DNB-direktør: - Det bekymrer meg at unge mennesker foretrekker offentlig sektor fremfor jobb innen privat næringsliv

[oppat]

Og som jeg sier; alt arbeid som gir verdi for andre mennesker, det er verdiskaping.

 

Når man ser på privat vs offentlig er vel det mest interessante hvor mye de klarer å effektivisere seg selv per år.

 

Staten har her gjort en stor jobb med f.eks. de nye fylkene, men en slik rasjonalisering har nå tatt to stortingsperioder og blitt snakket om i flere stortingsperioder tidligere.

 

Rasjonalisering og effektivisering tar tid i det offentlige og det er jeg egentlig glad for - det skal en viss treghet til for at demokratiet ikke skal kunne falle sammen på kort tid.

 

Men denne tregheten gjør også at det offentlige ikke kan bre seg ut for mye, for de delene som trenger å være dynamiske - tilpasse seg varierende etterspørsel og nye kundekrav vil da bli utrolig ineffektive. Det er f.eks. tydelig innen IT-systemer. Det er nesten umulig for det offentlige å innføre nye IT-systemer til en billig penge. Innkjøpsreglene er håpløst rigide for å unngå korrupsjon.

 

Dette med å kunne innovere og effektivisere etter en regelbok for å unngå korrupsjon (dvs innkjøp etter regelboken) er utrolig vanskelig og jeg antar at det er veldig store verditap her.

 

Jeg går gjennom Doffin.no av og til. For tiden er det en god del RPA (robotic process automation) som etterspørres fra det offentlige. Det er bra og kan effektivisere mye, men hvorfor er de underliggende systemene laget slik at de ikke har APIer? Jeg har aldri sett RPA i det private nettopp fordi systemer som ikke har APIer ble fjernet for 10 år siden. Minst.

 

Jeg kunne også skrevet en artikkel om innkjøpsordningene som i 100% av tilfellene gjør det umulig for innovative startups å bidra til å forbedre det offentlige. Det er et resultat av at man gjør ting etter boken - for å unngå korrupsjon. Ekstra kostnad og treghet.

 

Jeg har respekt for det offentlige, men at effektiviteten og dermed verdiskapningen er i nærheten av det private er ikke riktig. Det kan ikke stemme.

[Dag Sverre Seljebotn]

Helsesektoren er den sektoren der en umiddelbart skaper verdier / tjenester folk etterspør, der en ikke kan anta at en robot/algoritme har overtatt jobben om 20 år.

 

I Norge i dag er denne offentlig...men det er ikke så relevant; folk vil ha helsetjenester enten det er spleiselag eller individuell betaling. Dersom dagens solidariske system skulle kræsje sammen vil det bygge seg opp en større privat helsesektor. De som jobber med helse produserer tjenester de fleste verdesetter uavhengig av finansieringsmodellen.

 

Startups derimot, lager stort sett løsninger som ser etter et problem, for så å bli utkonkurrert av EN global aktør innenfor sin nisje. Da er de som tar jobb i det offentlige (i alle fall helsevesenet) faktisk mer produktive..

 

(jeg har jobbet i startup selv)

 

Jeg synes det er flott med et offentlig helsevesen. Men jeg synes det er et problem at det fører til at folk får en oppfatning av at helse er en utgiftspost. Helsetjenester er produksjon. Se for deg et Norge med private sykehus, men offentlig spleiselag på mat/bolig/ferie, så kanskje du tar poenget...

 

Min oppfordring til unge er definitivt å gå inne i helsevesenet, istedetfor en jobb som enten ikke gir noe egentlig av verdi til samfunnet (reklame f.eks.) eller som snart blir overtatt av roboter og algoritmer.

 

At ting så ikke går opp på statsbudsjettet er et problem med innretningen av skattesystemet (som i stor grad skatter lønnsinntekt og ikke tar nok skatt av det roboter produserer) og/eller helsevesenet. Vi kan ikke produsere masse møl som folk ikke trenger (jfr perspektivmeldingen som forventer dobbelt så høyt forbruk som i dag om noen år) bare for å skattlegge det bare for å finansiere offentlige helsetjenester. Da er det faktisk bedre med private helsetjenester, så kan vi hoppe over produksjonen av tull og gi folk meningsfyllte jobber.

