Korrelasjonen høyreekstremisme og klimafornekting

[Mr_Spock]

Men er det så viktig om mennesket er i ferd med å ende klimaet med 20 eller 80 prosent sannsynlighet? Flisespikeri? En trenger jo ikke 100 prosent sikkerhet for å sikre seg. Irrasjonelt å kreve 100 prosent bevis når de mulige følgene er enorme.

 

Godt skrevet!

 

Så kan man heller bruke energien på å diskutere de beste måtene å minske uønskede utslipp på

[Anatman]

Det som forundrer meg mest i denne debatten, er at det ofte viker som om folk tror at klimaforskerne ikke er klar over de naturlige svingninger. Det er jo nettopp det de forsker på. Klima. Naturlige svingninger. De prøver å få inn mest mulig data angående naturlige svingninger for å lage en best mulig model. Jo mer data de får inn jo sikrere blir de på at det ikke bare kan skyldes naturlige svingninger. Og det er jo egentlig en positiv ting, for det betyr at vi kan gjøre noe med det. Viss det ikke allerede er for sent da...

Endret 30. august 2018 av Anatman

[Vaniman]

Men er det så viktig om mennesket er i ferd med å ende klimaet med 20 eller 80 prosent sannsynlighet? Flisespikeri? En trenger jo ikke 100 prosent sikkerhet for å sikre seg. Irrasjonelt å kreve 100 prosent bevis når de mulige følgene er enorme.

1. Ingen vet om klimaendringene er naturlige eller menneskeskapte.

 

2. Ingen vet om klimaendringene vil være hovedsaklig negative eller positive for menneskeheten.

 

Kan også føye til: Hvordan vet man egentlig om det finnes økt global temperatur? De fleste målinger blir gjort i den vestlige verden. For 50-70 år siden, foregikk nesten alle målinger i den vestlige verden + Sovjetunionen. For 100 år siden fantes få målestasjoner. Store regionale forskjeller. Forskjell på bakkenivå-atmosfære. Over 70% av kloden er dekket av hav. Hvor mange målinger finnes det over havet? Det synes å være enighet om at den globale temperaturen har økt med 0,8-1 grad de siste 150 årene. Men dette er komplisert. Ingen vet noe sikkert. Det er all grunn til å være skeptisk. (Når det er sagt, kan vi se med egen øyne at temperaturen øker i Norge. Det er synlig i naturen. F. eks. går tregrensen høyere og breene reduseres i størrelse, nye arter kommer inn osv).

Endret 30. august 2018 av Vaniman

[knutinh]

Men er det så viktig om mennesket er i ferd med å ende klimaet med 20 eller 80 prosent sannsynlighet? Flisespikeri? En trenger jo ikke 100 prosent sikkerhet for å sikre seg. Irrasjonelt å kreve 100 prosent bevis når de mulige følgene er enorme.

Scenarioer med lav sannsynlighet/konfidens og veldig dårlig utfall er vanskelig å forholde seg til.

 

Hva om det er 10% sannsynlig at jorden treffes av en sivilisasjons-utslettende meteoritt de neste 250 årene, og 10% sannsynlig at klimaendringer i samme periode kommer til å utslette sivilisasjoner? Hvordan skal vi forholde oss til det?

 

-k

[Gavekort]

1. Ingen vet om klimaendringene er naturlige eller menneskeskapte.

 

Jo. Det er faktisk et veldig stort konsensus av eksperter som vet at de er menneskeskapte.

 

 

 

2. Ingen vet om klimaendringene vil være hovedsaklig negative eller positive for menneskeheten.

 

Eh jo. Hvordan er artutryddelse, stigende havnivå, tørke og flom positivt?

[Vaniman]

Jo. Det er faktisk et veldig stort konsensus av eksperter som vet at de er menneskeskapte.

 

 

 

Eh jo. Hvordan er artutryddelse, stigende havnivå, tørke og flom positivt?

Konsensus-argumentet er ikke et vitenskaplig argument.

 

Havnivået stiger ikke. Det finnes fortsatt landheving etter siste istid.

 

Hva mener du eventuelt er optimal temperatur på jordkloden for mennesker? Enten stiger temperaturen, eller den synker. Bedre med kaldere temperaturer?

[herzeleid]

Jo. Det er faktisk et veldig stort konsensus av eksperter som vet at de er menneskeskapte.

Kilde på dette?

[Belfaborac]

Det er vanskelig å fatte hvorfor oppegående mennesker gidder å bry seg med å "diskutere" i denne typen tråder, når motparten kun kaster ut ting som enten er ren trolling, eller et umiddelbart bevis på fravær av noen som helst orientering mot virkeligheten.  Som for eksempel "havnivået stiger ikke".

