[Løst] Jobb for husets ungdommer: Bør “lønn” gis og i tilfelle hvor mye?

[*NORGE*]

At du ikke godtok begrunnelsen fordi du ikke er enig i den betyr ikke at det ikke var en begrunnelse.

 

Jeg har overhodet ikke tatt stilling til om jeg “godtar” eller “ikke godtar” begrunnelsen, rett og slett fordi den ikke er gitt. Du har i innlegg #11 gitt uttrykk for en mening du selv har all rett til stå for, nemlig at dette ikke e n del av de naturlige mindre hus-oppgaver man kan forvente barna bare skal gjøre uten videre, men du har ikke begrunnet HVOFOR dette er din mening - altså ikke begrunnet hvorfor den meningen skal vektlegges noe som helst av meg. Jeg vektlegger altså ikke - uansett eme - en mening bare fordi jeg vet det eksisterer andre som har den meningen..

 

Til informasjon: Resultatet vi til slutt lander på bygger ikke på en avstemming mht hvor mange som mente hva, akkurat det er fullstendig likegyldig. Det kommer til å bygge på hvilken begrunnelse/hvilke begrunnelser som slik vi ser det veier tyngst. Den stillingen er fremdeles 1-1  (Permant jobb - OJ Doe) med foreløpig Permanent jobbs mening klart best begrunnet, men også ting å vektlegge hos OJ Doe. 

[*NORGE*]

Det er en definisjon du har funnet på selv... Jeg har svart på a. Ang b, en betaler ikke akkord til sine unger. c) ville fordelt det etter det de ønsket selv. 

 

Nei, den er nok  ikke sugd av eget bryst, den stammer først fra Permant jobbs innlegg #8 

 

Du har dypest sett heller ikke besvart a), da du ikke har besvart mitt tilleggspørsmål om hvorfor dette er arbeid. Strekker man ting langt nok kan nemlig det å kle på seg eller sette melkeglasset i oppvaskkummen/-maskinen også defineres som “arbeid”; men jeg regner med dere ikke utbtaler lønn av denn grunn? 

 

Hva gjelder b) har du ikke gitt noen som helst begrunnelse for hvorfor man ikke betaler akkordlønn til sine barn på linje med hvem som helst andre når akkordlønn vurderes som mest relevant ut fra arbeid som skal gjøres - du later til å ha tatt for selvsagt at siden du vurderer dette slik selv bare er det slik 

 

c) er delvis besvart, men hvordan vil du da håndtere om ønskene er ulike? 

[tigerdyr]

Jeg har overhodet ikke tatt stilling til om jeg “godtar” eller “ikke godtar” begrunnelsen, rett og slett fordi den ikke er gitt. Du har i innlegg #11 gitt uttrykk for en mening du selv har all rett til stå for, nemlig at dette ikke e n del av de naturlige mindre hus-oppgaver man kan forvente barna bare skal gjøre uten videre, men du har ikke begrunnet HVOFOR dette er din mening

 

Du misforstår.  Min mening er: "du bør betale de" og begrunnelsen er "de oppgaver ikke er del av de naturlige mindre hus-oppgaver man kan forvente barna bare skal gjøre" og enda en begrunnelse er "at barnene lærer verdien av arbejde."

 

Men nå står det klart at du egentlig bare vil kverulere og ikke faktisk er interesseret i noe vi sier, så hvorfor spørre?

Endret 31. august 2018 av tigerdyr

[*NORGE*]

Du misforstår.  Min mening er: "du bør betale de" og begrunnelsen er "de oppgaver ikke er del av de naturlige mindre hus-oppgaver man kan forvente barna bare skal gjøre" og enda en begrunnelse er "at barnene lærer verdien av arbejde."

 

Men nå står det klart at du egentlig bare vil kverulere og ikke faktisk er interesseret i noe vi sier, så hvorfor spørre?

