Tilgi utroskap?

[Dominator X]

Det finnes ikke en unnskyldning for utroskap. Fylla har skylda er lett å si, men ingen unnskyldning. At han kom og sa hva han hadde gjort ser jeg på som positivt oppi alt. At han angrer og tydelig skammer seg over hendelsen.

Man kan si mangt og meget om utroskap. For noen vil utroskap ved engangs hendelse være nok til å gå fra hverandre, mens andre kan gå videre og komme seg forbi det vonde. Det der er så veldig individuelt.

Håper dere klarer å få igang en god dialog, snakke dere gjennom det, og legge klare retningslinjer på hva som er tillatt og ikke tillatt.

Jeg har selv fått rede på at min samboer har vært utro i mer enn 10 år med ulike kvinner. Jeg har konfrontert han underveis hvor han har løyet hele veien. Han kom heller ikke å fortalte meg hva han hadde gjort. 11 år senere krevde jeg en forklaring på hva som hadde skjedd. Det skulle han.. Og han startet med løgn, som ble en ny løgn på løgn på løgn. En ny dame annenhver dag. Nei nå er det ikke mer sa han, to dager senere nye innrømmelser.

Dette er bare litt av hva jeg går igjennom for tiden.

 

Nå skal jeg ikke stjele tråden din, vil bare påpeke at varigheten av svik og løgner gjør saken straks mer krevende og vanskeligere.

 

Håper så inderlig at det ordner seg for dere.

Dere kan alltids prøve parterapi. Det har hjulpet mangen.

Bare prøv å finne en som har gode skussmål.

 

Er ikke helt fornøyd med de vi bruker, det har faktisk satt skjær i sjøen for min del.

 

Uansett lykke til ❤️

Unnskyld meg, men har du null ryggrad og respekt for deg selv? Den "mannen" fortjener deg ikke. Gå, før du mister all selvrespekt.

[MadamFelle]

Unnskyld meg, men har du null ryggrad og respekt for deg selv? Den "mannen" fortjener deg ikke. Gå, før du mister all selvrespekt.

Joda ryggrad har jeg, handler vel mer om å prøve å få det til. Vi har tross alt vært sammen i 26 år og har 3 barn.

Det er 5 mnd siden ting begynte å komme fram. Og ja jeg har blitt skuffet underveis.. Og ja jeg burde nok kanskje gått. Allerede i 2009 da jeg så konturene. Men når ting skjer andre plasser i verden, langt borte fra hjemmet. Null mulighet til å få verifisert.. Vel jeg fant jo litt beviser her og der. Men han nektet og sa at ting ikke var som det så ut som. Vel tillit er ikke eksisterende for meg lenger, sviket har vært for stort. Og han som i alle år bedyret at han hadde aldri kunne gjort noe sånt, sette ungene og familien på spill, han var ikke som alle "andre" menn.. Jommen så jeg smør. Han viste seg å være av den verste sort.

 

En annen ting er skammen. Det blir ikke tatt opp så ofte. Nå snakker jeg ikke om han men om meg.

Ja jeg føler skam, noe som kan høres helt idiotisk ut. Jeg har ikke gjort noe likevel føler jeg skam. Også i det at det har pågått over så lang tid, at jeg fremdeles Sitter her..

[AnonymDiskusjon]

Joda ryggrad har jeg, handler vel mer om å prøve å få det til. Vi har tross alt vært sammen i 26 år og har 3 barn.

Det er 5 mnd siden ting begynte å komme fram. Og ja jeg har blitt skuffet underveis.. Og ja jeg burde nok kanskje gått. Allerede i 2009 da jeg så konturene. Men når ting skjer andre plasser i verden, langt borte fra hjemmet. Null mulighet til å få verifisert.. Vel jeg fant jo litt beviser her og der. Men han nektet og sa at ting ikke var som det så ut som. Vel tillit er ikke eksisterende for meg lenger, sviket har vært for stort. Og han som i alle år bedyret at han hadde aldri kunne gjort noe sånt, sette ungene og familien på spill, han var ikke som alle "andre" menn.. Jommen så jeg smør. Han viste seg å være av den verste sort.

 

En annen ting er skammen. Det blir ikke tatt opp så ofte. Nå snakker jeg ikke om han men om meg.