[Gjest Slettet+2534]

Det med at privat sektor skaper inntekter og offtentlig sektor utgifter har blitt en klisje men er ikke helt riktig.

 

I Norge har en offentlig sykehus, privat tannlege, privat bilverksted. Men verdiskapingen til hver enkelt sykepleier, tannlege, bilmekaniker hadde vært den samme med privat sykehus og offentlig bilverksted og tannlege.

 

Verdier skapes over alt. Hva som er "offentlig" eller "privat" handler om fordelingspolitikken/regnestyket går opp eller ikke, ikke om hvorvidt verdier skapes.

Hvordan forklarer du da at for eksempel en hofteoperasjon koster det dobbelte når den gjøres i regi av det offentlige enn når den gjøres i regi av det private?

[Dag Sverre Seljebotn]

 

Det med at privat sektor skaper inntekter og offtentlig sektor utgifter har blitt en klisje men er ikke helt riktig.

 

I Norge har en offentlig sykehus, privat tannlege, privat bilverksted. Men verdiskapingen til hver enkelt sykepleier, tannlege, bilmekaniker hadde vært den samme med privat sykehus og offentlig bilverksted og tannlege.

 

Verdier skapes over alt. Hva som er "offentlig" eller "privat" handler om fordelingspolitikken/regnestyket går opp eller ikke, ikke om hvorvidt verdier skapes.

Hvordan forklarer du da at for eksempel en hofteoperasjon koster det dobbelte når den gjøres i regi av det offentlige enn når den gjøres i regi av det private?

Det der er jeg helt med på og det var ikke det som var mitt poeng. Poenget mitt er at tjenesteproduksjon i offentlig regi fortsatt er produksjon. I Norge er vel den "private" operasjonen du snakker om 100% finansiert av det offentlige (?) og dermed 100% offentlig selv om den kjøpes av en privat klinikk.

[OJ Doe]

Hvordan forklarer du da at for eksempel en hofteoperasjon koster det dobbelte når den gjøres i regi av det offentlige enn når den gjøres i regi av det private?

 

Det der er jeg helt med på og det var ikke det som var mitt poeng. Poenget mitt er at tjenesteproduksjon i offentlig regi fortsatt er produksjon. I Norge er vel den "private" operasjonen du snakker om 100% finansiert av det offentlige (?) og dermed 100% offentlig selv om den kjøpes av en privat klinikk.

 

 

Som artikkelen sier: Prisene ble ikke oversendt til Stortinget fordi talldataene ikke var sikre. Det offentlige fordeler ikke kostnader på samme måte, og analyserer ikke priser på samme måte. 

 

Jeg blir heller skeptisk til at man ikke kan gi Stortinget (og Regjeringen for den saks skyld) informasjon uten å være helt sikker på at den er entydig, lettfattet og med en klar anbefaling. Stemmer det virkelig, det man hører om hvor lite tenkende det politiske organ er? Det er ikke sjeldent man hører om politiske beslutninger som er tatt på syltynt grunnlag, som får store konsekvenser. Gardermoen/Hurum(Wiborg-saken) ble det brukt mye komitétid på, men det faktiske datagrunnlaget var ikke så stort så vidt jeg har forstått. 

 

Cannabissaken er kanskje kjent som den saken med minst forskningsgrunnlag noen sinne. Det viste seg at forbudet ikke var vurdert klinisk i det hele tatt. 

 

Når vi  sitter med et sånt styresett i bedriften vår, er det kanskje ikke så rart at det er dyrt i det offentlige. For ryddighetens skyld: Jeg tror ikke det ene partiet er bedre enn det andre. Jeg tror ikke på at vi trenger en diktator i Norge(hvis ikke det blir Harald Eia. Da kan vi ha diktator)

[oppat]

Min oppfordring til unge er definitivt å gå inne i helsevesenet, istedetfor en jobb som enten ikke gir noe egentlig av verdi til samfunnet (reklame f.eks.) eller som snart blir overtatt av roboter og algoritmer.

 

 

Helsevesenet blir definitivt overtatt av roboter og algoritmer.  Diagnostisering er sinnsykt ineffektiv idag.

 

Tenk på dette:  En enkel mobilapp som gjør doktoren tilgjengelig i mobilen gjør at den samme doktoren er opp mot 10 ganger så effektiv!  Jeg bruker 5-10 minutter istedet for 2 timer, noe som øker min inntjening med flere tusen kroner.  Dessuten forsvinner lite tid med å få pasienten inn og ut, samt sekretæren i venterommet er borte.

