Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×
🎄🎅❄️God Jul og Godt Nyttår fra alle oss i Diskusjon.no ×

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hu dumper ham jo. Eller rettere sagt hun gjør så godt hun kan for at han skal dumpe henne. For min del hadde jeg ikke godtatt det og heller gått, var jeg ham. Var jeg henne så hadde det ikke vært et problem.

 

Ofte så ser folk fra utsiden situasjonem bedre enn de som sitter i det, selv om vi alle selvfølgelig mangler alle nyansene og de involverte ikke alltid vil høre sannhetene. Vi sitter vel alle her på forumet og synser og mener anyway. Det er vel poenget :)

 

Tror nok de fleste også synes det er bedre med et slag i trynet enn en vedvarende infeksjon.

Lenke til kommentar

Han tok ett valg om å såre henne hver gang han kjørte pikken inn i dama han var utro med. Som sagt: du leter etter medlidenhet for noe man har påført seg selv på feil sted. You made your bed, now dont bitch cause you gotta lay in it.

Jeg skjønner at du har opplevelser som gjør at du ikke akkurat tenker objektivt i denne saken, men nei, han tok ikke et valg om å såre henne. Han var så beruset at han ikke visste hva han gjorde. Han angret seg med en gang han kom til seg selv.

 

Det er helt greit at han får føle på skyld og skam, men det er også grenser for hvor mye han skal pines. Å bevisst "torturere" ham psykisk i flere måneder er ondskap. Det er helt bevisst påføring av intens mental smerte.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

TS her. Takk for flere innspill. Men jeg driver virkelig ikke å piner han eller driver et psykisk maktspill. Det er det dèt høres ut som her, og kanskje jeg fikk det til å høres sånn ut. Han poengterer ofte at han er så ydmyk over at jeg klarer å være storsinnet i form av at jeg fortsatt er snill, omtenksom og feks enda klarer å dele seng med han. Det hender enda at følelsene renner over og at det blir sendt et stikk. Feks når vi så en film forrige helg hvor ene parten var utro. Det setter i gang følelsene mine og da klarte jeg å spytte ut noe i duren «æsj, hvorfor kan hu ikke bare holde seg til mannen sin, er det så jævlig vanskelig??». Jeg rakker ikke ned på han og er stygg mot han.. Det «verste» jeg gjør mot han er at jeg ikke klarer den intime nærkontakten i hverdagen enda. Legge meg i armene hans i sofaen, ta handa hans når vi er ute på tur. Dette et ikke en bevisst ting jeg gjør for å såre han, men jeg klarer det bare ikke. Det går i musesteg. Jeg strøk han på armen her en kveld, og det føltes godt. Men det går som sagt i musesteg..

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

Lenke til kommentar

Jeg er ikke sikker på hva du mener med det, men tillit er ikke en ting som kommer tilbake av seg selv. Det er noe du lærer deg å gi.

 

Om ikke syv måneder er nok tid til å lære seg dette, hvor mange måneder da? Ti? Tolv? Førti? Sjokket er over, trådstarter kan se på virkeligheten rundt seg nå. Jeg ville ikke rådet trådstarter til å ta tiden til hjelp, du fanger vedkommende i en felle. For mange hadde tiden vært ute allerede.

 

Alle mennesker gjør (mange) feil, også gode mennesker. Trådstarter burde bestemme seg for om dette er en god person som har gjort en feil, og isåfall veldig snart så hun ikke mister noe som er verdt å ta vare på.

Lenke til kommentar

Jeg vet at tillit ikke kommer av seg selv. Skjønner ikke hva du mener med det.

 

Hvis et par eller en part i et parforhold bestemmer seg for å prøve å få det til å virke av dypere psykologiske grunner, så mener jeg de skal få all den tiden de vil. Jeg kan ikke bestemme at de skal avslutte forholdet. Hadde det vært vold, alkohol, narkotika og barn inne i bildet, så hadde det kanskje vært noe annet. Når det blir ekstremt selvdestruktiv både for en selv og andre, kan det være hensiktsmessig å foreslå andre muligheter.

 

Ja jeg er jo enig i det siste du skriver. Plutselig var vi enige.

Lenke til kommentar

Ts: Jeg har bestemt meg for at dette er en god person (en av de beste), som har gjort en stor feil. Jeg jobber med meg selv fra innsiden hver eneste dag for å komme gjennom dette- og hver eneste dag er litt bedre enn den forrige. Han har gjort alt riktig i etterkant, og jeg har valgt å bli, så jeg straffer han selvfølgelig ikke i hverdagen. Jeg kommuniserer ofte med meldinger når vonde tanker kommer, og hver gang vi gjør det så har vi det litt bedre for hver gang. Jeg vet jeg elsker han, han elsker meg og vi kommer til å komme oss gjennom det. Men er så glad for alle som har svart i denne posten! Dere har virkelig vært til hjelp med så mange gode og reflekterte svar. Han gjorde en handling som var skikkelig dritt, men han er mer enn det han gjorde den kvelden. På 8 år er dette første gang forholdet har blitt satt på prøve.. Han har vært god og ekte hver dag i 8 år, og det definerer han mer enn den ene kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...