Ja jeg føler skam, noe som kan høres helt idiotisk ut. Jeg har ikke gjort noe likevel føler jeg skam. Også i det at det har pågått over så lang tid, at jeg fremdeles Sitter her..

TS.

Huff så trist å lese din historie. Hva jeg går igjennom er jo bare barnemat til sammenligning. Jeg tenker ikke som skrevet over her at du mangler ryggrad eller ikke eier respekt for deg selv. Kan jo ikke sette meg helt inn i dine sko, men min mamma ble bedratt av pappa over mange mange år. Jeg syntes hun er så utrolig sterk, jeg. Som valgte å tilgi og jobbe for forholdet og vi 4 barna de har sammen. Pappa trengte uten tvil profesjonell hjelp, og var egentlig bare et stort vrak med store problemer. De er enda sammen etter 35 år, og det har vel tatt dem 10 år å komme seg gjennom problemene. Og skam delen tror jeg er helt normal. Mamma følte seg jo nedverdiget og skamfull. Skam over hva han hadde gjort, skam over å bli bedratt, skam over å velge å bli igjen. Selvom jeg bare opplevde et ons på fylla, så kjenner jeg også på akkurat det samme. Jeg skammer meg helt forferdelig!!

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

[Dominator X]

Joda ryggrad har jeg, handler vel mer om å prøve å få det til. Vi har tross alt vært sammen i 26 år og har 3 barn.

Det er 5 mnd siden ting begynte å komme fram. Og ja jeg har blitt skuffet underveis.. Og ja jeg burde nok kanskje gått. Allerede i 2009 da jeg så konturene. Men når ting skjer andre plasser i verden, langt borte fra hjemmet. Null mulighet til å få verifisert.. Vel jeg fant jo litt beviser her og der. Men han nektet og sa at ting ikke var som det så ut som. Vel tillit er ikke eksisterende for meg lenger, sviket har vært for stort. Og han som i alle år bedyret at han hadde aldri kunne gjort noe sånt, sette ungene og familien på spill, han var ikke som alle "andre" menn.. Jommen så jeg smør. Han viste seg å være av den verste sort.

 

En annen ting er skammen. Det blir ikke tatt opp så ofte. Nå snakker jeg ikke om han men om meg.

Ja jeg føler skam, noe som kan høres helt idiotisk ut. Jeg har ikke gjort noe likevel føler jeg skam. Også i det at det har pågått over så lang tid, at jeg fremdeles Sitter her..

 

Jeg mener du aksepterer altfor mye. Den skammen, er nok fornuften din som sier du burde gå, for du fortjener så mye mer enn dette.

En mann som har drevet slik i så mange år, har overhode ingen respekt for deg, barna sine, eller vet hva det innebærer å være i et forhold med noen. Stå opp for deg selv og barna dine. Du fortjener å bli elsket og ha en trofast mann. Jeg forstår ikke at noen kan holde ut noe slikt. 

TS.

Huff så trist å lese din historie. Hva jeg går igjennom er jo bare barnemat til sammenligning. Jeg tenker ikke som skrevet over her at du mangler ryggrad eller ikke eier respekt for deg selv. Kan jo ikke sette meg helt inn i dine sko, men min mamma ble bedratt av pappa over mange mange år. Jeg syntes hun er så utrolig sterk, jeg. Som valgte å tilgi og jobbe for forholdet og vi 4 barna de har sammen. Pappa trengte uten tvil profesjonell hjelp, og var egentlig bare et stort vrak med store problemer. De er enda sammen etter 35 år, og det har vel tatt dem 10 år å komme seg gjennom problemene. Og skam delen tror jeg er helt normal. Mamma følte seg jo nedverdiget og skamfull. Skam over hva han hadde gjort, skam over å bli bedratt, skam over å velge å bli igjen. Selvom jeg bare opplevde et ons på fylla, så kjenner jeg også på akkurat det samme. Jeg skammer meg helt forferdelig!!

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

Jeg var 15år, når min mor fant ut at min far hadde hatt andre på si. Syns det var merkelig selv, når han introduserte meg for "venninnene" sine. Aldri vært så stolt av moren min, når hun ga han fingen og gikk fra han. Vi, som familie, fikk et mye bedre og tryggere forhold. Jeg syns dere begge to fortjener bedre. Lykke til, uansett hva dere velger å gjøre.

