Tilgi utroskap?

[AnonymDiskusjon]

Hei alle sammen. Ny bruker, og opprettet bruker her rett og slett fordi jeg føler dette forumet er litt mer nyansert enn kvinneguiden hvor det er 90% trolling og dritt. Så til historien.

 

Vi har vært samboere i 7 år, og har felles barn. Vi møttes i ung alder (18/19). Har hatt et utrolig fint og stabilt forhold, vil også si et modent forhold mtp alderen vår da vi møttes. Har behandlet hverandre med respekt, og har aldri hatt disse typiske «fjortis» kranglene med stygge ord og gjentatte break-ups. Ingen av oss har vært noen store partyløver, men samboer er veldig glad i øl og fotball og kanskje en liten bytur etterpå innimellom. Null problem. På de 7 årene vi har vært sammen har han drukket sprit 3 ganger, hvor han de 3 gangene har endt opp helt idiot og ulik seg selv. (Sloss, stygge ord, krangling). Sist gang han drakk sprit var 5 år siden- frem til nå. Bursdagsfeiring til kompis i Sverige. Koste seg og drakk på ferja og gjennom hele dagen, etterfulgt av drikkeleker med shots. Han ender opp med å være utro (sex). Han kommer hjem neste dag, og er helt fra seg og skjelven. Forteller hva han har gjort, kaster opp, gråter og hyperventilerer. Jeg reagerer selvfølgelig på min måte med gråt, skrik og gjenstander i gulvet (barnet var hos sine besteforeldre på overnatting denne helgen, da også jeg skulle ut på bursdag hjemme). Jeg sier jeg trenger tid til å tenke hva jeg vil. Dagene går, han gråter hver time av døgnet. Kaster opp igjen. Sliter med dårlige tanker. Smeller hodet og never i veggene. Reiser til fastlege tre dager på rad for å snakke, og blir sykemeldt. Ikke tvil om at han angrer.

Så til kvelden det skjedde. Han sier han aldri har opplevd å miste så kontroll på egen kropp og sinn. De hadde hengt sammen i en gjeng hele kvelden (felles venner av bursdagsbarnet som de traff på ute). Fikk et klart øyeblikk og innså hva han gjorde, og stoppet det hele. Jeg klarer ikke å forstå blackout. Jeg har vært sanseløst full, men kunne aldri klart å være utro. Tror jeg da. Det sier han selv at han ikke trodde han kunne, men ja.. Jeg kan ikke snakke på hans vegne, eneste jeg kan er å høre på hans versjon. Jeg er knust x 100000. Og han er også knust. All tillit er ødlagt. Da han kom hjem den dagen trodde jeg et nært familie medlem var død. Har aldri sett et slikt uttrykk. Hadde trodd han skulle fått dødsdom fremfor at han noen gang skulle vært utro - så stor tillit hadde jeg til han.. Hva i all verden skal jeg gjøre.. Det verste oppi dette er at jeg fortsatt stoler på han (dette har jeg selvfølgelig ikke sagt til han, fordi jeg mener han fortjener å være usikker på mine følelser rundt han nå). Men det sier kanskje litt om hvordan jeg vet han «egentlig» er.. dette er 7 mnd siden, og han har ikke rørt alkohol siden. På 100% egen oppfordring. Han sier han aldri vil sette seg i en slik situasjon igjen. Vet ikke hva jeg vil med dette.. Jeg trenger gode ord, noen som har vært gjennom noe lignende.. og som har tilgitt. Jeg er god og snill med han i hverdagen, vi har tross alt barn sammen. Men jeg har øyeblikk for jeg blir kort og trass mot han. Vi snakker åpent om dette, gråter og snakker mer..

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

[Isbilen]

Høres nå ut som dere er på god vei til å finne ut av det.

[AnonymDiskusjon]

Høres nå ut som dere er på god vei til å finne ut av det.

TS: Ja, på en måte føler jeg jo at det stemmer. Hverdagen går jo. Men sliter med tankene. Får det ikke ut. Lurer på hvordan det gikk til. Lurer på hvordan man kan gjøre det mot en man elsker. Klarer heller ikke å være intim med han, han spør om hadeklem før han reiser på jobb om morgenen fordi jeg tidligere har blitt helt frastøtt av intimkontakten.. men det er jo relativt «ferskt» enda så det er vel ikke annet å forvente..

