KOMMENTAR: Rettspraksis.no-rettssaken: – Staten må komme på banen

[SarahG]

KOMMENTAR: Rettspraksis.no-rettssaken: – Staten må komme på banen

[Gjest Slettet+987123879]

Det spiller ingen rolle om lovdata ligger tilgjengelig.

 

Hvis du møter i rettsak i 2018 uten å ha gjort noe feil/ulovlig, kan du fortsatt blir straffet basert på tidligere avgjørselser i lignende saker.

 

Poenget her er at man kan ikke møte i rettsak uten å betale noen tusen kroner til enten advokat (som har tilgang selv), eller til Lovdata. Det vitner ikke om et åpent rettssystem for alle.

 

Når justisministeren bruker penger som argument, kan jeg trekke fram et par ting de kan kutte i.. :-)

[abooAyoob]

Her treffes spikeren på hodet! Akkurat dette jeg har tenkt når jeg har lest argumentasjonen fra begge kantene. Godt formulert!

[glosanna]

Staten kan enkelt komme på banen ved å utpeke nytt styre i Stiftelsen Lovdata. Da kunne de som jobber med proff-løsninger bli til et profitt-genererende AS, og de som jobber med lover og et basistilbud for rettsavgjørelser kunne forbli hos det offentlige. Problem løst. Kostnad: 0

[Bolson]

Staten kan enkelt komme på banen ved å utpeke nytt styre i Stiftelsen Lovdata. Da kunne de som jobber med proff-løsninger bli til et profitt-genererende AS, og de som jobber med lover og et basistilbud for rettsavgjørelser kunne forbli hos det offentlige. Problem løst. Kostnad: 0

 

Om du utpeker et nytt styre i en stiftelse så endrer det ikke stiftelsen formål og vedtekter. Staten kan heller ikke peke ut et nytt styre - hvem som kan gjøre det er regulert i stiftelsen vedtekter.

 

Vedtektene regulerer også hva Lovdata skal gjøre og at de skal være selvfinansierende.

 

Så din løsning er faktisk ikke gjennomførbar. Staten ved justisdepartementet må faktisk ta det valget at de faktisk tar arbeidet med å tilgjengeliggjøre rettspraksis som åpne data for at dette problemet skal løses.

[glosanna]

Et flertall av styremedlemme i Lovdata utpekes av det offentlige, så her kan det offentlige ganske enkelt ta kontrollen tilbake. Eller man kan lage en enkel forskrift som sier at Lovdata kommer innunder offentlighetsloven. Eller man kan kreve at alle som får utlevert dommer også skal gjøre en basisversjon tilgjengelig for almenheten. Det er bøttevis med muligheter for å sikre at innbyggerne får tilgang til rettsavgjørelser.

[Bolson]

Et flertall av styremedlemme i Lovdata utpekes av det offentlige, så her kan det offentlige ganske enkelt ta kontrollen tilbake. Eller man kan lage en enkel forskrift som sier at Lovdata kommer innunder offentlighetsloven. Eller man kan kreve at alle som får utlevert dommer også skal gjøre en basisversjon tilgjengelig for almenheten. Det er bøttevis med muligheter for å sikre at innbyggerne får tilgang til rettsavgjørelser.

Du forstår tydeligvis ikke stiftelse som juridisk subjekt. En stiftelse har en helt spesiell rolle, man kan si at den kontrolleres ikke av noen - bare av seg selv og sine vedtekter. Man etablerer stiftelser fordi ingen skal kunne ta kontrollen tilbake som de selv skulle ønske.

 

Så å utnevne nye styremedlemmer betyr bare at det er nye styremedlemmer som må forholde seg til vedtektene. Vedtekter kan endres - men det er for stiftelser en omfattende prosess - som faktisk kan medføre at stiftelsen opphører.

 

Å lage en forskrift til offentlighetsloven hjelper heller ikke. Dokumentene her vil ikke bli omfattet.

 

Og det siste er jo akkurat det som etterlyses - nemlig at Justisdepartmentet tar ansvar for å gjøre dette til tilgjengelige data. Ingen har sagt noe om hvordan. Til og med Lovdata etterlyser departementet.

