Flytte fra venner i voksen alder

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Har fått et jobbtilbud som er veldig bra. Kontrakten er på 4 år, men i en storby 3 timer unna mine bestevenner. Problemet er at jeg klarer ikke å bestemme meg... Har svært lite lyst å flytte fra mine venner. Samtidig har jeg litt lyst å gå ut av komfortsona, utfordre meg selv og utvikle meg som menneske.

På grunn av tidligere sosial angst, er det en ganske stort steg for meg...

 

Så hvordan er det å få venner i voksen alder (25-35år)?

 

 

Anonymous poster hash: edaef...1c7

Anonymous poster hash: edaef...1c7

[tigerdyr]

Så hvordan er det å få venner i voksen alder (25-35år)?

 

Vanskelig etter 30; da er folk ofte etablert og har stort sett ikke noe liv utenom det partneren eventuelt tillater. 

[Flin]

 

Hei

 

Har fått et jobbtilbud som er veldig bra. Kontrakten er på 4 år, men i en storby 3 timer unna mine bestevenner. Problemet er at jeg klarer ikke å bestemme meg... Har svært lite lyst å flytte fra mine venner. Samtidig har jeg litt lyst å gå ut av komfortsona, utfordre meg selv og utvikle meg som menneske.

På grunn av tidligere sosial angst, er det en ganske stort steg for meg...

 

Så hvordan er det å få venner i voksen alder (25-35år)?

 

 

Anonymous poster hash: edaef...1c7

 

Anonymous poster hash: edaef...1c7

 

 

På søndag flyer jeg til en ny by for andre gang på fem år. Det er litt kjipt å flytte fra venner og bekjente, men det har gått fint for meg. Det er sånn yrket mitt er og da får man bare ta konsekvensene av det, mitt valg.

[Emancipate]

Sats på vennene.

[ChiaroScuro]

Jeg tror ikke du skal engste deg, men du får ikke venner ved å sitte inne og vente på dem. 

 

Et råd: Ikke prøv å være noe du ikke er! Gi av deg selv som du er.

 

Ungdom på 25-30 år, er ikke så opptatt av "det tilsynelatende kule" lenger. Ærlighet er en inngangsnøkkel til det modne kule.

 

Du kommer ikke til å angre!

 

Edit:

 

Et råd til. Kvinner, frie, i et samliv eller gifte. Si noe pent om skoene deres, men ikke overdriv det. Lettere å komme inn i en gruppe dersom kvinnene i gruppen synes du er OK.

Endret 27. august 2018 av ChiaroScuro

[BuffyAnneSummers]

Dette går bra, hvis dere er så gode venner kan virkelig en 3 timers avstand forandre det? 

Ved ett eller annet punkt så må du prioritere andre ting enn vennene dine, husk å bare ikke droppe kontakten helt så burde det ordne seg, hvis noen av vennene dine blir grinete og vil at du skal ofre jobben for at de skal slippe å ha en venn boende 3 timer unna så er det vennskapet noe du burde seriøst revurdere - venner skal motivere deg, støtte deg og presse deg til å bli bedre, ikke holde deg tilbake og hindre deg i å utvikle deg. 

Venner vil komme og gå de også ettersom du blir eldre. 

[Taurean]

Det psykososiale er verdt mye, men det behøver ikke bety at du må kutte ut din gamle omgangskrets fordi du prøver ny jobb. Det er bare 3 timer unna. Du kan besøke dem i helgene, kjøre dit lørdag og bli over til søndag.

 

De kan ta en tur til deg også, bare artig å utforske en ny by.

 

Men skjønner den er vrien. Hvilken pris er høy nok for å bryte ut av en etablert omgangskrets? Selv om penger forsvant, så vil det psykososiale fremdeles være fundamentalt essensielt. Penger skal bare tjene et formål. Folk er unike.

 

Kanskje jeg fokuserer på feil mål. Hva mener du når du skriver at det er en "bra" jobb? Lønn eller faglig interessant?

