Valuta - jeg forstår ikke

[Sindre Rudshaug]

https://en.wikipedia.org/wiki/Revaluation_of_the_Turkish_Lira

 

Because of the chronic inflation experienced in Turkey from the 1970s through to the 1990s, the old lira experienced severe depreciation.

 

  1966 — 1 U.S. dollar = 9 lira (TL)

  1980 — 1 U.S. dollar = 0.0001 lira (YTL)

  1988 — 1 U.S. dollar = 0.0018 lira (YTL)

  1995 — 1 U.S. dollar = 0.0611 lira (YTL)

  1996 — 1 U.S. dollar = 0.1075 lira (YTL)

  2001 — 1 U.S. dollar = 1.4396 lira (YTL)

  2004 — 1 U.S. dollar = 1.3421 lira (YTL)

 

 

For meg ser det ut som liraen står greit i 1966, for du trenger bare 9 lire for å kjøpe deg en dollar.

 

Så i 1980 må du betale bare 0.0001 lire for en dollar. Det blir veldig billig for en tyrker å feriere i USA, for han får 10 000 dollar for en lire.

 

Deretter er jeg enig med teksten i at det er inflasjon, fordi man fra 1980 og utover får færre og færre dollar for liren.

 

Hva er det jeg ikke forstår, for i teksten og i virkeligheten har jo liren vært svak.

[1Dr.E]

 

 

  1966 — 1 U.S. dollar = 9 lira (TL)

  1980 — 1 U.S. dollar = 0.0001 lira (YTL)

  1988 — 1 U.S. dollar = 0.0018 lira (YTL)

  1995 — 1 U.S. dollar = 0.0611 lira (YTL)

  1996 — 1 U.S. dollar = 0.1075 lira (YTL)

  2001 — 1 U.S. dollar = 1.4396 lira (YTL)

  2004 — 1 U.S. dollar = 1.3421 lira (YTL)

 

 

 

Kursen i slutten av 2001 var 1.65 millioner lira per amerikansk dollar.

 

Ser ut som noen har glemt å presiserere millioner bak tallet.

Endret 7. september 2018 av 1Dr.E

[madammim]

Her er de rette tallene: https://en.wikipedia.org/wiki/Turkish_lira

 

Som det nevnes er det ikke beskrevet i den første linken at dette skal deles på 1000000. Men det benevnes som TL i 1966 og YTL etter det. Den ble egentlig devaluert i 2003, så hvorfor det skrives på den måten fra 1980 vet jeg ikke.

[tommyb]

Det står rett under tabellen: 

 

 

 

In late December 2003, the Grand National Assembly of Turkey passed a law that allowed for the removal of six zeroes from the currency, and the creation of the new lira. It was introduced on 1 January 2005, replacing the previous lira (which remained valid in circulation until the end of 2005) at a rate of 1 new lira = 1,000,000 old lira.

The official name of the currency is "New Turkish Lira". According to the Central Bank, the word "new" (yeni) is only a "temporary" measure.[2] A news agency reported that "new" will be removed on January 1, 2009. The same source also indicated that the banknotes will have "different shapes and sizes to prevent forgery". The issuance of a new highest denomination, 200 lira, is contemplated at the same time.[3]

 

YTL = 1 million TL. 

 

Rent bortsett fra det ser jeg at det bedrives revisjoner av wiki-artikkelen, der noen versjoner har feil på denne tabellen. 

Endret 7. september 2018 av tommyb

[Sindre Rudshaug]

Men, da er vi enige at når feks NOK går fra 1=1 mot dollar til 1,1 NOK mot 1 dollar, så har vi inflasjon i krona, fordi vi må ut med mer kroner pr dollar og motsatt deflasjon når krona går fra 1 til 1 mot dollar til 0,9 mot 1 dollar?

[Sindre Rudshaug]

Ok, rette tall:

 

• 1966 – 1 U.S. dollar = 9 Turkish lira
• 1980 – 1 U.S. dollar = 90 Turkish lira
• 1988 – 1 U.S. dollar = 1,300 Turkish lira
• 1995 – 1 U.S. dollar = 45,000 Turkish lira
• 2001 – 1 U.S. dollar = 1,650,000 Turkish lira

 

Her er inflasjonen/devalueringen åpenbar.