 

Men om det kreves at en basisversjon - som i realiteten er en vasket versjon uten metadata - skal gjøres tilgjengelig vil ha den enkle konsekvens at Lovdata vil slutte å gjøre det de gjør i dag. Som selvfinansierende stiftelse kan du ikke drive virksomhet som du ikke tjener penger på. Lovdata har egentlig påtatt seg å gjøre "rettsavgjørelser" mulig å publisere - dvs alt arbeidet med dette mot at de får selge produktet. Om de i realiteten blir fratatt den muligheten, så har de vel liten interesse av å gjøre arbeidet gratis.

 

Konsekvens - staten må finansiere tilgjengelighet av rettsavgjørelser i "vasket" form. Så kan ideelle og kommersielle aktører selge produkter oppå dette.

Endret 4. september 2018 av Bolson

[hempkins]

 

Staten kan enkelt komme på banen ved å utpeke nytt styre i Stiftelsen Lovdata. Da kunne de som jobber med proff-løsninger bli til et profitt-genererende AS, og de som jobber med lover og et basistilbud for rettsavgjørelser kunne forbli hos det offentlige. Problem løst. Kostnad: 0

 

Om du utpeker et nytt styre i en stiftelse så endrer det ikke stiftelsen formål og vedtekter. Staten kan heller ikke peke ut et nytt styre - hvem som kan gjøre det er regulert i stiftelsen vedtekter.

 

Vedtektene regulerer også hva Lovdata skal gjøre og at de skal være selvfinansierende.

 

Så din løsning er faktisk ikke gjennomførbar. Staten ved justisdepartementet må faktisk ta det valget at de faktisk tar arbeidet med å tilgjengeliggjøre rettspraksis som åpne data for at dette problemet skal løses.

Det finnes da en mye enklere måte å løse dette. Gjør Lovdata Pro gratis for privatpersoner.

 

Dette er helt vanlig f.eks. på programvare og andre ting. Trenger ikke gjøre noe annet enn å endre på avtaleteksten.

 

Inntektstapet vil bli marginalt fordi det er veldig få privatpersoner som betaler for dette i dag. Proffene som bruker det kan fortsette å betale som i dag.

[Bolson]

Det finnes da en mye enklere måte å løse dette. Gjør Lovdata Pro gratis for privatpersoner.

 

Dette er helt vanlig f.eks. på programvare og andre ting. Trenger ikke gjøre noe annet enn å endre på avtaleteksten.

 

Inntektstapet vil bli marginalt fordi det er veldig få privatpersoner som betaler for dette i dag. Proffene som bruker det kan fortsette å betale som i dag.

 

Er det sikkert. Tror det nok ikke er så mange privatpersoner som abonnerer i dag - så der har du rett.

 

Men så kommer problemet - hvordan skiller du mellom privat og yrkesmessig bruk. Om advokat xx tar et privat abonnement (ikke betaler) så er det i realiteten ingen kontroll på om det brukes i yrkessammenheng. Og det vi faktisk være nesten umulig.

 

Og så vidt jeg vet er det etterhvert svært lite programvare som har slike løsninger - da er det som oftest forskjell på versjonene. Det var vanligere før, de  siste 4 årene har jeg ikke vært borte i en eneste programvare med slike lisenser.

 

Og det er ikke Lovdata som skal løse dette problemet - Lovdata er en kommersiell stiftelse og skal således gjøre det de mener er best for stiftelsen. Problemet her må løses av departementet som eier rådataene. 

[tommyb]

 

 

Men så kommer problemet - hvordan skiller du mellom privat og yrkesmessig bruk. Om advokat xx tar et privat abonnement (ikke betaler) så er det i realiteten ingen kontroll på om det brukes i yrkessammenheng. Og det vi faktisk være nesten umulig.

En advokat som må lese en EULA. How ironic. Endret 5. september 2018 av tommyb

[Bolson]

En advokat som må lese en EULA. How ironic.

 

Har da ingen betydning. Spørsmålstillingen her er ikke avtalen - og om den må leses - eller at man er advokat, men at prisforskjellen er svært stor mellom gratis og 12 000 pr år, og at kontroll- og sanksjonmulighetene er svært små (nesten fraværende). Så da vil det være økonomisk opportunt å ha et gratis privatabonnement.

 

Slik er vi da alle - kan vi få noe gratis ved å tøye "vilkårene" litt - ja da gjør vi det.