[PgUp]

TS.

Huff så trist å lese din historie. Hva jeg går igjennom er jo bare barnemat til sammenligning. Jeg tenker ikke som skrevet over her at du mangler ryggrad eller ikke eier respekt for deg selv. Kan jo ikke sette meg helt inn i dine sko, men min mamma ble bedratt av pappa over mange mange år. Jeg syntes hun er så utrolig sterk, jeg. Som valgte å tilgi og jobbe for forholdet og vi 4 barna de har sammen. Pappa trengte uten tvil profesjonell hjelp, og var egentlig bare et stort vrak med store problemer. De er enda sammen etter 35 år, og det har vel tatt dem 10 år å komme seg gjennom problemene. Og skam delen tror jeg er helt normal. Mamma følte seg jo nedverdiget og skamfull. Skam over hva han hadde gjort, skam over å bli bedratt, skam over å velge å bli igjen. Selvom jeg bare opplevde et ons på fylla, så kjenner jeg også på akkurat det samme. Jeg skammer meg helt forferdelig!!

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

Ingen grunn til å skamme dere! Det er ikke deres feil. Folk liker å se verden i sort/hvitt basert på egne følelser og erfaringer, men faktum er at ingen kan vite hva som er best for dere. Det må dere finne ut av selv. Det er ingen grunn til å skamme seg uansett hva dere velger. Dere må selv ta det rette valget for hva dere mener er best for dere og familien deres.

[Taurean]

Dominator x: Dette er annerledes enn å ha damer på si. Her var det snakk om et sjeldent tilfelle av brennevinsrus, tilståelse og tydelig visning av anger i etterkant. Han har ikke drevet sånn i mange år. Det har hendt én gang. Så må man se ting i en helhet. Jeg tar ikke fra deg meningen din, dog.

Endret 23. august 2018 av Taurean

[Løgn]

All tillit er ødlagt.

 

[...]

 

Det verste oppi dette er at jeg fortsatt stoler på han (dette har jeg selvfølgelig ikke sagt til han, fordi jeg mener han fortjener å være usikker på mine følelser rundt han nå). Men det sier kanskje litt om hvordan jeg vet han «egentlig» er.. dette er 7 mnd siden[...]

Øøøh...

 

Du stoler altså på ham, men lar ham gå rundt i 7 måneder og tro at du ikke stoler på ham. Og du mener dette er en selvfølgelighet!

 

Du synes han fortjener skyldfølelsen. At "all tillit er ødelagt" er dermed en konsekvens av at du selv velger å føre ham bak lyset, og holde ham der. Hvorfor er du ikke ærlig med ham? Hvorfor er det "selvfølgelig" for deg at du ikke skal være ærlig med ham, slik at du kan hevne deg på ham?

 

Slik du holder på har det sannsynligvis vært en emosjonell belastning for ham å bli i forholdet. Jeg tipper den største grunnen til at han ikke har dratt er barnet. Du liker kanskje dramaet og følelsen av og ha makt over skyldfølelsen hans. Men du skyver ham fra deg. Og du skaper et dårlig familieklima for barnet.

 

Dette handler ikke lenger bare om deg. Du ødelegger familien din.

 

Men jeg har øyeblikk for jeg blir kort og trass mot han. Vi snakker åpent om dette, gråter og snakker mer..

Feil. Du skjuler for ham at du har tillit til ham slik at han aldri kan være trygg på hvor han har deg. Dette blir en ytterligere belastning når du lager litt ekstra drama ved å være "kort og trass". Den største grunnen til at dere har problemer er at dere ikke snakker åpent, blant annet fordi du selv velger å ikke være ærlig. Dersom dere faktisk klarer å være ærlige med hverandre, føler du kanskje ikke lenger noe behov for å være "kort og trass".

 

Fiks dette. Vær ærlig. Det er grenser for hvor lenge han vil leve i et forhold hvor han støtt og stadig må trekkes ned i dramahelvete du lager for ham. Når du jevnlig får mannen din til å gråte, er det et tegn på at du gjør noe galt.

