en interessant observasjon rundt religiøse sin oppskrift på å sette Gud inn i det fornuftige

[t_o_m_m_y]

i en analyse for å forstå troen på Gud,

så tro'r jeg å ha funnet oppskriften på deres tenking;

 

- først snakker man ren fornuft(som alle kan erfare).

(vanskeligheter i hverdagen og allmenn erfarende klokskap).

 

- deretter konkluderer man med at Gud er kilden til alt godt.

(ofte avslutter med et "halleluja" og "Gud er god").

 

så klart er den troende komme i et dilemma, fordi hvor oppstår det onde fra...
men svaret er å dualistisk dele opp verden i "gud vs satan",
for da rette alt negativt på satan som kilde.

i tillegg presiserer man at "gud er ikke det onde,
gud har bare tillatt det onde å være for en kort stund".

 

gang på gang vises denne oppskrift i religiøse taler og vitnesbyrd om Gud,
til å med i så enkelt som en bordbønn før mat.

 

det virker for meg som formålet er å gjøre Gud til kilde for alt godt,
og kan gjerne bruke alt fra vitenskapelig til sosiologisk studier til å fremheve gud som godhetens kilde.
(kreasjonister er godt eksempel på dette,
da kristne ikke lenger kunne benekte vitenskapens riktighet,
så eneste korrekte var å dreie sannheten over til å ære Gud som kilde for alt dette).

 

man kan trekke inn absurde eksempler bare for å fremheve Gud,
men i de religiøse miljøer er fiktive historier og vitenskapelig bevis glidd inn i hverandre som en og det samme.
Den troende kan sterkt tro på at Jomfru Maria kan føde barn uten å bli befruktet av sæd,
mens den samme troende tviler på at jorden er rundt fordi tviler på bevis...

En troende sitt bevis på Gud er å vise til det fornuftige i takksigelse til kilden Gud,
mens den samme troende vil si at fornuft uten takksigelse i Gud er ikke det samme.

Noe Lignende finner man i kirker;
man kan si så mye fornuftig og visdom som man vil,
men man må ALLTID avslutte med «takk Gud» som kilden for visdom og fornuft,
ellers blir man ikke tatt for å være en troende religiøs.
det siste spm man får fra en kristen er for eksempel "men tror du på Jesus?".

Derfor finner man veldig mange si navnet «jesus» som takksigelse etter en setning som har i seg fornuft og hverdagslig erfaring.

«jesus» er blitt det magiske ordet som tilregner en handling for å være «hellig»,
mens å gjøre noe snilt uten «jesus» som tro er noe alle kunne gjort...

på lignende måte som at menn gjør seg klokt å aller først si
«jeg forstår, det er kjipt» før han mansplainer til dama,

så avslutter man alltid med et «takk jesus», «gud er god» og lignende for å bli tatt seriøst som en troende.

underlige er at man ikke er del av noe "hellig" før man ærer Gud som kilden til helbredelse og godhet,
og i å ære Gud så kan man fiktivt si hva som helst nærmest,-fordi i Gud er det umulige mulig.

strengt talt kunne man fått innpass i et religiøst miljø med følgende oppskrift;
les nøye deres hellige bok(og finn ut av hvem man ærer mest som kilden til alt godt).
deretter begynner man med en gripende historie om for eksempel at

"før hadde jeg en ekstrem angst....men så var det noe som trakk meg til denne menigheten her...med det samme følte jeg et nærvær som føles helbredende...jeg gikk ikke inn...over tid ble jeg mer og mer fri for min angst uten å vite helt hvorfor, fordi jeg gikk ikke i noe spesiell terapi, m3n angsten slapp tak...omsider ble jeg fri for min angst...underveis i prosessen ble jeg trekket til denne menighet igjen og igjen i min ånd...jeg takker Jesus for å være fri fra angsten..."

 

Endret 19. august 2018 av t_o_m_m_y

[ex-jordbærplukker]

gud er stor det finnes ingenting større en jesus, hvis vi tror på gud så vil gud tror på oss allah akbar og muhammed ali halleluja gud vår fader vil aldri la noen gå til helvette uansett hvem du er, ikke vær redd fordi gud er alltid med deg uansett hvor du er, la jesus komme inn til deg, slipp han inn, ikke steng han ute fordi selvom han er gud så er det opp til deg som bestemmer om du vil slippe han inn

[Sebby]

Ehm.. Ok.

 

Beklager men jeg klarer rett og slett ikke å tro på denne guden noe mer. Innerst inne har jeg ikke klart å tro skikkelig på den kristne Gud på et par år.

 

Bra innlegg, Tommy.