Forbigått i ansettelsesprosess

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg har de siste 9 månedene jobbet i en studieadministrativ stilling i offentlig universitet. Jeg ble ansatt utenom ordinær ansettelsesprosess, dvs. uten utlysning av stilling - på grunnlag av unntakshjemmelen for midlertidig ansatte. Det var et akutt behov for ny tilsatt. Det var i første rekke snakk om 6 måneder. Deretter ble kontrakten forlenget for 5 måneder. Når kontakten tar slutt vil jeg ha jobbet der i til sammen 11 måneder.

 

Stillingen har nylig blitt utlyst fast og jeg fikk til min store skuffelse vite at jeg er innstilt som nr. 2. På førsteplass er innstilt en person med lenger studieadministrativ erfaring enn meg - det er snakk om flere år. Vedkommende har jobbet på samme universitet som denne stillingen hører til, men har altså ikke jobbet ved dette konkrete fakultetet.

 

Selv har jeg ingen studieadministrativ utdannelse eller erfaring utover mitt nåværende engasjement. Jeg har dog flere års (over 5) erfaring fra administrasjon i butikk. Jeg har en mastergrad fra samme fakultet som stillingen er tillagt, og kjenner således godt til fakultetet, studiene, de faglig ansatte, infrastrukturen, osv. I tillegg har jeg - i følge min egen leder - gjort en særdeles god jobb.

 

Spørsmålet mitt er derfor; er det normalt at internt ansatte, som allerede jobbe i den stillingen som er utlyst, blir forbigått ved ansettelsesprosesser? Jeg har full forståelse for at det skal være en ny og konkret helhetsvurdering ved hver ansettelsesprosess, men kan altså ikke min kjennskap til fakultetet i kombinasjon med at jeg allerede sitter i stillingen, har gjort en veldig god jobb i stillingen samt at jeg har lang erfaring fra annen administrasjon veie tyngre enn den andres kvalifikasjoner? Er det ikke slik at personlig egnethet også er en tungtveiende del av vurderingen ved ansettelsesprosesser? For meg virker det som om mine ledere har sagt til meg at det finnes en person der ute som har hatt lignende jobber, men som aldri har jobbet ved vårt fakultet, men som kan gjøre min jobb bedre enn meg. Bør jeg kontakte min fagforening for bistand eller nytter ikke det ettersom jeg ikke har noen sak?

 

Mine lederes avgjørelse er helt uforståelig for meg og kom som et sjokk. Jeg - og mine andre kollegaer - hadde virkelig sett for oss at jeg skulle få stillingen iom. at jeg behersker den så utrolig godt. Jeg har sittet 12-14 timers dager helt tiden jeg begynte, tatt på meg mange ekstraoppgaver som egentlig ikke har vært mitt ansvar, tatt over ekstra oppgaver for kollegaer ved sykdom/ferie, har jobbet hele sommeren for å dekke over for faste kollegaer som tar ferie samt vært frampå og proaktiv og gått i bresjen for endringer og effektivisering. Jeg kommer veldig godt overens med mine kollegaer og eksterne samarbeidspartnere, og har det inntrykket at de virkelig ønsker at jeg fortsetter i stillingen. Den andre personen kommer fra en fast jobb, mens jeg kommer til å bli arbeidsledig dersom vedkommende takker ja til jobben. I tillegg kommer den ekstra påkjenningen om å informere min kollegaer og samarbeidspartnere om at jeg kommer til å bli borte - ikke som følge av at jeg skal til en ny stilling, men fordi en annen overtar min stilling og dermed gjør meg arbeidsledig... Jeg gruer meg virkelig til dette kommer ut og har bedt min leder om å informere om innstillingen mens jeg ikke er til stede... Dette har helt katastrofale følger for meg og de siste dagene har jeg vekslet mellom å være lei meg, sint og rett og slett flau.

Anonymous poster hash: 2eb64...b59

[krikkert]

I staten gjelder, som kjent, kvalifikasjonsprinsippet, som vil si at arbeidsgiver er forpliktet til å tilsette den kandidaten som er best match for utlysningsteksten.

 

Legg merke til at kvalifikasjonsprinsippet ikke har som noen forutsetning at den som er best kvalifisert vil gjøre best jobb. Men det bygger på en antakelse om at dette ofte vil være tilfellet.

 

Ofte vil den som allerede har stillingen være godt kvalifisert eller best kvalifisert. Men det er ikke automatisk - for eksempel vil utlysning av korte engasjementer skremme bort søkere som kun ønsker fast stilling.

 

Til din favør nevner du:

- mastergrad (tatt ved fakultetet), men lite relevant for jobben (?)

- lang erfaring fra administrasjon på andre felter, men kun 9 måneders relevant erfaring på tilsettingstidspunktet

- "gjør jobben i dag"-faktoren (personlig egnethet)

 

Din konkurrent:

- mange års lengre erfaring

- har lang fartstid fra samme universitet

 

Dette er vanskelige avveininger, men det er lang tradisjon for at mer relevant erfaring går foran mindre relevant erfaring. Noen ting du bør ha i mente er at de 12-14 timers dagene dine fort trekker like mye ned som de gjør opp, og kanskje særlig når man når din leders leders nivå.

[agvg]

Det og jobbe lange dager og strekke seg veldig langt kan oppfattes veldig negativt av andre ansatte, skaper uro og frykt da mange i bunn og grunn vil helst gjøre minimum for maksimum lønn. Og slik støy og uro stresser ledere i offentlig sektor kan det virke som.

[Bytex]

For øvrig er det ingen som helst gang i at folk som har hatt en jobb "en stund" nødvendigvis får full ansettelse når samme jobb utlyses. Kvalifikasjoner er viktigere. Du har ingen RETT til å bli ansatt. Ingen har det. Og arbeidsgiver har full rett til å velge hvem de vil ha i en ny stilling, selv om du har jobbet i stillingen noen måneder.