Tårn med 35 tonn tunge betongblokker skal sikre billig lagring av energi

[Redaksjonen.]

Sveitsisk oppstartsbedrift tester ut nye helt nytt.

Tårn med 35 tonn tunge betongblokker skal sikre billig lagring av energi

[Simen1]

Vi er heldige som kan benytte vann i stedet for betong. Vann er gratis og "produseres" uten et gram CO2-utslipp og heller ingen håndtering av fanget CO2. Stillingsenergien kommer ferdig levert sammen med vannet.

 

Hvorfor bruker de ikke andre materialer enn betong? Skulle tro pukk var billigere. Da trenger man bare beholdere rundt massen. Videre så har vel Sveits god tilgang på bratte bakker med lagringsplass oppe i lia. Da kunne de sendt beholderne med hjul på skinner i stedet for opp med kran.

 

Ellers så vil effektkurven få noen ganske brå kutt når en ny blokk skal hektes på. Ikke helt heldig hvis formålet er effektbalansering. Problemet kan selvsagt reduseres ved å øke antallet og unngå at flere av de bytter blokk samtidig.

[Benny Flaggstang]

Videre så har vel Sveits god tilgang på bratte bakker med lagringsplass oppe i lia. Da kunne de sendt beholderne med hjul på skinner i stedet for opp med kran.

 

Nå står det ingenting om at markedet er Sveits. Tvert om står det at markedet er områder som ikke har samme topografi som Sveits.

[Trestein]

Når man begynner å tegne på effektbehov ved løfting innser man hvor mye en kWh egentlig er. Et lodd på 35 tonn som løftes 100 meter på en time er ikke mange kWh. Ca 35kwh om jeg ikke tar helt feil.

[Tekking]

Kan lage et veldig fint kunstverk i bevegelse samtidig.

[Dovreekspressen]

Når man begynner å tegne på effektbehov ved løfting innser man hvor mye en kWh egentlig er. Et lodd på 35 tonn som løftes 100 meter på en time er ikke mange kWh.

 

 Trenger ikke bruke en hel time, kan gjøre det unna på f.eks ett minutt. Og da blir det et litt annet regnestykke 

[Simen1]

Når man begynner å tegne på effektbehov ved løfting innser man hvor mye en kWh egentlig er. Et lodd på 35 tonn som løftes 100 meter på en time er ikke mange kWh. Ca 35kwh om jeg ikke tar helt feil.

Tiden er irrelevant for å beregne energibehovet. E = m*g*h = 35 000 kg * 9,81 m/s2 * 100 m = 34335000 J. Del på 3600000 for å konvertere til kWh: ca 9,5 kWh.

 

Ønsker man høyere effekt enn 9,5 kW er det bare å løfte (eller senke) blokka raskere enn 1 time per 100m. For eksempel får man 95 kW ved å løfte den 100m på 6 minutter i stedet for 60.

 

Dammer har sine utfordringer med sikkerhet, men jeg ser for meg at det også finnes noen sikkerhetsmomenter ved å la 35 tonn dingle 100m over bakken i mekanikk som slites dag ut og dag inn i årevis.

Endret 25. august 2018 av Simen1

[7RQE101Q]

Vi er heldige som kan benytte vann i stedet for betong. Vann er gratis og "produseres" uten et gram CO2-utslipp og heller ingen håndtering av fanget CO2. Stillingsenergien kommer ferdig levert sammen med vannet.

 

Hvorfor bruker de ikke andre materialer enn betong? Skulle tro pukk var billigere. Da trenger man bare beholdere rundt massen. Videre så har vel Sveits god tilgang på bratte bakker med lagringsplass oppe i lia. Da kunne de sendt beholderne med hjul på skinner i stedet for opp med kran.

 

Ellers så vil effektkurven få noen ganske brå kutt når en ny blokk skal hektes på. Ikke helt heldig hvis formålet er effektbalansering. Problemet kan selvsagt reduseres ved å øke antallet og unngå at flere av de bytter blokk samtidig.

Det finnes løsninger allerede for rullende lagring av energi i form av autmatiserte vogner som kjører opp og ned bakker. Også for områder som ikke har vann.

 

Men løsning her var for områder som er primeret flate vill jeg tro. Og betong er et mye bedre matreal en puk i en beholder fordi en ikke må bekymre seg for evt skader på beholderen vil endre dens vekt, endte ved pukk lekasje eller vannintregning. Samt at en kloss med betong er temelig velikeholdsfri.

[OrWhat]

Vi er heldige som kan benytte vann i stedet for betong. Vann er gratis og "produseres" uten et gram CO2-utslipp og heller ingen håndtering av fanget CO2. Stillingsenergien kommer ferdig levert sammen med vannet.

 

Demninger er strengt tatt ikke helt betongfrie, de heller.

[Eivind Helle]

Er dette hva vi kan kalle helmekanisk blokk kjede teknologi

[Gravitass]

Man kan jo bruke betong fra bygninger som har blitt revet ned, da sparer man miljøet for mye.

[Benny Flaggstang]

 

Vi er heldige som kan benytte vann i stedet for betong. Vann er gratis og "produseres" uten et gram CO2-utslipp og heller ingen håndtering av fanget CO2. Stillingsenergien kommer ferdig levert sammen med vannet.

 

Demninger er strengt tatt ikke helt betongfrie, de heller.

