Gå til innhold

Digitalt magasin: 10 muligheter for fremtidens energi [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En lang artikkel, og jeg las derfor bare det som interesserer meg mest, nemlig bølgeenergi.

En fantastisk energikilde, noe alle egentlig er enige i, men forskningsinstituttene makter ikke å få noe i sjøen som gir en LCOE som er interessant.

Samtidig er det slik at forskningen er ganske lukket, og min erfaring er at det er vanskelig å slippe til med ideer og innspill.

Egentlig litt rart at ikke forskerne ønsker å delta på kommentarfeltet i TU når ideer og patenter blir publisert og omtalt.

Jeg har ingen doktorgrad innen bølgeenergi, men har likevel jobbet med innretninger for å høste bølgeenergien siden 1978.

Jeg har søkt om patent på 2 teknologier, og fikk patent i 2005. Den sommeren laget jeg også en skalamodell i 1 : 20, som var beregnet på havlaboratoriet ved NTNU.

Jeg jobbet noen år i håp om å få den testet ved NTNU, men gav opp, og modellen står i hagen min den dag i dag.

Jeg laget en nettside da jeg fikk patent, og i 2014 laget jeg en sammenligningstabell til bruk for å skille teknologiene.

Tabellen har 20 kriterier, som er vektet. Kanskje den beste måten å starte på for ikke å sløse bort pengene på noe som er håpløst i utgangspunktet.

Tabellen er laget ut fra mine erfaringer gjennom 40 år, og jeg har etterlyst innspill fra forskningsmiljøet for å gjøre tabellen så god som mulig.

I dag er jeg overbevist om at det er hybride anlegg som vil gjøre bølgekraft konkurransedyktig med tanke på LCOE.

Oppdrettsanlegget til Salmar i Frohavet koster tett på 1 mrd., noe som betyr at oppdrett kan ta mer enn halvparten av kostnadene ved å bygge et bølgekraftverk som kan tjene penger med dagens strømpriser.

Hybride anlegg er med andre ord nøkkelen til suksess, og da tenker forskningsmiljøet feil når de tror mange små bøyer er veien å gå.

En har med andre ord konsentrert innsatsen på feil teknologi.

Det er anlegg av typen "Oppskylling" som egner seg best for å kombinere med vindturbiner og oppdrettsanlegg.

Den dagen forskerne skifter fokus og får anlegg av denne type i havet kan utviklingen gå fort innen bølgeenergi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Finn en feil - en av disse er ikke en energikilde, men en energibærer.

 

For å være enda mer pirkete, så er alt både en energikilde og energibærer. Eller, du kan si det ikke finnes noen energikilde, siden energi ikke kan skapes fra ingenting.

 

Jeg regner med du sikter til hydrogen. I teorien kan man jo høste hydrogen fra Jupiter og bruke det som energikilde (i den betydningen du mener ordet). Sett på en annen måte er heller ikke biodrivstoff energikilder, det er bare omformet solenergi som naturen har lagret for oss. Det blir ikke vesentlig annerledes å sette opp et anlegg som danner hydrogen direkte fra vann og sol.

 

Men jo, du har et poeng. For alle praktiske foremål er hydrogen et lagringmedium for energi. Men det er jo høyst relevant i en diskusjon om framtidens energimuligheter. Sånn sett savner jeg en artikkel om batteri og andre løsninger for lagring. Teksten om vannkraft er jo også inne på dette temaet.

Lenke til kommentar

Du kom til poenget til slutt, takk :) Behovet for lagring og tidsperspektiv for stabilisering må sees i sammenheng med regulerbarhet både på produsentsiden og forbrukssiden. Men det henger jo igjen veldig sammen med type kraftkilde og derfor vanskelig å splitte helt ut i en egen artikkel. En samleartikkel som skal ta for seg alt blir nok for omfattende. Jeg synes egentlig det er helt greit med mindre artikler som bare gaper over en liten del av temaet for hver gang. Det holder jo også temaet mer levende.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...