Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

hjerne som har sluttet å fungere


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Anonym,

 

For det første, og bare for å få det ut av veien; bruker du eller har du brukt noen form for narkotika? Eller sterioder, eller lovlige medikamenter som kan påvirke mentaliteten eller hormoner?

 

Det høres ut som du går gjennom en mild depresjon, som også kan bety at det er starten på en depresjon. Det kan også være en haug med andre ting som feiler deg, men jeg tipper det dreier seg om en form for depresjon. Kanskje fordi du føler at du mangler noe i livet. Å "mangle noe" handler hovedsakelig om mening. Og mening finner man som oftest i sosiale relasjoner, ansvar for andre mennesker, og klare målsetninger for fremtiden. Hvordan ser dette ut for deg?

 

Du er 20 år og har nylig starta på NTNU. Altså nye omgivelser og ny omgangskrets. Hvor mye savner du hjemlige trakter og den gamle omgangskretsen? Hvor mye kontakt har du med tidligere venner? Har du funnet nye venner?

 

Du sier at du foretrekker å være alene, men er det fordi du ikke har lagt energi i å skape nye vennskap, og at du derfor være hvertfall litt mer alene enn du egentlig kunne tenke deg? Hvor stor er konflikten mellom komforten i å være alene og stresset i å vite at du trenger å være sosial?

 

Jeg gjetter på at du er mann. Og singel. Hvor lett er det for deg å få sex? Og hvis det er lett, hvor ofte føler du at du egentlig får noe ut av det, utenom det rent fysiske? Og hvis det ikke er lett, hvor stressa blir du av å tenke på at det ikke er lett for deg å få sex?

 

Hvorfor har du blitt en person som foretrekker å være alene? Hvordan har oppveksten din vært? Hvor lett har du for å danne emosjonelle bånd med andre, altså vennskap som betyr noe?

 

Du sier at du ikke trenger mye søvn. Kanskje det henger sammen med at du har en tendens til å trekke ut nettene, samtidig som du enten må stå opp tidlig, eller våkner på grunn av lys og støy. Kjøp deg ørepropper og sovebriller, og se om det har noen innvirkning på gjennomsnitlige timer søvn over et par uker. Det kan tenkes at du trenger langt mer søvn enn du unner deg, og det er også mulig at lite søvn over tid kan ha en effekt på kognisjon.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

For det første, og bare for å få det ut av veien; bruker du eller har du brukt noen form for narkotika? Eller sterioder, eller lovlige medikamenter som kan påvirke mentaliteten eller hormoner?

 

Nei. Drikker ikke "engang" alkohol. Drikker muligens litt mye kaffe?

 

Det høres ut som du går gjennom en mild depresjon, som også kan bety at det er starten på en depresjon. Det kan også være en haug med andre ting som feiler deg, men jeg tipper det dreier seg om en form for depresjon. Kanskje fordi du føler at du mangler noe i livet. Å "mangle noe" handler hovedsakelig om mening. Og mening finner man som oftest i sosiale relasjoner, ansvar for andre mennesker, og klare målsetninger for fremtiden. Hvordan ser dette ut for deg?

 

Du er 20 år og har nylig starta på NTNU. Altså nye omgivelser og ny omgangskrets. Hvor mye savner du hjemlige trakter og den gamle omgangskretsen? Hvor mye kontakt har du med tidligere venner? Har du funnet nye venner?

 

Skal innrømme at jeg mistet noe særlig til omgangskrets for 4-5 år siden. Men har mye sosial kontakt med perifere bekjentskaper på studiet, og også gjennom diverse foreninger i NTNUI.

 

Du sier at du foretrekker å være alene, men er det fordi du ikke har lagt energi i å skape nye vennskap, og at du derfor være hvertfall litt mer alene enn du egentlig kunne tenke deg? Hvor stor er konflikten mellom komforten i å være alene og stresset i å vite at du trenger å være sosial?

 

 

 

Den konflikten er ganske stor. Trives godt i eget selskap (om dette er fordi jeg må vet jeg ikke..), men burde kanskje bli bedre til å initiere kontakt med andre?

