Maersk har klargjort verdens første tankskip med rotorseil

[Redaksjonen.]

Vindkraft skal få ned drivstoff-forbruket.

Maersk har klargjort verdens første tankskip med rotorseil

[Nautica]

10% det blir vel rundt en 35 tonn drivstoff spart i døgnet det på en 24 knop fart, tror jeg

[aanundo]

"Dette danner en trykkforskjell som presser skipet framover vinkelrett i forhold til vindretningen."

 

Har liten tro på at dette er særlig effektivt, da vindretning og skipets kurs bare av og til virker i samme retning.

Har mer tro på å bruke bølgene for å spare drivstoff, og savner forsøk med bølgemaskiner.

[Simen1]

aanundo: Jeg tror på påstanden om å spare 7-10% på typiske globale shippingruter. De kan selvsagt velge hvilken retning den skal rotere slik at de kan utnytte vind fra både styrbord og babord. Ved optimal vinkel regner jeg med de kan spare en faktor roten av 2 mer. Kraftbidraget kan sikkert regnes ut med enkel vektorgeometri. Skipet kan selvsagt krysse akkurat som vanlige skip, men jeg tviler på at de vil endre kursen nevneverdig for kryssingens del. Kanskje opp til 5-7 grader fra kursen de ville valgt uten rotorseil.

 

Jeg synes uansett det er flott med et 7-10% bidrag i riktig retning for så enorme drivstoffmengder.

 

Hvordan mener du bølgene skal kunne bidra noe særlig? Jeg regner med at retningsproblematikken vil gjelde bølger også.

Endret 3. september 2018 av Simen1

[missi]

Hvis dette ble gjort i 1924, og ingen videreførte det, hva var grunnen?

[Simen1]

Jeg antar det var fordi kull var veldig billig.

[G]

"Dette danner en trykkforskjell som presser skipet framover vinkelrett i forhold til vindretningen."

 

Har liten tro på at dette er særlig effektivt, da vindretning og skipets kurs bare av og til virker i samme retning.

Har mer tro på å bruke bølgene for å spare drivstoff, og savner forsøk med bølgemaskiner.

 

Jeg er også tvilsom til hvordan du ser for deg å nytte bølgekraften. Duppe oppover og nedover som en kork gir vel ikke særlig fremdrift?

[arne22]

Hvis dette ble gjort i 1924, og ingen videreførte det, hva var grunnen?

 

Hr Carlsen slo jo gjennom først flere år senere, så det er vel rimelig å tro at den såkalte "magnuseffekten" må være mye kraftigere i dag, enn det den var den gang.

 

Dessuten så kan det vel også være at teknologien og teknologiløsningene i dag også er litt annerledes, slik man i større grad kan regne ut de riktige trekk, for den optimale framdrift..

Endret 3. september 2018 av arne22

[aanundo]

Jeg er også tvilsom til hvordan du ser for deg å nytte bølgekraften. Duppe oppover og nedover som en kork gir vel ikke særlig fremdrift?

Det er foiler som brukes for å utnytte bølger til fremdrift, og systemet med mange foiler kan være effektivt.

Retningen bølgene har spiller liten rolle, da vannet i bølger har en sirkelbevegelse og foilene er effektive med alle bølgeretninger.

Også skipets vertikale bevegelser spiller sammen med foilene og skaper fremdrift.

[trikola]

Duppe oppover og nedover som en kork gir vel ikke særlig fremdrift?

 

Det gjør jo stemplene i en forbrenningsmotor også   

[henrikwl]

Har liten tro på at dette er særlig effektivt, da vindretning og skipets kurs bare av og til virker i samme retning.

 

 

Hæ? Det vil jo kun unntaksvis være tilfellet at dette ikke skaper fremdrift, og det er i de ytterst sjeldne tilfellene hvor vindretningen er 100% parallell med skipets kurs. Dette er grunnleggende vektorregning.

Endret 3. september 2018 av henrikwl

[Fri diskusjon og kunnskap]

Lager disse rotorseilene mye lyd?

Og hvor mye energi produserer/samler disse i forhold til vind"møller" av samme høyde?

[Simen1]

De er visstnok ganske stillegående, men hvis man hører etter så regner jeg med man hører litt surrelyd fra lagrene og litt vindstøy. Omtrent som når lyden suser forbi et hushjørne.

 

Disse produserer ikke noen roterende bevegelse eller omsetter det til strøm - disse produserer skyvekraft som et seil. Det gir lite mening å sammenligne de med vindmøller.