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

[vidor]

Mye alkohol bryter ned normale hemninger. Om du klarer å se at han+sprit har vært utro og ikke han slik han er normalt sett kan dere vel lettere komme dere videre. Dere er i en make it or break it fase nå som jeg tror dere kommer styrket ut av. Ofte finner man ut av hvor sterke bånd man har til hverandre når de trues.

[AnonymDiskusjon]

... Jeg trenger gode ord, noen som har vært gjennom noe lignende.. og som har tilgitt. Jeg er god og snill med han i hverdagen, vi har tross alt barn sammen. Men jeg har øyeblikk for jeg blir kort og trass mot han. Vi snakker åpent om dette, gråter og snakker mer..

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

Jeg var i denne situasjonen som barn.

Som barn skjønte jeg ikke helt hvorfor mamma var plutselig kort og krass, men hadde en følelse av at noe var galt.

Som ungdom fant jeg ved en tilfeldighet ut av det da jeg fant et brev fra far til mor. Mine foreldre vet ikke at jeg vet.

 

Mine foreldre holdt sammen til de ble pensjonister. De gikk fra hverandre nå i høst, men levde sammen i over 25 år etter utroskapen. De er fortsatt vennlige overfor hverandre.

 

Vet ikke helt hvor mye det har å si, men min del ble ikke barndommen preget av dette. Bare en kort periode der mor var litt mer kort og krass mot min far.

 

Jeg har nå barn selv og i teorien tror jeg at jeg hadde gått om det var utroskap. Teori og praksis kan være veldig forskjellig så jeg aner ikke hva jeg ville gjort.

 

Det høres ut som dere klarer å snakke om det. Da har dere det beste utgangspunktet for å kunne finne ut av hva akkurat dere gjør.

 

Tror vel egentlig ikke denne posten er så veldig til hjelp, men det er i alle fall et innspill.

 

Anonymous poster hash: 4b027...1f5 Anonymous poster hash: 4b027...1f5

[Taurean]

I 99% av tilfeller etter min mening er utroskap grunn til oppsigelse. Du skriver han har litt erfaring med brennevin fra før, og det var endt ganske dårlig. Også at han liker øl fotball og kanskje en bytur.

 

Når man ser den andre parten i forholdet gjøre en slik forandring som gjøres her, så kan det jo være grunn til å.bygge forholdet videre. Alkohol er virkelig en djevel. Mange tror de kan kontrollere rusen, men det kan man ikke. Humøret vårt forandrer seg stadig, og uansett hvor mye man stålsetter seg mentalt før en fyll, så forandrer vi humør og sinnstilstand -underveis- i drikkeperioden. Så risikoen vil alltid være der for at man drikker mer enn man planla, og gjør ting man ikke burde.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg nok krevd nesten full alkoholstans. Øl fotball og bytur med den sosiale gjengen kan gå, hvis det ikke går utover andre plikter. Full stans i brennevin.

 

Men det siste jeg vil skrive om er kanskje det viktigste, og det er din holdning til det her. Du skriver du ikke klarer å få det ut av hodet. Det kan være grunn nok til å avslutte forholdet. Du føler det sviktet på et så fundamentalt nivå, at du har vanskelig for å hente ressurser til å jobbe ut sviket, å bygge tillit igjen.

 

Hvis du avslutter forholdet, så bør du gjøre det for å være et forbilde for barnet og for deg selv. Det blir en måte å forsvare din indre integritet på.

 

På den andre siden, hvis du blir, så blir det en måte å styrke tillitsforholdet på. Dere har jo mye tid sammen, mange år, og driver og bygger et liv sammen. Er det som har skjedd nok til å avslutte alt?