Det nytter ikke å se på én enkelt komponent. Du må se på hele systemet. Demninger kan være enorme og inneholder store mengder betong, men sett opp mot energimengden som lagres i magasinene så kan man i denne sammenhengen si at systemet i et vannmagasin likevel er tilnærmet betongfritt. Ikke bare sammenlignet med det som blir presentert her.

[Simen1]

Jeg ville sette dette "batteriet" i perspektiv mot andre batterityper og tenkte som så at hva om jeg henger opp et lodd i den pipa jeg uansett ikke bruker, og lager mitt eget betong-batteri der. Kan det konkurrere mot Teslas Powerwall? Et annet alternativ jeg liker å dra fram er varmebatterier. Fram med kalkulatoren!

 

1. Tesla tilbyr Powerwall på 14 kWh for 66 200 kr og har et volum på 0,12 kubikkmeter.

2. Pipas innvendige effektive løftehøyde setter jeg til 7 meter. Da må loddet være 735 tonn for å kunne matche Powerwallen. Med en egenvekt på 2,2 tonn/m3 så måtte loddet vært 334 kubikkmeter stor. Hvis loddet er 2 meter høyt måtte pipediameteren vært nesten 15 meter. Jeg tør ikke tenke på hva noe sånt ville kostet.

3. En VVB med temperaturområde fra 20 til 95 'C som skal romme 14 kWh måtte til sammenligning hatt 161 kg vann og dermed opptatt et volum på 0,161 kubikkmeter + isolasjon. En slik VVB koster typisk 5000 kr.

 

Da har jeg fått alt dette i perspektiv i hodet mitt og vil spørre om noe av energikapasiteten i dette betongheis-prosjektet er tiltenkt oppvarming eller nedkjøling? I så fall, ville det ikke vært mer fornuftig å bruke lokale varmelager/kuldelager ute hos sluttbrukerne? Hvis ikke noe av energien skal brukes til oppvarming eller kjøling, ville det ikke da vært mer kostnadseffektivt å velge Powerwall/Powerpack i stedet for?

Endret 26. august 2018 av Simen1

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ville det ikke være enklere å bore et hull  (skjult ) ned i jorda/fjellet, og bruke samme mekanikk - hvis det er en god løsning (?), istedet for å bygge en konstruksjon oppe på bakken?  En sidetunnel kan jo også bores ut, hvis mekanikken ikke kan heises opp ved reparasjon.

[Simen1]

Det er foreslått og sikkert billigere og tryggere, dersom man har tilgang på gamle gruvesjakter som fortsatt er i god tilstand.

https://www.tu.no/artikler/vil-lagre-energi-i-lufta-og-blase-liv-i-gamle-gruvesamfunn/430714

[Trestein]

Skulle Ideen ha noe for seg måtte man laget en skinnegang opp på en 2000m fjelltopp og dratt en supertankere opp med el vinsjer. 500 000 tonn 2000m opp hadde lagret 270MW eller energien fra en 2MW vindmølle i 3 dager

[Simen1]

Det kunne jo vært en idé å finne en fjelltopp som egner seg som gruve for en eller annen malm og så frakte det ned til nærmeste havn for utskiping. Kiruna er et sånt eksempel. Kiruna ligger på ca 500m høyde og hvis vi later som malmen i gjennomsnitt hentes ut ved den høyden så kan vi regne ut hvor mye stillingsenergi det tilsvarer per år. Jeg skriver later som fordi det det er en helt gal forutsetning. Malmen er gravd ut omtrent like mye under havnivå som over. Men for eksemplets skyld kunne vi jo regnet ut hvor mye det ville tilsvart dersom alt ble hentet ut ved 500m. Gruva produserer ca 26 millioner tonn jernmalm i året. Dvs en stillingsenergi tilsvarende 35 GWh/år eller i gjennomsnitt 4 MW, noe som igjen tilsvarer 0,025% av Norges normalårsproduksjon. Riktignok under den gale forutsetningen av at malmen hentes ut 500 moh.

Endret 26. august 2018 av Simen1

[N8591NB4]

Hva med å bruke vann som blir forslått i innlegg over. Slipper CO2 utslipp på produksjon av betong. Kranene kan løfte tomme beholdere opp, så kan de fylles langsomt av fornybar energi, og deretter heises ned og frigir spissplass energi til nettet, så tømmes beholderen tilbake til reservoaret og heises tomme opp igjen. Vann kan pumpes opp veldig billig. Er det ikke slik at lange kapillærtuber kan løfte vannet gratis også. På samme måte som trærne?

[Simen1]

Mulig jeg ikke forstår konseptet ditt helt, men foreslår du et pumpekraftverk med tønner i stedet for rør? Jeg forestiller meg at både virkningsgraden og investeringskostnaden kunne konkurrert med tradisjonelle vannturbiner og rør. Slett ikke noen dum idé.

 

Men kapillærrørkraftverket funker ikke.

[Nedward]

...

Det har blitt meg fortalt at et fullastet malmtog på tur ned til Narvik regenerer nok energi til å trekke opp et tomt tog fra Narvik og opp til Bjørnfjell.

Problemet er jo dog det du er inne på. Malmen må opp.

Edit:

https://www.nrk.no/nordland/tunge-tog-lager-egen-strom-1.7354482

Det stemmer at det regenereres energi. Faktisk er effektuttaket 4 MW også. +1 for en ganske spot-on kalkulasjon.

Endret 26. august 2018 av Nedward