 

Dette er en INNLYSENDE effektivisering som gir helt vanvittige besparelser for folk som jobber i godt betalte jobber.  Kunne helsevesenet gjøre denne effektiviseringen selv?  Nei det klarte de ikke.  Det var de private som gjorde dette - selv i et område som egentlig er 100% det offentliges ansvar (jeg er ganske sikker på at det var en masse motbakke og bakstreverske byråkrater som ikke ville ha disse milliardene i sammfunnsgevinst også - vi får se når historien blir skrevet).

 

Dette er et eksempel på det jeg skrev i mitt forrige innlegg - det offentlige har et enormt problem når det gjelder å ta i bruk IT-systemer. Innkjøp er vanskelig og reell innovasjon - som å skrive en innovativ mobilapp er effektivisering på et nivå vi nesten aldri ser.

 

Hvilken del av helsevesenet i Norge bruker idag maskinlæring for å forbedre sine interne rutiner?  Dette begynner å bli standard i deler av privat sektor nå.  Når kommer f.eks. prioritering av pasienter til å gjøres med støtte fra maskinlæring?  Snakker vi om i 2030 eller er dette igang i dag?

[oppat]

Det der er jeg helt med på og det var ikke det som var mitt poeng. Poenget mitt er at tjenesteproduksjon i offentlig regi fortsatt er produksjon. I Norge er vel den "private" operasjonen du snakker om 100% finansiert av det offentlige (?) og dermed 100% offentlig selv om den kjøpes av en privat klinikk.

 

Det private har fordelen av å kunne skaffe teknologi og effektivisere seg selv mye bedre enn det offentlige.  Problemet er at hvis det offentlige kjøper fra private så er anbudssystemet enten ikke-fungerende og/eller så finnes det ikke et fungerende marked for f.eks. "hofteoperasjon".

 

Det at det offentlige i tillegg vil ha store kontrakter og dermed gjør det enda mindre sannsynlig at det finnes et fungerende marked gjør at dette ikke fungerer.  Da får vi offentlige finansierte operasjoner som er dyrere enn de burde være.

 

Det er noe fundamentalt galt med hvordan det offentlige kjøper tjenester.

[aanundo]

Alt arbeid som gir verdi for andre mennesker er verdiskaping.

 

Jeg vet at det ofte repeteres i blå-blå sirkler at det er det private som holder hjulene i samfunnet i gang, og at det er det private som mer eller mindre finansierer hele det offentlige.

 

Men man kan også snu på flisen. Man kan si at offentlige tjenester som barnepass, skole, stell og pleie av syke og eldre, etc. etc., dette er tjenester som frigjør hender, og som i sin tur gjør at folk nettopp kan gå ut og produsere de varene og tjenestene som utgjør den mer eksportrettede delen av produksjonen og verdiskapingen.

 

Det er ikke riktig å si at det private greier seg selv, og at det offentlige lever på resultatet av det som det private produserer.

 

Det er like mye omvendt. Det private lever på resultatene av det som det offentlige produserer.

 

Og som jeg sier; alt arbeid som gir verdi for andre mennesker, det er verdiskaping.

Ja, det er nok delte meninger om sammenhengene i arbeidslivet og for velferden vår, men jeg tror velferdssamfunnet vil kollapse dersom vi tar bort motoren, som er eksportindustrien.

Forvitrer eksportindustrien får vi et samfunn som kan sammenlignes med det å klippe hverandre, som etter min mening er en illusjon.

[Gjest Slettet+2534]

"The state is that great fiction by which everyone tries to live at the expense of everyone else."

~ Frédéric Bastiat

 

"A democracy will continue to exist up until the time that voters discover that they can vote themselves generous gifts from the public treasury. From that moment on, the majority always votes for the candidates who promise the most benefits from the public treasury, with the result that every democracy will finally collapse over loose fiscal policy..."

~ Alexander Tyler

[Gjest Slettet+2534]

Det der er jeg helt med på og det var ikke det som var mitt poeng. Poenget mitt er at tjenesteproduksjon i offentlig regi fortsatt er produksjon. I Norge er vel den "private" operasjonen du snakker om 100% finansiert av det offentlige (?) og dermed 100% offentlig selv om den kjøpes av en privat klinikk.

