Nå heves panten - for første gang på 25 år

[Simen1]

Godt poeng, det burde vært et internasjonalt samarbeid som knytter panteordningene sammen.

[Gjest Slettet+9817324]

Husker en vitsetegning av Pink Panther som pantet flasker = flaskepanter , knegg knegg

[Gjest Slettet+5132]

Godt poeng, det burde vært et internasjonalt samarbeid som knytter panteordningene sammen.

Lar seg vanskelig gjennomføre i praksis, spesielt når en del land i Europa ikke har panteordning mer, og når det er så stor forskjell i levekostnader.

 

Jeg ville nå heller si at man trenger flere enkle søppelkasser for flasker, hvor gevinsten enkelt går til veldedighet (Oslo har en del slike hvor overskuddet går til Røde Kors). Jeg tror mange tomflasker går tapt fordi man ikke vil bære med seg flaska hjem eller til nærmeste butikk.

[Simen1]

- Hvilket dyr er det som springer rundt i jungelen og samler flasker?

- panteren

[Simen1]

Lar seg vanskelig gjennomføre i praksis, spesielt når en del land i Europa ikke har panteordning mer, og når det er så stor forskjell i levekostnader.

Vel, nå mente jeg bare det jeg skrev. Et internasjonalt samarbeid som knytter panteordninger sammen. Land uten panteordning er jo i utgangspunktet ikke potensielle samarbeidspartnere. Jeg tenkte først og fremst på Norden, men det må gjerne utvides om man får flere med på samarbeidet.

[Gjest Slettet+5132]

Vel, nå mente jeg bare det jeg skrev. Et internasjonalt samarbeid som knytter panteordninger sammen. Land uten panteordning er jo i utgangspunktet ikke potensielle samarbeidspartnere. Jeg tenkte først og fremst på Norden, men det må gjerne utvides om man får flere med på samarbeidet.

Tror fortsatt ikke at ressursene som trengs for å gjøre dette kan forsvares kostnadsmessig.

 

Hvor store mengder snakker vi her om? Mindre enn 1% av det totale tomflaskeforbruket til Norge?

[Simen1]

Hvilke ressurser snakker du om? Et avtalepapir og kanskje en årsrapport på mengder?

 

(Jeg ser ingen grunn til å frakte pantegods tilbake over grensa eller kompensere noe økonomisk.)

[Gjest Slettet+5132]

Hvilke ressurser snakker du om? Et avtalepapir og kanskje en årsrapport på mengder?

 

(Jeg ser ingen grunn til å frakte pantegods tilbake over grensa eller kompensere noe økonomisk.)

Administrasjon koster penger. Nye datasystemer som kan registrere flaskene. Hva gjør du hvis tomflaskeformen fra land X ikke lar seg resirkulere i Norge?

[Simen1]

Man trenger ikke nye datasystemer for å legge inn flere strekkoder. En programvareoppdatering fikser det ved neste service på maskinene. Dette gjøres jevnlig i det norske markedet og gir ikke nevneverdig merarbeid.

 

Hvilke flaskeformer ser du for deg skal være problematiske? Alle land som har panteordninger har vel kun Tomra-automater uansett? Funker det hos dem så funker det vel hos oss også. Materialet er jo de samme tre gruppene her som i andre land: Glass, aluminium og PET.

[Gjest Slettet+5132]

Man trenger ikke nye datasystemer for å legge inn flere strekkoder. En programvareoppdatering fikser det ved neste service på maskinene. Dette gjøres jevnlig i det norske markedet og gir ikke nevneverdig merarbeid.

 

Hvilke flaskeformer ser du for deg skal være problematiske? Alle land som har panteordninger har vel kun Tomra-automater uansett? Funker det hos dem så funker det vel hos oss også. Materialet er jo de samme tre gruppene her som i andre land: Glass, aluminium og PET.

Du trenger ny programvare(oppdatering) for å skille mellom norske og utenlandske flasker.

 

Og det er forskjell mellom hva automaten i butikken godtar, og hva gjennvinningssentralen kan gjennvinne.

[knopflerbruce]

Kunne godt vært en flat pant på 10kr per enhet. En tier er fortsatt nok penger til at de fleste ikke vil kaste det.

 

Men det ville nok fått folk til å handle mindre drikke med pant, for det er den del mennesker som tydeligvis ikke helt forstår pantesystemet. Jeg har ved flere anledninger nevnt til folk at det er tilbud på drikke, f.eks. 4-for-89 på store brusflasker eller 3-for-30 på Farris/bris. Svaret jeg får da; "ja pluss pant", som om det ikke er noe spesielt bra tilbud fordi panten ikke er medregnet. Jeg må da spørre om de ikke panter flasker, alle sier jo ja til det, og først da går det opp for de at de får tilbake pengene.

