Spredning av stygge, usanne rykter

[Hei]

Hei.

Jeg har en bekjent, tidligere god venninne, som har fått det for seg at jeg har meldt familien til barnevernet anonymt. Dette er ikke sant. Hun har nå i mange måneder gått og fortalt dette til mange av våre felles venner, noe jeg opplever som ekstremt vondt, trist og sårende.

 

Er det noe jeg rent juridisk kan gjøre? Er det noe hjelp å få?

[nirolo]

Vil du stoppe ryktene om at du meldte dem til barneværnet ved å anmelde dem eller gå til søksmål mot dem?

[Emancipate]

Faktisk meld dem til barnevernet om at mora sprer usanne rykter. En slik mor er ikke en god mor. Kanskje barnevernet faktisk kan bekrefte at det ikke var deg som meldte henne inn.

 

Ellers er det lite å gjøre, annet enn å sende beskjed til alle du kjenner, om at dette er usant. Nå er litt sent, det er kanskje førstemann til mølla. Det første folk hører, er sant, det andre, usant.

Endret 19. august 2018 av Emancipate

[Simen1]

Kanskje barnevernet faktisk kan bekrefte at det ikke var deg som meldte henne inn.

Det tviler jeg sterkt på. Varslere skal være anonyme. Mora bruker elimineringsmetoden for å finne ut hvem som egentlig varslet. Hvis barnevernet bekrefter at du ikke varslet kan hun stå igjen med færre, muligens én, aktuell person. Det svekker den egentlige varslerens anonymitet på en uakseptabel måte.

 

Jeg tror likevel det kan være en idé å uttrykke din frustrasjon over mora til barnevernet slik at de får et bedre bilde av hvordan mora holder på.

[BuffyAnneSummers]

Tror ikke det har noe å si for BV. 

Kan man kanskje påstå at det er æreskrengelse?

[Tor C]

Er dette virkelig så veldig "stygge rykter"?

 

Jeg skjønner ikke helt hva som er problemet her med mindre hun mener at du har meldt henne til BV som hevn eller noe tilsvarende. 

 

Da står man jo igjen med to alternativer: 

1) Det er god grunn til at barnevernet ble meldt, og barnevernet koples inn og gjør noe med saken. 

2) Det var ubegrunnet, og hun er en utmerket mor. Barnevernet undersøker og lukker saken. 

 

Hva er det som er så veldig galt med dette?

 

Jeg kjenner imidlertid lusa på gangen. Jeg tipper denne dama faktisk ikke er noe spesielt god mor, mer tror hun er verdens beste. Barnevernet har oppfølging av henne, og det liker hun svært dårlig fordi hun jo er verdens beste mor. Problemet er altså ikke henne, men at noen faktisk hadde barnets beste i tankene og meldte henne til barnevernet... 

[BIGG]

Tror ikke det har noe å si for BV. 

 

Kan man kanskje påstå at det er æreskrengelse?

Ærekrenkelser har ikke vært straffbart siden 2008. Litt om den nye loven her, sakset fra Aftenposten:

 

"Særlige krenkende ytringer vil fortsatt rammes av straffeloven.Rasistiske ytringer (str. lov 135a) vil fortsatt være straffbart. Paragrafen, som også omfatter hatefulle ytringer på grunn av religion, livssyn eller legning, vil nå bli utvidet til også å omfatte «nedsatt funksjonsevne».Krenking av privatlivets fred ved å offentliggjøre personlige forhold (str. lov 390) – typisk seksuelle legning, alkoholvaner – og såkalt «plagsom eller hensynsløs adferd» (390a) – typisk telefonterror – skal fortsatt være straffbart.Politi, og andre offentlige ansatte, vil få et skjerpet vern mot utskjelling i den nye straffeloven.Oppreisning eller erstatning skal fortsatt være mulig å oppnå, men da må den «krenkede» gå til sivilrettslig søksmål etter tvisteloven"

[Vox_populi]

Selvfølgelig er det ganske uhyrlig å bli uthengt som angiver når det ikke er sant. Selv om det faktisk fins noen som anser moral for et fremmedord og spør hva problemet er.
Det fortvilte er at du ikke engang kan gå rettens veg lenger. I sitatet over kommer det tydelig fram hvem lovgiverne anser bør vernes av loven, og folk flest er ikke blant dem.

[krikkert]

Kan du vel - men du må gå den sivilrettslige veien, og faktisk ta ansvar for håndhevelsen selv.

[Emancipate]

Kan du vel - men du må gå den sivilrettslige veien, og faktisk ta ansvar for håndhevelsen selv.

Det er ikke straffbart lenger, det var poenget hans. Da kan man heller ikke saksøke, med mindre man faller innunder spesialtilfelle han nevnte. Det er ingen lov å håndheve. Endret 19. august 2018 av Emancipate

[krikkert]

Selvfølgelig kan man saksøke. Det finnes en rekke ting man kan saksøke for som ikke er straffbare - kroneksempelet er vel å saksøke fordi noen ikke betaler regningene sine, noe som vel er Norges vanligste søksmålsgrunn.