Ja om det offentlige betaler for operasjonen gjort på det private helseforetaket, da kan man vel nesten si at det er 100% offentlig (kanskje). Dog det må sies at det private helseforetaket jo selv vil sitte igjen med mest mulig av det offentlige tilskuddet, og da vil jo de gjøre grep for å gjøre ting så effektivt som mulig slik at de kan tjene mest mulig!? Poenget mitt er forøvrig at ting blir dyrt og ineffektivt når det gjøres i regi av det offentlige, dette da man i det offentlige ikke trenger å bry seg om konkurrenter.

Endret 27. august 2018 av Slettet+2534

[aanundo]

"De fleste skjønner at en kan ikke leve av å klippe håret på hverandre..."

 

Nå er jo frisører private i Norge! Jeg har i alle fall aldri klippet meg på statens regning? Så hva er poenget her?

 

Så sies det ting i retning av at det bare er eksport skaper inntekter. Nei, jeg er enig i at en kan ikke leve av å klippe håret på hverandre men en KAN leve av å dyrke mat til hverandre og bygge hus for hverandre.

 

Spørsmålet er ikke privat/offentlig eller innland/eksport, men luksus vs primærbehov.

 

En lege gjør et kritisk arbeid som det er stor etterspørsel etter. De som lager mat og bytter hus kompenseres delvis for dette med legetjenester.

 

Hvorvidt legen jobber offentlig eller privat er et spørsmål om innretning av utjevningssystemet. En kan godt se for seg et system med private sykehus. Eller offentlig bygde boliger for den saks skyld.

 

Norge trenger en viss import av mange nødvendige produkter, men om eksportbalansjen forskyves og import blir dyrere, tror du folk først slutter å spise importert korn, eller tror du folk først slutter å dra på utenlandsferie?

 

Høyt nivå av eksport er motoren i norsk luksusliv, ikke motoren i velferdsstaten..

 

Til slutt: Nå er det sånn at de næringene vi virkelig trenger (mat/bolig) har blitt veldig automatiserte. Så stadig færre jobber i disse og det frigjøres arbeidskraft som må finne på andre ting (som å klippe håret eller lage TV-serier). Men det primærbehovet som IKKE automatiseres

 

Trenden her vil bli: Det gir mening at stadig flere produserer helsetjenester. Dette er de tjenestene folk virkelig etterspør når mat og bolig er automatisert og strømlinjeformet. I Norge i dag betyr det jobber i det offentlige, men det er av underliggende betydning her. Det viktige er at det er jobber i helsevesenet som ikke kan robotifiseres så det er her fremtidens jobber ligger, enten disse er private eller offentlige.

Poenget med uttrykket "klippe håret til hverandre" er å illustrere gruppen "tenesteytende næringer", et viktig arbeid utført av private, hvor også legesentre og butikker inngår.

En stor del av pengene som havner hos disse menneskene må komme fra folk som jobber i bedrifter som hører til eksportrettet industri.

Dersom denne gruppen forsvinner kollapser systemet, etter min mening.

Norge får også problemer dersom eksportindustrien automatiseres, og inntektene fra fabrikkene havner i lommene på noen få bedriftseiere, som kanskje også har fått skattene sine reduserte etter filosofien til dagens regjering.

Dersom vi ikke automatiserer går mange bedrifter konkurs, da de konkurrerer internasjonalt, og alle arbeidsplassene forsvinner.

Denne debatten er etter min mening viktig.

Hvordan skal staten få inntekter i en helautomatisert industri, hvor eierne betaler lite skatt? 

Skattlegges eierne hardt forsvinner de til utlandet, så svaret er kanskje at staten bruker mer av kapitalen sin og skaper bedrifter selv, slik som Statkraft, Statnett, Statoil, Hydro, Kongsberg m. fl.

En form for statskapitalisme hvor aksjemajoriteten er hos staten, men en sørger for at politikerne har minst mulig innflytelse ellers.

Når kvinnekampen blir en del av bedriftskulturen, slik det har vært tendenser til, er vi på ville veier etter min mening.

[Leif D]

"DNB-direktør: - Det bekymrer meg at unge mennesker foretrekker jobb i offentlig sektor fremfor privat næringsliv."

