KOMMENTAR: Hva om vi la ned Difi?

[Arild Haraldsen]

KOMMENTAR: Hva om vi la ned Difi?

[Skatteflyktning]

Så vil man ikke spare en krone ettersom de ansatte der aldri vil bli sparket.

[Kirikovski]

Misliker spesielt deres "Vi må bare spørre de en syvende gang" holdning til hvorfor de mangler 1 million digipost brukere. Om de framviser samme holdning vedrørende andre ting de holder på med så støtter jeg 100% en nedleggelse da de overhodet ikke setter seg inn i brukernes situasjon eller ønsker.

[Civilix]

Hvis ikke Difi finner en måte å gjøre seg selv mer relevante er det vel på tide at de legger ned.

 

Selv har jeg satt digipost i vrangstrupen og skulle gjerne sett at difi kom med ett nytt prosjekt som faktisk var gjennomtenkt, hvis difi starter å utvikle gode løsninger eller får i gang løsninger i etatene tror jeg det vil være fortsatt plass for ett difi i Norge.

 

Så på nettsida til difi at de hadde hatt en dificamp for studenter, det skulle visst gi nye ideer og friske pust, det de kom fram til var alternative autentiseringsfaktorer for MinID...*sigh* Enten var det dårlige studenter eller så ga ikke difi frie tøyler, jeg mistenker sistnevnte.

[oppat]

Dette er kanskje greit, men det er en ting jeg misliker sterkt med dette: ID-løsningen.

 

Bare MinID er nok for at difi burde holdes uavhengig av altinn. Hele id-systemet i Norge er katastrofalt, men å legge det inn under altinn og forsegle bankenes totale dominans over ID-løsninger er en katastrofe for landet.

 

Det burde være et statlig samfunnsoppdrag å identifisere sine medborgere - gratis og uten begrensninger. Det er idioti uten grenser at terskelen for å kunne operere digitalt med redusert sannsynlighet for svindel er ekstremt høy.

[stigse]

En suksess har Difi faktisk ansvar for, EHF (Elektronisk Faktura). Viktig å merke seg at dette da er en tjeneste som er tverretatlig (fellestjeneste), men enda viktigere å merke seg at den største suksessen med dette er at det har skjedd i tett samarbeid med aktører (ERP-leverandører) i næringslivet - som har sett verdien av dette for egen del, og derfor har sørget for suksess.

 

Det må identifiseres hva som da er tverretatlig (fellestjenester), og hva som er tjenestespesifikt (Etater). Så kan Etatene gjøre det de er best til, uten at man skal begrense disse. Når det gjelder det som er fellestjenester/komponenter innenfor stat og kommune, så er vel det først og fremst behov for å se på kommunene, hvor alle har krav til å levere det samme tjenestetilbudet. Tenker vel egentlig at det her må defineres et sett med krav til funksjonalitet/samhandling i løsningene. Deretter kan disse tas opp med systemleverandørene som må løse de. 3-4 systemleverandører kan da levere løsninger til alle kommuner, innenfor et spesifikt tjenestetilbud (f.eks. få vedtak om byggeløyve i Altinn - i stedet for at alle kommuner skal lage sine egne løsninger. Vil mye heller ha en slik tilnærming enn at det offentlige skal lage gigantprosjekter (som ofte feiler på budsjett/tid/løsning).

 

Ellers er selvfølgelig Altinn den naturlige portalen for innbyggernes samhandling med det offentlige (Ikke minst e-post). Alle ser hvor meningsløst det er å få en e-post i sin ordinære postkasse om at man må sjekke sin sikre epost (digipost/e-boks) fordi det der ligger et eller annet dokument - når man kunne fått samme meldingen fra Altinn (og aller helst som et push-varsel på en egen Altinn app), om at det ligger et nytt dokument i arkivet....

 

Tror nok at de ulike statlige og kommunale etatene (Skatt/Nav/Fastlege/Byggesak etc.) kommer raskere til målene, med mindre ressursbruk gjennom Altinn, enn på annen måte.

Det forutsettes da at disse samarbeider med ulike systemleverandører som benyttes (f.eks. byggesakssystem, legesystem o.l.) for å kunne distribuere nødvendig informasjon inn i Altinnportalen.

 

Dersom alle etater (Skatt/Nav/kommuner), får koblet sine systemer enklere mot Altinn, kan vi fort komme mye lenger. Fordelen for brukere er selvfølgelig at alt ligger samlet et sted.