[Sindre Rudshaug]

Ikke bare er tallene fra den første tabellen feil:

 

1966 — 1 U.S. dollar = 9 lira (TL)

  1980 — 1 U.S. dollar = 0.0001 lira (YTL)

  1988 — 1 U.S. dollar = 0.0018 lira (YTL)

  1995 — 1 U.S. dollar = 0.0611 lira (YTL)

  1996 — 1 U.S. dollar = 0.1075 lira (YTL)

  2001 — 1 U.S. dollar = 1.4396 lira (YTL)

  2004 — 1 U.S. dollar = 1.3421 lira (YTL)

 

Men hele ideen er jo feil, uansett nuller eller ikke. Når man beveger seg fra mer enn 1 NOK mot 1 NOK mot 1 dollar og videre mot 0 , så har vi inflasjon. Motsatt vei, når man beveger seg fra under 1 LIRA mot dollar, via 1 lira mot dollar til mer enn 1 lira mot 1 dollar, så har vi deflasjon, fordi lira styrker seg mot dollar. Akkurat som i eksempelet over, bortsett fra at idiotene som har kommentert ikke forstår inflasjon/deflasjon ellers hadde de sett at kurven viser deflasjon fra 1980 til 2001 og så inflasjon til 2004

[Sindre Rudshaug]

Det står rett under tabellen: 

 

 

 

YTL = 1 million TL. 

 

Rent bortsett fra det ser jeg at det bedrives revisjoner av wiki-artikkelen, der noen versjoner har feil på denne tabellen. 

Wikipedia er et korrupt, ideologisk verktøy: https://www.armstrongeconomics.com/world-news/why-i-would-never-donate-to-wikipedia/

[Husam]

Ikke bare er tallene fra den første tabellen feil:

 

1966 — 1 U.S. dollar = 9 lira (TL)

  1980 — 1 U.S. dollar = 0.0001 lira (YTL)

  1988 — 1 U.S. dollar = 0.0018 lira (YTL)

  1995 — 1 U.S. dollar = 0.0611 lira (YTL)

  1996 — 1 U.S. dollar = 0.1075 lira (YTL)

  2001 — 1 U.S. dollar = 1.4396 lira (YTL)

  2004 — 1 U.S. dollar = 1.3421 lira (YTL)

 

Men hele ideen er jo feil, uansett nuller eller ikke. Når man beveger seg fra mer enn 1 NOK mot 1 NOK mot 1 dollar og videre mot 0 , så har vi inflasjon. Motsatt vei, når man beveger seg fra under 1 LIRA mot dollar, via 1 lira mot dollar til mer enn 1 lira mot 1 dollar, så har vi deflasjon, fordi lira styrker seg mot dollar. Akkurat som i eksempelet over, bortsett fra at idiotene som har kommentert ikke forstår inflasjon/deflasjon ellers hadde de sett at kurven viser deflasjon fra 1980 til 2001 og så inflasjon til 2004

 

Du blander inflasjon/deflasjon med appresiering/depresiering.

 

Inflasjon er et fall i verdien på valutaen målt i varer og tjenester. Depresiering er et fall i verdien på valutaen målt i en annen valuta.

 

I eksempelet med Tyrkia har valutaen over tid depresiert kraftig (falt i verdi sammenlignet med USD), og årsaken til dette forklares med høy inflasjon i Tyrkia (høy innenlandsk prisøkning på varer og tjenester).

[Sindre Rudshaug]

Ok, takk. Det var nyttig svar. For amerikanerne trykker jo penger så falsknerpressa går varm - eller har gjort, altså en sterk inflasjon, men likevel ser det ut til at dollaren appresierer? Fordi man har tillit til dollar. Det er mao ingen direkte sammenheng mellom inflasjon og depressiering? Tillit avgjør a/d?

[DirekteDemokrati]

Ok, takk. Det var nyttig svar. For amerikanerne trykker jo penger så falsknerpressa går varm - eller har gjort, altså en sterk inflasjon, men likevel ser det ut til at dollaren appresierer? Fordi man har tillit til dollar. Det er mao ingen direkte sammenheng mellom inflasjon og depressiering? Tillit avgjør a/d?