 

Denne var vanskelig å komme med noe klart svar. For min del ville jeg aldri godtatt utroskap. Det -kan- bare være så uskyldig som et dumt tilfall av impulsivitet og personlig utfoldelse/utvikling i en alkoholrus, uten noe særlig under bevisst strategi bak. Men det kan jo også være et signal om at han ønsker seg ut av forholdet, ønsker nye opplevelser. Også at kjærligheten ikke er sterk nok. Men så igjen, han skal jo være en temmelig god skuespiller for å reagere som han gjorde, som du beskrev.

 

Det er mange nyanser i psykologien som kan forsvares og forklares den ène og andre veien når det kommer til forholdslivet og brudd. Det kan hende du bør prøve å få en time hos psykolog via fastlege hvis det er en mulighet. Psyken din bruker nok en del kapasitet på å prøve å rasjonalisère ut det her.

 

Det blir forsterket tillit eller brudd. Og det blir ditt valg. Tenk 50 år frem i tid, og tenk hva du skal tenke dagen du skal dø. Hva vil du angre mest på? Å raffinère svarene til slike spørsmål tar lang tid og skal ta lang tid. Så det er sjelden noe enkelt svar.

[Corp Por]

Han tok det tydeligvis alvorlig selv og fortalte det med en gang. Det sier igrunn sitt om hva han føler for deg.

 

Det kunne vært veldig lett å aldri sagt noe uten at du noensinne hadde funnet ut av det men det hadde vært veldig stygt.

 

Fra mitt perspektiv synes jeg det er rart at folk legger så mye vekt på det fysiske. Sex er bare sex. Kjæresten min kunne hatt sex med nesten hvem hun vil om hun hadde spurt meg. Sånn jeg ser på det så er det ikke være enn å få massasje av noen andre. Det er deilig men det er alltid best med den du elsker. Det er sikkert denne innstillingen som gjør at jeg ikke skjønner hvor alvorlig det er for dere.

Jeg føler meg ikke seksuelt truet av andre menn og jeg er ikke redd foe å "miste" kjæresten min bare fordi hun kjenner på en annen mann. Jeg kjenner henne best og jeg kan alltid gi henne den beste sexen på grunn av det.

 

En problemstilling som en tidligere poster var ute for, på den andre siden, handlet om en mann som utviklet følelser for en annen person og ikke visste hvem han ville velge. det ville vært sårende. Det betyr at følelsene er borte.

 

Jeg har også blacket ut utallige ganger i fylle og gjort massevis av ting jeg aldri hadde funnet på edru. I min vennegjeng har vi alltid hatt en policy at ting man sier og gjør i fylla har ingen betydning - men har man et gjentakende problem så må man selvfølgelig avstå fra å drikke hvis man ikke klarer å kontrollere drikkingen.

 

Jeg har vært utro én gang mot ei jente jeg var sammen med. Jeg valgte å avslutte forholdet med en gang uten å fortelle det. Det fikk meg til å innse hvor dårlig forholdet var og jeg så ikke noe poeng i å såre henne. Det man ikke vet gjør ikke vondt. Mannen din innser i det minste at han har gjort en stor feil og ønsker å fikse det. Da kan dere fortsatt komme langt hvis dere klarer å snakke om det.

 

Med mindre dette er en svikefull type med et normalt mønster som gjør at du ikke kan stole på ham så er jo løsningen absolutt at du ikke tolererer at han går bak ryggen din og nekter ham å gjøre det ved å gå fra ham. Hvis han er en fin fyr som du normalt sett kan stole på så er dette bare en hump på veien. Vi er vel de første få generasjonene hvor det ikke er vanlig at mannen har opp til flere elskere.

[AnonymDiskusjon]

Mye alkohol bryter ned normale hemninger. Om du klarer å se at han+sprit har vært utro og ikke han slik han er normalt sett kan dere vel lettere komme dere videre. Dere er i en make it or break it fase nå som jeg tror dere kommer styrket ut av. Ofte finner man ut av hvor sterke bånd man har til hverandre når de trues.

 

 

Ja, er det jeg innerst inne ser. Han er jo verdens snilleste, mest omsorgsfulle og familiære mannen jeg vet om. Vokst opp med en mor og 3 søstre, så husker i starten av forholdet at jeg ble så tiltrukket av den respekten han hadde for oss jenter!

 

 

Jeg var i denne situasjonen som barn.