 

Jeg må minne at om hva du faktisk skrev i innlegg #11 og som jeg svarte på var (uthevelse av meg): "Jeg mener ikke den jobben er en del av de naturlige mindre hus-oppgaver man kan forvente barna bare skal gjøre uten videre." Da gir man uttrykk for en mening, ikke begrunnelsen for å ha den. At du senere prøver å ro iand ved å også feilsitere deg selv i forhold til ditt innlegg #11 styrker ikke akkurat din argumentasjon. 

 

Men selvfølgelig: Jeg vil jo egentlig bare kverulere - siden jeg forholder meg til begrunnelser og ikke meninger. Plagsomt også når folk tenker og vurderer andres meninger i stedet for å bare uten videre sluke dem rå og legge en stemme i kassen for hver mening talt opp. Blir nemlig så vanskelig da for alle som ikke har en mening, bare gjør hva de vurderer er poltisk korrekt og gir "likes" på fjesboka til enhver tid... 

 

Noen flere som har noe å bidra med i forhold til spørsmålet stilt i trådstart? Avgjørelsen tas søndag kveld. 

Endret 31. august 2018 av *NORGE*

[OJ Doe]

Ref arbeid /ikke arbeid debatt. Det å kappe og lø ved må i alle tilfeller kunne omtales som en oppgave. Noe som må utføres. Jeg forstod arbeid som en betegnelse på dette. Basert på denne slutningen, må vi kunne kalle det arbeid. Dersom vi ikke kan det, trenger ikke veden kappes og løes. Hvis interaksjon ikke er nødvendig, hvorfor gjøre det?

 

Jeg mente at avlønning burde tilsvare ca 100 kr timen dersom du hadde utført arbeidet med samme metode. Om du bruker 4 timer på ett mål ved ferdig stablet, bør du betale 400 for ett mål. Om de bruker 1 eller 10 timer er uviktig. 75kr timen er ikke akseptabel lønn lenger. Dette hadde jeg som 15 åring i 2005. Det bør tilsvare ca 100 i dag.

[Taurean]

Min mening er at ja, man kan godt gi lønn, men man behøver ikke gi så mye. Nok til at det gir litt i lomma til å gjøre og kjøpe noe med. Og nok til at det motiverer til neste gang. Gir man for mye, så vil de forvente at man får så mye hver gsng, og det kan ha tilbakevirkende effekt, at man tjener så mye at man ikke trenger å jobbe. Jobb skal være noe man gjør av glede, nødvendighet og lidenskap. Gratis trening er også et argument. Man bør oppmuntre dem til å tenke på hva slags annen jobb som finnes som de vil prøve seg i også.

 

Angående familie og nødvendighet, så tenker jeg at jeg ville forventet at de bidro -litt-, men ikke alt for mye. Når man setter barn til verden, så har man et ansvar for å ta vare på dem. Man har et ansvar om å lære dem å bli selvstendige, men de få skje gradvis. Man kan ikke komme plutselig en dag og beordre at de skal bidra i hjemmet. Kan si at om en viss tid, kan det hende jeg vil trenge litt hjelp rundt i huset, du begynner å bli voksen nå.

 

Så har man det med nødvendighet. Personlige hobbyer og estetisk jobb tenker jeg man bør holde barn unna. Ting som er veldig nødvendige, som oppvask, renhold, hygiene er viktig å lære tidlig. Å ta vare på huset, som maling, plenklipping osv. tenker jeg er mer foreldrenes jobb.

 

Det er litt mer dypere økonomisk prat når det kommer til hus og vedlikehold. Hvis barna skal bidra til det, så bør de gjøres oppmerksom på at de skal arve huset en dag, eller i det minste verdiene av det hvis det skal selges. De må få et incentiv til å ha en egeninteresse og et eierforhold til huset. Å bare kreve bidrag uten grunnlag er slaveri, og kan fort lede til meningsløshet og opprør. Åpenhet og nøye planlegging er nøkkelen.

 

En intelligent drevet familie får hele familien til å jobbe og betale ned huslånet fortest mulig, og dermed spare penger til å kjøpe leiligheter til barna med minst mulig lån fortest mulig. Motsatt er det null kommunikasjon og detaljstyring av barns utgifter. Man gir ingen grobunn for læring og personlig utvikling.

