Søvnproblemer, samliv og ME.

[AnonymDiskusjon]

Min samboer sliter med å sove. Hun våkner som regel rundt 03-04 om nettene og sover lite etterpå. Av og til sover hun på dagen når hun har anledning. Hun har vært til lege og spesialister, alle sier at hun er frisk, men at hun må innarbeide gode søvnrutiner og prøve forskjellige typer for avspenning. Jeg tror også at årsaken til problemene ligger i at hun stresser for mye, våkner om nettene og begynner å spekulere i mye rart. Ifølge henne selv er dette ikke årsaken, hun mener at hun har hatt ME og at dette har ødelagt hennes søvnmønster. Dette sliter på forholdet, jeg prøver å komme med gode råd, men hun mener at jeg motarbeider henne siden jeg ikke er med på hennes ide om ME. Jeg mener at istedenfor å sette en diagnose på problemet bør man heller se hva som kan gjøres for at hun skal for sove bedre. 

 

Det er ingen tvil om at hun stresser mye, det er stadige problemer på jobb, unger som krever sitt, opppussingsprosjekter osv. I tillegg føler jeg at hun lar tankene hennes løpe av sted med mange rare spekulasjoner om hvorfor ditt og datt. Jeg har anbefalt henne å gå til psykolog, eller begynne med lett mosjon, yoga osv for å prøve å roe seg litt ned, men det blir fullstendig galt fanget opp.

 

Er det noe som har erfaring med ME og/eller søvnproblemer som har noen gode råd å komme med?

Anonymous poster hash: 00fb8...315

[BuffyAnneSummers]

Det er ihvertfall ekstremt frustrerende at folk påstår ditten og datten om deg når du prøver å fortelle dem hva som er galt, så jeg skjønner hennes frustrasjon

Hatt? Er ME noe som går over?

[AnonymDiskusjon]

Det er ihvertfall ekstremt frustrerende at folk påstår ditten og datten om deg når du prøver å fortelle dem hva som er galt, så jeg skjønner hennes frustrasjon

 

Hatt? Er ME noe som går over?

 

Jeg vet ikke hvordan ME fungerer, derfor spør jeg om noen har kjennskap til og hvordan evt takle dette.

Er klar over at det kan være frustrerende for henne at jeg ikke alltid er enig med henne, men jeg forsøker å komme med gode råd. Når leger og spesialister sier at det ikke er noe fysisk galt med henne bør man kanskje tenke ut over det?

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

[zeebra]

Er det et problem at hun har den soverytmen hun har?

 

"våkner 03-04 om nettene", når legger hun(/dere) seg da? Hvis hun også får sovet på dagen, så virker det ikke som noe som er farlig (f.eks får altfor lite søvn).

 

Er det virkelig et problem? Eller lager du et problem utav noe fordi det er "unormalt"?

[AnonymDiskusjon]

Er det et problem at hun har den soverytmen hun har?

 

"våkner 03-04 om nettene", når legger hun(/dere) seg da? Hvis hun også får sovet på dagen, så virker det ikke som noe som er farlig (f.eks får altfor lite søvn).

 

Er det virkelig et problem? Eller lager du et problem utav noe fordi det er "unormalt"?

 

Nei, jeg lager absolutt ikke noe problem ut av det. Det er min samboer som er forferdelig fortvilet og som stresser voldsomt med dette. Det har resultert i sjukemeldinger og som sagt flere legebesøk.

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

[zeebra]

Nei, jeg lager absolutt ikke noe problem ut av det. Det er min samboer som er forferdelig fortvilet og som stresser voldsomt med dette. Det har resultert i sjukemeldinger og som sagt flere legebesøk.

 

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

Ok, lager HUN et problem utav noe som egentlig ikke er et problem? Når legger hun seg da? Du sier jo hun våkner 03-04, men det er to forskjellige ting om hun legger seg 22.00 eller 23.30 f.eks.

 

Hvis man stresser over ting kan det gjerne bare gjøre ting verre. F.eks hvis hun våkner 03-04 kan hun vel forsøke å bruke den tiden til noe produktivt? Spise en stor frokost, lage god frokost til familien, kjøpe og lese morgenaviser, rydde litt osv?

 

Å gjøre det beste ut av situasjonen kan muligens hjelpe i lengden, lette presset og tankene rundt situasjonen, gjøre noe godt utav den, og muligens føre til endringen i lengden hvis presset, tankene og stresset rundt situasjonen forsvinner.