 

Og at du selv anser din egen atferd som en selvfølgelighet er et brennende rødt flagg.

 

For ordens skyld: Ja, det han gjorde var galt. Men nå er ballen i dine hender, og det har den vært i 7 måneder. Hva driver du med?

Endret 23. august 2018 av Løgn

[PgUp]

Bare vas det løgn skriver. Ignorer.

[Løgn]

Bare vas det løgn skriver. Ignorer.

 

Observasjon:

Løgn anbefaler ærlighet.

 

PgUp mener ærlighet bare er vas.

 

 

Vi har vel ganske enkelt bare... et ulikt verdisyn.

[Corp Por]

Huff.

Hvor enklere verden hadde blitt om vi ikke desperat klorte oss fast i en illusjon av at mennesker er monogame.

 

Man kan holde seg til én partner over lang tid, men da krever det at begge er åpne for utfordringer og kommunikasjon. Jeg er selv en person som ønsker hyppig sex og stor seksuell utfordring mens min partner er ikke av den typen. Vi snakker om det.

Jeg er trygg nok på at hun er empatisk ovenfor meg og jeg kan derfor snakke om hva jeg trenger uten å være redd for å bli straffet for mine behov. Jeg har også forståelse for at hun ikke har de samme grensesprengende behov som meg, og at enkelte av mine ønsker er rett og slett for skummelt for henne. Vi trekker derfor i begge ender og forsøker å møtes et sted hvor begge er fornøyde.

 

Hvis man kommuniserer godt nok og ikke dømmer hverandre så kan man finne løsninger som fungerer for begge. Men hvis én part dømmer den andre så slutter den andre å åpne seg eller åpner seg aldri, men behovene er der fortsatt. Det kan bare lede enten mot skilsmisse, depresjon eller utroskap.

 

Sex er ikke en bevisst romantisk handling. Det er fysisk nytelse. Klart det har langt større potensiale med noen man lever sammen med og er glad i, men det trenger ikke å bety noe.

 

Selvsagt betyr det mye og er sårende når man blir løyet for. Man føler seg nok uthengt og ydmyket. Det handler om å tørre å snakke sammen, og tørre å utvikle seg sammen på alle plan.

 

Jeg må huske på å sende signalene min partner responderer til for at hun skal føle seg komfortabel og tilfredsstilt i forholdet vårt. Det betyr at jeg må gjøre masse ting som ikke betyr så mye for meg; jeg må vaske selv om jeg ikke synes det er nødvendig, jeg må sitte på kaffebesøk med foll jeg ikke kjenner eller bryr meg om og være smilende og sjarmerende, jeg må skifte bleier og sitte våken med barna om nettene. Til gjengjeld må jenta mi gjøre seg tilgjengelig for meg, hoppe lekent opp på meg og vise at hun er fysisk tiltrukket meg, hun må foreslå at inatt drar vi ut i skogen og knuller under åpen himmel, hun må i all hemmelighet stryke meg på skrittet i offentlighet og smile lekent til meg.

 

Dette er småting én part ofte setter mer pris på enn den andre, men det betyr så mye for den som responderer på det. Det er så viktig at vi husker å snakke den andre sitt språk for å holde gnisten i live.

Snakk sammen, og finn ut hva språk dere trenger å høre.

 

Gjør dere dette så blir andre automatisk mindre attraktive. Selv skulle jeg veldig gjerne kunne hatt flere sexpartnere, jeg har mange ønsker som min partner ikke deler, men vi møtes på midten. Det finnes ikke en perfekt match. Jeg var tidligere sammen med ei jente som likte trekant og jentesex - som syntes det var gøy at jeg lå med andre. Vi hadde knall sex, men et forhold krever mer. Totalsummen med min parter er hundre ganger hva jeg hadde med den partneren og sålenge vi kommuniserer så husker jeg det.

Endret 23. august 2018 av Invader Zim

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært i forhold i 6år nå, gift i et år. Jeg personlig er enig med Invader Zim. Jeg har ikke vært utro og har ikke behov for det siden vårt forhold er herlig selv om det har også sine dårlige dager. Det har alle.