[*NORGE*]

Takk til OJ Doe og Tauran for to bidrag av nytte, 

 

@OJ Doe

Det å kappe å lø ved er aboslutt en oppgave, akkurat som dagliglivet er fullt opp av små og store oppgaver. Basert på den slutningen kan man kalle det arbeid, men skal man da være konsekvent må man også kalle oppgaven å sette melkeglasset sitt ved vasken/i oppvaskmaskinen i stedet for på bordet der man fant det som arbeid. Det har jeg ikke tenkt å gjøre, samme hvor nødvendig det er. 

 

Lønnsutdypningen din gjorde ting klarere, selv om den ikke var noe konkret bud - muligens fordi du ikke selv har erfaring med slikt arbeid?

 

75 kr/time er helt standard lønn her når man er 13. - vi bor i område hvor også en 13-åring som vil noe, har godt “bygderykte” for pålitelighet, punktlighet våkenhet, interesse kan få seg en dose “ordentlig arbeid” uten å behøve ha “noen innenfor” som ordner dette. Du sammenligner med når du var 15 og da er standard lønn her 93,50 kr/time. Statistisk sett vil din lønn i 2005 bety knapt 94,50 kr/time i dag, så under en krone i forskjell mellom dette og lønnsnivået her i dag. Jeg regner også med det er  visse ulikheter mellom ulike områder i Norge, så jeg er ikke foruroliget mht lønnsnivået i vårt område i dag. 

 

@Tauran

Ditt innlegg inneholdt ingen egentlige SVAR på spørsmålene jeg stilte i startinnlegget, det utløste bare mer å tenke på for meg selv og slik sett burde du derfor ha solid smekk over fingrene . Samtidig inneholdt det noe jeg mener er mer verdifullt enn de konkrete svar, nemlig høyst relevante innspill til å bearbeide videre i egen hjerne før man selv finner beste svar for akkurat denne situasjonen  - altså akkurat det en god coach/lærer bør tilstrebe. 

 

Å ha motivasjon for å gjøre en oppgave er helt klart viktig, og som du poengterer: Arbeid skal være både nødvendighet, glede og lidenskap Nå mangler ikke guttene motivasjon i dag, men motivasjon er ikke noe uslitelig, den må stadig fornyes. Som du også poengterer: Man kan ikke bare bare komme som lyn fra blå himmel og beordre bidrag hjemme - DET dreper i hvert fall alt som heter motivasjon. Motivasjon skal bygges og hos oss begynte byggingen da de var ca tre år. og klarte presetasjonen å tørke (uknuselige) melkeglass etter frokostoppvasken - så var altså de også til nytte for verden, akkurat som far og mor. Siden har oppgavene bare økt. Det begynte med eget renhold, så med litt oppvaskassistanse, så med gryterøring, så med litt renhold av bordet (hvor halvparten av det som ble “tørket opp” havnet på gulvet til man hadde forstått og lært litt teknikk med bordkluten...) I dag er både plenklipping, hagestell og maling på listen over “familieoppgaver også jeg kan utføre”. 

 

Når det gjelder hus og vedlikehold (eller bil og vedlikehold)  har vi brukt innfallsvinkelen “dette skal du også gjøre selv når du er voksen og ikke lengre bor hjemme, så da må du kunne det, og ingen kan noe før de har lært”. Det + at de har veldig klart for seg “dette huset er også MITT hjem og der bør det se ordentlig ut” har vært motivasjon og egeninteresse rikelig nok hos oss, men det jeg oppfatter som selve poenget ditt er jeg 100 % enig i: Ingen egeninteresse, intet eierforhold, foreldre som maser på de mest ubeleilige tider og etterpå skjeller og smeller fordi man ikke løper så fort som de ønsker = menigsløs sur plikt og verdens verste foreldre. Ellers vet guttene godt hvordan arv foregår i Norge, de har selv vært involvert et arveoppgjør, både i forhold til helt praktisk fordeling mellom arvtakere iflg slektsarv og som arvtaker av noen gjenstander ihht testament selv. 

