Solcellene gir tre mil – så trår den tyske elbilen til

[Simen1]

Forslag til forbedring: Dropp hele idéen med å ha solceller på selve bilkroppen. Det er alt for stort kompromiss for aerodynamikken og man er tvunget til å ha med seg dette hele året selv om det er årstider med lite sol og mye regn/skyer. Lite effektivt areal også.

 

I stedet for burde det vært lansert i form av takboks, der man i mars-sonde-stil bretter ut de stablede panelene slik at de dekker bilens fotavtrykk og skygger for bilen. For egenprodusert kraft vinkles de motoriserte panelene opp sånn at panelene følger sola og får maks utbytte. En premium-utgave kan ha motorisert utbretting også. Sjåføren må koble panelene til bilens ladeplugg manuelt. Når solcellepanelene foldes sammen skal de ha en aerodynamisk kant rundt panelene, der elektronikken skjules.

 

Noen kjempefordeler med en slik løsning:

- Mulighet for å ta den av og på etter behov

- Mulighet for montering på alle elbiler og ladbare hybrider

- Mulighet for å montere på campingvogna, fritidsbåten, garasjen, hytta etc.

 

og et par ulemper:

- Luftmotstand ved motorveikjøring

- Fjerner muligheten til å montere bagasje-takboks

Endret 23. august 2018 av Simen1

[_Nils_]

Aerodynamikk har da ingenting å si på solceller når de er integrert i karosseriet?

[Simen1]

Aerodynamikk har da ingenting å si på solceller når de er integrert i karosseriet?

Jo, det har de helt klart. Effektive solceller er laget av silisium og de er tynne, helt flate og brekker hvis noen forsøker å bøye de. Solcellene setter altså begrensninger på hvilke kurvaturer som kan brukes i karosseriet, noe som går i kompromiss mot aerodynamikk. Man kan jo tenke seg ineffektive polymerbaserte bøyelige solceller, men da snakker vi om rundt 5% effektivitet i stedet for rundt 20%, noe som ville vært ganske håpløst når tilgjengelig areal er så begrenset som på en bil.

Endret 23. august 2018 av Simen1

[Sturle S]

 

Aerodynamikk har da ingenting å si på solceller når de er integrert i karosseriet?

Jo, det har de helt klart. Effektive solceller er laget av silisium og de er tynne, helt flate og brekker hvis noen forsøker å bøye de. Solcellene setter altså begrensninger på hvilke kurvaturer som kan brukes i karosseriet, noe som går i kompromiss mot aerodynamikk. Man kan jo tenke seg ineffektive polymerbaserte bøyelige solceller, men da snakker vi om rundt 5% effektivitet i stedet for rundt 20%, noe som ville vært ganske håpløst når tilgjengelig areal er så begrenset som på en bil.

Du er ikkje oppdatert. Det finst bøybare (ikkje brettbare) solceller som er like effektive som det folk har på taket. Dei kan krummast ein god del utan å ta skade.

 

Det er mykje bra med denne bilen, utover solcellepanela. Dei skal gjere alle teikningar og vedlikehaldsmanualar tilgjengelege, og opne opp for at eigaren sjølv kan skrive ut plastdelar til bilen på ein 3D-skrivar, til dømes.

 

Sjølv hadde eg sett stor pris på å kunne parkere bilen med nesten tomt batteri på den billigaste parkeringsplassen på ein flyplass, og komme att til bil med fullt batteri etter to veker. Fin arbeidsbil òg, sidan han har hengarfeste og kan levere straum til elektriske maskiner kvar som helst.

[Lynxman]

Ut fra bildet vil jeg anslå at solcellene kan levere 2 kW totalt. Siden noen av panelene havner på baksiden av bilen eller er flatmontert kan man sikkert halvere dette under optimale forhold, hvis man skal legge godviljen til. 30 km med elbil krever rundt 4,5 kWt. Det betyr 4,5 timer med optimale forhold per dag for å oppnå 30 km, rundt regnet.

[PK not]

I den siste setninger der gjentar du den loslitte myten om at "det er for lite sol her i landet, fungerer sikkert fint lenger sør". Husk at ressursgrunnlaget for sol i store deler av Sør-Norge er helt tilsvarende store deler av Tyskland, et av verdens største markeder for solenergi. Folk må slutte å tenke som når man bestiller charterferie, at det kun er "i syden" at det er sol.

 

Denne bilen er sikkert ikke kun beregnet for Ullevåll Hageby og Grunerløkka, med "vårt klima" mener jeg Norge sånn generelt og ikke de aller mest solrike deler av Sør-Norge. For øvrig kan Tyskland heller ikke basere seg kun på solenergi og vindmøller, men er avhengig av back-up energi i form av kullkraft og gass.