 

Gjør nå for himmelens skyld dere selv en tjeneste og slutt å mate kråkene.

Endret 30. august 2018 av Belfaborac

[hekomo]

Mange forskere er motivert av penger og makt - helt tilsvarende mange andre. Og så må forskerne ha "ledere" - avdelings-ledere, direktører og ellers en stab rundt seg - alt gjerne samlet i flotte signalbygg :-)  Det betyr jo ikke at alle disse bare serverer løgn :-) Man må da kunne tenke logisk.

Hvis mange forskere er motivert av penger og makt så har de valgt helt feil karrierevei. Man blir hverken rik eller mektig av å være forsker. Det er mye mer penger i å ta seg godt betalt for å gulpe opp propaganda mot vitenskapen.

 

Og for å drive med forskning så kreves det nok en spesiell interesse, og man er gjerne mer opptatt av faget enn av å være sjef. Noen som "blir forsker" bare for å klatre i hierarkiet klarer seg neppe særlig lenge fordi forskning er jævlig nitidig og krevende arbeid. Gjerne for spesielt interesserte.

 

Jeg mener at det er meningsfult å drive forskning sammenlignet med mye annet alternativt arbeid. Forskningen burde dog generelt  blitt mer demokratisert og f.eks. ikke sentrert omkring dumme signal-bygg slik de prøver på nå.  Og det burde ikke være noen sammenheng mellom sosial sikkerhet og engasjementet som forsker. Lønn burde bare vært en bonus i tillegg til borgerlønn :-) Det blir f.eks. feil at en må basere seg på forskerlønn ved etablering av familie.

Demokratisert? Hva legger du i det?

 

Jeg skjønner heller ikke hva du snakker om "signalbygg" for. Som du så i videoen jeg la ut, er det gjerne fornøyde bare de får et kott så lenge de kan gjøre forskningen sin.

[hekomo]

Hvis man har gode beviser på AGW burde det være lett å overbevise de 40% av nordmenn som ikke tror på AGW.

Like lett som å overbevise kreasjonister om at evolusjonsteorien stemmer, antakelig. Du går ut ifra at mennesker er 100% rasjonelle og objektive maskiner som bare må mates med fakta og så ordner det seg.

 

Som vanlig viser du et slags "autistisk" menneskesyn.

 

 

 

Klimareligionen har vokst seg for stor til å kunne stoppes. For mange grupper og sektorer har egeninteresser i dette. Politikere, forskere, næringslivsledere, professorer, studenter osv. Alle blir dradd inn i den nye religionen, på et eller annet vis, akkurat som når kristendommen kom til landet.

I og med at det er klimaendringer som er bevist vitenskapelig så er det nok dessverre heller klimanekterne som er de religiøse. Husk at det er de religiøse som bastant slår fast at forskningen er feil.

 

Du bruker samme argumentasjon som kreasjonister når de angriper evolusjonsteorien.

 

1. Ingen vet om klimaendringene er naturlige eller menneskeskapte.

Bortsett fra NASA, AAAS, Royal Society og alle andre anerkjente vitenskaplige miljøer på jorden da. Men du vet vel bedre enn dem.

 

2. Ingen vet om klimaendringene vil være hovedsaklig negative eller positive for menneskeheten.

Bortsett fra NASA, AAAS, Royal Society og alle andre anerkjente vitenskaplige miljøer på jorden da. Men du vet vel bedre enn dem.

 

Kan også føye til: Hvordan vet man egentlig om det finnes økt global temperatur?

Når du ikke engang vet dette, hvorfor er du så utrolig bastant? Er det ikke litt tåpelig å være såpass bastant om et tema du etter eget utsagn ikke har peiling på?

 

 

 

Dette ser ut til å være en av påstandene mange har svart positivt på, og dermed blir kalt "klimafornektere" for. Dette er en konklusjon som ikke ekskluderer at endringene vi har sett de siste årene i hovedsak er forårsaket av mennesker, gitt at klimaet er dynamisk, og de viktigste faktorene over tid er tilknyttet naturlige svingninger.

Eh, hva?

 

Hvordan får du "hovedsakelig forårsaket av naturlige svingninger" til å kunne bety "hovedsakelig forårsaket av menneskelige utslipp"?

Endret 30. august 2018 av hekomo

[herzeleid]

Eh, hva?

 

Hvordan får du "hovedsakelig forårsaket av naturlige svingninger" til å kunne bety "hovedsakelig forårsaket av menneskelige utslipp"?

Feilen din virker å komme av at du ikke leser hele spørsmålet, men velger deg ut halvparten. Da er det ikke rart at du blir litt forvirret.

 

Her er spørsmålet oppgitt av NRK:

 

«Klimaendringer er en realitet, men hovedsakelig forårsaket av naturlige svingninger».