 

Mer eksplisitt ble reglene om ærekrenkelse i sivile former overført til skadeserstatningsloven:

 

§ 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser)

Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste.

 

En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.

 

Reglene i § 3-6 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

[Vox_populi]

Bare søkkrike har råd til å forsøke slike saker. For folk flest er det i praksis umulig. 

[Tor C]

Selvfølgelig kan man saksøke. Det finnes en rekke ting man kan saksøke for som ikke er straffbare - kroneksempelet er vel å saksøke fordi noen ikke betaler regningene sine, noe som vel er Norges vanligste søksmålsgrunn.

 

Mer eksplisitt ble reglene om ærekrenkelse i sivile former overført til skadeserstatningsloven:

 

 

 

Ærekrenkelse? 

 

 

 

Hvis jeg påstår at du har meldt meg til f.eks barnevernet, er dette ærekrenkende?  Det er en uriktig påstand, men neppe ærekrenkende med mindre vi mener at barnevernet er en organisasjon som er noe helt annet enn det de er. 

 

Uansett må man med dagens lovgiving ha et reelt beviselig økonomisk tap for å vinne en slik sak. Dette er et resultat av at politikere ikke ville ha noe av å bli saksøkt for tøvet de fremsatte i full offentlighet. 

[krikkert]

Hvis jeg påstår at du har meldt meg til f.eks barnevernet, er dette ærekrenkende?

Ja, det kan det godt være, avhengig av sammenhengen.

 

Uansett må man med dagens lovgiving ha et reelt beviselig økonomisk tap for å vinne en slik sak. Dette er et resultat av at politikere ikke ville ha noe av å bli saksøkt for tøvet de fremsatte i full offentlighet.

Du leste ikke bestemmelsen, gjorde du vel?

[Tor C]

Ja, det kan det godt være, avhengig av sammenhengen.

 

 

Du leste ikke bestemmelsen, gjorde du vel?

 

Dette ble plutselig veldig interessant. (og jeg er genuint interessert, ikke bare kverulering).

 

Hvordan kan en anklage være ærekrenkende når påstanden er at noen har kommet med en anklage?

 

Jeg leste bestemmelsen. Du vet like godt som meg at dette er ikke relevant for "noen påstår at jeg har meldt en annen til barnevernet". Det er ikke ærekrenkende å påstå at noen har meldt noen til barnevernet, like lite lite som det er ærekrenkende at noen har påstått at noen har anmeldt et tyveri, endog navngitt.

 

Jeg er oppriktig nysgjerrig på dette, så jeg har satt ting på spissen. 

[Vox_populi]

"noen påstår at jeg har meldt en annen til barnevernet"

Nei, en dame påstår at du har meldt henne til barnevernet uten grunn. DET er ærekrenkende, synes hun.

[krikkert]

Hvordan kan en anklage være ærekrenkende når påstanden er at noen har kommet med en anklage?

Vilkåret for at en påstand skal være ærekrenkende er at den er "egnet til å krenke den annens ærefølelse eller omdømme". Ved vurderingen av egnethet legger man vekt på påstanden i seg selv, men også sammenhengen den er fremsatt i, hvem den fremsettes til, og tydelige undertekster.

 

La oss for enkelhets skyld si at den aktuelle påstanden er "X har meldt meg anonymt til barnevernet". Hvis denne påstanden fremmes til Xs foreldre, og disse er klare motstandere av barnevernets inngripen i saken, så vil påstanden være egnet til å svekke Xs omdømme hos Xs foreldre.

 

Påstander som er sanne, eller som ikke bærer noe materielt forhold til sant eller usant, kan være ærenkelser, men kan vanligvis ikke føre til ansvar pga. unntaksreglene i § 3-6a annet ledd.

 

Jeg leste bestemmelsen.

Leste du også den delen om at saksøker kan tilkjennes erstatning uavhengig av økonomisk tap (oppreisning)?

[Tor C]

Nei, en dame påstår at du har meldt henne til barnevernet uten grunn. DET er ærekrenkende, synes hun

 

 

 

 

Hvordan er dette ærekrenkende?

 

 

 

La oss si at jeg anmelder deg for drap. Er dette ærekrenkende? 

[krikkert]

La oss si at jeg anmelder deg for drap. Er dette ærekrenkende?

Ja. Det er en påstand om at Vox_populi har drept noen. Men anmeldelser til politi/påtalemyndighet er som regel - men ikke alltid - ansvarsfrie fordi allmenne hensyn krever at de ansvarsfritt kan fremmes.

 

Sammenlign med det særskilte vernet som gis anmeldere av seksualforbrytelser i straffeloven § 320.

[Vox_populi]

Ja. Det er en påstand om at Vox_populi har drept noen. Men anmeldelser til politi/påtalemyndighet er som regel - men ikke alltid - ansvarsfrie fordi allmenne hensyn krever at de ansvarsfritt kan fremmes.

Forutsetningen i tråden – og påstanden om meg – var at ryktene var usanne og anmeldelsen var grunnløs. Allmenne hensyn tilsier ikke at de ansvarsfritt kan fremmes.