Som barn skjønte jeg ikke helt hvorfor mamma var plutselig kort og krass, men hadde en følelse av at noe var galt.

Som ungdom fant jeg ved en tilfeldighet ut av det da jeg fant et brev fra far til mor. Mine foreldre vet ikke at jeg vet.

 

Mine foreldre holdt sammen til de ble pensjonister. De gikk fra hverandre nå i høst, men levde sammen i over 25 år etter utroskapen. De er fortsatt vennlige overfor hverandre.

 

Vet ikke helt hvor mye det har å si, men min del ble ikke barndommen preget av dette. Bare en kort periode der mor var litt mer kort og krass mot min far.

 

Jeg har nå barn selv og i teorien tror jeg at jeg hadde gått om det var utroskap. Teori og praksis kan være veldig forskjellig så jeg aner ikke hva jeg ville gjort.

 

Det høres ut som dere klarer å snakke om det. Da har dere det beste utgangspunktet for å kunne finne ut av hva akkurat dere gjør.

 

Tror vel egentlig ikke denne posten er så veldig til hjelp, men det er i alle fall et innspill.

 

Anonymous poster hash: 4b027...1f5 Anonymous poster hash: 4b027...1f5

 

Tusen tusen takk for at du deler din historie - og jo, denne posten hjalp nok mer enn du aner. Vi er alle mennesker, og vi er ikke feilfri. Fin historie 

 

 

I 99% av tilfeller etter min mening er utroskap grunn til oppsigelse. Du skriver han har litt erfaring med brennevin fra før, og det var endt ganske dårlig. Også at han liker øl fotball og kanskje en bytur.

 

Når man ser den andre parten i forholdet gjøre en slik forandring som gjøres her, så kan det jo være grunn til å.bygge forholdet videre. Alkohol er virkelig en djevel. Mange tror de kan kontrollere rusen, men det kan man ikke. Humøret vårt forandrer seg stadig, og uansett hvor mye man stålsetter seg mentalt før en fyll, så forandrer vi humør og sinnstilstand -underveis- i drikkeperioden. Så risikoen vil alltid være der for at man drikker mer enn man planla, og gjør ting man ikke burde.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg nok krevd nesten full alkoholstans. Øl fotball og bytur med den sosiale gjengen kan gå, hvis det ikke går utover andre plikter. Full stans i brennevin.

 

Men det siste jeg vil skrive om er kanskje det viktigste, og det er din holdning til det her. Du skriver du ikke klarer å få det ut av hodet. Det kan være grunn nok til å avslutte forholdet. Du føler det sviktet på et så fundamentalt nivå, at du har vanskelig for å hente ressurser til å jobbe ut sviket, å bygge tillit igjen.

 

Hvis du avslutter forholdet, så bør du gjøre det for å være et forbilde for barnet og for deg selv. Det blir en måte å forsvare din indre integritet på.

 

På den andre siden, hvis du blir, så blir det en måte å styrke tillitsforholdet på. Dere har jo mye tid sammen, mange år, og driver og bygger et liv sammen. Er det som har skjedd nok til å avslutte alt?

 

Denne var vanskelig å komme med noe klart svar. For min del ville jeg aldri godtatt utroskap. Det -kan- bare være så uskyldig som et dumt tilfall av impulsivitet og personlig utfoldelse/utvikling i en alkoholrus, uten noe særlig under bevisst strategi bak. Men det kan jo også være et signal om at han ønsker seg ut av forholdet, ønsker nye opplevelser. Også at kjærligheten ikke er sterk nok. Men så igjen, han skal jo være en temmelig god skuespiller for å reagere som han gjorde, som du beskrev.

 

Det er mange nyanser i psykologien som kan forsvares og forklares den ène og andre veien når det kommer til forholdslivet og brudd. Det kan hende du bør prøve å få en time hos psykolog via fastlege hvis det er en mulighet. Psyken din bruker nok en del kapasitet på å prøve å rasjonalisère ut det her.

 

Det blir forsterket tillit eller brudd. Og det blir ditt valg. Tenk 50 år frem i tid, og tenk hva du skal tenke dagen du skal dø. Hva vil du angre mest på? Å raffinère svarene til slike spørsmål tar lang tid og skal ta lang tid. Så det er sjelden noe enkelt svar.