 

Det du egentlig sier i siste avsnitt er så vidt jeg kan se at en intelligent drevet (jeg ville sagt velfungerende) familie arbeider for maksimering av felles beste på lang sikt (eksempelvis først nedbealing av huslån og så overskudd til å kunne bistå ved neste slektsledds egenetablering) og ikke for maksimering av eget beste på kort sikt. Dette er i tilfelle akkurat slik vi selv også ser på den saken. 

 

Jeg tar med meg gode innspill fra deg å tenke videre på før avgjørelse faller i morgen. 

 

@alle andre

Innspill som har noe å bidra med i forhold til spørsmålet stilt i trådstart er fremdeles av absolutt av verdi nå, men i morgen kveld er avgjørelse tatt og toget kjørt for denne gangen.  

[*NORGE*]

Da har vi avgjort saken. 

 

Noen lønn i kontante penger blir det ikke i denne saken, det er vi kommet frem til ut fra så vel naboens argumentasjon som Permanents jobbs innlegg her på tråden og med støtte fra forskningen han(?) henviser til og vi i likhet med ham regner som seriøs og pålitelig, helt i tråd med egne observarsjoner i hvert fall får vår del. Vi har også vektlagt argumentasjonen på https://krogsveen.no/Boligtips/Planlegg-aarets-vedhogst og lignende steder som tilsier at det er gode argumenter for å se på kapping, kløyving og stabling av ved som trivelige aktiviteter som i tillegg gir såvel meningsfull mosjon av armmuskler som fornutig utløp for mulig oppdemmet frustrasjon. 

 

Så har saken også noen flere sider enn dette. Innsatsen på vedfronten betyr en økonomisk fordel for familien som helhet, og dette er ingen fordel vi er avhengig av for at tilværelsen økonomisk skal henge sammen. Selv om vinningen ved arbeidet gjort automatisk blir en fordel for oss alle som helhet er det mange gode argumenter for at fordeler så å si øremerket to gutter som har båret mest av dagens hete og byrde i denne saken vil være fornuftig totalt sett. Taurean har påpekt flere av disse i sitt innlegg #26, og jeg vil særlig trekke frem incentiv og motivasjon,samt å se meningen med det man gjør i et videre perspektiv enn foreldrepålegg om ubedt trening av armmuskler. Litt gulrot som viser guttene - her og nå - at innsatsen verdsettes og gir konkrete fordeler også spesifikt for dem selv er derfor ikke av veien for fornyet motiviasjon til innsats. 

 

Gulrøtter blir det tre av og dem ordner vi konkret slik jeg vier i det vedlegget jeg har ferdigskrevet til i morgen og som ligger et par uker før det blir fjernet. 

 

Det er heller ingen spesiell grunn til at arbeidet med vedhaugen skal gjøres større enn det behøver, altså sørger jeg for at kommende lørdag setter jeg selv av tid til at 15-åringen under mitt eget oppsyn kan trene motorsagføring og få nødvendig tilsyn og opplæring i den forbindelse. Med det kan selve sagearbeidet - oppdeling i biter 58-60 cm - gjøres så effektivt som tilgjengelig verktøy tillater og kreftene bokstavelig talt spares til kløyvingen og bæringen. Samtidig gir jo dette som bonus både tid sammen 15-åring/voksen og overføring av lærdom - og 15-åringen vet å verdsette begge deler. Også 13-åringen vil nok vite å verdsette at han den lørdagen får eneansvaret for gressklipperen og noen bed samt ukens utvendige bilvask, ikke noe “storebror arbeidsleder, lillebror håndlanger”. 

 

Med dette er avgjørelse tatt, og videre innspill derfor uten interesse. Jeg avslutter tråden, setter den til løst og forlater tråden, nettopp fordi dette nå er løst sak. 

 

Takk til dere som inndro med innspill som kunne brukes til noe, altså OJ Doe, Permanent jobb og Taurean. Dere har alle påvirket sakens avgjørelse, selv om sluttavgjørelsen er vår egen (man hva har man i livet som man ikke engang først har lært og så bearbeidet?).