Hvorfor går verden baklengs i lydkvalitet for tiden?

[ozone]

På vinyl har man fysiske begrensninger, som maks utsving på nålen og annet.

Derfor endrer man masteren med den såkalte RIAA-kurven, der musikken får bassen dempet med mange titalls dB, og diskanten hevet med mange titalls dB. Så gjør man motsatt ved avspilling.

 

Likevel var man veldig forsiktig med hvor fremtredende man lot bassen være i miksen, i redsel for å få forvrengning.

I CD'ens barndom ble ofte slike vinyl-mastere brukt til CD produksjonen (det skulle gå fort), med et blodfattig resultat.

Derfor er ofte remastringer til CD mye mer "spenstig" i bassen (der man ikke har noen slike begrensninger)

 

Men dessverre, som det sies over, går man også amok i sin iver etter å "få mest mulig guffe" ut av radioen i bilen til folk...

[Mr_Spock]

Det finnes dårlige eksempler på vinyl også, men ikke i nærheten av det som skjedde/skjer på cd/download/streaming, verken i antall eller nivået.

 

Jeg tipper at manges interesse for vinyl kommer nettopp på grunn av dette, masteren for vinyl har i mange tilfeller mye høyere DR enn cd utgaven. Vinyl får får ofte igang rockefoten enn cd/spotify.

 

For nyere musikk kan vinyl være eneste mulighet for å kunne lytte til musikk uten at den er komprimert ihjel. For eldre musikk kan vi jo ofte bare unngå remastere.

 

Hvem som avgjør dette kan være litt forskjellig, artisten, mixeren eller mastering/produsent. Noen er veldig obs på dette og har hele tiden utgitt utgaver med grei DR hele veien, selv remastere.

 

Steven Wilson er jo både en artist og mixer for andre (Jethro Tull, XTC, Yes, Opeth, osv) som er veldig opptatt av å levere gode utgaver. Selv om han var litt "hot" med mastering levels på noe i starten.

[Mr_Spock]

På vinyl har man fysiske begrensninger, som maks utsving på nålen og annet.

Derfor endrer man masteren med den såkalte RIAA-kurven, der musikken får bassen dempet med mange titalls dB, og diskanten hevet med mange titalls dB. Så gjør man motsatt ved avspilling.

 

Likevel var man veldig forsiktig med hvor fremtredende man lot bassen være i miksen, i redsel for å få forvrengning.

I CD'ens barndom ble ofte slike vinyl-mastere brukt til CD produksjonen (det skulle gå fort), med et blodfattig resultat.

Derfor er ofte remastringer til CD mye mer "spenstig" i bassen (der man ikke har noen slike begrensninger)

 

Men dessverre, som det sies over, går man også amok i sin iver etter å "få mest mulig guffe" ut av radioen i bilen til folk...

 

Ja, det finnes en del eksempler av disse "vinyl-master" som ble utgitt på cd. Men veldig ofte, for "kjente" album i hvertfall, finnes det "tidlige" remastere som ble utgitt, som ikke er så hardt rammet av "The Loudness War"

 

Her er 

 

http://dr.loudness-war.info/

 

stedet å lete opp den ultimate utgaven

[Mr_Spock]

Selv streamingstedene er klar over dette. Jeg hadde Tidal en periode (gratis via Canal Digital) og jeg så at de noen ganger tilbydde 2 utgaver av samme album for lytting - ofte en tidlig utgave i tillegg til den typisk nyere remasteren.

 

Men det var kun sjeldne tilfeller. Mulig det blir stadig bedre?

 

Var uansett uinteressant for meg å fortsette abbonnementet, liten vits i å legge penger og interesse i anlegg og ikke ha kontroll på hva jeg spiller. 

[Apathy]

Jeg bruker Tidal til å finne nytt. Og om det er bra musikk (uavhengig av lyd) så kjøper jeg det på vinyl som igjen blir rippet til PC. Tungvint, men da er det "mer" kontroll enn om alt blir liggende skjult bak format-tall. Sannsynligheten for at vinyl master er god, er langt bedre enn sannsynligheten for at cd utgivelsen er noe annet enn spotify-master.

[G]

Tenker du også på slike produkter med litt mer kraft i, eller er det kjøkkenhøytaleren med sjingrende diskantlyd først og fremst sikter til når du angriper monoprodukter?