 

Jeg gjetter på at du er mann. Og singel. Hvor lett er det for deg å få sex? Og hvis det er lett, hvor ofte føler du at du egentlig får noe ut av det, utenom det rent fysiske? Og hvis det ikke er lett, hvor stressa blir du av å tenke på at det ikke er lett for deg å få sex?

 

 

 

Jeg er kvinne, i et forhold (noe ambivalent). Har høy sex-lyst (som regel). Det er ikke vanskelig for meg å få tilbud fra det motsatte kjønn. Føler ikke jeg får stort ut av det.

 

Hvorfor har du blitt en person som foretrekker å være alene? Hvordan har oppveksten din vært? Hvor lett har du for å danne emosjonelle bånd med andre, altså vennskap som betyr noe?

 

 

Kanskje jeg fikk en liten krise når foreldrene mine skiltes? (så enkel som jeg er). Men det er mange år siden. Når jeg tenker over det ble jeg kanskje litt mer usosial etter det. Klarer lett å danne bekjentskaper, men sjelden noe dypere.

 

 

Du sier at du ikke trenger mye søvn. Kanskje det henger sammen med at du har en tendens til å trekke ut nettene, samtidig som du enten må stå opp tidlig, eller våkner på grunn av lys og støy. Kjøp deg ørepropper og sovebriller, og se om det har noen innvirkning på gjennomsnitlige timer søvn over et par uker. Det kan tenkes at du trenger langt mer søvn enn du unner deg, og det er også mulig at lite søvn over tid kan ha en effekt på kognisjon.

 

Svært sjeldent det inntreffer. Nå trenger jeg mye søvn og fokuserer mye på det, da jeg vet at det bare blir verre av å ikke gjøre det. Så sover ca. 7-9t. Står vanligvis opp mellom 5-7, prøver å få noe ut av dagen.

 

 

Anonymous poster hash: 7fe1e...0b4

Lenke til kommentar

Se etter stressfaktorer i livet ditt og eliminer dem.

  

Den konflikten er ganske stor. Trives godt i eget selskap (om dette er fordi jeg må vet jeg ikke..), men burde kanskje bli bedre til å initiere kontakt med andre?

Om konflikten er ganske stor høres det ut som at dette er noe du må finne ut av.

 

Jeg er kvinne, i et forhold (noe ambivalent).

Om du har problemer i forholdet, må du ordne opp i dem. Start med ærlighet. Kanskje problemene kan fikses. Og kanskje forholdet bør oppløses. Vær åpen for begge deler.

 

Om du blir stressa fordi du merker at studiet ikke passer for deg, så har du kanskje rett. Det finnes andre studier du kan ta som kanskje passer bedre. Hvis du i det hele tatt ønsker å studere. Det går også an å gjøre som man gjorde før i tiden - slå seg til ro med noen, få barn og leve et lykkelig liv som mor før man blir 30 og det ofte er for sent. En drøss med studier viser at kvinner som velger familie fremfor studier og karriere ofte er lykkeligere. Forutsatt at forholdet fungerer, naturligvis.

 

Det er også en rekke lidelser som kan gi lignende symptomer, blant annet MS, diabetes, og autoimmune sykdommer. Besøk legen, beskriv symptomene, kontroller for alle de aktuelle lidelsene, og ta en blodprøve for å sjekke normalverdier.

Lenke til kommentar

screen-shot-2016-06-14-at-5-20-20-pm.png

 

Hjernen fungerer best på "Flow". Hvis stoffet ikke er vanskelig nok så er det heller ikke engasjerende.

Samtidig som at du sannynligvis ikke har høy nok skill level - da får du en apatisk tilnærming til det hele.

Du må øke vanskelighetsgraden så du blir oppslukt, evt bli flinkere generelt over tid.

 

Hvis du har konsentrasjonsvansker så kan du prøve å høre på en podcast.

Jeg har ADD og bruker podcast fordi hjernen aktivt velger det bort, og dermed fokuserer på noe annet. Jeg kan jobbe og høre podcast en time, uten å ha fått med meg et eneste ord. Ikke sjans til det heller, men jobbet, det har jeg.

Endret av Edgelord
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...