 

Klimaendringer er så klart en realitet, så lenge klimaet er dynamisk og alltid har vært i endring. Hovedårsaken til dette er naturlige svingninger, og andre naturlige hendelser. En kan fint være klar over, og mene, dette og samtidig mene at klimaendringene etter den industrielle revolusjon eller annen avgrensning hovedsaklig er menneskeskapt. Dette er en viktig presisering som er å finne i rapporten, men som ikke finnes i spørsmålet oppgitt hos NRK. Forhåpentligvis er de feilsitert. 

[IntelAmdAti]

Men er det så viktig om mennesket er i ferd med å ende klimaet med 20 eller 80 prosent sannsynlighet? Flisespikeri? En trenger jo ikke 100 prosent sikkerhet for å sikre seg. Irrasjonelt å kreve 100 prosent bevis når de mulige følgene er enorme.

Hadde jeg trodd det var 1% sannsynlighet for enorme følger hadde jeg støttet hvert eneste klimatiltak :-)

[jjkoggan]

Denne undersøkelsen indikerer at kunnskap kan ha lite å gjøre med meninger om en del vitenskap. Denne rapporten indikerer at de med sterkeste meninger (for og mot) har størst kunnskap og utdannelse om saken. Det vil si, deres meninger ikke baseres på ignorans, tvert imot. Stereotypen om dumme ekstremister holder ikke!

 

Overall, our results suggest that education, whether measured in terms of general educational attainment, science educational attainment, or science literacy scores, may increase rather than decrease polarization on issues linked to political or religious identity.

http://www.pnas.org/content/early/2017/08/15/1704882114

[Skatteflyktning]

Eh jo. Hvordan er artutryddelse, stigende havnivå, tørke og flom positivt?

... for ikke å snakke om at kloden blir grønnere, etc.

[Tå.]

"– Det er en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper, forklarer forskerne i rapporten." 

Ord strekker ikke til lenger. Vi må og huske på siste artikkelen i Aftenposten om at CO2 gjør oss feitere fordi maten vil bli mindre næringsrik

Al Gore er tidenes troll!

[Mr_Spock]

Jeg blir like overrasket hver gang med å bli først imponert over noen debattanter - for så å bli skuffet over de - bare for at temaet skifter.

 

Leste noen tråder om dette telefon  opplegget med Sandberg, en gjeng med venstrefolk påpekte edruelig at dette var negativt, fine greier. En del høyrefolk prøvde å tåkelegge, kreve linker og dokumentasjon i det uendelige osv.

 

Noen dager senere fikk vi greie på at Støre hadde gjort det samme, da var rollene plutselig snudd helt om, de flinke venstrefolkene oppførte seg nå like ille som høyregjengen med Sandberg, tåkelegging, avsporing, personangrep osv. Mens høyregjengen nå var saklige og presise.

 

Jeg ser det veldig ofte her inne også, de samme skifter stadig måte å diskutere på alt ettersom temaet skifter. Opptatt av saklighet og fakta for en ting - mens svartmaling av både person og kilder og stort sett usaklig for andre tema.

 

Det er merkelig, jeg skjønner meg ikke på slikt.

Endret 31. august 2018 av Mr_Spock

[Sandy Koufax]

Vi kan jo se på et eksempel på hvordan vitenskapsmenn forklarer global oppvarming. Følgende er fra Professor Martin Ystenes på NTNU:

 

Drivhuseffekten gir global oppvarming

Drivhuseffekten skyldes ikke kjemiske reaksjoner, men er et fysisk fenomen knyttet til molekylvibrasjoner.

 

Energi fra Sola varmer opp Jorda og som andre varme legemer vil Jorda sende ut varmestråling. Varmestrålingen har en energi som øker med temperaturen i fjerde potens (T⁴) og det vil innstille seg en balanse der varmestrålingen ut er lik varmestrålingen inn (pluss eventuell varme fra Jordas indre).

 

 

Drivhuseffekten forandrer denne balansen. Varmestrålingen fra Jorden tilsvarer en temperatur på -18 °C, mens middeltemperaturen på Jorden er 15 °C. Temperaturen på Jorden er derfor 33 °C høyere enn det den termiske balansen skulle tilsi, og det skyldes drivhuseffekten. Jordens strålingstemperatur kan måles fra verdensrommet, og størrelsen på drivhuseffekten kan derfor måles direkte.

 

Drivhuseffekten skyldes at strålingen fra Sola og strålingen fra Jorda dekker ulike frekvensområder. Energien fra Sola kommer i stor grad i frekvensområdet for synlig lys eller nær infrarød (IR), stråling som trenger nesten uhindret gjennom atmosfæren. Varmestråling fra jorda ligger derimot i området for midlere infrarød stråling og har frekvenser som tilsvarer molekylvibrasjoner. Deler av varmestrålingen vil derfor absorberes av atmosfæren i stedet for å forsvinne uhindret gjennom. Når energi absorberes av et molekyl øker dets temperatur, resultatet blir at luftens temperatur stiger.