Etterspørsel etter dollar spiller en stor faktor, som feks OPEC olje kartellet. All olje må handles i dollar, noe som skaper en kunstig stor etterspørsel etter dollar. Og presser dens verdi opp.

 

Så om Norge skulle handle olje fra Saudi, selv om Saudi vil ha norske kroner. Må vi veksle om til dollar, gi dollar til saudi. Så kan Saudi veksle disse dollerne inn i kroner igjen. Men det må gå igjennom dollar.

 

Var jo det Saddam og Assad prøvde på, og ta betaling i Euro i stede for dollar. Men så plutselig dukker det opp rebelske grupper i landet med mye penger bak seg.

 

Er derfor endel kritiserer USA sine motiver i midtøsten

Endret 8. september 2018 av DirekteDemokrati

[Husam]

Ok, takk. Det var nyttig svar. For amerikanerne trykker jo penger så falsknerpressa går varm - eller har gjort, altså en sterk inflasjon, men likevel ser det ut til at dollaren appresierer? Fordi man har tillit til dollar. Det er mao ingen direkte sammenheng mellom inflasjon og depressiering? Tillit avgjør a/d?

 

USA har ikke hatt en spesielt sterk inflasjon. Nesten alle de siste førti årene har de hatt lav, positiv inflasjon, som er et sunnhetstegn.

 

Og det er åpenbart en sammenheng mellom inflasjon og depresiering. Det er bare å se på inflasjonsratene til for eksempel Venezuela, Zimbabwe og Tyrkia over tid og sammenligne med depresiering i forhold til f.eks USD over samme periode. Hyperinflasjon og kronisk inflasjon fører til at valutaen krasjer. Det gir også intuitivt mening. Når valutaen over tid blir mye mindre verdt i forhold til varer og tjenester, er det naturlig at den også blir mindre verdt i forhold til andre mer stabile valutaer.

[Sindre Rudshaug]

USA har ikke hatt en spesielt sterk inflasjon. Nesten alle de siste førti årene har de hatt lav, positiv inflasjon, som er et sunnhetstegn.

 

Og det er åpenbart en sammenheng mellom inflasjon og depresiering. Det er bare å se på inflasjonsratene til for eksempel Venezuela, Zimbabwe og Tyrkia over tid og sammenligne med depresiering i forhold til f.eks USD over samme periode. Hyperinflasjon og kronisk inflasjon fører til at valutaen krasjer. Det gir også intuitivt mening. Når valutaen over tid blir mye mindre verdt i forhold til varer og tjenester, er det naturlig at den også blir mindre verdt i forhold til andre mer stabile valutaer.

“USA har ikke hatt en spesielt sterk inflasjon.”

 

Ja, takk, jeg skjønte at pengetrykking mer direkte fører til depresiering enn inflasjon og at inflasjon er mer sekundært. Jeg leser Armstrong, men der går det fort, han tar seg ikke tid til 101.

 

“Nesten alle de siste førti årene har de hatt lav, positiv inflasjon, som er et sunnhetstegn.”

 

Det kan diskuteres om inflasjon er sunt, selv om det er påkrevet etter dagens system, men det var ikke poenget mitt. Jeg forvekslet begrepene.

 

“Og det er åpenbart en sammenheng mellom inflasjon og depresiering. Det er bare å se på inflasjonsratene til for eksempel Venezuela, Zimbabwe og Tyrkia over tid og sammenligne med depresiering i forhold til f.eks USD over samme periode. Hyperinflasjon og kronisk inflasjon fører til at valutaen krasjer. Det gir også intuitivt mening. Når valutaen over tid blir mye mindre verdt i forhold til varer og tjenester, er det naturlig at den også blir mindre verdt i forhold til andre mer stabile valutaer.”

 

Ja, importkostnader øker. Uten egen sterk innenlandsøkonomi, som en slik nasjon aldri ville hatt, er den sårbar for valutasvingninger. Landene du snakker om mangler også mange av fordelene USA har som stor, trygg nasjon med verdens eneste reservevaluta. Når disse landene trykker penger fører det nødvendigvis til mindre tillit. Absurd nok kan dollaren apresiere ved omfattende “trykking”.