 

Om vi trenger Difi til det som da blir igjen (tverretatlig/fellestjenester) kan godt være, men de må da få avklart og spisset sin rolle og mandat i tilfellet.

[Civilix]

En suksess har Difi faktisk ansvar for, EHF (Elektronisk Faktura).(...)

 

Nå kjenner jeg ikke så veldig til det bakenforliggende her, men i min erfaring må man alltid tvinge leverandører til å gå for EHF, sjelden de bare sender den som EHF uten mye om og men.

[Arild Haraldsen]

En suksess har Difi faktisk ansvar for, EHF (Elektronisk Faktura). Viktig å merke seg at dette da er en tjeneste som er tverretatlig (fellestjeneste), men enda viktigere å merke seg at den største suksessen med dette er at det har skjedd i tett samarbeid med aktører (ERP-leverandører) i næringslivet - som har sett verdien av dette for egen del, og derfor har sørget for suksess.

 

Det må identifiseres hva som da er tverretatlig (fellestjenester), og hva som er tjenestespesifikt (Etater). Så kan Etatene gjøre det de er best til, uten at man skal begrense disse. Når det gjelder det som er fellestjenester/komponenter innenfor stat og kommune, så er vel det først og fremst behov for å se på kommunene, hvor alle har krav til å levere det samme tjenestetilbudet. Tenker vel egentlig at det her må defineres et sett med krav til funksjonalitet/samhandling i løsningene. Deretter kan disse tas opp med systemleverandørene som må løse de. 3-4 systemleverandører kan da levere løsninger til alle kommuner, innenfor et spesifikt tjenestetilbud (f.eks. få vedtak om byggeløyve i Altinn - i stedet for at alle kommuner skal lage sine egne løsninger. Vil mye heller ha en slik tilnærming enn at det offentlige skal lage gigantprosjekter (som ofte feiler på budsjett/tid/løsning).

 

Ellers er selvfølgelig Altinn den naturlige portalen for innbyggernes samhandling med det offentlige (Ikke minst e-post). Alle ser hvor meningsløst det er å få en e-post i sin ordinære postkasse om at man må sjekke sin sikre epost (digipost/e-boks) fordi det der ligger et eller annet dokument - når man kunne fått samme meldingen fra Altinn (og aller helst som et push-varsel på en egen Altinn app), om at det ligger et nytt dokument i arkivet....

 

Tror nok at de ulike statlige og kommunale etatene (Skatt/Nav/Fastlege/Byggesak etc.) kommer raskere til målene, med mindre ressursbruk gjennom Altinn, enn på annen måte.

Det forutsettes da at disse samarbeider med ulike systemleverandører som benyttes (f.eks. byggesakssystem, legesystem o.l.) for å kunne distribuere nødvendig informasjon inn i Altinnportalen.

 

Dersom alle etater (Skatt/Nav/kommuner), får koblet sine systemer enklere mot Altinn, kan vi fort komme mye lenger. Fordelen for brukere er selvfølgelig at alt ligger samlet et sted.

 

Om vi trenger Difi til det som da blir igjen (tverretatlig/fellestjenester) kan godt være, men de må da få avklart og spisset sin rolle og mandat i tilfellet.

 

For ordens skyld: EHF-formatet er strengt tatt ikke utviklet av Difi, Arbeidet startet noen år før Difi ble etablert, og er et arbeid knyttet opp til EU og FN. Fra norsk side var ehandelssekretariatet deltager og på mange møter drivende. Ehandelssekretariatet ble en del av Difi da det ble opprettet i 2018. Da var man kommet så langt at en måtte se på infrastrukturen, dvs. velge meldingsformidlere. At dette arbeidet har skjedd i nært samarbeid med de private leverandørene, er nok noe overdrevent; det var mye turbulens i startfasen med bankene og andre, frem til ca. 2012. Poenget her er at EHF-arbeidet ble påbegynt før Difi ble etablert og ville blitt gjennomført selv om Difi ikke hadde blitt etablert.

[nebrewfoz]

Jeg leste først "Hva om vi la ned Digi?"

Ja, ja ...

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Ang. EHF standarden så er det mye mer enn faktura.

 

Nå kjenner jeg ikke så veldig til det bakenforliggende her, men i min erfaring må man alltid tvinge leverandører til å gå for EHF, sjelden de bare sender den som EHF uten mye om og men.

Dette er (for det meste) forårsaket av personlig treghet, dvs naturlig vegring mot rutine endringer.

 

EHF er raskere og billigere for avsender enn papirfaktura og gir færre tilbakemeldinger og feil enn epost faktura.