 

For å kunne bidra til drivhuseffekt må et molekyl kunne vibrere. Vibrasjoner kan være strekking av bindinger (krever minst 2 atomer), bøying av bindinger (krever minst 3 atomer) eller vridning av bindinger (krever minst 4 atomer). Alle molekyler kan vibrere, men ikke enkeltatomer. Ar, Ne og andre edelgasser er derfor ikke drivhusgasser.

 

I tillegg må molekylet ha vibrasjoner som er i stand til å absorbere IR-stråling, noe som krever at molekylets dipolmoment endrer seg under vibrasjonen. Alle molekyler har vibrasjoner som absorbere IR, unntatt de som består av to like atomer. O₂, N₂ og H₂ osv, er ikke drivhusgasser. Disse molekylene er upolare hele tiden under vibrasjonen, og IR-stråling passerer uhindret gjennom disse gassene.

 

Alle molekyler med minst tre atomer, eller med to ulike atomer, kan absorbere IR-stråling og er drivhusgasser. H₂O, CO₂ og CH₄ er de tre viktigste drivhusgassene på Jorden, H₂O er den aller viktigste. Luften over polene er kald og tørr, nesten fri for vanndamp, derfor er temperaturen ved polene enda lavere enn man skulle forvente, spesielt over Sydpolen og i sentrale deler av Sibir. Manglende drivhuseffekt i tørr luft er også årsaken til store temperatursvingninger og veldig lave nattetemperaturer i ørkenområder.

 

CO₂–molekylet, O=C=O, kan vibrere på tre forskjellige måter. Molekylet har en symmetrisk strekkevibrasjon der begge O-atomene går ut og inn samtidig. Ved denne vibrasjonen er molekylet upolart hele tiden, så den absorberer ikke IR. CO₂-molekylet kan også vibrere ved at en binding blir lengre når den andre blir kortere, og omvent. Ved den vibrasjonen endrer dipolmomentet seg slik at vibrasjonen absorberer IR. Molekylet har også en bøyevibrasjon hvor dipolmomentet varierer. Bøyevibrasjonen har lavere frekvens enn de to strekkevibrasjonene, og er den CO₂-vibrasjonen som betyr mest for drivhuseffekten.

 

Effekten av en klimagass er logaritmisk, det er den relative økningen som er avgjørende, ikke den absolutte. En fordobling av CO₂-innholdet i atmosfæren vil gi en direkte økning i drivhuseffekten som gi en 1,2 K temperaturstigning før det igjen skal bli balanse. En ny forbobling vil gi en ny økning på 1,2 K. Den virkelige effekten vil bli større, fordi høyere temperatur vil gi mer vanndamp, og vanndamp er også en drivhusgass. Svensken Svante Arrhenius beregnet allerede i 1896 at en fordobling av CO₂-nivået totalt ville gi en temperaturøkning på ca. 2,5 K. Senere studier basert på klimamodeller og forhistorisk klima ser ut til å bekrefte dette estimatet, men usikkerheten er stor.

 

For at en gass skal ha betydning som klimagass, må det være nok av den i atmosfæren, hvilket betyr at den må være så stabil at den rekker å hope seg opp. Reaktive gasser eller gasser som løses lett i vann vil ødelegges eller vaskes ut, molekylene for en typisk drivhusgass vil ha en midlere oppholdstid i atmosfæren fra noen få tiår til mange hundre år.

Alle ureaktive gasser som har minst tre atomer eller har to ulike atomer er derfor være potensielle drivhusgasser, og vil kunne påvirke klimaet hvis utslippene er store nok. De menneskelige utslippene som bidrar mest til økt drivhuseffekt er: CO₂, CH₄, N₂O, KFK-gasser, CF₄ og SF₆. Luftfuktigheten bestemmes av temperatur og likevekt med vann og ikke menneskelige utslipp, men utslipp av vanndamp kan gi økt drivhuseffekt i ørkenområder. Forurensning kan også gi en ekstra drivhuseffekt i det aktuelle området.

 

Det er volumet som gjør CO₂ den viktigste drivhusgassen, våre samlede utslipp av CO₂ er rundt 100 ganger utslippene av metan. Viktigste utslippskilde er forbrenning av fossilt brensel (olje, kull og gass). CO₂ er stabil, den kan ikke fjernes med en katalysator. Man kan rense luft og avgass for CO₂, men gassen må deretter lagres.