 

https://www.teknikmagasinet.se/produkter/ljud-bild/hogtalare/portabla-hogtalare/izound-party-beast

[Pop]

Synes Spotify er overlegen på funksjonalitet, spesielt når man ser på Weekly discover og de andre "forslag basert på det du har spilt". Fra disse listene har jeg mang en gang havnet på nedlasting av hd-album, dersom jeg finner disse og de scorer bra på DR.

 

Regner med at skylden for loudnesswar i størst grad ligger på plateselskap og at disse har instruert sine mixere osv. Tviler på at artister har bedt om komprimering, men mange ikke har hatt et forhold til det ("lag det slik at det blir kulest mulig"). Michael Jackson hadde jo konkrete uttalelser om at han ønsket dynamikk og bort med komprimering. Ser man på hans album på DR gjør en større andel det bra enn dårlig vil jeg si. Så det hjelper at artisten har et aktivt forhold til lydkvalitet.

[Mr_Spock]

Synes Spotify er overlegen på funksjonalitet, spesielt når man ser på Weekly discover og de andre "forslag basert på det du har spilt". Fra disse listene har jeg mang en gang havnet på nedlasting av hd-album, dersom jeg finner disse og de scorer bra på DR.

 

Regner med at skylden for loudnesswar i størst grad ligger på plateselskap og at disse har instruert sine mixere osv. Tviler på at artister har bedt om komprimering, men mange ikke har hatt et forhold til det ("lag det slik at det blir kulest mulig"). Michael Jackson hadde jo konkrete uttalelser om at han ønsket dynamikk og bort med komprimering. Ser man på hans album på DR gjør en større andel det bra enn dårlig vil jeg si. Så det hjelper at artisten har et aktivt forhold til lydkvalitet.

 

Jeg tror som deg her, artister som ikke er opptatt av dette har latt plateselskapene instruere og de har som regel ikke lydkvalitet som førsteprioritet.

 

Men det ser ut til å ha blitt en trend, i dag er det ingen vits å ha så høy mastering level. All musikk blir volumutjevnet via radio /streaming osv. Allikevel fortsetter det. 

[G]

For kompresjon kan du jo sjekke :

 

http://dr.loudness-war.info/album/list?artist=j.j.+cale&album=

 

Men DR er selvsagt ikke alt, men det er veldig viktig at denne er høy. 

 

Det finnes en del bra Remasters også (selv om de er i mindretall) - som holder høy DR, SAMTIDIG som de har justert litt Eq og fått frem litt mer crisp lyd.

 

Nettstedet over er verdifull når man leiter gode lydinnspillinger.

 

Edit: Sjekker du ut utgivelsene til JJ Cale med tanke på DR så har hans katalog veldig mye bra, nesten kun noen 2006 utgivelser man burde unngå. Selv har jeg hans The Very Best of fra 1997 - med DR på 14, en skive som låter veldig bra og er veldig "Crankable".

 

Er ikke vant med forskjellene på gode og dårlige innspillinger. Høres dette også noe bedre hørbart ut på daffe/litt halvdårlige lydenheter?

[Mr_Spock]

Er ikke vant med forskjellene på gode og dårlige innspillinger. Høres dette også noe bedre hørbart ut på daffe/litt halvdårlige lydenheter?

 

Jo bedre anlegget er til å formidle dynamikk, jo større blir kvalitetsforskjellen i opplevd lydkvalitet.

 

På dårligere anlegg, med for eksempel støyende omgivelser, så kan lav DR være en fordel.

 

Man må også ta musikkstilen i betraktning - en del sjangere, særlig innen elektronisk musikk har naturlig lav DR.

[G]

Prøvd Roon ?

 

https://roonlabs.com/howroonworks.html

 

Kan sette opp et NUC-boks med Roon sitt OS (OS'et er helt gratis). Man må riktig nok betale for å bruke Roon; enten årlig eller som en engangssum. Her er det bare å slå på; trenger ikke noe fancy Roon-ready endpoint heller, kan koble NUC-boks som kjører Roon core rett i DAC (eller hjemmekino) om ønskelig. Har man roon-ready enheter kan man bruker fjernkontroll; ellers kan man styre alt fra mobil eller nettbrett (eventuelt PC om ønskelig, uten at lyden går gjennom PC). Fungerer fint på Android, iOS, macOS, Windows og Linux.