 

Det største problemet er at ikke alle kan motta EHF (enda), så avsender må forholde seg til ulik behandling vedr. faktureruing av kundemasse. Noen skal ha faktura via post, andre via email og resten via EHF. Dette er et problem i seg selv. Det fører til at avsender har en viss likegyldighet ang. faktureringsmetode, ispedd en slump oppgitthet.

 

Jeg har hjulpet til med å implementer EHF i tre-fire ulike systemer og i samtlige har det (til slutt) blitt den enkleste måten å fakturere kunder på, mht. brukerens arbeidsprosess.

[André Hoddevik]

 

En suksess har Difi faktisk ansvar for, EHF (Elektronisk Faktura). Viktig å merke seg at dette da er en tjeneste som er tverretatlig (fellestjeneste), men enda viktigere å merke seg at den største suksessen med dette er at det har skjedd i tett samarbeid med aktører (ERP-leverandører) i næringslivet - som har sett verdien av dette for egen del, og derfor har sørget for suksess.

 

Det må identifiseres hva som da er tverretatlig (fellestjenester), og hva som er tjenestespesifikt (Etater). Så kan Etatene gjøre det de er best til, uten at man skal begrense disse. Når det gjelder det som er fellestjenester/komponenter innenfor stat og kommune, så er vel det først og fremst behov for å se på kommunene, hvor alle har krav til å levere det samme tjenestetilbudet. Tenker vel egentlig at det her må defineres et sett med krav til funksjonalitet/samhandling i løsningene. Deretter kan disse tas opp med systemleverandørene som må løse de. 3-4 systemleverandører kan da levere løsninger til alle kommuner, innenfor et spesifikt tjenestetilbud (f.eks. få vedtak om byggeløyve i Altinn - i stedet for at alle kommuner skal lage sine egne løsninger. Vil mye heller ha en slik tilnærming enn at det offentlige skal lage gigantprosjekter (som ofte feiler på budsjett/tid/løsning).

 

Ellers er selvfølgelig Altinn den naturlige portalen for innbyggernes samhandling med det offentlige (Ikke minst e-post). Alle ser hvor meningsløst det er å få en e-post i sin ordinære postkasse om at man må sjekke sin sikre epost (digipost/e-boks) fordi det der ligger et eller annet dokument - når man kunne fått samme meldingen fra Altinn (og aller helst som et push-varsel på en egen Altinn app), om at det ligger et nytt dokument i arkivet....

 

Tror nok at de ulike statlige og kommunale etatene (Skatt/Nav/Fastlege/Byggesak etc.) kommer raskere til målene, med mindre ressursbruk gjennom Altinn, enn på annen måte.

Det forutsettes da at disse samarbeider med ulike systemleverandører som benyttes (f.eks. byggesakssystem, legesystem o.l.) for å kunne distribuere nødvendig informasjon inn i Altinnportalen.

 

Dersom alle etater (Skatt/Nav/kommuner), får koblet sine systemer enklere mot Altinn, kan vi fort komme mye lenger. Fordelen for brukere er selvfølgelig at alt ligger samlet et sted.

 

Om vi trenger Difi til det som da blir igjen (tverretatlig/fellestjenester) kan godt være, men de må da få avklart og spisset sin rolle og mandat i tilfellet.

 

For ordens skyld: EHF-formatet er strengt tatt ikke utviklet av Difi, Arbeidet startet noen år før Difi ble etablert, og er et arbeid knyttet opp til EU og FN. Fra norsk side var ehandelssekretariatet deltager og på mange møter drivende. Ehandelssekretariatet ble en del av Difi da det ble opprettet i 2018. Da var man kommet så langt at en måtte se på infrastrukturen, dvs. velge meldingsformidlere. At dette arbeidet har skjedd i nært samarbeid med de private leverandørene, er nok noe overdrevent; det var mye turbulens i startfasen med bankene og andre, frem til ca. 2012. Poenget her er at EHF-arbeidet ble påbegynt før Difi ble etablert og ville blitt gjennomført selv om Difi ikke hadde blitt etablert.