 

Nest viktigste klimagass er CH₄, metan. Utslippet av metan er mye mindre enn CO₂, men effekten per molekyl er omtrent 15 ganger så stor. Viktigste kilder til metanutslipp er drøvtyggende husdyr som raper, oversvømte rismarker og nedbrytning av organisk materiale i søppelfyllinger.

Tredje viktigste klimagass er N₂O, eller lystgass, som utgjør noe under 10 % av våre klimabidrag. I motsetning til NO og NO₂ er lystgass svært stabil og kan oppholde seg lenge i atmosfæren. Viktigste kilde til lystgass er framstilling og bruk av kunstgjødsel.

 

Deretter kommer KFK-gasser (se neste kapittel), CF₄ særlig fra aluminiumverk, ozon som forurensning på bakkenivå og SF₆. Utslippene av SF₆ er ikke veldig store, men det er en av de mest effektive klimagasser med 20.000 ganger så stor klimaeffekt som tilsvarende mengde CO₂.

 

 

Er dette uforståelig for den vanlige person? Det er langt vanskeligere enn youtube-videoer med forskjellige konspirasjonstenkere, men bør være forståelig for en person uten naturvitenskapelig utdanning. 

[jjkoggan]

Vi kan jo se på et eksempel på hvordan vitenskapsmenn forklarer global oppvarming. Følgende er fra Professor Martin Ystenes på NTNU:

 

Drivhuseffekten gir global oppvarming

Drivhuseffekten skyldes ikke kjemiske reaksjoner, men er et fysisk fenomen knyttet til molekylvibrasjoner.

 

Energi fra Sola varmer opp Jorda og som andre varme legemer vil Jorda sende ut varmestråling. Varmestrålingen har en energi som øker med temperaturen i fjerde potens (T⁴) og det vil innstille seg en balanse der varmestrålingen ut er lik varmestrålingen inn (pluss eventuell varme fra Jordas indre).

 

 

Drivhuseffekten forandrer denne balansen. Varmestrålingen fra Jorden tilsvarer en temperatur på -18 °C, mens middeltemperaturen på Jorden er 15 °C. Temperaturen på Jorden er derfor 33 °C høyere enn det den termiske balansen skulle tilsi, og det skyldes drivhuseffekten. Jordens strålingstemperatur kan måles fra verdensrommet, og størrelsen på drivhuseffekten kan derfor måles direkte.

 

Drivhuseffekten skyldes at strålingen fra Sola og strålingen fra Jorda dekker ulike frekvensområder. Energien fra Sola kommer i stor grad i frekvensområdet for synlig lys eller nær infrarød (IR), stråling som trenger nesten uhindret gjennom atmosfæren. Varmestråling fra jorda ligger derimot i området for midlere infrarød stråling og har frekvenser som tilsvarer molekylvibrasjoner. Deler av varmestrålingen vil derfor absorberes av atmosfæren i stedet for å forsvinne uhindret gjennom. Når energi absorberes av et molekyl øker dets temperatur, resultatet blir at luftens temperatur stiger.

 

For å kunne bidra til drivhuseffekt må et molekyl kunne vibrere. Vibrasjoner kan være strekking av bindinger (krever minst 2 atomer), bøying av bindinger (krever minst 3 atomer) eller vridning av bindinger (krever minst 4 atomer). Alle molekyler kan vibrere, men ikke enkeltatomer. Ar, Ne og andre edelgasser er derfor ikke drivhusgasser.

 

I tillegg må molekylet ha vibrasjoner som er i stand til å absorbere IR-stråling, noe som krever at molekylets dipolmoment endrer seg under vibrasjonen. Alle molekyler har vibrasjoner som absorbere IR, unntatt de som består av to like atomer. O₂, N₂ og H₂ osv, er ikke drivhusgasser. Disse molekylene er upolare hele tiden under vibrasjonen, og IR-stråling passerer uhindret gjennom disse gassene.

 

Alle molekyler med minst tre atomer, eller med to ulike atomer, kan absorbere IR-stråling og er drivhusgasser. H₂O, CO₂ og CH₄ er de tre viktigste drivhusgassene på Jorden, H₂O er den aller viktigste. Luften over polene er kald og tørr, nesten fri for vanndamp, derfor er temperaturen ved polene enda lavere enn man skulle forvente, spesielt over Sydpolen og i sentrale deler av Sibir. Manglende drivhuseffekt i tørr luft er også årsaken til store temperatursvingninger og veldig lave nattetemperaturer i ørkenområder.