[Fri diskusjon og kunnskap]

De er visstnok ganske stillegående, men hvis man hører etter så regner jeg med man hører litt surrelyd fra lagrene og litt vindstøy. Omtrent som når lyden suser forbi et hushjørne.

 

Disse produserer ikke noen roterende bevegelse eller omsetter det til strøm - disse produserer skyvekraft som et seil. Det gir lite mening å sammenligne de med vindmøller.

Takk for svar. 

Hvilke lagre siden de ikke produserer noen roterende bevegelser?  ( Kan ikke skyvekraften omsettes til bevegelsesenergi /rotor?)

[Morten Skogly]

Noen som klarer å finne ut om Enercon-skipet fremdeles er i drift?

 

Her ligger mer info om skipet:

 

https://www.ship-efficiency.org/onTEAM/pdf/06-STG_Ship_Efficiency_2013_100913_Paper.pdf

[Lunaris]

Hvordan mener du bølgene skal kunne bidra noe særlig? Jeg regner med at retningsproblematikken vil gjelde bølger også.

Han mener bølgene skal hjelpe fordi han har noe sånn prosjekt han holder på med selv. Så han ønsker bare å promotere dette av egeninteresse. Han skriver jo om det i alle saker som kan være noe relevant.

[Simen1]

Hvilke lagre siden de ikke produserer noen roterende bevegelser?  ( Kan ikke skyvekraften omsettes til bevegelsesenergi /rotor?)

Jeg glemte en liten lyd. De har en svak motor som får de til å rotere. Det trengs lite kraft til det. Hensikten er ikke å generere roterende eller elektrisk energi som kan sendes videre til propeller. Hensikten er bare å gi rettlinjet skyvekraft fremover som et seil.

[Nautica]

aanundo: Jeg tror på påstanden om å spare 7-10% på typiske globale shippingruter. De kan selvsagt velge hvilken retning den skal rotere slik at de kan utnytte vind fra både styrbord og babord. Ved optimal vinkel regner jeg med de kan spare en faktor roten av 2 mer. Kraftbidraget kan sikkert regnes ut med enkel vektorgeometri. Skipet kan selvsagt krysse akkurat som vanlige skip, men jeg tviler på at de vil endre kursen nevneverdig for kryssingens del. Kanskje opp til 5-7 grader fra kursen de ville valgt uten rotorseil.

 

Jeg synes uansett det er flott med et 7-10% bidrag i riktig retning for så enorme drivstoffmengder.

 

Stort sette hele overseas-shipping er basert på ankomst og avgangstider, de har et klokkeslett de skal ankomme på og et klokkeslett de skal reise på*, og de tidspunktene er veldig viktige både for egen inntjening "bla. havneavgifter/driftskostnader" og for at logistikken skal fungere i havner, rekker du ikke frem til bestilt lossing blir du plassert bakover i køen og kanskje ligge for anker noen døgn eventuell levere i en annen havn.

 

En panamax "neopanamax 120.000DWT" har dagsrater på ca. 40.000 til 85.000$ og driftsutgifter som kan overstige 130.000$ i døgnet avhengig av fart/motvind/strøm.

 

* autopilotsystemet ombord i moderne skip kan programmeres med sted og ankomsttid og båten utregner selv kurs/fart basert på drivstofføkonomi og vær/vind, etc. så det er uaktuell og forandre parameteren for å få litt bedre seilvind såfremt det ikke gynner den estimerte ankomsttiden.

Endret 3. september 2018 av Nautica

[Fri diskusjon og kunnskap]

Jeg glemte en liten lyd. De har en svak motor som får de til å rotere. Det trengs lite kraft til det. Hensikten er ikke å generere roterende eller elektrisk energi som kan sendes videre til propeller. Hensikten er bare å gi rettlinjet skyvekraft fremover som et seil.

 

Takk for svar igjen. Og takk til Skogly for den informative lenken.

 

Jeg skjønte at det var skyvkraft. Men i &med at det var så sterke krefter, tenkte jeg at det også kunne brukes til å generere energi ved bevegelse/flytting, slipp og flytting. ( på land)    Men systemet er kanskje avhengig av flere faktorer. ( bla.a fart?) Og energien i en overføring til mekanisk bevegelse vil stjele for mye energi. (?)

[CFD]

10% det blir vel rundt en 35 tonn drivstoff spart i døgnet det på en 24 knop fart, tror jeg

 

Et slikt Tankskip vil aldri seile med 24knop.. Tenker vi sier 13-14knop