 

Så lenge hun får nok søvn totalt sett, så er det jo ikke nødvendigvis farlig.

[AnonymDiskusjon]

Ok, lager HUN et problem utav noe som egentlig ikke er et problem? Når legger hun seg da? Du sier jo hun våkner 03-04, men det er to forskjellige ting om hun legger seg 22.00 eller 23.30 f.eks.

 

Hvis man stresser over ting kan det gjerne bare gjøre ting verre. F.eks hvis hun våkner 03-04 kan hun vel forsøke å bruke den tiden til noe produktivt? Spise en stor frokost, lage god frokost til familien, kjøpe og lese morgenaviser, rydde litt osv?

 

Å gjøre det beste ut av situasjonen kan muligens hjelpe i lengden, lette presset og tankene rundt situasjonen, gjøre noe godt utav den, og muligens føre til endringen i lengden hvis presset, tankene og stresset rundt situasjonen forsvinner.

 

Så lenge hun får nok søvn totalt sett, så er det jo ikke nødvendigvis farlig.

 

Jeg prøver å si akkurat det, slapp av, ikke stress, det er ihvertfall ikke noe fysisk galt med deg. Prøver å få henne til å gjøre ting som kan være avspennende osv, men dette tas opp så forferdelig galt. Jeg hjelper henne ikke sier hun.Hun er så opphengt i ME. Og at ingen tror henne.

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

[zeebra]

Hva gjør hun på morgenene da?

 

Kanskje foreslå at hun gjør disse produktive tingene, hva enn det kan være, inkludert å ta seg f.eks en løpetur. Godt kosthold hjelper jo generelt, så hvorfor ikke spise en god omfattende frokost, og eventuelt lage det til andre i husholdningen også? Det handler vel også endel om måten man foreslår dette på, uten at jeg sier du bør gjøre det på en manipulativ måte. Men hvis man nå våkner 03-04, så er det jo ikke vits å sløse den muligheten bort på ingenting. Kikke i taket? La stressende tanker rase? Ligge på sofaen og se på tv?

 

Litt produktive og gode aktiviteter på morgenen kan nok hjelpe, også med å få bort stresset og tankene. Da får hun iallefall noe ut av den tiden, om det ikke hjelper også.

 

ME såvidt jeg vet fører til at man er trøtt hele tiden, så det er nok ikke årsaken. Eventuelt kan kan forveksle utbrenthet og stress med ME også, siden mange av symptomene kan være de samme. ME er en sjelden sykdom, mens stress og eventuelt utbrenthet er en folkesykdom. Ikke det at hun nødvendigvis har det heller, men det er mer sannsynlig enn ME. Jeg er ingen ekspert på stress, men det finnes stresshormoner som man kan måle hos en lege og som vil gi en indikasjon på om det kan være noe galt i den retningen. Det må eventuelt etterspørres spesifikt, siden det er en sjeldenhet at folk tar slike tester.

[AnonymDiskusjon]

Hva gjør hun på morgenene da?

 

Kanskje foreslå at hun gjør disse produktive tingene, hva enn det kan være, inkludert å ta seg f.eks en løpetur. Godt kosthold hjelper jo generelt, så hvorfor ikke spise en god omfattende frokost, og eventuelt lage det til andre i husholdningen også? Det handler vel også endel om måten man foreslår dette på, uten at jeg sier du bør gjøre det på en manipulativ måte. Men hvis man nå våkner 03-04, så er det jo ikke vits å sløse den muligheten bort på ingenting. Kikke i taket? La stressende tanker rase? Ligge på sofaen og se på tv?

 

Litt produktive og gode aktiviteter på morgenen kan nok hjelpe, også med å få bort stresset og tankene. Da får hun iallefall noe ut av den tiden, om det ikke hjelper også.

 

ME såvidt jeg vet fører til at man er trøtt hele tiden, så det er nok ikke årsaken. Eventuelt kan kan forveksle utbrenthet og stress med ME også, siden mange av symptomene kan være de samme. ME er en sjelden sykdom, mens stress og eventuelt utbrenthet er en folkesykdom. Ikke det at hun nødvendigvis har det heller, men det er mer sannsynlig enn ME. Jeg er ingen ekspert på stress, men det finnes stresshormoner som man kan måle hos en lege og som vil gi en indikasjon på om det kan være noe galt i den retningen. Det må eventuelt etterspørres spesifikt, siden det er en sjeldenhet at folk tar slike tester.

