Maersk har klargjort verdens første tankskip med rotorseil

[63YC2BCF]

Et norsk firma, Wavefoil, jobber med en løsning for å utnytte bølgene til framdrift. De mener det vil fungere best på skip med lengde på 50-200m og vil derfor (i første omgang) ikke være aktuelt på Panamax klassen eller større. Her er er tidligere artikkel fra tu: https://www.tu.no/artikler/ingen-har-klart-a-utnytte-vingeprinsippet-disse-tre-mener-de-har-funnet-losningen/409161

[tjukkbein]

 

Jeg er også tvilsom til hvordan du ser for deg å nytte bølgekraften.

 

https://gemini.no/2013/10/kunstige-hvalhaler-beveger-skip/

[Fri diskusjon og kunnskap]

Jeg er også tvilsom til hvordan du ser for deg å nytte bølgekraften.

 

https://gemini.no/2013/10/kunstige-hvalhaler-beveger-skip/

«Foilen reduserer også skipsbevegelsene kraftig. «

 

Sammen med vinger i baugen, som også reduserer skipsbevegelsene,og sparer energi, kan disse kanskje kombineres?

https://www.wavefoil.com/

[aanundo]

Han mener bølgene skal hjelpe fordi han har noe sånn prosjekt han holder på med selv. Så han ønsker bare å promotere dette av egeninteresse. Han skriver jo om det i alle saker som kan være noe relevant.

Det virker på meg som du mener det er negativt å holde på med tekniske innretninger, og skrive om det her på kommentarfeltet til TU.

Er det ikke nettopp dette som er "Janteloven"?

Tenk om vi her på forumet heller kan fokusere på det tekniske og bidra med noe som kan forbedre verden?

For ca 1 år siden var det en lignende sak i TU, og jeg skrev den gang at jeg ønsket å sende en patentsøknad om et slikt system, før jeg gikk i detaljer.

Søknaden sendte jeg i mars i år, og venter på svar.

Når svaret kommer vet jeg om hjulet er funnet opp på nytt eller ikke.

[aanundo]

Jeg er også tvilsom til hvordan du ser for deg å nytte bølgekraften.

 

https://gemini.no/2013/10/kunstige-hvalhaler-beveger-skip/

Jeg søkte patent på et system for å utnytte bølgeenergien til fremdrift av skip i mars i år.

Jeg har ikke fått svar så langt, og vet derfor ikke hvor unikt systemet er.

Foiler plassert i baugen på et skip har vært testet, og det fungerer egentlig ganske godt.

Problemet er at foilene senker farten når det ikke er bølger, og er til ulempe når skipene skal legge til kai.

Foilene jeg har søkt patent på er satt sammen av moduler i rekker og plasseres langs skipssiden i ønsket antall, og ved å bruke hydraulikk kan foilene heves ut av vannet dersom de ikke bidrar positivt til fremdriften.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Jeg søkte patent på et system for å utnytte bølgeenergien til fremdrift av skip i mars i år.

Jeg har ikke fått svar så langt, og vet derfor ikke hvor unikt systemet er.

Foiler plassert i baugen på et skip har vært testet, og det fungerer egentlig ganske godt.

Problemet er at foilene senker farten når det ikke er bølger, og er til ulempe når skipene skal legge til kai.

Foilene jeg har søkt patent på er satt sammen av moduler i rekker og plasseres langs skipssiden i ønsket antall, og ved å bruke hydraulikk kan foilene heves ut av vannet dersom de ikke bidrar positivt til fremdriften.

 

Det er vel dette Wavefoil mener å ha løst?

[aanundo]

Det er vel dette Wavefoil mener å ha løst?

Søkte på Wavefoil og fant lite informasjon, utover at de ønsker å tjene penger på foiler brukt på båter.

Løsningen er testet helt siden 60-tallet, og et program på NRK med Erik Bye som programleder tok initiativet til å teste løsningen på en fiskebåt.

Torger Tveter laget en liten båt med foiler som han testet i havnebassenget i Ålesund, en gang på 70-tallet.

Det finnes mange varianter av foiler, så prinsippet fungerer.  

[G]

Takk for svar. 

Hvilke lagre siden de ikke produserer noen roterende bevegelser?  ( Kan ikke skyvekraften omsettes til bevegelsesenergi /rotor?)

 

Tror du bør tenke mer på det som med en flyvinge. At det er forskjell i trykk på oversiden og undersiden av flyvingen. Og på den sylinderen så er det også forskjeller som da gir framdrift i den retningen du klarer å styre at forskjellene på sylinderen skal ligge.