Som tidligere leder av Ehandelssekretariatet og Difi-ansatt fra 2008 kjenner jeg meg ikke helt igjen i historiebeskrivelsen Arild Haraldsen gir for arbeidet med EHF (elektronisk handelsformat). Det er riktig at mye av arbeidet med standardisering, utvikling av fellesformater og tilrettelegging for elektronisk handel med offentlig sektor var påbegynt før Difi ble etablert. Men det er like klart at det var etableringen av Difi som gjorde det mulig for Norge å lede det EU-delfinansierte PEPPOL-prosjektet, og å bruke leveransene fra dette prosjektet til å etablere en nasjonal løsning for elektronisk fakturering som del av et større europeisk nettverk i samarbeid med privat sektor. Det er flere grunner til at EHF-faktura har blitt en suksess. Én er en utrettelig prosjektleder - Olav Kristiansen. En annen er bruk av europeisk forankrede tekniske løsninger og standardformater. En tredje er reguleringen av EHF-bruk i statlig sektor gjennom digitaliseringsrundskrivene. Listen er lang, og det er mange enkeltpersoner og virksomheter som har bidratt til den utbredelsen og anerkjennelsen EHF har i dag. Difi har vært premissgiveren og tilrettelagt for det hele. Gjennom Program for digitale anskaffelser (www.difi.no/sites/difino/files/difi-rapport_2018_1_program_for_digitale_anskaffelser.pdf) jobber Difi videre med å digitalisere offentlige anskaffelser og hente ut gevinstene som ligger i dette gjennom tilrettelegging og samarbeid med brukere og systemleverandører. Vi får omstilling til å skje.

[Bolson]

Dette er kanskje greit, men det er en ting jeg misliker sterkt med dette: ID-løsningen.

 

Bare MinID er nok for at difi burde holdes uavhengig av altinn. Hele id-systemet i Norge er katastrofalt, men å legge det inn under altinn og forsegle bankenes totale dominans over ID-løsninger er en katastrofe for landet.

 

Det burde være et statlig samfunnsoppdrag å identifisere sine medborgere - gratis og uten begrensninger. Det er idioti uten grenser at terskelen for å kunne operere digitalt med redusert sannsynlighet for svindel er ekstremt høy.

 

Difi og Altinn er uavhengige. Altinn er et samarbeid mellom en rekke offentlige etater som driftes av Brønnøysundsregisteret.

 

MinID ligger ikke under AltInn, men driftes som nevnt i akrtikkelen av Difi. Men AltInn bruker MinID som en mulig autentiseringsløsning - hvor du kan bruke MinID (SMS/Kodebrev), BankID, Buypass, Commifedes. BankID er bare 2 av 6 innloggingsmetoder. I tillegg har AltInn alternative innlogginger.

 

Når identitetskort kommer så vil dette også ha funksjonalitet for digital identifisering.

 

Og terskelen er ikke ekstremt høy. Implementering av MinID for en kommune etc er i realiteten kostnadsfri - dvs kostnad med implementering i egne systemer er der. Heller ikke for private aktører er dette store kostnader.

 

I starten var heller ikke BankID del av løsningen i MinID - den kom etterhvert pga brukerkrav.

[Svein Ølnes]

Det er ein viktig diskusjon du legg opp til, og eg forstår behovet for litt spissformulering. Men eg er ueinig med deg i hovudpoenget; eg meiner Difi sine suksessar er dei operative delane og at den strategiske delen er veldig vanskeleg for dei å lykkast i. Det er vanskeleg å få halen til å logra med hunden. Med dei sterke sektoraktørane som finst i staten har Difi små mulegheiter til å påverka. Det er nok å sjå på sikker digital post der dei store etatane meir eller mindre openlyst boikottar prosjektet.

 

Som tidlegare Haugesund-trenar Jostein Grindhaug sa: "Strategi er oppskrytt. Det er berre å peisa på". Om det ikkje berre er å "peisa på", er eg einig i at strategi er oppskrytt. Det er også slik at på IT-sida er det stor omdreiningsfart og relativt ofte store teknologiskifte. For detaljerte strategiar kan då fort gjera meir skade enn nytte. Men på eitt punkt manglar det ei heilskapleg tenking: Ein felles plattform for offentleg sektor og innbyggjarane som skal samhandla med den. Der bør Difi ha ei rolle i tenking og utforming.

[Civilix]

Det er ein viktig diskusjon du legg opp til, og eg forstår behovet for litt spissformulering. Men eg er ueinig med deg i hovudpoenget; eg meiner Difi sine suksessar er dei operative delane og at den strategiske delen er veldig vanskeleg for dei å lykkast i. Det er vanskeleg å få halen til å logra med hunden. Med dei sterke sektoraktørane som finst i staten har Difi små mulegheiter til å påverka. Det er nok å sjå på sikker digital post der dei store etatane meir eller mindre openlyst boikottar prosjektet.