 

takk for svar. jeg ønsker bare å hjelpe henne, men jeg vet ikke hvordan. dette er svært frustrerende siden jeg føler at så lenge ikke er villig til å godta hennes forklaring på at dette er en spesifikk diagnose blir det bare krangel og bråk. jeg ser hvordan hun lever, masse stress, lite ro osv...

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

[zeebra]

takk for svar. jeg ønsker bare å hjelpe henne, men jeg vet ikke hvordan. dette er svært frustrerende siden jeg føler at så lenge ikke er villig til å godta hennes forklaring på at dette er en spesifikk diagnose blir det bare krangel og bråk. jeg ser hvordan hun lever, masse stress, lite ro osv...

 

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

Vel, det høres ut som en ille situasjon for begge parter. Men det er jo tross alt hun som sliter, både ifølge deg og henne selv. Så da må det jo være hun som må være villig til å endre ting. Du er jo tross alt "livspartneren" hennes, noe som ikke nødvendigvis betyr at du skal bestemme over henne, men hun bør jo lytte til deg.

 

Kanskje bør hun selv spørre andre om råd, hvis hun har vanskeligheter for å høre på råd fra deg.

[*NORGE*]

Hun MENER hun har hatt ME? 

 

ME er i dag ikke en sykdom man MENER å ha/ha hatt, men en sykdom en fastlege setter “arbeidsdiagnose” for, bygget på tidligere sykejournal + minimum X kjennetegn fra liste A, Y fra liste B og Z fra liste C (tre ulike listesett er godtatt  i Norge, så vidt jeg vet har alle tre ulike "områder" det skal være en viss mengde kriterier fra) + en grundig legeundersøkelse for å utelukke andre (og stort sett verre) diagnoser “kamuflert” bak noen av de samme kjennetegnene.  Etterpå stadfester/avkrefter en spesialist den diagnosen etter mange og lange utredninger. Har legen sagt hun ikke har ME, så har hun enten en ubrukbar lege (=se til å finne en som faktisk VET litt om ME + har tid til mer enn 34 sekunder kontakt med pasienten pr besøk) eller ingen ME. Ellers er det svært få som egentlig blir FRISKE etter ME (i en rapport som undersøkte drøyt 2300 personer ME-diagnose satt i Norge mellom 1978 og 2017 var 7-8 blitt erklært som friske og under 25 friske nok til å ha en noenlunde normal hverdag) 

 

Har man ME og kjennetegnet søvnprøblemer (som de aller fleste med ME har) er søvnvanene noe av det første legen tar tak i. 

 

Pkt 1: Hvor mye søvn får hun egentlig? Får hun fem timer/døgn i gjennomsnitt + våkner av seg selv får hun 99 % sannsynlig nok. Da er det i tilfelle tidspunktet for søvn det må gjøres noe med (noe som aldri er lett, og hvor første betingelse for å oppnå noe som helst er at den det gjelder VIL gjøre noe), men mest sannsylig er det da best å si at “slik fungerer jeg bare” og ferdig med det. 

 

Pkt 2: Får hun for lite søvn vil hun iblant knekke sammen, for så lenge det er fysisk mulig å sovne (ikke smerter etc) vil kropp og sinn før eller senere bare koble ut om man får for lite og man sovner til slutt stående. Uten symptomer på slikt (og ikke smerter som hindrer søvn) ingen egentlig fare. 

 

Masse stress, dårlig ro etc er ypperlig metode til søvnproblemer. Den problemløsningen må begynne ett eneste sted, nemlig hos den som har problemet. 

[*NORGE*]

..

 

ME såvidt jeg vet fører til at man er trøtt hele tiden, så det er nok ikke årsaken. Eventuelt kan kan forveksle utbrenthet og stress med ME også, siden mange av symptomene kan være de samme. ME er en sjelden sykdom, mens stress og eventuelt utbrenthet er en folkesykdom. Ikke det at hun nødvendigvis har det heller, men det er mer sannsynlig enn ME. ...