Endret 27. august 2018 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

TS her

 

Jeg har ikke utdannelse, så det er en mulighet til å få fagbrev, men med noen goder, som feks høy lønn (ikke vanlig lærlinglønn) pga yrket og relasjoner til bedriften. Føler ikke jeg kan takke ja til jobben, så feks slutte om 1 eller 2 år. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: edaef...1c7

[BuffyAnneSummers]

Ta den. Fagbrevet vil åpne mange dører for deg. Som sagt tidligere; hvis vennskapet er noe å samle på så vil de være like spente og glade på dine vegne! Ikke la folk holde deg tilbake sånn. 

[7RQE101Q]

Jeg har flyttet flere ganger, også til andre land/kontinenter. Gode venner fra gamelt av beholder du uansett. 3 timer er uansett ikke lengre unna en en helgtur i ny og ne. Når det kommer til nye bekjente så blir det "vanskligere" jo eldre en blir, men det er mer pga av hva man gjør. Feks, når jeg var yngre va jeg mer ute og var aktiv i forsjelige aktiviterer, erigo sosialiserte jeg mer og ble kjent med flere. Når en blir eldre så minskes noen av de aktiviteten og en sosialiseres mindre. Så, så lenge du engasjere deg i aktiviterer utenom jobben så skal ikke det å få nye venner være noe problem, men krever sef egeninstas da.

Jeg ville definitivt flyttet, dog, jeg gjorde jo selv det engang i tiden og angret ikke et sekund på det, så er kansje noe formet av det.

[€uropa]

Jeg synes du sterkt skal vurdere å gi det et forsøk. Det bør la seg gjøre å holde kontakten med vennene dine og samtidig få nye venner i den nye byen. Det verste som kan skje er at du virkelig ikke finner deg til rette og må avslutte arbeidsforholdet før fire år er gått. Og selv da er det bedre å ha prøvd enn å angre på at du ikke tok sjansen. Dessuten er ikke tre timer lenger unna enn at du kan dra tilbake hver eneste helg hvis du ønsker det. Siden du sier "storby" antar jeg at det er snakk om Oslo. Tre timer på et regiontog eller en turbuss ut av byen med musikk på øret og/eller lesestoff føles ikke som lang tid.

 

Selv er jeg 25 år gammel og har de siste seks årene bodd i fire byer. Hver gang har jeg flyttet alene og uten å kjenne noen den første tiden. Det har selvsagt vært både spennende og skummelt hver gang jeg har kommet til et nytt sted, men jeg har klart å finne nye venner og trives hver gang.

 

Samtidig har jeg klart å holde kontakten med de fleste (gode) vennene mine, enten de har bodd i motsatt ende av Bergensbanen eller to flyturer unna. Noen ganger går det mange uker uten at vi er i kontakt og det har også gått mer enn et år uten at jeg har sett enkelte. Likevel er vi like gode venner når vi møtes igjen og jeg har aldri angret på at jeg har tatt store valg og utfordret meg selv. Hadde jeg ikke gjort det, kunne jeg bodd nærmere en del av vennene mine og sett dem oftere. Men samtidig ville jeg aldri møtt noen av dem som er blitt mine beste venner de siste årene eller vært den personen jeg er i dag. Dessuten har noen av vennene mine også flyttet på seg, så noe avstand ville oppstått uansett.

Endret 28. august 2018 av €uropa

[GråGardin]

Jeg flyttet fra venner og familie midt i 30-åra. Jeg er ikke mer enn 2 timer unna mitt gamle nærområdet, men det har tatt meg 3 år å føle en viss etablering og tilhørighet i mitt nye liv. Men en stor del av det tror jeg er at jeg er hjemmeværende. Altså - det å være i arbeid vil gi deg mye muligheter til å skape nye relasjoner og vennskap. Selv har jeg ikke hatt det, så må ha vært kreativ på andre måter for å fikse meg et sosialt liv. Det har så klart tatt en del lengre tid, men jeg føler nå det begynner å ta form.

 

Desverre har jeg ikke samme kontakten med vennene mine "hjemefra". Pga barn, a4-liv, tidsklemma osv er det ingen som har hatt tid til å besøke meg enda, til tross for at det tar i underkant av 2 timer å kjøre hit. Dette skuffer meg. Men når jeg er tilbake i "bygda" og ser mine gamle venner, er det som det var igår jeg så dem sist. Så det er godt med gode, gamle venner.
 

Dette er iallfall min erfaring med å flytte fra venner og familie i voksen alder. Lykke til med valget ditt.