Endret 4. september 2018 av G

[G]

Stort sette hele overseas-shipping er basert på ankomst og avgangstider, de har et klokkeslett de skal ankomme på og et klokkeslett de skal reise på*, og de tidspunktene er veldig viktige både for egen inntjening "bla. havneavgifter/driftskostnader" og for at logistikken skal fungere i havner, rekker du ikke frem til bestilt lossing blir du plassert bakover i køen og kanskje ligge for anker noen døgn eventuell levere i en annen havn.

 

En panamax "neopanamax 120.000DWT" har dagsrater på ca. 40.000 til 85.000$ og driftsutgifter som kan overstige 130.000$ i døgnet avhengig av fart/motvind/strøm.

 

* autopilotsystemet ombord i moderne skip kan programmeres med sted og ankomsttid og båten utregner selv kurs/fart basert på drivstofføkonomi og vær/vind, etc. så det er uaktuell og forandre parameteren for å få litt bedre seilvind såfremt det ikke gynner den estimerte ankomsttiden.

 

Men om de ankommer noen timer for tidlig, så kan de ligge like utenfor kysten av havnen og gå på forsiktig tomgang for å holde seg stasjonære. Det kan vel neppe koste så mye penger som å ligge til havn vel?

[G]

Takk for svar igjen. Og takk til Skogly for den informative lenken.

 

Jeg skjønte at det var skyvkraft. Men i &med at det var så sterke krefter, tenkte jeg at det også kunne brukes til å generere energi ved bevegelse/flytting, slipp og flytting. ( på land)    Men systemet er kanskje avhengig av flere faktorer. ( bla.a fart?) Og energien i en overføring til mekanisk bevegelse vil stjele for mye energi. (?)

 

Det er jo sylinderrotasjonen som retningshjelpes av en hjelpemotor som bestemmer hvordan vindretninger kan utnyttes på skipet.

 

Hva er det du ser for deg som en fornuftig forandring. At krefter som virker på sylinderen skal bevege hele sylinderen i en retlinjet bevegelse på skinner så du kan få utnyttet det flyttet en gang? Det kan gi skipet en voldsom lastubalanse å flytte et så tungt objekt. Dessuten så har du tatt ut energien kun en gang og har nå en voldsom tung sylinder feilplassert til å ta ut mer krefter.

[Simen1]

Takk for svar igjen. Og takk til Skogly for den informative lenken.

 

Jeg skjønte at det var skyvkraft. Men i &med at det var så sterke krefter, tenkte jeg at det også kunne brukes til å generere energi ved bevegelse/flytting, slipp og flytting. ( på land)    Men systemet er kanskje avhengig av flere faktorer. ( bla.a fart?) Og energien i en overføring til mekanisk bevegelse vil stjele for mye energi. (?)

Nå skal jeg prøve å gjenopplive fantasien. Det går an å sette roterende seil på et kjøretøy/tog for å gi det fart og bruke en generator til å generere energi, omtrent som regenerering i elbiler når man bremser opp. Dersom man har en ofte forutsigbar vindretning, for eksempel over en fjellkjede, så kan man lage et togspor på langs av kjeden og toget med rotorseilene generere energi når de skyves av vinden. Ved enden av sporet snur man rotasjonsretningen og får skyvekraft tilbake langs sporet. Det fungerer nok rent teknisk, men jeg tviler på at det kan konkurrere med energiprisen fra en vindmølle. Det hadde uansett vært interessant å regnet litt på det.

[Tjørnholet]

En panamax "neopanamax 120.000DWT" har dagsrater på ca. 40.000 til 85.000$ og driftsutgifter som kan overstige 130.000$ i døgnet avhengig av fart/motvind/strøm.

Dette høres som dårlig butikk...

[Sutekh]

Det har vært gjort en del tester med i utgangspunktet helt konvensjoneller vindturbiner hvor man rett og slett har byttet ut de konvensjonelle rotorbladene med roterende sylindre. Prinsippet fungerer, men jeg tror ikke det er noen som gjør det på stor kommersiell skala. Antageligvis fordi det rett og slett ikke er like effektivt.

[henrikwl]

Det har vært gjort en del tester med i utgangspunktet helt konvensjoneller vindturbiner hvor man rett og slett har byttet ut de konvensjonelle rotorbladene med roterende sylindre. Prinsippet fungerer, men jeg tror ikke det er noen som gjør det på stor kommersiell skala. Antageligvis fordi det rett og slett ikke er like effektivt.