 

CO₂–molekylet, O=C=O, kan vibrere på tre forskjellige måter. Molekylet har en symmetrisk strekkevibrasjon der begge O-atomene går ut og inn samtidig. Ved denne vibrasjonen er molekylet upolart hele tiden, så den absorberer ikke IR. CO₂-molekylet kan også vibrere ved at en binding blir lengre når den andre blir kortere, og omvent. Ved den vibrasjonen endrer dipolmomentet seg slik at vibrasjonen absorberer IR. Molekylet har også en bøyevibrasjon hvor dipolmomentet varierer. Bøyevibrasjonen har lavere frekvens enn de to strekkevibrasjonene, og er den CO₂-vibrasjonen som betyr mest for drivhuseffekten.

 

Effekten av en klimagass er logaritmisk, det er den relative økningen som er avgjørende, ikke den absolutte. En fordobling av CO₂-innholdet i atmosfæren vil gi en direkte økning i drivhuseffekten som gi en 1,2 K temperaturstigning før det igjen skal bli balanse. En ny forbobling vil gi en ny økning på 1,2 K. Den virkelige effekten vil bli større, fordi høyere temperatur vil gi mer vanndamp, og vanndamp er også en drivhusgass. Svensken Svante Arrhenius beregnet allerede i 1896 at en fordobling av CO₂-nivået totalt ville gi en temperaturøkning på ca. 2,5 K. Senere studier basert på klimamodeller og forhistorisk klima ser ut til å bekrefte dette estimatet, men usikkerheten er stor.

 

For at en gass skal ha betydning som klimagass, må det være nok av den i atmosfæren, hvilket betyr at den må være så stabil at den rekker å hope seg opp. Reaktive gasser eller gasser som løses lett i vann vil ødelegges eller vaskes ut, molekylene for en typisk drivhusgass vil ha en midlere oppholdstid i atmosfæren fra noen få tiår til mange hundre år.

Alle ureaktive gasser som har minst tre atomer eller har to ulike atomer er derfor være potensielle drivhusgasser, og vil kunne påvirke klimaet hvis utslippene er store nok. De menneskelige utslippene som bidrar mest til økt drivhuseffekt er: CO₂, CH₄, N₂O, KFK-gasser, CF₄ og SF₆. Luftfuktigheten bestemmes av temperatur og likevekt med vann og ikke menneskelige utslipp, men utslipp av vanndamp kan gi økt drivhuseffekt i ørkenområder. Forurensning kan også gi en ekstra drivhuseffekt i det aktuelle området.

 

Det er volumet som gjør CO₂ den viktigste drivhusgassen, våre samlede utslipp av CO₂ er rundt 100 ganger utslippene av metan. Viktigste utslippskilde er forbrenning av fossilt brensel (olje, kull og gass). CO₂ er stabil, den kan ikke fjernes med en katalysator. Man kan rense luft og avgass for CO₂, men gassen må deretter lagres.

 

Nest viktigste klimagass er CH₄, metan. Utslippet av metan er mye mindre enn CO₂, men effekten per molekyl er omtrent 15 ganger så stor. Viktigste kilder til metanutslipp er drøvtyggende husdyr som raper, oversvømte rismarker og nedbrytning av organisk materiale i søppelfyllinger.

Tredje viktigste klimagass er N₂O, eller lystgass, som utgjør noe under 10 % av våre klimabidrag. I motsetning til NO og NO₂ er lystgass svært stabil og kan oppholde seg lenge i atmosfæren. Viktigste kilde til lystgass er framstilling og bruk av kunstgjødsel.

 

Deretter kommer KFK-gasser (se neste kapittel), CF₄ særlig fra aluminiumverk, ozon som forurensning på bakkenivå og SF₆. Utslippene av SF₆ er ikke veldig store, men det er en av de mest effektive klimagasser med 20.000 ganger så stor klimaeffekt som tilsvarende mengde CO₂.

 

 

Er dette uforståelig for den vanlige person? Det er langt vanskeligere enn youtube-videoer med forskjellige konspirasjonstenkere, men bør være forståelig for en person uten naturvitenskapelig utdanning.

Forskningen jeg viste tidligere indikerer at de som er skråsikre at de har rett (enten tror eller ikke tror på AGW) har mest kunnskap om saken. Det vil si- mer kunnskap skiftet ikke deres meninger og deres meninger korrelerer med deres ideologi

 

Politikk spilte den største rollen

 

Overall, our results suggest that education, whether measured in terms of general educational attainment, science educational attainment, or science literacy scores, may increase rather than decrease polarization on issues linked to political or religious identity. That pattern may reflect greater knowledge of when issues have divided along identity lines, greater ability to defend such beliefs, or greater confidence in one’s own knowledge. Understanding these mechanisms can guide science communication so that the evidence gets through before it no longer matters (43, 44).