 

Dersom hun har ved et uhell sidesprang tror jeg at jeg vil ha tilgitt henne. Også vil jeg nok sagt ja hvis hun har lyst å prøve ut noen menn. Eller kvinner for sakens skyld.. Ifølge henne er det uakutelt og uinteressant. Viktigst her er åpen kommunikasjon, intimitet og forhold. Sidesprang kan bare være sidesprang. Det er uendelig mye verre hvis hun går bak i ryggen min og deler forhold/intimitet med noen, det vil jeg aldri ha tilgitt. Altså dele tanker og følelser. Det er noe! Mens sex er bare... sex?

 

Det er nå min mening. Jeg håper at du finner ut av ting med ham. Det viktigste er at dere har ÅPEN DIALOG, ellers vil det ikke funke. Punktum. Kommunikasjon er uten tvil nøkkelen i deres forhold, bruk det. Benytt det. Ta vare på det.

 

Anonymous poster hash: b883d...72a

[coffeee]

Dersom hun har ved et uhell sidesprang tror jeg at jeg vil ha tilgitt henne. Også vil jeg nok sagt ja hvis hun har lyst å prøve ut noen menn.

Anonymous poster hash: b883d...72a

De fleste ville avsluttet forholdet umiddelbart og aldei sett seg tilbake dersom dama så mye som antydet en villighet til å «prøve ut» noen andre. Hvor ynkelig og nitrist er det egentlig mulig å tillate seg selv å bli?

[Isbilen]

Vi vet at dere finnes, alle supertøffinger som aldri ville godtatt en millimeter. Dere trenger ikke poste flere ganger.

[coffeee]

Vi vet at dere finnes, alle supertøffinger som aldri ville godtatt en millimeter. Dere trenger ikke poste flere ganger.

Er det blitt macho å ikke ønske partnerskap med noen som ønsker å ligge med andre? Hadde du vært litt mere mann og litt mindre av en moderne feminin og testosteronløs fjolle garanterer jeg at ikke dama di trengt en annen kuk i livet sitt. Den eneste grunnen til at en kvinne søker etter noe annet er fordi du ikke evner å gi henne den daglige dosen med testosteron hun biologisk sett trenger.

[Skurupu]

Vi vet at dere finnes, alle supertøffinger som aldri ville godtatt en millimeter. Dere trenger ikke poste flere ganger.

+1

 

Jeg visste umiddelbart at tråden ville fylles opp av slike når jeg så overskriften.

[hekomo]

La han i det minste svette litt, vise at han virkelig angrer og ikke at det bare er ett spill for galleriet. Full stopp av alkohol burde være forventet.

Ah, så spill et spill med ham for å sjekke at han ikke spiller et spill, til tross for at han bare kunne ha holdt kjeft om det hvis han ønsket.

 

"Svette litt?" Flere måneder er ikke "litt", det er ondskap.

Endret 12. september 2018 av hekomo

[BuffyAnneSummers]

Ondskapen var at han var utro. Du kan gjøre som du vil men dine handlinger har konsekvenser. Leter du etter medlidenhet for at noen har fucka det opp for seg selv så leter du på feil sted. 

[hekomo]

Nei, utroskapen var ikke ondskap, men en feil som han selv innså og fortalte henne det. Han var ikke utro for å påføre henne pine.

 

Derimot argumenterer du for å bevisst utsette ham for pine i lang tid. Altså ondskap.

[BuffyAnneSummers]

Han tok ett valg om å såre henne hver gang han kjørte pikken inn i dama han var utro med. Som sagt: du leter etter medlidenhet for noe man har påført seg selv på feil sted. You made your bed, now dont bitch cause you gotta lay in it.

Endret 13. september 2018 av BuffyAnneSummers

[Corp Por]

Nuvel. Er dama som står i fare for å tape på dette. Ikke gubben. Hun aktivt driver vekk enn mann som åpenbart bryr seg om henne og ønsker å fikse situasjonen (i større grad enn hun). Han finner seg tydeligvis kvinnfolk om han vil og neste mann hun finner gir muligens ikke beskjed når han kjører pikken i noen andre.

 

Enig med hekomo her at dette er stygg oppførsel. Hvis man hater en person så sterkt at man kjører en så lang kampanje for å plage, hvorfor ikke bare gjøre det slutt? Bedre for alle parter og krever langt mindre energi.