 

Det var en tid da folk brukte kontanter, og å komme på butikken og bare ta med for brus og ikke pant endte sjeldent med noen deal. Ergo var det hvertfall før vel verdt å påpeke dette, slik at man tok med seg nok kontanter. Ellers er det et gyldig poeng i dag om man har lite på konto, også.

[cuadro]

Du trenger ny programvare(oppdatering) for å skille mellom norske og utenlandske flasker.

 

Og det er forskjell mellom hva automaten i butikken godtar, og hva gjennvinningssentralen kan gjennvinne.

EAN er allerede standardisert. Alt du trenger å gjøre er å sende en oppdatert liste over hvilke EAN som aksepteres, og hva panten utgir. Dette kan for de aller fleste fjernoppdateres, og det er en sekundersjobb.

 

Jeg vet at Coop aksepterer noen svenske og danske flasker. Langt i fra alle, da det er basert på hva som er godkjent med gjenvinningssentralen.

Endret 2. september 2018 av cuadro

[Simen1]

Du trenger ny programvare(oppdatering) for å skille mellom norske og utenlandske flasker.

Hvorfor skal det skilles mellom utenlandske og norske flasker? Det er jo ett fett om aluminiumet ble solgt i butikk i Sverige eller Norge. Samme med PET og glass. Det eneste man trenger er å oppdatere maskinene med nye strekkoder sånn at det kan skille mellom glass, aluminium, PET, store og små flasker på den måten. Maskinene oppdateres uansett med nye strekkoder nå og da. Om oppdateringen er 10 eller 500 nye koder er irrelevant. Det er snakk om få kilobyte så oppdateringen går kjapt uansett.

 

Og det er forskjell mellom hva automaten i butikken godtar, og hva gjennvinningssentralen kan gjennvinne.

Er det? Nå har du sjansen til å lære meg noe nytt. Jeg trodde oppmalt PET var oppmalt PET uansett hvilket land det kom fra. Tilsvarende for glass og aluminium.

 

Ellers er det et gyldig poeng i dag om man har lite på konto, også.

Hvis man har så lite penger på konto at man ikke har råd til å legge ut for panten, så bør man seriøst vurdere å drikke springvann framfor drikke på flasker.

[Gjest Slettet+5132]

Hvorfor skal det skilles mellom utenlandske og norske flasker? Det er jo ett fett om aluminiumet ble solgt i butikk i Sverige eller Norge. Samme med PET og glass. Det eneste man trenger er å oppdatere maskinene med nye strekkoder sånn at det kan skille mellom glass, aluminium, PET, store og små flasker på den måten. Maskinene oppdateres uansett med nye strekkoder nå og da. Om oppdateringen er 10 eller 500 nye koder er irrelevant. Det er snakk om få kilobyte så oppdateringen går kjapt uansett.

Pantverdien er forskjellig for norske, svenske og danske flasker. Dessuten må du fakturere dette til riktig land.

 

Er det? Nå har du sjansen til å lære meg noe nytt. Jeg trodde oppmalt PET var oppmalt PET uansett hvilket land det kom fra. Tilsvarende for glass og aluminium.

Såvidt jeg vet bruker Danmark til en viss grad vasking fremfor nedkverning (kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Panteordning_for_flasker ), så enten vil ikke de flaskene være støttet i et norsk senter, eller så vil det være uoptimalt.

[bojangles]

Da blir det veldig viktig å ikke hive fra seg flaskene i søpla for DET vil vi tape penger på.

 

Sålenge du ikke kaster flasker i din egen søppelkasse så kan du regne med at noen peller dem opp.

[Simen1]

Pantverdien er forskjellig for norske, svenske og danske flasker. Dessuten må du fakturere dette til riktig land.

I Norge er panten 2 kr for små flasker og 3 for store. Det er bare det vi trenger å forholde oss til. Som sagt, jeg ser ingen grunn til å kompensere noe økonomisk over landegrensene. Det er snakk om ganske små volumer og panten er en verdi den pantepliktige delvis betaler fordi de er pliktig til det av miljøhensyn og delvis som betaling for den ressursen de gjenvunnene materialene er. 