 

http://www.pnas.org/content/early/2017/08/15/1704882114

[IntelAmdAti]

Vi kan jo se på et eksempel på hvordan vitenskapsmenn forklarer global oppvarming. Følgende er fra Professor Martin Ystenes på NTNU:

 

Drivhuseffekten gir global oppvarming

Drivhuseffekten skyldes ikke kjemiske reaksjoner, men er et fysisk fenomen knyttet til molekylvibrasjoner.

 

Energi fra Sola varmer opp Jorda og som andre varme legemer vil Jorda sende ut varmestråling. Varmestrålingen har en energi som øker med temperaturen i fjerde potens (T⁴) og det vil innstille seg en balanse der varmestrålingen ut er lik varmestrålingen inn (pluss eventuell varme fra Jordas indre).

 

 

Drivhuseffekten forandrer denne balansen. Varmestrålingen fra Jorden tilsvarer en temperatur på -18 °C, mens middeltemperaturen på Jorden er 15 °C. Temperaturen på Jorden er derfor 33 °C høyere enn det den termiske balansen skulle tilsi, og det skyldes drivhuseffekten. Jordens strålingstemperatur kan måles fra verdensrommet, og størrelsen på drivhuseffekten kan derfor måles direkte.

 

Drivhuseffekten skyldes at strålingen fra Sola og strålingen fra Jorda dekker ulike frekvensområder. Energien fra Sola kommer i stor grad i frekvensområdet for synlig lys eller nær infrarød (IR), stråling som trenger nesten uhindret gjennom atmosfæren. Varmestråling fra jorda ligger derimot i området for midlere infrarød stråling og har frekvenser som tilsvarer molekylvibrasjoner. Deler av varmestrålingen vil derfor absorberes av atmosfæren i stedet for å forsvinne uhindret gjennom. Når energi absorberes av et molekyl øker dets temperatur, resultatet blir at luftens temperatur stiger.

 

For å kunne bidra til drivhuseffekt må et molekyl kunne vibrere. Vibrasjoner kan være strekking av bindinger (krever minst 2 atomer), bøying av bindinger (krever minst 3 atomer) eller vridning av bindinger (krever minst 4 atomer). Alle molekyler kan vibrere, men ikke enkeltatomer. Ar, Ne og andre edelgasser er derfor ikke drivhusgasser.

 

I tillegg må molekylet ha vibrasjoner som er i stand til å absorbere IR-stråling, noe som krever at molekylets dipolmoment endrer seg under vibrasjonen. Alle molekyler har vibrasjoner som absorbere IR, unntatt de som består av to like atomer. O₂, N₂ og H₂ osv, er ikke drivhusgasser. Disse molekylene er upolare hele tiden under vibrasjonen, og IR-stråling passerer uhindret gjennom disse gassene.

 

Alle molekyler med minst tre atomer, eller med to ulike atomer, kan absorbere IR-stråling og er drivhusgasser. H₂O, CO₂ og CH₄ er de tre viktigste drivhusgassene på Jorden, H₂O er den aller viktigste. Luften over polene er kald og tørr, nesten fri for vanndamp, derfor er temperaturen ved polene enda lavere enn man skulle forvente, spesielt over Sydpolen og i sentrale deler av Sibir. Manglende drivhuseffekt i tørr luft er også årsaken til store temperatursvingninger og veldig lave nattetemperaturer i ørkenområder.

 

CO₂–molekylet, O=C=O, kan vibrere på tre forskjellige måter. Molekylet har en symmetrisk strekkevibrasjon der begge O-atomene går ut og inn samtidig. Ved denne vibrasjonen er molekylet upolart hele tiden, så den absorberer ikke IR. CO₂-molekylet kan også vibrere ved at en binding blir lengre når den andre blir kortere, og omvent. Ved den vibrasjonen endrer dipolmomentet seg slik at vibrasjonen absorberer IR. Molekylet har også en bøyevibrasjon hvor dipolmomentet varierer. Bøyevibrasjonen har lavere frekvens enn de to strekkevibrasjonene, og er den CO₂-vibrasjonen som betyr mest for drivhuseffekten.

 

Effekten av en klimagass er logaritmisk, det er den relative økningen som er avgjørende, ikke den absolutte. En fordobling av CO₂-innholdet i atmosfæren vil gi en direkte økning i drivhuseffekten som gi en 1,2 K temperaturstigning før det igjen skal bli balanse. En ny forbobling vil gi en ny økning på 1,2 K. Den virkelige effekten vil bli større, fordi høyere temperatur vil gi mer vanndamp, og vanndamp er også en drivhusgass. Svensken Svante Arrhenius beregnet allerede i 1896 at en fordobling av CO₂-nivået totalt ville gi en temperaturøkning på ca. 2,5 K. Senere studier basert på klimamodeller og forhistorisk klima ser ut til å bekrefte dette estimatet, men usikkerheten er stor.