 

Så slipper man unna hele denne prosessen og kan høre på musikk som du ville gjort med en CD-spiller, bare her har du både tilgang til all musikk du har liggende lokalt på nettverket (enten på boksen som kjører Roon core, NAS bokser eller andre delte mapper i lokal-nettverket ditt; samt Tidal er også støttet).

 

Dette er magi

 

Man kan også spille av på en hvilken som helst pc eller mobil/nettbrett; roon-ready enheter (som DAC og nettverksspillere); kjøre samme musikk til flere enheter - flerrom-støtte osv osv.

 

Har tilnærmet null kunnskap om tingene.

 

Men en ting jeg kunne tenkt meg, dersom man først skulle ha bygget et eget musikkbibliotek var noe AI (Artificial Intelligence) ala "Pandora" som du kunne be om å hente ut forskjellige sjangere etter hvilken stemning du ønsker deg. Så en slipper å bygge spillelister for hva som helst.

 

En slik AI tror jeg folk ville ha satt pris på og vært villige til å betale for. Å eie Roon ser jeg koster ca. 4-5 lakser og det ser ikke ut til å bidra særlig på det jeg ønsket meg her ovenfor.

Endret 30. august 2018 av G

[Mr_Spock]

Hehe, jeg har ikke spilt en cd på mange år. Alt rippes.

 

Men jeg spiller musikk på samme måte som i "gamledager", leiter gjennom min digitale albumsamling og velger ut det som passer - og hører hele albumet.

 

Playlists var noe jeg holdt på en del med tidligere, men har gått helt bort fra, det ødela "lyttingen" på en måte.

[G]

 

Her er et typisk eksempel på et album, Chicago 17. Jeg bruker Foobar som avspiller, den har blant annet både mulighet for å skanne DR verdier og regulere lydnivå likt med ReplayGain. Det fine med ReplayGain er at du også kan se hvor høy en inspilling er på cden.

 

Først utgaven fra 80 tallet:

 

 

 

Så remasteren fra 2006:

 

 

Her kan man se at remasteren er innspilt over 7 dB høyere enn den gamle utgaven (forskjell i Replaygain verdien forteller dette). Man har brukt opp all Headroom og har måttet komprimere. Du kan tydelig se det i spektrogrammet. 

 

Edit: Hvis det ikke kommer klart frem gammel utgave = DR 13, remaster = DR 7.

 

 

Litt interessant debatt dere har for en sånn uvitende som meg (som kun har fått med meg at DAB-lyd er dødens så langt).

 

Når du nevner dette så må vel en sånn "sped stemme artist" ala Janet Jackson ha blitt herjet veldig med i så måte for i det hele tatt få høre noe trøkk eller hva tenker dere om det?

Endret 30. august 2018 av G

[G]

Hehe, jeg har ikke spilt en cd på mange år. Alt rippes.

 

Men jeg spiller musikk på samme måte som i "gamledager", leiter gjennom min digitale albumsamling og velger ut det som passer - og hører hele albumet.

 

Playlists var noe jeg holdt på en del med tidligere, men har gått helt bort fra, det ødela "lyttingen" på en måte.

 

Men det er det jeg lurer "litt mest på". Hvordan rigger dere dere til når dere har rippet et musikkbibliotek til harddisk. For hva er samlingen verdt om man ikke fullt ut får navigert seg gjennom den på en tilfredsstillende måte? Det var i grunnen derfor jeg la inn playlist kommentaren.

 

Fordi hvem er bedre å kunne lære dette enn nettopp hardcore HiFi-guruer/HiFi-tullinger (liker når folk gir seg selv den siste merkelappen, kudos til dere) ?

 

AI-en jeg tenkte på, må kunne har party, rolig, sjanger moduser om en annen (for å gi enkelte kategorieksempler) - uvilkårlig for sjanger på de samlende kravene til lytting (party, rolig eksempelvis).

Endret 30. august 2018 av G

[Mr_Spock]

 

Litt interessant debatt dere har for en sånn uvitende som meg (som kun har fått med meg at DAB-lyd er dødens så langt).

 

Når du nevner dette så må vel en sånn "sped stemme artist" ala Janet Jackson ha blitt herjet veldig med i så måte for i det hele tatt få høre noe trøkk eller hva tenker dere om det?