 

Då får väl privata sektorn se till att bli mer attraktiv då... Så istället för att ta in indier, som DnB gör så fort tillfälle erbjuds, så kan man anställa lokal personal. Visserligen förekommer det en massa skumma utflaggningar även inom offentlig sektor, men jag tror nog att om man håller sig undan IT så sitter man säkert inom stat, komun och fylkeskomun. Jobb i det offentliga är slappt (om man vill), säkert och välbetalt (i alla fall inom staten).

[aanundo]

Helsevesenet blir definitivt overtatt av roboter og algoritmer.  Diagnostisering er sinnsykt ineffektiv idag.

 

Tenk på dette:  En enkel mobilapp som gjør doktoren tilgjengelig i mobilen gjør at den samme doktoren er opp mot 10 ganger så effektiv!  Jeg bruker 5-10 minutter istedet for 2 timer, noe som øker min inntjening med flere tusen kroner.  Dessuten forsvinner lite tid med å få pasienten inn og ut, samt sekretæren i venterommet er borte.

 

Dette er en INNLYSENDE effektivisering som gir helt vanvittige besparelser for folk som jobber i godt betalte jobber.  Kunne helsevesenet gjøre denne effektiviseringen selv?  Nei det klarte de ikke.  Det var de private som gjorde dette - selv i et område som egentlig er 100% det offentliges ansvar (jeg er ganske sikker på at det var en masse motbakke og bakstreverske byråkrater som ikke ville ha disse milliardene i sammfunnsgevinst også - vi får se når historien blir skrevet).

 

Dette er et eksempel på det jeg skrev i mitt forrige innlegg - det offentlige har et enormt problem når det gjelder å ta i bruk IT-systemer. Innkjøp er vanskelig og reell innovasjon - som å skrive en innovativ mobilapp er effektivisering på et nivå vi nesten aldri ser.

 

Hvilken del av helsevesenet i Norge bruker idag maskinlæring for å forbedre sine interne rutiner?  Dette begynner å bli standard i deler av privat sektor nå.  Når kommer f.eks. prioritering av pasienter til å gjøres med støtte fra maskinlæring?  Snakker vi om i 2030 eller er dette igang i dag?

Du er inne på noe viktig, som det har vært lite fokus på opp gjennom årene.

NRK viste en film som het Microprosessoren tidlig på -80 tallet, snar 40 år siden.

I denne filmen var det en professor med lang erfaring med et team hvor oppgaven var å samle informasjon fra alt tilgjengelig materiale, legge det på data, og pasienter kunne langt på vei selv finne ut om de burde oppsøke lege eller ikke.

Grunnen til at dette er så lite brukt i dag er nok egeninteressen fra legene selv, som selvsagt ser sine inntekter truet.

De ønsker ikke en slik utvikling og har nok sørget for effektive sperrer i lovverket.

Argumentene deres er at dette kan føre til at pasienter missforstår og kan ha alvorlige sykdommer uten å være klar over det.

Myndighetene mister kanskje også kontrollen over helsetilstanden i befolkningen, men trolig kunne vi spart mye tid i samfunnet ved å ta Internett i bruk på dette området.

Dersom dette ble administrert på en god måte ville også problemet med feilmedisinering og bivirkninger bli redusert, ved at tilbakemeldingene ble katalogisert.

Det finnes nok argumenter både for og imot, men egeninteressen til helsevesenet er nok den største grunnen til at det ikke er mer i bruk enn det er.

Egentlig ganske utrolig at ikke fastlegen sender svarene på blodprøver o.l. til e-postkassen, som alle har fått tildelt.

En logger inn på samme måte som i nettbanken, så sikkerheten burde være god nok.

Hvilken nytte ar vi egentlig av e-postkassen?  

[Dag Sverre Seljebotn]

 

Alt arbeid som gir verdi for andre mennesker er verdiskaping.

 

Jeg vet at det ofte repeteres i blå-blå sirkler at det er det private som holder hjulene i samfunnet i gang, og at det er det private som mer eller mindre finansierer hele det offentlige.

 

Men man kan også snu på flisen. Man kan si at offentlige tjenester som barnepass, skole, stell og pleie av syke og eldre, etc. etc., dette er tjenester som frigjør hender, og som i sin tur gjør at folk nettopp kan gå ut og produsere de varene og tjenestene som utgjør den mer eksportrettede delen av produksjonen og verdiskapingen.