 

Tusen takk for et utrolig flott svar! Virkelig. Jeg trodde aldri i verden jeg skulle godtatt utroskap jeg heller. Men ved å tilgi så gjør jeg vel plutselig på en måte det også. Vi har hatt time til familievernkontoret hver for oss, og også sammen. Men kunne nok trengt å snakke mer hyppig med noen. Om jeg tenker 50 år frem i tid, så tror jeg at jeg hadde angret på at jeg gikk ifra han. For vi elsker hverandre virkelig, og han er av alle mennesker jeg kjenner den godeste av de alle. Føler meg så selvmotsigende når jeg skriver det, for han har jo virkelig revet ut hjertet mitt. Men innerst inne så er jo virkelig ikke det han. Og som jeg skrev i startinnlegget - så har han på eget initiativ valgt bort all alkohol. Her snakker vi en type som elsker øl (driver med ølbrygging, ølsmaking osv). Han har i sommer bade vært i utdrikningslag og bryllup uten å ha tatt så mye som en øl. Også har det jo også vært VM i den fantastiske sommervarmen, og han har ikke hatt lyst på. Jeg har selv sagt at han må gjerne ta en øl i varmen! Men han sier han blir uvel av tanken. Takk igjen for et veldig flott svar..

 

 

Han tok det tydeligvis alvorlig selv og fortalte det med en gang. Det sier igrunn sitt om hva han føler for deg.

 

Det kunne vært veldig lett å aldri sagt noe uten at du noensinne hadde funnet ut av det men det hadde vært veldig stygt.

 

Fra mitt perspektiv synes jeg det er rart at folk legger så mye vekt på det fysiske. Sex er bare sex. Kjæresten min kunne hatt sex med nesten hvem hun vil om hun hadde spurt meg. Sånn jeg ser på det så er det ikke være enn å få massasje av noen andre. Det er deilig men det er alltid best med den du elsker. Det er sikkert denne innstillingen som gjør at jeg ikke skjønner hvor alvorlig det er for dere.

Jeg føler meg ikke seksuelt truet av andre menn og jeg er ikke redd foe å "miste" kjæresten min bare fordi hun kjenner på en annen mann. Jeg kjenner henne best og jeg kan alltid gi henne den beste sexen på grunn av det.

 

En problemstilling som en tidligere poster var ute for, på den andre siden, handlet om en mann som utviklet følelser for en annen person og ikke visste hvem han ville velge. det ville vært sårende. Det betyr at følelsene er borte.

 

Jeg har også blacket ut utallige ganger i fylle og gjort massevis av ting jeg aldri hadde funnet på edru. I min vennegjeng har vi alltid hatt en policy at ting man sier og gjør i fylla har ingen betydning - men har man et gjentakende problem så må man selvfølgelig avstå fra å drikke hvis man ikke klarer å kontrollere drikkingen.

 

Jeg har vært utro én gang mot ei jente jeg var sammen med. Jeg valgte å avslutte forholdet med en gang uten å fortelle det. Det fikk meg til å innse hvor dårlig forholdet var og jeg så ikke noe poeng i å såre henne. Det man ikke vet gjør ikke vondt. Mannen din innser i det minste at han har gjort en stor feil og ønsker å fikse det. Da kan dere fortsatt komme langt hvis dere klarer å snakke om det.

 

Med mindre dette er en svikefull type med et normalt mønster som gjør at du ikke kan stole på ham så er jo løsningen absolutt at du ikke tolererer at han går bak ryggen din og nekter ham å gjøre det ved å gå fra ham. Hvis han er en fin fyr som du normalt sett kan stole på så er dette bare en hump på veien. Vi er vel de første få generasjonene hvor det ikke er vanlig at mannen har opp til flere elskere.