 

Såvidt jeg vet bruker Danmark til en viss grad vasking fremfor nedkverning (kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Panteordning_for_flasker ), så enten vil ikke de flaskene være støttet i et norsk senter, eller så vil det være uoptimalt.

I Norge kverner vi plastflaskene. Punktum. PET er PET. Jeg ser ingen kompliserende faktorer ved å ta i mot utenlandske PET-flasker i tillegg til norske. Som sagt ser jeg heller ingen grunn til å skille på håndteringen av utenlandske og norske flasker. De kvernes og sorteres sammen som om det ikke var noen forskjell, for det er jo egentlig ikke noen forskjell.

 

Klart, gjør man det unødvendig vanskelig bare for å være vanskelig så klarer du nok å overbevise noen om at et internasjonalt pantesamarbeid er en dårlig idé, men gjør man det enkelt så er det være så enkelt som å underskrive en avtale, oppdatere programvare med nye strekkoder og så er det oppe og går på null komma niks, med økt gjenvinningsgrad og mindre forsøpling som resultat.

[Kynxx]

Bokser er enten Øl eller Svenskepant, eller begge deler…

Harryhandel og -retur krever litt forberedelser.

Måtte bare tulle litt med deg. Jeg bor i Fredrikstad og handler mesteparten av drikkevarene mine selv på Nordby. Boden i kjelleren flommer over av panteflasker av både norsk og svensk opprinnelse.

[Gjest Slettet+5132]

(...)Det er snakk om ganske små volumer (...) mindre forsøpling som resultat.

Igjen, snakk om ganske små volumer her

 

Og jeg tror du undervurderer hvor mye de forskjellige aktørene kommer til å protestere mot at dette ikke blir innkrevd riktig.

 

Jeg er også usikker på hvor miljøvennlig det er å belønne folk enda mer for å kjøpe mer drikke i Sverige.

 

Og hvor mye hjelper egentlig panteordning på resirkulering? I Sveits har de ingen panteordning for PET, men de oppnår fortsatt 89% returrate (81% gjennvinningsrate). I Danmark var den på 90% (altså essensielt det samme som den sveitsiske returraten), i Norge var den 86% i 2016, men som den sveitsiske rapporten skriver:

 

Due to the different fixed percentages and calculation methods, the published PET recycling

rate in Switzerland is a rather conservative figure. The actual recycling rate may be slightly

higher. Unlike in the EU, the Swiss recycling rate corresponds to the actually recycled PET

materials from the beverage containers.

 

Altså er det faktiske resirkulerte antall PET-flasker lavere enn 86% i Norge.

Endret 2. september 2018 av Slettet+5132

[Simen1]

Pantegraden på norske flasker ligger på rundt 95%. Pantegraden for utenlandske flasker er antagelig veldig lav. Små volumer utgjør altså veldig mye forsøpling og manglende gjenvinning. Det koster altså lite å få bukt med en stor del av forsøplingen/manglende materialgjenvinning ved å tillate utenlandske flasker.

 

Vi er jo innprentet med at gjenvunnet materiale er en ressurs. Klart de må betale for ressursen vi leverer fra oss. Det skulle da bare mangle og burde være en enkel sak å kjøre gjennom politisk. Motargumentene bør prelle av fra ressursperspektivet.

 

Pant er ikke belønning for harryhandling, det er en belønning for å levere flaskene til gjenvinning. Det er et miljøargument.

[Gjest Slettet+5132]

Pantegraden på norske flasker ligger på rundt 95%. Pantegraden for utenlandske flasker er antagelig veldig lav. Små volumer utgjør altså veldig mye forsøpling og manglende gjenvinning. Det koster altså lite å få bukt med en stor del av forsøplingen/manglende materialgjenvinning ved å tillate utenlandske flasker.

 

Vi er jo innprentet med at gjenvunnet materiale er en ressurs. Klart de må betale for ressursen vi leverer fra oss. Det skulle da bare mangle og burde være en enkel sak å kjøre gjennom politisk. Motargumentene bør prelle av fra ressursperspektivet.

 

Pant er ikke belønning for harryhandling, det er en belønning for å levere flaskene til gjenvinning. Det er et miljøargument.

 

Hvor har du det fra at returraten var 95%? Jeg finner ingen kilder som sier det. Jeg linket derimot til en kilde som sa at returraten var 86% i 2016.

 

Det er ikke ubetinget sant at all gjenvunnet materiale er en ressurs, og det vet du. 

 

Igjen, du har veldig lite data som tilsier at panting får folk til å returnere mer. Jeg har vist til data som sier at det er ganske irrelevant.