 

Det er ikke riktig å si at det private greier seg selv, og at det offentlige lever på resultatet av det som det private produserer.

 

Det er like mye omvendt. Det private lever på resultatene av det som det offentlige produserer.

 

Og som jeg sier; alt arbeid som gir verdi for andre mennesker, det er verdiskaping.

Ja, det er nok delte meninger om sammenhengene i arbeidslivet og for velferden vår, men jeg tror velferdssamfunnet vil kollapse dersom vi tar bort motoren, som er eksportindustrien.

Forvitrer eksportindustrien får vi et samfunn som kan sammenlignes med det å klippe hverandre, som etter min mening er en illusjon.

Det er usaklig. Uten eksport har vi fortsatt mye innenlands matproduksjon. Og vi kan bygge både hus og veier med innenlands arbeidskraft og innenlands materialer.

 

Hvorvidt jobber er å "klippe håret" og hvorvidt jobber eksport er to vidt forskjellige spørsmål!!

 

USA eksporterer Netflix til oss. Så en del av eksporten bytter vi mot Netflix. Den delen av eksporten vi bytter mot Netflix er like lite verdt som å klippe håret.

 

Forvitrer eksportindustrien har vi fortsatt renteinntektene fra oljefondet. Det holder til både korn til å brødfø oss, MR-maskiner, og andre nødvendigheter.

 

Det som forsvinner er dyre utenlandsferier + en må kjører bilene lenger før en bytter de osv.

 

Uten eksport blir import blir dyrere. Men vi jar renteinntekter, og det finnes en innenlands økonomi.

 

Jeg er ingen proteksjonist overhodet, jeg er for handel, men det blir ekstremt å si at kun eksport har verdi. Nei, selv om alle grenser i verden blei stengt, så hadde folk fortsatt levert tjenester til hverandre, og folk hadde overlevd.

[trikola]

Det er usaklig. Uten eksport har vi fortsatt mye innenlands matproduksjon. Og vi kan bygge både hus og veier med innenlands arbeidskraft og innenlands materialer.

 

Hvorvidt jobber er å "klippe håret" og hvorvidt jobber eksport er to vidt forskjellige spørsmål!!

 

USA eksporterer Netflix til oss. Så en del av eksporten bytter vi mot Netflix. Den delen av eksporten vi bytter mot Netflix er like lite verdt som å klippe håret.

 

Forvitrer eksportindustrien har vi fortsatt renteinntektene fra oljefondet. Det holder til både korn til å brødfø oss, MR-maskiner, og andre nødvendigheter.

 

Det som forsvinner er dyre utenlandsferier + en må kjører bilene lenger før en bytter de osv.

 

Uten eksport blir import blir dyrere. Men vi jar renteinntekter, og det finnes en innenlands økonomi.

 

Jeg er ingen proteksjonist overhodet, jeg er for handel, men det blir ekstremt å si at kun eksport har verdi. Nei, selv om alle grenser i verden blei stengt, så hadde folk fortsatt levert tjenester til hverandre, og folk hadde overlevd.

 

Uten eksport kan du ikke importere noe som helst, med mindre det er gratis.

 

Ikke anleggsmaskiner til hus og veier, ikke netflix, ikke biler etter at du har kjørt de lengre, ikke kaffe, medisiner osv. 5 mill mennesker greier ikke å produsere dagens industrielle produkter innenlands!

 

USA, Kina og EU er vel de eneste som er store nok til å kunne dekke produksjonsbehovet kun innenlands, men også de må importere råstoffer som de ikke kan betale om de ikke skaffer valuta gjennom eksport.

Endret 27. august 2018 av trikola

[Dag Sverre Seljebotn]

 

Det er usaklig. Uten eksport har vi fortsatt mye innenlands matproduksjon. Og vi kan bygge både hus og veier med innenlands arbeidskraft og innenlands materialer.

 

Hvorvidt jobber er å "klippe håret" og hvorvidt jobber eksport er to vidt forskjellige spørsmål!!

 

USA eksporterer Netflix til oss. Så en del av eksporten bytter vi mot Netflix. Den delen av eksporten vi bytter mot Netflix er like lite verdt som å klippe håret.