 

 

Hva har vindturbiner med rotorseil å gjøre?

[Sutekh]

Hva har vindturbiner med rotorseil å gjøre?

Det var snakk om å bruke flettner-rotorer i elektrisitetsproduksjon.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Det er jo sylinderrotasjonen som retningshjelpes av en hjelpemotor som bestemmer hvordan vindretninger kan utnyttes på skipet.

 

Hva er det du ser for deg som en fornuftig forandring. At krefter som virker på sylinderen skal bevege hele sylinderen i en retlinjet bevegelse på skinner så du kan få utnyttet det flyttet en gang? Det kan gi skipet en voldsom lastubalanse å flytte et så tungt objekt. Dessuten så har du tatt ut energien kun en gang og har nå en voldsom tung sylinder feilplassert til å ta ut mer krefter.

"Det kan gi skipet en voldsom lastubalanse å flytte et så tungt objekt."

 

Ja, jeg tenkte vel mest på et landbasert system.  I stedet for vind-"møller".  Men forklaringen med en flyvinge /fart/luftstrømmer viser at jeg ikke er på rett spor.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Nå skal jeg prøve å gjenopplive fantasien. Det går an å sette roterende seil på et kjøretøy/tog for å gi det fart og bruke en generator til å generere energi, omtrent som regenerering i elbiler når man bremser opp. Dersom man har en ofte forutsigbar vindretning, for eksempel over en fjellkjede, så kan man lage et togspor på langs av kjeden og toget med rotorseilene generere energi når de skyves av vinden. Ved enden av sporet snur man rotasjonsretningen og får skyvekraft tilbake langs sporet. Det fungerer nok rent teknisk, men jeg tviler på at det kan konkurrere med energiprisen fra en vindmølle. Det hadde uansett vært interessant å regnet litt på det.

Jeg er med deg på tvilen. Men eksemplet var godt.

[G]

"Det kan gi skipet en voldsom lastubalanse å flytte et så tungt objekt."

 

Ja, jeg tenkte vel mest på et landbasert system.  I stedet for vind-"møller".  Men forklaringen med en flyvinge /fart/luftstrømmer viser at jeg ikke er på rett spor.

 

Du kan få litt hjelp av å kikke på denne enkle Wikipedia-artikkelen. Tror at den oppklarer en del rundt dette "seilet":

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Rotor_ship

 

Rotor ships take advantage of this same effect by spinning a large vertical cylinder, typically using an electric motor, and using the resulting force for propulsion. Due to the arrangement of forces, rotor ships are able to sail closer to the wind than conventional sails. Other advantages described by Bergeson are the ease of control from sheltered navigation stations and the lack of furling requirements in heavy weather.

The rotor ship should not be confused with the similar-looking turbosail. The turbosail also uses a solid vertical "sail", but uses airflow within the hollow interior to generate a force conventionally, instead of using the Magnus effect on the outside of the sail.

Magnus effekt:

https://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_effect

 

 

The Magnus effect, depicted with a backspinning cylinder or ball in an airstream. The arrow represents the resulting lifting force. The curly flow lines represent a turbulent wake. The airflow has been deflected in the direction of spin.

Endret 4. september 2018 av G

[Tallak Tveide]

Med en Cl/Cd på ~3 vil flettner rotorene løfte (med forbehold om regnefeil) på en måte som bidrar til farten så lenge effektiv vind treffer mindre enn ca 20 grader midt imot. Trommelen må vel snu i forhold til vindretningen. Hvis vindhastighet og skipets hastighet er like og vinden treffer 90 grader på skipets bane, treffer jo vinden ca 45 grader imot og bidrar fortsatt sterkt til fremdrift...

 

https://www.researchgate.net/figure/Ackeret-values-for-CL-and-CD_fig3_287081987

[arne22]

Hvorfor kan man ikke i all enkelhet gjennoppfinne seilskipet?

 

Tidligere så var jo seil den eneste framdrift for båtene. Konvensjonelle seil skulle jo kunne gi en del bidrag til framdrift.

 

Tidligere så behøvde man et stort mannskap for å ta vare på seilene. Nå kan dette skje automatisk.

 

Ved ekvator så er det ofte vindstille, men desto mer sol.

 

Hvorfor ikke kombinere seil + solceller/batteri + diesel til resten?

 

Solceller har problemer med høy temperatur, slik at ekvator vanligvis vil være "for varmt" for solceller, men på en båt så har man jo ok tilgang til kjølevann.

Endret 11. september 2018 av arne22