 

Bare to korreksjoner her:

1)Nei, ME betyr ikke nødvendigvis at man er trett hele tiden. Sykdommen betyr (for 95 % av casene) at man trenger langt mer hvile enn normalt, men ME varierer verre enn været i april. Den ene dagen i mørkt og stille værelset mens man føler trang til å kaste ut katten som tramper over gulvet og føler det som en kniv hver gang en spurv hopper på telefonledningen, tre dager senere bare litt trettere enn helt normalt (og gjerne heller et annet symtom som blomsterer mer enn trettheten)

2) Nei, ME kan knapt kalles en sjelden sykdom, 1-1,5 % av befolkningen har den i større eller mindre grad. 

[Gjest Slettet+6132]

Det første man bør gjøre er å slutte sove på dagtid og kun om natten. Det finnes hjelp i sovetabletter som er med på å endre søvnvaner lettere. Det sier seg selv at stress ikke er bra for søvn, så da må man stresse ned, men om dette er valgt bort til fordel for et overaktivt liv kan man heller ikke forvente gode resultater. Forøvrig kan en aktiv hverdag være med å gjøre at man sover godt om natten, så dette må hun kjenne litt på selv.

Søvnmangel over tid er ikke bra og fører indirekte til alvorlig sykdommer og lidelser.

[^fmj]

Har hun fått https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-circadin-neurim-547515 ?

 

Dette er en helt ufarlig ting å prøve og slik du beskriver problemet tror jeg at det kan ha effekt.

[Gjest Slettet+6132]

Selv vil jeg anbefale Vival og Imovane som faktisk er beregnet for det de er laget for. Endel andre medisiner er laget for psyken hvor tretthet er en av mange bivirkninger som ikke er heldige. Det er dessverre disse medikamentene legene er mest hypp på å skrive ut.

[zeebra]

Nå er det ikke nødvendigvis det lureste å bruke medikamenter. Ei heller er det alle som har samme døgnrytme, behov for å sove eller som forholder seg til "normene".

 

Siden du absolutt skal nevne medisiner så er det nok best å unngå de kjemiske og heller forsøke med cannabis. Da kommer hun nok til å sovne som en stein.

Endret 24. august 2018 av zeebra

[makta556]

 

Min samboer sliter med å sove. Hun våkner som regel rundt 03-04 om nettene og sover lite etterpå. Av og til sover hun på dagen når hun har anledning. Hun har vært til lege og spesialister, alle sier at hun er frisk, men at hun må innarbeide gode søvnrutiner og prøve forskjellige typer for avspenning. Jeg tror også at årsaken til problemene ligger i at hun stresser for mye, våkner om nettene og begynner å spekulere i mye rart. Ifølge henne selv er dette ikke årsaken, hun mener at hun har hatt ME og at dette har ødelagt hennes søvnmønster. Dette sliter på forholdet, jeg prøver å komme med gode råd, men hun mener at jeg motarbeider henne siden jeg ikke er med på hennes ide om ME. Jeg mener at istedenfor å sette en diagnose på problemet bør man heller se hva som kan gjøres for at hun skal for sove bedre. 

 

Det er ingen tvil om at hun stresser mye, det er stadige problemer på jobb, unger som krever sitt, opppussingsprosjekter osv. I tillegg føler jeg at hun lar tankene hennes løpe av sted med mange rare spekulasjoner om hvorfor ditt og datt. Jeg har anbefalt henne å gå til psykolog, eller begynne med lett mosjon, yoga osv for å prøve å roe seg litt ned, men det blir fullstendig galt fanget opp.

 

Er det noe som har erfaring med ME og/eller søvnproblemer som har noen gode råd å komme med?

 

Anonymous poster hash: 00fb8...315

 

 

Det høres ut som hun får ut piggene temmelig fort. Det er ganske typisk for folk med diffuse plager, de er vant til å føle seg mistrodd og det er nok ekstra sårt å føle det ovenfor deg som samboer. Unngå å bruke setninger som at det ikke er noe fysisk galt med henne, det blir gjerne feiltolket og oppfattet som "bare ta deg sammen". Det er jo åpenbart noe galt med henne, om det er fysisk eller psykisk forandrer jo ikke at hun har plager og at det preger hverdagen deres negativt.

Jeg tror du gjør det lurt i å tenke ekstra nøye over hvordan du kommuniserer med henne angående dette, ikke fordi det egentlig skal være nødvendig men fordi hun virker å ha en mistillit til folk som ikke gir henne svarene hun ønsker. 

 

Når var hun sist hos legen? Har hun vært innom andre instanser i helsevesenet? Har hun noen legitime diagnoser eller bedriver hun kun selvdiagnostisering? 

Endret 26. august 2018 av makta556