 

Forvitrer eksportindustrien har vi fortsatt renteinntektene fra oljefondet. Det holder til både korn til å brødfø oss, MR-maskiner, og andre nødvendigheter.

 

Det som forsvinner er dyre utenlandsferier + en må kjører bilene lenger før en bytter de osv.

 

Uten eksport blir import blir dyrere. Men vi jar renteinntekter, og det finnes en innenlands økonomi.

 

Jeg er ingen proteksjonist overhodet, jeg er for handel, men det blir ekstremt å si at kun eksport har verdi. Nei, selv om alle grenser i verden blei stengt, så hadde folk fortsatt levert tjenester til hverandre, og folk hadde overlevd.

 

Uten eksport kan du ikke importere noe som helst, med mindre det er gratis.

 

Ikke anleggsmaskiner til hus og veier, ikke netflix, ikke biler etter at du har kjørt de lengre, ikke kaffe, medisiner osv. 5 mill mennesker greier ikke å produsere dagens industrielle produkter innenlands!

 

USA, Kina og EU er vel de eneste som er store nok til å kunne dekke produksjonsbehovet kun innenlands, men også de må importere råstoffer som de ikke kan betale om de ikke skaffer valuta gjennom eksport.

Ja, 100% uten eksport har du rett.

 

Skal jeg begynne å liste opp alt som ikke hadde fungert dersom vi hadde vært 100% uten offentlig sektor?

 

Det jeg mener er at jeg reagerer på at folk snakker som om "det som ikke er eksport er bare å klippe håret på hverandre".

 

Nei. Det har ikke noe med hverandre å gjøre. Det finnes primærnæring som er innenlands og ikke er eksport. Det finnes eksport som kun tjener til å importere luksusvarer og ikke er bedre sånn sett enn å klippe håret.

 

Dersom flere jobber i ikke-eksport-rettet sektor, så er første konsekvens at feriereiser til utlandet blir dyrere, Netflix stiger i pris osv. Men de fleste anleggsmaskiner vil nok fortsatt bli kjøpt selv om de er dyrere.

 

Eksportbalansen til Norge i dag er i ganske god stand selv om en bare tar med renteinntektene fra oljefondet, altså bare på kapitalen vi eksporterer og ikke nysalg/arbeidskraft.

 

Så er jeg for all del tilhenger av eksportindustri!.. men å omtale den som det eneste som teller blir feil. Vi trenger alle sektorer.

[Emancipate]

Men denne tregheten gjør også at det offentlige ikke kan bre seg ut for mye, for de delene som trenger å være dynamiske - tilpasse seg varierende etterspørsel og nye kundekrav vil da bli utrolig ineffektive. Det er f.eks. tydelig innen IT-systemer. Det er nesten umulig for det offentlige å innføre nye IT-systemer til en billig penge. Innkjøpsreglene er håpløst rigide for å unngå korrupsjon.

Korrupsjon i form av at private betaler en offentlig ansatt for å få en offentlig kontrakt, er et konsept som ikke kunne eksistert dersom det offentlige hadde gjort jobben selv. Da kunne de vært mer dynamiske uten hindringer av innkjøpsregler.

[Nether]

Du er inne på noe viktig, som det har vært lite fokus på opp gjennom årene.

NRK viste en film som het Microprosessoren tidlig på -80 tallet, snar 40 år siden.

I denne filmen var det en professor med lang erfaring med et team hvor oppgaven var å samle informasjon fra alt tilgjengelig materiale, legge det på data, og pasienter kunne langt på vei selv finne ut om de burde oppsøke lege eller ikke.

Grunnen til at dette er så lite brukt i dag er nok egeninteressen fra legene selv, som selvsagt ser sine inntekter truet.

De ønsker ikke en slik utvikling og har nok sørget for effektive sperrer i lovverket.

Argumentene deres er at dette kan føre til at pasienter missforstår og kan ha alvorlige sykdommer uten å være klar over det.

Myndighetene mister kanskje også kontrollen over helsetilstanden i befolkningen, men trolig kunne vi spart mye tid i samfunnet ved å ta Internett i bruk på dette området.

Dersom dette ble administrert på en god måte ville også problemet med feilmedisinering og bivirkninger bli redusert, ved at tilbakemeldingene ble katalogisert.

Det finnes nok argumenter både for og imot, men egeninteressen til helsevesenet er nok den største grunnen til at det ikke er mer i bruk enn det er.

