Hvordan bevare vennskapet?

[AnonymDiskusjon]

Jeg og mine to venninner har med tiden sklidd litt fra hverandre. Eller rettere sagt så vil ikke de henge med meg lenger. Hver gang jeg spør om å finne på noe så svarer de: kan ikke, men vi kan sikkert en annen dag. Jeg har jo tatt «hintet» og sluttet å spørre. Og de tar heller aldri intiativet til å spørre meg. Dette har pågått i flere måneder, og mens de har utestengt meg, så har de gått mye sammen, og sett hverandre stortsett hver dag. Slik som vi gjorde før da alle tre hang sammen. Vi pleide å henge sammen flere ganger i uken, og gjorde masse gøy. Dro på turer, så nye steder og hang mye sammen både hjemme og lokalt her i byen.

Vi har igrunn alltid vært veldig gode venner, og ingen av oss har «gjort noe» for å bli uvenner. Og jeg skjønner derfor ikke hvorfor det er blitt sånn. Bør jeg ta kontakt med dem for å høre hva som er problemet, eller bør jeg bare la det ligge og gå videre. Jeg vil i utgangspunktet ikke ødelegge noe, og hvis de to trives best alene så vil jeg på en måte ikke gå i veien for det. Jeg vil heller ikke at de skal føle at de MÅ henge med meg fordi jeg har lyst til å henge med de. Og mest av alt, så er jeg i grunn til redd for å høre hvorfor de ikke vil gå med meg. Vil ikke bli såret, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Skal jeg ta det opp med dem eller bare la det ligge, og gå videre.

 

Anonymous poster hash: 9b573...7ed

[Isbilen]

Det er ikke alle vennskap som er for livet, men det er nok ikke dumt å spørre. Si at du har følt deg litt utelatt i det siste, og spør om du har gjort noe galt. Du risikerer ikke så mye - i verste fall sier de "neida, alt er i orden" og fortsetter å droppe deg - da kan du kutte dem ut med god samvittighet.

Når man vokser fra hverandre, er det sjelden med fanfare og markeringer, det er ikke sånn at man møtes og blir enige om at man ikke er så veldig nære lenger. Det bare skjer. Noen ganger er det vondt, andre ganger er det helt greit.

 

Hvis dere er i ferd med å vokse fra hverandre, bør du ikke strekke deg for langt for å bevare forholdet. Hvis alle er interessert kan dere prøve litt til, kanskje teste ut noen nye arenaer for å se om dere har mer til felles enn dere visste om, men det kan bli veldig vondt for deg å stadig skulle tilfredsstille krav du ikke kan møte, og kanskje heller ikke helt kjenner til.

Endret 27. august 2018 av Isbilen

[Taurean]

Vi mennesker kan være ganske hensynsløse i valg av allierte. Vi liker ikke konflikter, men vi er også nøye med hvem vi vil ha rundt oss. Særlig når det er flere. Vi er ganske korttenkte.

 

Når det kommer til valg av venner, så har det litt å si hvor bevisst valget var når man stiftet bekjentskaper. Hvis et vennskap oppstod av ren tilfeldighet, så kan det fort være tilfeldigheter som gjør at det går i oppløsning. Men hvis et vennskap er basert på og har oppstått av felles enighet og nøye utarbeidelse premisser, som alle parter jobber for å ivareta og kanskje også videreutvikle som en bevisst prosess via åpen kommunikasjon, da øker sjansen for at det varer.

 

Men når man er ungdom eller ung voksen, så er det ofte en del tilfeldigheter. Livet forandrer seg raskere. Det kan være vanskelig å holde fast ved ting i livet som former tillit over tid.

 

Jeg ville nok konfrontert dem om jeg var deg, om ikke annet bare for å få svar og fred i sjela. Du må også huske at det finnes ingen annen tillit og respekt som er så viktig som selvtillit og selvrespekt. Så lenge du vet at du ikke har gjort noe galt for å pushe folk vekk, så har du ingenting å ha dårlig samvittighet for heller. Dog er det så klart legitimt å føle tristhet når andre bare tar avstand uten grunn. Man kan ikke kontrollere andre. Man må la de få utvikle seg naturlig. Alle gjør stort sett det. Noen utvikler seg sammen, og andre fra hverandre. Og sånn går verden rundt.

 

Det som er viktig er å konstant opprettholde sin egen personlige utviklingsprosess. Holde seg selv ved like, ha egne interesser, ha en plan med livet.