 

For at en gass skal ha betydning som klimagass, må det være nok av den i atmosfæren, hvilket betyr at den må være så stabil at den rekker å hope seg opp. Reaktive gasser eller gasser som løses lett i vann vil ødelegges eller vaskes ut, molekylene for en typisk drivhusgass vil ha en midlere oppholdstid i atmosfæren fra noen få tiår til mange hundre år.

Alle ureaktive gasser som har minst tre atomer eller har to ulike atomer er derfor være potensielle drivhusgasser, og vil kunne påvirke klimaet hvis utslippene er store nok. De menneskelige utslippene som bidrar mest til økt drivhuseffekt er: CO₂, CH₄, N₂O, KFK-gasser, CF₄ og SF₆. Luftfuktigheten bestemmes av temperatur og likevekt med vann og ikke menneskelige utslipp, men utslipp av vanndamp kan gi økt drivhuseffekt i ørkenområder. Forurensning kan også gi en ekstra drivhuseffekt i det aktuelle området.

 

Det er volumet som gjør CO₂ den viktigste drivhusgassen, våre samlede utslipp av CO₂ er rundt 100 ganger utslippene av metan. Viktigste utslippskilde er forbrenning av fossilt brensel (olje, kull og gass). CO₂ er stabil, den kan ikke fjernes med en katalysator. Man kan rense luft og avgass for CO₂, men gassen må deretter lagres.

 

Nest viktigste klimagass er CH₄, metan. Utslippet av metan er mye mindre enn CO₂, men effekten per molekyl er omtrent 15 ganger så stor. Viktigste kilder til metanutslipp er drøvtyggende husdyr som raper, oversvømte rismarker og nedbrytning av organisk materiale i søppelfyllinger.

Tredje viktigste klimagass er N₂O, eller lystgass, som utgjør noe under 10 % av våre klimabidrag. I motsetning til NO og NO₂ er lystgass svært stabil og kan oppholde seg lenge i atmosfæren. Viktigste kilde til lystgass er framstilling og bruk av kunstgjødsel.

 

Deretter kommer KFK-gasser (se neste kapittel), CF₄ særlig fra aluminiumverk, ozon som forurensning på bakkenivå og SF₆. Utslippene av SF₆ er ikke veldig store, men det er en av de mest effektive klimagasser med 20.000 ganger så stor klimaeffekt som tilsvarende mengde CO₂.

 

 

Er dette uforståelig for den vanlige person? Det er langt vanskeligere enn youtube-videoer med forskjellige konspirasjonstenkere, men bør være forståelig for en person uten naturvitenskapelig utdanning.

 

Misvisende tekst, forfatter villeder deg til å tro at mennesklige CO2-utslipp er en viktig klimagass.

Naturlig CO2 i atmosfæren er viktig, utslipp fra mennesker utover dette utgjør ingen målbar forskjell i temperatur eller drivhuseffekt.

[Sandy Koufax]

Misvisende tekst, forfatter villeder deg til å tro at mennesklige CO2-utslipp er en viktig klimagass.

Naturlig CO2 i atmosfæren er viktig, utslipp fra mennesker utover dette utgjør ingen målbar forskjell i temperatur eller drivhuseffekt.

Jeg gjorde ikke akkurat Ystenes en tjeneste i hvordan jeg klippet og limet teksten hans. Så omforlatelse. Han skrev faktisk noe om dette tidligere i den samme teksten. Dette er avsnittet over:

 

"

Atmosfæren

Jordens atmosfære består av ca. 78 % N₂, ca. 21 % O₂ og ca. 1 % Ar. I tillegg kommer varierende mengder vanndamp (H₂O) og en gradvis økende andel CO₂ som nå nærmer seg 400 ppm (parts per million).

Øvrige gasser finnes bare i små mengder, bl.a. Ne med 18 ppm og metan med knapt 2 ppm. Lokalt kan det være høyere andeler av andre gasser.

Stratosfæren inneholder en liten, men viktig andel ozon (O₃). I veldig høye luftlag finnes N og O, enkeltatomer som ikke er i molekyler. Rosa nordlys skyldes fri O-atomer.

"

Altså utgjør CO2 400 ppm. I året 2016 sørget CO2 utslipp fra blant annet bilen at dette tallet ble økt med 3.3. CO2 i atmosfæren er da altså 403.3 ppm

 

https://www.theguardian.com/environment/2016/sep/28/the-world-passes-400ppm-carbon-dioxide-threshold-permanently

 

Her er en graf som viser hvordan dette tallet har forandret seg de siste årene. Situasjonen begynner å bli kritisk:

 

https://www.theguardian.com/environment/2016/sep/28/the-world-passes-400ppm-carbon-dioxide-threshold-permanently#img-2

Endret 2. september 2018 av Sandy Koufax