Er helt rådvill. Hvordan åpne meg opp for jenter? Sjansen min borte?

[AnonymDiskusjon]

Har snakket med ei jente over en liten stund (noen uker) over nettet (messenger). 

Kun chat, ikke snakket sammen over telefon. Vi traff hverandre på ei nettdatings-side.

 

Vi er begge i slutten av 20-årene. +-

 

Begge følte at vi hadde god "kjemi" når vi skrev med hverandre.

Snakket mer eller mindre hver dag over en god stund.

 

Da vi bor i 2 forskjellige byer, så ble det litt vanskelig med en vanlig "date", så derfor møttes vi hos den ene over ei helg.

Helt i starten var det jo litt småkleint, men det gikk jo greit.

 

Utover helgen, så var jo hun 100% åpen. Snakket veldig mye om seg selv ol.

Jeg derimot var nærmest helt lukket. Lyttet stort sett på det hun sa, uten at jeg bidro til samtalen av noen vesentlig grad.

Det førte jo også til at det ble noen perioder hvor det ble stille.

 

Nå har jeg da mer eller mindre spolert mine fremtidige sjanser med henne, da hun har fått et helt feil inntrykk av hvordan jeg egentlig er.

 

Jeg ser jo selv helt klart hvilke feil jeg har begått i løpet av helgen. Og hva jeg må jobbe med, men hvordan?

 

Jeg er i utgangspunktet en sjenert person.

Det at jeg besøkte ei jente i en helt annen by er langt utenfor min komforsone, gjør jo ikke saken veldig mye bedre.

 

Så over til mitt problem.

Hvordan åpner jeg meg opp for ei jente? Hvordan kan jeg si til henne akkurat hva jeg føler eller ønsker. Hvordan kan jeg fortelle om meg selv og min familie? Altså føre en normal samtale hvor begge "graver" etter mer info.

 

På chat er det jo ingen problemer. Ansikt til Ansikt så blir jeg nærmest låst. Får ikke ut et eneste ord. Blir bare til at jeg "stirrer" på TVen i bakgrunnen og svarer etter beste evne dersom hun sier noe.

 

For ordenskyld så kan jeg fint føre en ordentlig samtale med venner og kollegaer osv. Problemene hoper seg først opp når det er ei jente jeg er noenlunde betatt av.

 

Som nevnt, så har jeg sannsynligvis spolert mine sjanser med henne. Jeg skrev til henne tidligere, hvor jeg lurte på om hun kunne gi meg en ny sjanse slik at jeg fikk vist meg fra min ordentlig side. Noe hun var tvilende til (som er fult forståelig). Nå virker det som hun vil tenke over det (som burde være gode nyheter for meg).

 

Jeg har ikke mye erfaring med seriøse forhold med jenter fra tidligere.

 

Til info så gikk helgen helt greit ellers. Tiden gikk relativt fort. Vi gikk tur, men var stort sett hjemme hvor vi så på film\TV. Det var ikke noe super awkward øyeblikk. Bare jeg som var alt for forsiktig \ lukket.

 

Hvordan kan jeg "vinne" henne tilbake? Hvordan åpne meg opp?! HJELP!

 

Sikkert flere av dere som sier at jeg må bare komme meg videre. Det er jo greit nok det, men jeg vil absolutt alt før jeg gjør det.

Hjelper jo ingenting om at jeg går videre dersom jeg er like taus neste gang jeg er i samme situasjon.

 

Setter stor pris på hjelp.

Anonymous poster hash: cc13b...5e1

[BuffyAnneSummers]

Det at du er klar over problemet og annerkjenner det er ett stort steg i riktig retning. Det beste er å eksponere deg for flere slike situasjoner, se på det som en fallgruve rett foran deg du har falt ned flere ganger, men nå er du klar over hullet, du faller nedi flere ganger, men lærer deg etterhvert å stoppe opp før du faller, og så kan du lære deg å gå rundt hullet istedet. Det tar tid og tålmodighet og at du legger i en skikkelig innsats, dette handler egentlig ikke om en jente, det handler om deg selv og at du har muligheten til å bli en bedre versjon av deg selv som du vet ligger i deg. Grip sjansen. 

[G]

Finn på noe spennende, invitere henne med. Å bare sitte å stirre i en sofa pasifiserer kanskje? Når dere gjør en aktivitet, forsøk å kommunisere om hva som helst fra det aktiviteten går ut på og andre ting. Kanskje det får deg mer på glid?

[DukeRichelieu]

Du er i ukjent farvann. Derav nervøsiteten.

 

Det kan virke som om mennesker ofte søker komplekse løsninger hvor enklere løsninger er mulige. 

 

Just do it.  

[Corp Por]

Feilen folk gjør med online dating er nettopp det dere har gjort; dere har holdt kontakt på nettet og bygget hverandre opp i hvert deres hode. Hver av dere har et konsept av den andre personen, men ikke realiteten.

 

Vi har ikke kjemi med alle vi møter, selv om personen tilsynelatende matcher godt på papiret.

 

Når du møter noen du har kjemi med så er det lett å snakke og det blir få anstrengte stillheter.

Samtaler via tekst er kunstig og man bør ikke basere innledningen av et forhold på det. Online dating bør bare brukes for å komme i kontakt med potensielle matcher for så å møtes i virkeligheten og utvikle forholdet på naturlig vis.

Skjønner at det blir problematisk når det er store avstander og derfor bør man begrense avstanden man søker selv om det er like lett å komme i kontakt med noen fra india som naboen over nettet.

 

Førsteinntrykk er alfa omega når to mennesker møtes med romantisk forhold som intensjon. Lite av utvelgelsesprosessen mot en potensiell parter er bevisst.

 

Den andre feilen dere gjorde var å basere første møte på et langtrukkent vis. Når man møtes første gang bør det være et kort, uanstrengt og uforpliktende møte slik at man får et inntrykk av personen og kan få hjem og absorbere inntrykkene før man fortsetter.

 

Jeg har selv møtt jenter i andre byene. Da har jeg allikevel reist dit med den intensjon å ha et kort møte for så å reise hjem igjen.

Endret 10. september 2018 av Invader Zim

[Ingeniør]

Møter du de rette personene går dette som regel av seg selv. Må man tenke på det hele tiden, er man nok ikke helt kompatibel.

[DukeRichelieu]

Møter du de rette personene går dette som regel av seg selv. Må man tenke på det hele tiden, er man nok ikke helt kompatibel.

 

Det stemmer hvis man er relativt oppegående sosial og har noenlunde erfaring. Mangler en eller begge, så vil man fort føle seg ukompatibel med ganske mange. Heldigvis forbedrer man seg som regel ganske raskt.