Passiv aggressivitet

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

 

Jeg har fått et oppvekker etter at jeg leste om passiv aggressivitet og kjennetegn på slik oppførsel . Jeg kjente meg veldig igjen når jeg tenker på situasjoner som har skjedd hjemme og hvordan jeg har reagert/oppført meg.

Dette er noe jeg virkelig har lyst til å forandre ved meg selv , men jeg aner ikke hvor skal begynne.  Jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor min samboer nå som det har gått opp for meg hvor irrasjonell jeg i mange tilfeller har vært.

Jeg er klar over at jeg må bli flinkere til å kommunisere helt åpent og ikke undertrykke mine følelser mot min samboer, men jeg føler at det egentlige  problemet sitter et sted mye dypere. Kort oppsummert: Merkelig barndom. Oppfostret av aleneforelder som manglet kapasitet og midler. Liten interesse fra den andre forelderen.

 

I hverdagen har jeg det stort sett bra. Jobber i en normal jobb og har et normalt familieliv med alt som hører med det.

 

Så jeg lurer egentlig på om dette er noe jeg kan snakke med fastlegen min om eller om dette er for «mildt»?

Anonymous poster hash: 52653...290

[BuffyAnneSummers]

Du må rett og slett bestemme deg for at du skal forandre deg, og så gjøre det, valg etter valg, så blir du flinkere til å ta det valget du syns er riktig (å ikke være passiv aggressiv). Gi deg selv lov til å feile, informer partneren din også (det vil sikkert gjøre han/hun godt å høre at du er glad i dem og har lyst til å behandle dem bedre). Dette er ikke noe du gjør i en uke, måned, eller ett år så er du ferdig, det er en pågående prosess å prøve å ta de riktige valgene, og veldig ofte så er halve kampen å vite at du har en kamp å utkjempe (innrømmelse). 

[AnonymDiskusjon]

Du må rett og slett bestemme deg for at du skal forandre deg, og så gjøre det, valg etter valg, så blir du flinkere til å ta det valget du syns er riktig (å ikke være passiv aggressiv). Gi deg selv lov til å feile, informer partneren din også (det vil sikkert gjøre han/hun godt å høre at du er glad i dem og har lyst til å behandle dem bedre). Dette er ikke noe du gjør i en uke, måned, eller ett år så er du ferdig, det er en pågående prosess å prøve å ta de riktige valgene, og veldig ofte så er halve kampen å vite at du har en kamp å utkjempe (innrømmelse). 

 

 

Ja. Nå som jeg ser sammenhengen vil jeg forandre meg og jeg er inneforstått med at dette vil ta tid.

Jeg lurer mest på om det er teit å ta dette med fastlegen. Jeg vil gjerne snakke med en profesjonell siden det garantert er mange faktorer f.o.m barndommen og oppvektsten som mest sannsynlig er det unnderliggende problemet/katalysatoren.

 

Jeg har ingen erfaring med psykologer eller det psykiske helsevesnet og vet ikke om dette er god nok grunn til å søke hjelp fra det offentlige.

Innerst inne føler jeg jo at det må være noe siden jeg har oppførst meg slik jeg har gjort, være seg undertrykte følelser, selvfølelse, selvtillit, usikkerhet ,bekreftelse osv.

 

Disse tingene har jeg ikke tenkt så mye på tidligere, men jeg føler at denne passive aggressiviteten kan være et produkt av disse.   

 

 

Anonymous poster hash: 52653...290

[BuffyAnneSummers]

Hvis du kan overbevise legen din om at dette er noe som plager deg såpass at det forstyrrer din hverdag så kan det hende du kan få dekket psykolog ved å bli henvist av fastlegen din. Syns ikke det er en så dum idée.

[vidor]

Godt mulig du har utbytte å lese mer om dette først for å lettere stille de riktige spørsmålene.

 

Fant en god del på Amazon.com om passive aggression hvis du leser engelsk.

Har du en tablet / smartmobil / lesebrett kan du laste ned Kindle fra Appstore eller Google Play og lese uten å bestille noe fysisk.

 

Fant også en del på bokhylla.

https://www.nb.no/search?q=passiv%20aggresjon&mediatype=bøker

 

Her er en artikkel fra en psykolog.

https://www.webpsykologen.no/artikler/passiv-aggresjon/