Rettsak, barnefordeling; forbered oss på hva som venter

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Min kjæreste skal i Follo tingrett. Og det er barnefordelingssak. Far har midlertidlig foreldrerett og barnet bor hos han. Far bor nært skolen. Mor lengre unna.

 

Dere som har vært gjennom lignende, hva bør vi gjøre før rettsaken, og hva bør vi gjøre under.

 

Hva kan vi forvente oss?

 

Anonymous poster hash: ce5b5...f8d

[Life2018]

Dere må foreberede dere på det værste, men håpe på det beste! Håper dere har en sterk sak, da det skal mye til for at de flytter barnet. Vi skal i rettsak i midten av oktober.(holdt på siden Juni i fjor) og nå skal alt avgjøres. Vi har en ekstremt sterk sak, men man vet aldri hva som skjer. Det kjæresten din må passe på, er å ikke slenge dritt om/til barnemor. Sett barnet i fokus, og hva som er til det beste for barnet. Da når dere langt! Lykke til

[AnonymDiskusjon]

Jeg er mann, og var i nøyaktig samme situasjon. Etter samlivsbruddet ble jeg boende i huset, og hun flyttet med ny type til nabokommunen.

Hun gikk umiddelbart igang med å få vårt barn med seg til skolen der. Hun var nettopp begynt i 1. klasse nær meg.

Vi ble ikke enig om hvilken skole som var best for barnet (selv om det er åpenbart for de fleste at man ikke bytter skole på en 6 åring når hun/han har hatt "første skoledag" for noen måneder siden)

 

Uansett: eneste løsning ble tingretten, der hun vant. Mye på grunn av svartmaling av meg som alenefar (jeg "hadde ikke personligheten til å oppdra et barn").

 

Jeg anket, og vant i lagmannsretten. Der er de mye mer tro mot jussen, og mer kjønnsnøytrale.

 

Hun anket til Høyesterett, men der ble anken avvist.

 

Jeg satt altså igjen med hovedomsorgen som forventet og som advokaten fortalte meg til å begynne med.

De siste 10-20 årene blir ikke barn flyttet ut av sitt nærområde/skole uten en veldig god grunn (f.eks. hvis den ene forelder som bor igjen er uegnet som omsorgsperson. Men det er ikke nok å ha full jobb eller turnus o.l.. De fleste gode foreldre har det, og klarer seg fint alene med barnehage og barnevakter.

 

Kort sagt: Skal kjæresten din ha den minste mulighet til å vinne, må hun enten flytte tilbake (på ordentlig!) eller så må det være noe skikkelig galt med barnefaren. Ikke finn på ting: blir det gjennomskuet vanker både straff og tap av saken.

Anonymous poster hash: b24b0...ba2

[AnonymDiskusjon]

Mitt viktigste og beste råd må være følgende:

 

Opptre rolig, voksent og gjennomtenkt. Og vis respekt for den andre forelderen.

Hvis du gir et inntrykk av av du er bedre enn den andre, og at alt er feil med ham, blir det for det første gjennomskuet (hvis ingen andre enn deg og dine vitner kan bekrefte det), og så; når man da er tatt i svartmaling, sitter man igjen som en person retten nødig vil overlate hovedomsorgen til.

 

Når jeg ble spurt om hva jeg mente om barnets mor og hennes familie, beskrev jeg dem i rosende ordelag.

Når hun ble spurt om oss, var det meste feil. Men retten er ikke dum: De vet jo at hun prøver å vinne en rettssak!

 

Så de spør seg selv: Hvem av disse to vil sørge for det beste samarbeidsklimaet i fremtiden? Han som klarer se verdien av mor og hennes familie, eller hun som nærmest hater far og hans side?

Derfor vant jeg. I tillegg til bostedspørsmålet.

 

Man må være litt hobbypsykolog, og virkelig holde kontroll på følelser i retten.

Hisser man seg opp for bagateller, og tar veldig på vei for lite, i retten: Ja, hvordan opptrer man ikke da utenfor, tenker de...

 

Lykke til 

Anonymous poster hash: b24b0...ba2

[slagelsedt]

I barnefordelingssaker blir som regel mor favorisert siden hun er kvinne og mer "sårbar". Barna blir også mer oversett selv om de skal bli hørt etter loven. Derfor må foreldrene gå i seg selv og se på hva som er best for barnet/barna. Barnas stemme må veie opp for å få et resultat som er tilfredsstillende. Hvordan vil forholdet mellom barn og foreldre være i senere tid? For eksempel da barna er voksne. Det foreldre i sånne saker stort sett glemmer er at det er barna som er hovedrolleinnehaverne i dette. Kan foreldrene se barna i øynene med god samvittighet når de er blitt voksne når de da må se tilbake på hva som er gjort?