– Topplederne i oljeindustrien er altfor passive og beskjedne

[inside_864319]

Norsk Industris olje- og gassdirektør skuffet over sine egne toppledere.

– Topplederne i oljeindustrien er altfor passive og beskjedne

[Robert Svendsen]

Det er to ting den intervjuede glemmer.

Norge har skrevet under en klimaavtale som populært blir kalt Parisavtalen.

Området LoVeSe er det siste, eneste delen av Norskekysten uten leteblokker, og det aller aller viktigste oppvekstområde for skrei, men og mange andre beskattbare arter.

Spørsmålet intervjuobjektet må stille seg er; Hvorfor skal LoVeSe regionen, som har landets beste kompetanse på fisk, fiske og foredling og sysselsetter mange i regionen, ofre disse område e til leverandørindustrien på sør og sørvestlandet?

For det blir et offer. Smal kontinentalsokkel, operasjoner nære land, og ikke minst. Havforskningsinstituttet advarer sterkt på grunn av risiko for forurensning og konsekvenser for fiskelarver.

Oljeindustrien ber for sin syke mor, men hun bor ikke i LoVeSe

Endret 30. august 2018 av Robert Svendsen

[UMF9FR2A]

Den beste kompetansen på fisk i verden sitter gjerne på havforskninsinstituttet og tilsvarende institusjoner. Når så disse kunnskapsmiljøene dokumentere farer med oljevirksomheten klarere enn svart på hvitt forsøker da pratere fra oljefolket å prate ned forskningen med hul og kunnskapsløs kritikk. Varig vern er den eneste fornuftige muligheten for at samfunnsdebatten skal komme videre.

[Lars_123]

Det er antatt at det ligger verdier for ca. 1000 milliarder i Lo-Ve-Se området. Svært mye av dette vil skape norske arbeidsplasser og skatteinntekter til staten (som kommer oss alle til gode).

Det er lite sannsynlig at det vil skje utslipp som ødelegger fisket, og selv om det skjer vil bestanden ta seg opp igjen etter noen år. Det er mulig for fisk og olje og leve sammen, selv i Lofoten. Det er selvsagt fullt forståelige at fiskerne protesterer da disse kun får risikoen og veldig lite av gevinsten (som må fordeles på hele landet). Men politikerne må gjøre det som er best for landet, og det er i minste å ha en konsekvensutredning.