 

 

Takk for innspill. "Fint" å få innblikk på en annen tanke rundt og kroppskontakt , og selvom jeg personlig selv ikke føler det sånn, så fikk det meg faktisk til å ville gå ut i stua og gi han en klem    Et forhold på si med følelser involvert ville selvfølgelig vært i en helt annen skala. Og bekrefter av hele mitt hjerte at dette ikke er en svikefull type, og som skrevet tidligere - så stoler jeg faktisk på at han aldri ville gjort noe slikt igjen. 

 

 

Til alle som har svart:

TUSEN hjertlig takk for så fine, reflekterte og gode svar. Var så redd for stygge gloser og pekefinger i hytt og pine. Helt klart at det ikke er sort/hvitt når man har så mange år og et felles barn sammen. Han viser hver eneste dag at han angrer, og han prøver så godt han kan å vise sin kjærlighet til meg gjennom alle mulige måter. Blikk, ord, kjærtegn osv. Han vet hva han satte på spill, og på de dårlige dagene mine så ser jeg frykten i øynene hans (frykten for å miste meg). Han vet at jeg trenger tid og bekreftelse, og han kunne ikke gjort ting på en bedre måte når det først har skjedd. 

Takk!!

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

[BuffyAnneSummers]

"Da han kom hjem den dagen trodde jeg et nært familie medlem var død."

På en måte var det jo det som hadde skjedd, han hadde drept tilliten din, og var jo redd for at forholdet var over (etter ett brudd kan det faktisk føles som om du går gjennom det samme som når du mister en som står deg nær). 

La han i det minste svette litt, vise at han virkelig angrer og ikke at det bare er ett spill for galleriet. Full stopp av alkohol burde være forventet. 

[AnonymDiskusjon]

"Da han kom hjem den dagen trodde jeg et nært familie medlem var død."

 

På en måte var det jo det som hadde skjedd, han hadde drept tilliten din, og var jo redd for at forholdet var over (etter ett brudd kan det faktisk føles som om du går gjennom det samme som når du mister en som står deg nær).

 

La han i det minste svette litt, vise at han virkelig angrer og ikke at det bare er ett spill for galleriet. Full stopp av alkohol burde være forventet.

Det har du helt rett i.. godt sagt.

Ja, føler meg helt forferdelig ved å innrømme at jeg uten tvil har pusha det enkelte ganger. De første månedene så fikk det meg til å føle meg bedre når han hadde skikkelig vondt og ordentlig breakdown. Det var godt for meg å se han ha det vondt rett og slett. Føler det er min «straff» (er det lov å si?) til han. Han skal få angre, gråte og være redd for å miste meg. Jeg er 99% sikker på at jeg blir værende, men har per dags dato fortsatt ikke bekreftet for han om dette er noe jeg vil bygge videre på. Jeg føler meg ikke klar til å si det heller forsåvidt. Rare greier.

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

[BuffyAnneSummers]

Du har all rett til å være reservert til du føler at han har fortjent tilgivelsen din. 

[OJ Doe]

Det har du helt rett i.. godt sagt.

Ja, føler meg helt forferdelig ved å innrømme at jeg uten tvil har pusha det enkelte ganger. De første månedene så fikk det meg til å føle meg bedre når han hadde skikkelig vondt og ordentlig breakdown. Det var godt for meg å se han ha det vondt rett og slett. Føler det er min «straff» (er det lov å si?) til han. Han skal få angre, gråte og være redd for å miste meg. Jeg er 99% sikker på at jeg blir værende, men har per dags dato fortsatt ikke bekreftet for han om dette er noe jeg vil bygge videre på. Jeg føler meg ikke klar til å si det heller forsåvidt. Rare greier.

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

 

 

Når du deler holdning med BuffyAnneSummers om at fyren som alt har det jævlig skal få lide for at du skal kose deg, burde du kanskje tenke på om det er du som er heldig som har han. En lærer jeg hadde en gang sa at utroskap er en overlagt handling hvor man har et romantisk forhold til noen andre. Å ligge med noen i fylla er et sidesprang. 

 

Når du velger å la mannen lide i flere måneder(?), og la tvilen gro, viser du ingen interesse for å komme videre, du bruker det som forhandlingskort. Da kan dere bare skilles med en gang. Ta deg sammen. Han har gjort noe idiotisk i stupfylla under omstendigheter det er usannsynlig at gjentar seg, og hans adferd viser at han aldri vil la det gjenta seg. Han var en dust i et svakt øyeblikk. Du er en drittsekk i klare øyeblikk. 