 

Greia er faktisk at det ikke blir noe mer trøkk. I stedet blir alt like høyt og trøkket forsvinner. Særlig merker man dette hvis man spiller høyt - hvor trommer virkelig skal slå, så du kjenner trykket i brystkassa - så uteblir dette - for alt, vokal, gitarer osv er like høyt - mølje.

[G]

På vinyl har man fysiske begrensninger, som maks utsving på nålen og annet.

Derfor endrer man masteren med den såkalte RIAA-kurven, der musikken får bassen dempet med mange titalls dB, og diskanten hevet med mange titalls dB. Så gjør man motsatt ved avspilling.

 

Likevel var man veldig forsiktig med hvor fremtredende man lot bassen være i miksen, i redsel for å få forvrengning.

I CD'ens barndom ble ofte slike vinyl-mastere brukt til CD produksjonen (det skulle gå fort), med et blodfattig resultat.

Derfor er ofte remastringer til CD mye mer "spenstig" i bassen (der man ikke har noen slike begrensninger)

 

Men dessverre, som det sies over, går man også amok i sin iver etter å "få mest mulig guffe" ut av radioen i bilen til folk...

 

Har hørt at nålen kan hoppe mellom rillene dersom de tar i for hardt på vinyl, så det finnes fysiske begrensning?

[G]

Greia er faktisk at det ikke blir noe mer trøkk. I stedet blir alt like høyt og trøkket forsvinner. Særlig merker man dette hvis man spiller høyt - hvor trommer virkelig skal slå, så du kjenner trykket i brystkassa - så uteblir dette - for alt, vokal, gitarer osv er like høyt - mølje.

 

Ja tenkte jo at det måtte bli slike resultat etter å ha lest dine foregående skriverier i tråden. Men de prøver nok å få opp "volumet" uten å lykkes med det da. Janet forsvinner jo i sine produksjoner, men det er jo en sånn artist det da.. Tok det mest som et eksempel på en av artistene, da det gjerne er en litt for sukkersøt artist å overlytte til.

 

En noen år nyere låt av henne som jeg kunne like litt når den først kom ut, men som jeg ikke lytter til for ofte er. Men det er mest for den endringen som denne låten står for:

 

Endret 30. august 2018 av G

[Mr_Spock]

Ja tenkte jo at det måtte bli slike resultat etter å ha lest dine foregående skriverier i tråden. Men de prøver nok å få opp "volumet" uten å lykkes med det da. Janet forsvinner jo i sine produksjoner, men det er jo en sånn artist det da.. Tok det mest som et eksempel på en av artistene, da det gjerne er en litt for sukkersøt artist å overlytte til.

 

På en måte har du rett - lave partier vil bli mer fremtredende.

 

Det største problemet med "The Loudness War" er nettopp at disse innspillingene ikke er "Crankable". Gleden over å finne gode innspillinger av favorittlåter, man kan spille skikkelig høyt, hvor det låter helt reint, er veldig stor - det samme er skuffelsen over det motsatte.

[vidor]

Fordelen med komprimert og polert materiale er at det høres bra ut på mange av de elendige øreproppene og billig-høyttalerene alt for mange nøyer seg med. Dette ødelegger opplevelsen for dem med høyoppløst, høydynamisk og tildels også frekvenslineært utstyr.

 

Konkurransen internt i bransjen virker å være å få ting til å høres best mulig ut på dårlig utstyr ved å legge opp til høy toleranse i musikken. Dette koster ofte både makro- og mikrodynamikk, alt blir skvist inn i et maksimert signal med høyest mulig gjennomsnittlig dBFS.

 

Omtenksomme bransjefolk mener at musikken bør mikses og mastres på et standardisert nivå. I dag er det veldig individuelt og sjangerbetinget, og tildels avhenig av kjenskap til problemet med loudness war.

 

Det beste hadde vært å spikre dette en gang for alle og hatt integrert loudness-regulator integrert i volumkontrollen, eller en separat loudness-kontroll i likhet med volumkontroll. Dette vil bidra til at det høres optimalt ut hos alle uavhengig av ønsket lyttevolum.

 

Det blir i alle fall alltid et kompromiss å designe for et bestemt volum.

[ozone]

Til og med artister har begynt å "skape" "musikk" ferdig komprimert!

 

Tenk Kygo, Avicii og en haug med andre 

 

Jeg hører ikke på slik møkk.