 

Som tidlegare Haugesund-trenar Jostein Grindhaug sa: "Strategi er oppskrytt. Det er berre å peisa på". Om det ikkje berre er å "peisa på", er eg einig i at strategi er oppskrytt. Det er også slik at på IT-sida er det stor omdreiningsfart og relativt ofte store teknologiskifte. For detaljerte strategiar kan då fort gjera meir skade enn nytte. Men på eitt punkt manglar det ei heilskapleg tenking: Ein felles plattform for offentleg sektor og innbyggjarane som skal samhandla med den. Der bør Difi ha ei rolle i tenking og utforming.

 

For å legge en strategi trenger man ikke nødvendigvis detaljstyring, man kan fint lage en overordna strategi og la det være opp til alle involvere å utvikle detaljene i den endelige løsningen. Jeg tror muligens at SDP ikke hadde sett disse "boikottene" hvis de ikke prøvde å legge så sterke føringer og lot andre bidra til å gjøre løsningen god, og hadde det vært så ille om NAV eller Altinn kunne være innbyggeren sin hovedinnboks?

[Kirikovski]

og hadde det vært så ille om NAV eller Altinn kunne være innbyggeren sin hovedinnboks?

 

Altinn hadde nok vært best men grunnen til at vi har digipost er vel fordi det offentlige ville dekke inn litt av alle pengene posten tapte på redusert postgang og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å la posten ta betalt for epost?

[Civilix]

Altinn hadde nok vært best men grunnen til at vi har digipost er vel fordi det offentlige ville dekke inn litt av alle pengene posten tapte på redusert postgang og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å la posten ta betalt for epost?

 

Skal nok bli veldig dyrt for posten å tjene penger på epost, kommunene har allerede en løsning som kan sende til Altinn for de som ikke har SDP og jeg blir ikke overasket om de statlige som ikke allerede leverer til altinn kommer til å se på det som en like naturlig plass som SDP.

 

For digipost/posten er problemet at epost(og de fleste meldingsapplikasjoner) er gratis, og de kommer til å komme inn i en ond digital spiral på samme måte som de har gjort med fysisk post. Det er ikke slik at pengene man sparer på å ikke ha postbud blir frigjort, digital post koster også penger. Brev fra det offentlige er ikke nok til å holde tjenesten flytende, og privatpersoner er nok mindre villige til å sponse noe man får billigere eller gratis andre steder. Så da kan de sette opp prisen som får det offentlige til ønske å bruke mer andre tjenester(som altinn), eller det kan begynne og selge brukerinformasjon eller spam til brukere, begge de to siste alternativene vil føre til mindre bruk.

[oppat]

Difi og Altinn er uavhengige. Altinn er et samarbeid mellom en rekke offentlige etater som driftes av Brønnøysundsregisteret.

 

MinID ligger ikke under AltInn, men driftes som nevnt i akrtikkelen av Difi. Men AltInn bruker MinID som en mulig autentiseringsløsning - hvor du kan bruke MinID (SMS/Kodebrev), BankID, Buypass, Commifedes. BankID er bare 2 av 6 innloggingsmetoder. I tillegg har AltInn alternative innlogginger.

 

Når identitetskort kommer så vil dette også ha funksjonalitet for digital identifisering.

 

Og terskelen er ikke ekstremt høy. Implementering av MinID for en kommune etc er i realiteten kostnadsfri - dvs kostnad med implementering i egne systemer er der. Heller ikke for private aktører er dette store kostnader.

 

I starten var heller ikke BankID del av løsningen i MinID - den kom etterhvert pga brukerkrav.

 

Jeg vet at MinID og Altinn er uavhengige.  Difi sørger for det, og det i seg er en grunn til å beholde difi.

 

Å ha ID-løsning under Altinn, kun for det offentlige er dårlig.  Det er en ikke-ID-løsning. Det er en katastrofe at det offentlige ikke sørger for en ID-løsning for sin befolkning, men difi gjør ihvertfall NESTEN det.  Om det legges inn under Altinn er sannsynligheten for at de aldri lager en ID-løsning veldig stor.

 

BankId er ekstremt dyrt, ikke nevn det engang.  Å betale 5-10kr for en signering som maks burde koster 1 kr per 10.000 signeringer er vanvittig prising og helt umulig å integrere i skalerbare systemer for befolkningen.  I tillegg har BankId ekstremt begrensede lisensbetingelser - bl.a kan man ikke bruke BankId til å signere konkurrerende KPI-løsninger.  Det er i praksis ubrukelig som ID-infrastruktur.

Endret 2. september 2018 av oppat