[BuffyAnneSummers]

Så din filosofi er at man må tilgi med en gang ellers gi opp? Da er det ikke mange forhold som holder seg hvis man skulle fulgt den idiotiske logikken. Vi er ikke maskiner som kan skru av og på følelsene våre, ikke fortell noen som prøver å komme seg over noe med å ta tiden til hjelp gjør det feil, hun gjør det helt riktig. Det er når man later som alt er OK med en gang man er falsk som faen. 

Edit: Det spiller ingen rolle om han var full eller ei i den store sammenhengen, han tok ett valg (flere, han tok ett når han begynte å drikke og visste at ting kunne gå ille), at han fikk ett klart øyeblikk beviser at han hadde muligheten til å stoppe situasjonen før men gjorde det ikke. Det er ikke å være black out full heller, forresten. 

Endret 21. august 2018 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Når du deler holdning med BuffyAnneSummers om at fyren som alt har det jævlig skal få lide for at du skal kose deg, burde du kanskje tenke på om det er du som er heldig som har han. En lærer jeg hadde en gang sa at utroskap er en overlagt handling hvor man har et romantisk forhold til noen andre. Å ligge med noen i fylla er et sidesprang.

 

Når du velger å la mannen lide i flere måneder(?), og la tvilen gro, viser du ingen interesse for å komme videre, du bruker det som forhandlingskort. Da kan dere bare skilles med en gang. Ta deg sammen. Han har gjort noe idiotisk i stupfylla under omstendigheter det er usannsynlig at gjentar seg, og hans adferd viser at han aldri vil la det gjenta seg. Han var en dust i et svakt øyeblikk. Du er en drittsekk i klare øyeblikk.

Altså, beklager om det er slik du tolket det. Jeg sitter ikke uprovosert å får han til å føle seg som dritt, det er ikke det jeg sier. Men selvfølgelig er det bekreftende og «godt» når han har vondt pga hva han har gjort! Gjør det meg virkelig til en drittsekk? At jeg ikke har klart å si at jeg velger å bli med han, har mer med mine egne prosesser å gjøre enn å pine han. Men ok, så fæl er jeg da. Jeg behandler han med respekt, lager middag, passer hus og hjem, gir han komplimenter og behandler han like fint som hva jeg gjorde før hendelsen. Men de gangene temaet kommer opp så er det faktisk godt å se at det gjør vondt for han også. Jeg sitter ikke på andre siden og ler inni meg - jeg har vondt langt inni hjerterota, klump i magen og smerter i hele kroppen.

 

Setter pris på alle bidrag her, på godt og vondt!

 

Anonymous poster hash: 27e45...8b9

[BuffyAnneSummers]

Når du er den som knuser i stykker en vase er det din partner sin oppgave å late som om den er hel eller din oppgave å prøve å lime den sammen?

Endret 21. august 2018 av BuffyAnneSummers

[PgUp]

Noen mennesker tåler ikke alkohol. Og det er tydelig at denne personen er en av dem. Det finnes de som har drept i fylla. Ville de gjort det ellers? Tvilsomt. Han er tydeligvis en av de som ikke kan drikke. 

 

Så det at han er ærlig med deg og holder seg unna alkohol er jo veldig bra. Jeg ville nok anbefalt parterapi og prøvd å finne en løsning ut av dette etterhvert. 7 måneder har gått, og jeg håper jo at dere snart får løst dette. Så lider dere ikke lengre enn nødvendig. 

 

For min del hørtes det ut som dette er absolutt noe verdt å kjempe for. Spesielt det du sier om at du vil leve med han i 50 år. Så jeg ville prøvd å venne meg til tanken om en eventuell tilgivelse slik at dere begge kan gå videre. 

[aomt]

Så din filosofi er at man må tilgi med en gang ellers gi opp? Da er det ikke mange forhold som holder seg hvis man skulle fulgt den idiotiske logikken. Vi er ikke maskiner som kan skru av og på følelsene våre, ikke fortell noen som prøver å komme seg over noe med å ta tiden til hjelp gjør det feil, hun gjør det helt riktig. Det er når man later som alt er OK med en gang man er falsk som faen. 

