårlig far som bare lar barnet sitt sitte for seg selv alene i senga også.

Anonymous poster hash: db90a...3cd

[Tor C]

Husk at også små barn har behov for perioder med lite stimuli. Hvis hun sier ifra når hun har ulike behov når hun er alene (type grining etc når hun har behov for nærhet, sult, tørst, bleieskift osv osv osv), så ser jeg ingen grunn til at hun ikke kan surre og røre for seg selv i senga si på kveldstid. 

 

Problemet i samfunnet idag er ikke at barn får for lite stimuli.... 

 

Litt alenetid for å "tømme" hjernen tipper jeg er bare sunt. Da lærer hun seg også å være selvstendig. 

 

Mange barn har også behov for å kontrollere sine omgivelser helt og holdent av og til. Det at hun vimser med gardinen når hun er alene er jo en form for kontroll over omgivelsene. 

 

Utifra det du skriver, så mistenker jeg dog at du er den fremste eksperten på hva som er best for ditt barn. Det at du ikke umiddelbart følger "magefølelsen"/instinkter viser vel at du reflekterer over hva som er korrekt, og er villig til å følge råd etter refleksjon. I motsetning til mange alenemødre...som ofte viser at de slettes ikke er noen eksperter på egne barn, men er svært så påståelige om at de er det.... 

[fiskerdigg123]

Husk at også små barn har behov for perioder med lite stimuli. Hvis hun sier ifra når hun har ulike behov når hun er alene (type grining etc når hun har behov for nærhet, sult, tørst, bleieskift osv osv osv), så ser jeg ingen grunn til at hun ikke kan surre og røre for seg selv i senga si på kveldstid. 

 

Problemet i samfunnet idag er ikke at barn får for lite stimuli.... 

 

Litt alenetid for å "tømme" hjernen tipper jeg er bare sunt. Da lærer hun seg også å være selvstendig. 

 

Mange barn har også behov for å kontrollere sine omgivelser helt og holdent av og til. Det at hun vimser med gardinen når hun er alene er jo en form for kontroll over omgivelsene. 

 

Utifra det du skriver, så mistenker jeg dog at du er den fremste eksperten på hva som er best for ditt barn. Det at du ikke umiddelbart følger "magefølelsen"/instinkter viser vel at du reflekterer over hva som er korrekt, og er villig til å følge råd etter refleksjon. I motsetning til mange alenemødre...som ofte viser at de slettes ikke er noen eksperter på egne barn, men er svært så påståelige om at de er det.... 

Bra skrevet, og er veldig likt hva jeg tenker om saken.

 

Til TS: Jeg tror du gjør en veldig god jobb, og du skal være stolt av hva du har fått til hittils. Å ha småbarn er jommen meg ikke lett, spesielt ikke alene. 

[Isbilen]

Problemet er at bekymringene sprer seg med bredbåndsfart over hele verden. Før måtte de være litt betydelige før man kanskje søkte råd hos leger eller kloke koner, men i dag er det bare å hive seg over tastaturet for hver minste ting. Det skrevne ord gir mange tanker en tyngde de ikke fortjener, og dermed har vi en kakofoni av katastrofetanker og forståsegpåere som forlanger respekt, og folk tror barna deres blir emosjonelle vrak hvis ikke leggerutinene foregår med militærpresisjon og moderlig varme samtidig.

At hun sitter alene og pusler for seg selv i senga hadde jeg tolket som at hun følte seg trygg og trivdes. Det er jo ikke verst bare det.

Endret 12. september 2018 av Isbilen

[Pop]

Heh, du stiller verdens vanligste spørsmål og har verdens vanligste tanker rundt det å være en god far. Don't worry, jeg hadde akkurat de samme. Og når hun nå er blitt eldre har jeg egentlig bare fått bekreftet mistankene mine, som du også lurer litt på. Ja, det helt klart at hun også trenger og liker egentid, der hun bare sitter og tenker (eller hva som nå foregår inni den nøtta ), pusler med noen leker, figurer osv. 

At hun finner glede/nytte i å sitte slik er nok bare positivt. På ett år skal det ikke så mye til for at behov, uansett hvilken grad, blir formidlet. Og da kan man gjerne finne det for mye eller for ofte. 

 

Er jeg alene med henne, finner jeg jo glede i å bare kikke på henne et par sekunder når jeg passerer rommet hennes når hun sover. Det bør egentlig bare være en bekreftelse på at du gjør noe riktig, så lenge hun ikke kollapset for å få sove... 

Nei, internett og enkelheten med å dele alle mulige vanvittige historier og skrullete tanker er heller det som skaper tvil og dårlig selvtillit for oss. Stol på deg selv, du er nok helt på rett vei høres det ut som. Det vises jo i at du reflekterer over hva du gjør for henne.

[fiskerdigg123]

 

At hun sitter alene og pusler for seg selv i senga hadde jeg tolket som at hun følte seg trygg og trivdes. Det er jo ikke verst bare det.

Nettopp! Har hatt mange runder med dama om at hvis ungen bare ligger i senga med øya åpne og pludrer for seg selv så er ikke det noe vi må hente henne for. Hun som oss har nok behov for å prossesere, spesielt i så tidlig alder hvor hver dag kan bringe med seg helt nye inntrykk og opplevelser. 

[hekomo]

Så lenge du responderer hvis hun uttrykker at hun er ukomfortabel så skal du ikke bekymre deg for at hun er for seg selv. Det viktige er at du kommer når hun uttrykker at hun trenger det.

[Uderzo]

Hvis hun trenger deg så sier hun ifra, overbeskyttelse i form av reaksjoner på vanlig adferd som leking i senga alene, kan bidra til at du får problemer med legging. Barn trenger tid til å roe seg ned.

Du gjør alt riktig. Du har ingenting å bekymre deg for.

Endret 19. september 2018 av Uderzo

[Leo_]

Jeg var alene med sønnen min en periode rundt toårsalderen. Han kunne godt finne på å ligge å snurre og prate med vovven, det virket som han koste seg med det. Når han ikke viste tegn til ubehag med dette følte jeg ikke noe behov for å ta fra ham denne tiden. Jeg tror også det er bra for barn å ha litt tid for seg selv, slappe av, komme ned etter sin "arbeidsdag". I dag er junior 9 år, de siste årene har han bevisst stått opp før meg for å ha "litt tid for meg selv". Jeg tror det er en sunn ting at barn lærer å trives i sitt eget selskap også, ikke bare ha det bra sammen med andre med maksimal stimuli.

[MrLuni]

Rutiner er veeeeldig viktig. Stå opp, frokost, lunsj, powernaps, LEGGETID. Alt dette mener jeg er veldig viktig å gjøre til rutine og fast klokkeslett i STARTEN. I starten så var jeg kanskje litt nazi med klokkeslett, men nå er jeg ganske slack på det. Men jeg tjente godt på å vare "nazi" for nå "føler" kidn at, nå kommer barnetv, nå kommer middag, nå kommer natta/søvn. Alt dette gjør det enklere for meg når kidn er forbrett på hva som kommer til å skje.

Det betyr IKKE at ungen MÅ ha sovnet til kl19.15, men at kidn føler på seg at nå kommer natta. 

Her kan kidn sovne alt mellom kl18.30 og 20.30 Kommer an på hvor mye energi jeg og kidn har.

 

Om kidn ikke er aktiv så sovner hun rett etter bhg. Da er det gjort... Og kidn er opp til kl23. Så jeg passer alltid på at hun er aktiv en liten periode til etter bhg. Et lite slit, men det er verd det.