Egentlig ganske utrolig at ikke fastlegen sender svarene på blodprøver o.l. til e-postkassen, som alle har fått tildelt.

En logger inn på samme måte som i nettbanken, så sikkerheten burde være god nok.

Hvilken nytte ar vi egentlig av e-postkassen?  

 

Pasienter bruker internett masse i dag. Det fører til flere legebesøk, ikke færre.

Det er en grunn til at fastleger er ekstremt overarbeidede.

Søk opp et hvilket som helst symptom på nettet og du vil få opp en haug med sider som forteller deg at du har kreft og bør oppsøke lege.

 

Mistet vekt etter en flere ukers fottur i Tibet? Søk vekttap og du finner ut at du har kreft og må oppsøke lege. Har du litt vondt i hodet etter en fuktig kveld på byen? Søk hodepine og du vil finne ut at du har mulig hjernetumor eller subaraknoidal blødning og må oppsøke lege.

 

Jeg må si at jeg som lege er lite redd for at folk vil undervurdere tilstanden sin ved bruk av internett. Jeg opplever i stedet at folk nå til dags går rundt og er livredde for vanlig mat, mobilstråling, vaksiner og livet generelt grunnet opplysninger på internett.

Plutselig tror folk at man skal sprudle av energi når man står opp kl 06 på en kald vintermorgen. Hvis ikke trenger de kosttilskudd.

Hvis det stikker litt under brystet en dag så tror de at de har hjerteinfarkt.

Alle vanlige kroppslige tegn og aldersforandringer blir nå sett på som sykelig. Så nei, vi leger vil nok ikke miste pasienter uansett, vi har en hel skrekkslagen befolkning å ta av.

 

Bivirkninger blir allerede registrert forresten. Det kalles Relis.

 

Og vi vil gjerne kunne sende over prøvesvar og ha tilgang på alt elektronisk. Vi må bare få lov først. Bare se på problemene med kjernejournal. Blir med en gang hyl og skrik om personvern. Gi leger lov til å sende over prøvesvar elektronisk, gi oss bedre datasystemer og felles journal på tvers av sykehus og legekontorer, og vi vil ta det i bruk. Tro meg. Jeg har selv sittet og kastet bort tid på å skrive ut prøvesvar og pasientbrev, og pakke ned i konvolutter. Jeg vil gjerne slippe det.

[aanundo]

Det er usaklig. Uten eksport har vi fortsatt mye innenlands matproduksjon. Og vi kan bygge både hus og veier med innenlands arbeidskraft og innenlands materialer.

 

Hvorvidt jobber er å "klippe håret" og hvorvidt jobber eksport er to vidt forskjellige spørsmål!!

 

USA eksporterer Netflix til oss. Så en del av eksporten bytter vi mot Netflix. Den delen av eksporten vi bytter mot Netflix er like lite verdt som å klippe håret.

 

Forvitrer eksportindustrien har vi fortsatt renteinntektene fra oljefondet. Det holder til både korn til å brødfø oss, MR-maskiner, og andre nødvendigheter.

 

Det som forsvinner er dyre utenlandsferier + en må kjører bilene lenger før en bytter de osv.

 

Uten eksport blir import blir dyrere. Men vi jar renteinntekter, og det finnes en innenlands økonomi.

 

Jeg er ingen proteksjonist overhodet, jeg er for handel, men det blir ekstremt å si at kun eksport har verdi. Nei, selv om alle grenser i verden blei stengt, så hadde folk fortsatt levert tjenester til hverandre, og folk hadde overlevd.

"Det er usaklig. Uten eksport har vi fortsatt mye innenlands matproduksjon. Og vi kan bygge både hus og veier med innenlands arbeidskraft og innenlands materialer."

 

Jeg tror du missforstår, da poenget er at velferdsstaten Norge er avhengig av alle jobbene, men vi må ikke glemme at eksportindustrien skaffer den friske kapitalen.

"Penger spart er penger tjent", som er tilfelle når vi produserer mat, bygger veier og hus til oss selv.

Selvsagt er denne type jobber viktige, og vi opprettholder velferden med mindre eksportinntekter.

[Emancipate]

Det er ikke gitt at enheter som bedriver eksport må være privat eid.

Endret 27. august 2018 av Emancipate