 

Edit: Det spiller ingen rolle om han var full eller ei i den store sammenhengen, han tok ett valg (flere, han tok ett når han begynte å drikke og visste at ting kunne gå ille), at han fikk ett klart øyeblikk beviser at han hadde muligheten til å stoppe situasjonen før men gjorde det ikke. Det er ikke å være black out full heller, forresten. 

Tja. Samtidig det er det som skiller oss frå dyr. Vi kan kontrolere våre følelser og impulser.

[ExcaliBuR]

Når du er den som knuser i stykker en vase er det din partner sin oppgave å late som om den er hel eller din oppgave å prøve å lime den sammen?

Du sammenliknet et menneskelig forhold med en ting for å begrunne ditt poeng om å kaldt la en som tydelig totalt angret på det som hadde skjedd "svette"?

 

Av hva jeg har lært så kreves det faktisk pleie av begge parter i et forhold for att det skal fungere. Her virker det som for meg att fyren faktisk har skjønt alvoret i ganske store grad. Å la han "henge til tørk" for lenge så er sannsynligheten for att han potensielt selv avslutter forholdet større, etter min mening.

[aomt]

Eg må si meg enig med OJ Doe.

Shit happens. Get over it. Han klarte å dritte seg ut, for å si det mildt. Eg er meget sterkt mot utroskap. Det han kunne også gjort, er berre holde kjeft og late som ingenting. Istedenfor, han stoler på deg. Han kommer til deg og er dønn ærlig! Du ser at han angrer og lider. Han har sluttet å drikke også, som du skriver. Det er ikkje stort mer han kan gjøre nå. Han har gjort sitt både på godt og vondt.

 

Så er det over til deg. Dokke var sammen i 7 år. Har barn samman. Fyren angrer sykt, men du fortsetter å pine han i 7 månader. Det er på tide å spørre seg selv, kor lenge har du tenkt å fortsette med det? Du må nesten ta eit valg, kommer over det eller gå kvar sin vei og nyte livet. Livet er fantastisk!
Er det SÅ big deal at han ble sååå drittings, så han viste ikkje kva som skjedde? Det er ikkje snakk om romantisk forhold og daglig knulling, nei. Tydelig at han elsker deg. Du er den eneste personen han bryr seg om. Ja, han ble full og mistet kontroll. Alle gjør feil. Enten det ene eller det andre. Det som skjedde er fortid. Det kan ikkje forandras. Det eneste som kan forandrast, er kas holdning du he. Om du ønskjer å beholde familien og leve lykkelig, så må du endelig innse, at sexen betydde ikkje enn dritt for han. At han angrer og elsker deg. Om du ikkje greier det... vel, mye fisk i sjøen, dere kommer nok å finne noen bra etter hvert.

[BuffyAnneSummers]

Du sammenliknet et menneskelig forhold med en ting for å begrunne ditt poeng om å kaldt la en som tydelig totalt angret på det som hadde skjedd "svette"?

 

Av hva jeg har lært så kreves det faktisk pleie av begge parter i et forhold for att det skal fungere. Her virker det som for meg att fyren faktisk har skjønt alvoret i ganske store grad. Å la han "henge til tørk" for lenge så er sannsynligheten for att han potensielt selv avslutter forholdet større, etter min mening.

Nå er det ingen som har sagt at han burde henges på tørk over lengre tid, men at hun har all rett til å ta sin tid for å la følelsene roe seg ned. Hvis han svetter så er det hans egen skyld, hvem var det som var utro? Det er en fin bonus som vil få han til å tenke mer over det neste gang han har lyst til å ta seg en dram eller stikke pikken i noen andre enn kona si. 

 

Det er faktisk sammenlignbart når folk ber offeret i situasjonen om å bare late som om alt er bra for å beholde han. For en fucka ting å oppfordre folk til å gjøre, lyve for sin partner om at alt er bra når det raser inni deg. 

Endret 21. august 2018 av BuffyAnneSummers