 

Med de seneste absurde krumspringene tyrannen i Tyrkia holder på med er det ikke lenge til Tyrkias økonomi krasjer, de defaulter på lånene sine til Vesten og snur seg mot Russland, Iran, Kina, etc. USA burde hente ut atomvåpnene sine før det skjer eller mens det skjer. A-våpen i hendene på en tyrann er skummelt.

 

Armstrong sier at rekkefølgen før Vestens kollaps i 2032 blir: EU, Japan, Kina, så USA. Mener jeg å huske.

 

EU krasjer når ECB slutter å kjøpe opp drittgjelda til medlemsstatene. ECB kan ikke holde rentene kunstig lave, fordi alle pensjonsfond trenger i snitt 8% for ikke å defaulte på sikt, såm renta skal straks langt opp(2020). Om det er den påtvungne renteøkninga eller ECB som stopper gjeldsoppkjøp spiller ingen rolle – EU krasjer snart. Markedet vil ikke ha italiensk, gresk eller portugisisk statsgjeld til 2% avkastning.

 

Japan og Kinas økonomi kan jeg lite om.

 

The world comes unglued ONLY with a dollar rally – not a decline. A drop in the dollar would be cheered by governments who would then issue even more debt. A dollar rally will cause the Sovereign Debt Crisis – not a dollar decline. Emerging Market defaults are once again on the timeline. They are economically in far worse shape today than they were in 2008.

 

a weak dollar “helps” everything(utsetter krisen) and a strong dollar creates the deflation and collapse in debt.

 

USAs gjeldskrise vil øke, etterhvert blir staten nødt til å sette opp skattene drastisk, for de nekter å kutte i utgifter. Det spiller ingen rolle for Deep State/byråkratiet/establishment om det er en korrupt republikaner eller korrupt demokrat som er president, så lenge han er med på notene, som alle unntatt Trump har vært. Pga økte skatter og folket som slutter å tro på rettsstaten og økonomien, så vil pengetrykkingen og ødeleggende skatter til slutt føre alle vekk fra dollar – og USA defaulter.Før dette skjer har USA antagelig startet krig med Russland for å lede oppmerksomheten vekk og samle folket mot felles fiende. Russland-hatet har de bygget opp for å ha muligheten når de trenger den. Narsissistene og psykopatene som styrer USA fra bakrommet tenker utelukkende på seg selv – folket kan ofres, så de ønsker å holde på makten lengst mulig ved å fortsette “velferden” og derfor øke skattene – som sakte dreper økonomien.

 

Spennende å sjekke ut Armstrongs teorier. Nå forstår jeg ihvertfall forskell på depresiering og deflasjon:-)

 

[Sindre Rudshaug]

Etterspørsel etter dollar spiller en stor faktor, som feks OPEC olje kartellet. All olje må handles i dollar, noe som skaper en kunstig stor etterspørsel etter dollar. Og presser dens verdi opp.

 

Så om Norge skulle handle olje fra Saudi, selv om Saudi vil ha norske kroner. Må vi veksle om til dollar, gi dollar til saudi. Så kan Saudi veksle disse dollerne inn i kroner igjen. Men det må gå igjennom dollar.

 

Var jo det Saddam og Assad prøvde på, og ta betaling i Euro i stede for dollar. Men så plutselig dukker det opp rebelske grupper i landet med mye penger bak seg.

 

Er derfor endel kritiserer USA sine motiver i midtøsten

Gode observasjoner. Jeg liker å tenke på USA som DeepState/byråkratiet mot folket. Folket er sauer, akkurat som det russiske folket og lederne velges gjennom nøye regi. Men ikke med Trump - hurra:-). Denne gangen er den halvgale presidenten faktisk for sitt eget folk, alle de andre presidentene siden Reagan, som ikke skjønt så mye, var mot folket, for DeepState. Derfor et intenst hat fra DeepState og forsøk på å kaste presidenten. Rasjonelle mennesker er lei av korrupte politikere som herjer med andre og eget folk og økonomi. Endelig vokser politikerforakten så mye at skifter kan skje, som i Sverige i går. Hurra:-)