Klaus utvidet huset med 119 kvadrat. Reduserte strømutgiftene med 60 prosent

[Mathias Klingenberg]

– To tiltak står for 70-80 prosent av innsparingene.

Klaus utvidet huset med 119 kvadrat. Reduserte strømutgiftene med 60 prosent

[Simen1]

Først, gratulerer til Eaton med den omfattende reklamen, forkledd som artikkel/miljøintervju.
 

Reduserte strømutgiftene med 60 prosent
– To tiltak står for 70-80 prosent av innsparingene.

– Smart, tidsbasert styring av oppvarming og bytte fra radiatorbasert luftoppvarming til oppvarming via gulvvarme står for 70-80 prosent av innsparingene, sier han.

Tittelen er altså ikke fakta men en feilaktig påstand som er sitert. Lengre ned i artikkelen står det at det svært trekkfulle (ref 50000 kWh/år) huset er etterisolert og har fått 46 nye vinduer. Dette alene står kanskje for ca 50% av energireduksjonen. Videre må nok varmepumpa få æren for nesten alt resterende. Oppvarming via gullvarme i stedet for radiator utgjør ca 1-2 grader forskjell i lufttemperatur som igjen utgjør ca 5-10% reduksjon i energiforbruk. Dette er altså en relativt liten del av forklaringa på det reduserte energiforbruket. Tidsbasert styring utgjør antagelig liten eller ingen forskjell. Det kan til og med gi en liten økning. Årsaken til det er at varmepumpa er mest effektiv når den får jobbe jevnt. Med tidsstyring vil den jobbe hardere når den først jobber, med lavere effektivitet som resultat. Det reduserte varmetapet ved for eksempel nattsenking kan bli helt eller delvis motvirket av den lavere effektiviteten. Edit: Selv om varmepumpe er nevnt i faktaboksen har de ikke varmepumpe i huset i følge lengre ned i artikkelen.
 

– Jeg er veldig risikoavers. Jeg ville ha en stor leverandør som er framtidssikker og et system som fungerer knirkefritt, sier Langenberg.

xComfort er lukket i den betydning at Eaton har kontroll over hvilke smartkomponenter som er kompatible med systemet.

En trådløs smarthusløsning ville imidlertid koste omtrent det samme som et tradisjonelt, «dumt» kabelbasert oppsett, ifølge Langenbergs beregninger.

Dette mener jeg er en motsigelse. Trådløse smarthussystem innfører usikkerhetsmomenter som forstyrrelser som Hurdland Økolandsby opplevde og at systemet blir utdatert etter X år og ikke går an å fornye/utvide uten å røske ut hele systemet. Det gjelder spesielt programvaren som tilpasses dagens maskinvare og OS (på nettbrett/telefoner etc).

 

Huset varmes kun av varmefolie- og kabler i gulvene.

Jeg retter det jeg skrev lengre opp her. Det er jo trist at de ikke valgte varmepumpe siden det kunne gitt ennå lavere energiforbruk.

 

Lavtemperatur radiator og elektrisk panelovn har begge en romvirkningsgrad på 0,92. Det tilsvarende tallet for elektrisk gulvvarme i fordelingsplate er 0,93.

Hvor mener Fottland at de henholdsvis 8 og 7% av energien tar veien? Ohmske oppvarmingskilder har som kjent 100% virkningsgrad. 0% av energien unnslipper i andre former enn varme.'

 

– Bruker du klimaanlegget til å varme eller kjøle luften i kupeen, reduseres rekkevidden drastisk. Bruker du direkte varme ved setevarme og varme på ratt, «koster» det kun 3-4 kilometer rekkevidde.

Korte bilturer og timesvis med opphold i huset er ikke sammenlignbart sånn sett. Dessuten vet jeg ikke om noen biler som gir direkte kjøling i setet. Klimaanlegg er der av komfortgrunner når det er varmt ute, ikke for å spare energi. Varmepumper er mye mer effektivt til kontinuerlig oppvarming av et hus enn varmekabler og panelovner. Det er trist at Klaus har misforstått eller blitt forledet til de grader, men ennå verre at dette presenteres som en sannhet til tusenvis av lesere. Ingen sitter og koser seg med varmekabler i sofaputene i en stue med 16,9 grader C lufttemperatur. For å illustrere hvor dumt det er vil jeg dra det ennå litt lengre og foreslå at de senker innetemperaturen til 10 grader og bruker sovepose med varmeflaske i. Kjempelavt energiforbruk!

 

– Folk legger ofte mye penger i innredning av kjøkken og bad, men vi ønsker at flere skal se verdien av å legge ekstra ressurser i veggenes og takets isolasjonsevne, i tillegg til god styring av energiforbruket sitt. Det får du igjen for i form av reduserte energiutgifter, sier hun.

Dette er ingen fasit og ofte feil. Etterisolering og nye vinduer kommer fort opp i mange hundretusner, noe som ofte ikke kommer i nærheten av å gå i pluss i husets levetid. I dette tilfellet står det at de brukte 890 000 kr på vinduer og etterisolering. Hvis vil kan tilskrive hele energibesparelsen på 60% fra 50 000kWh/år til 20 000 kWh/år til vinduer og etterisolering, og antar en kraftpris på 1 kr/kWh, så vil det ta 29,7 år før de går i null, forutsatt 0% lånerente på investeringen. Håper jeg ikke fornærmer noen nå, men Klaus ser ut som han har rundet 50 år, og vil altså gå i null en eller annen gang etter han har fylt 80 og muligens har valgt en annen bolig som er lettere å vedlikeholde for eldre.

 

– Jeg trodde energiforbruket kom til å bli minst det samme, ettersom vi utvidet med 30 prosent i kvadratmeter. Så det var en positiv overraskelse, sier han.

Det er ikke så vanskelig å forutse for fagfolk. Dette viser bare at vi må ta eierens "fagpåstander", som det øverste sitatet her, og tittelen til artikkelen, med en stor klype salt.

[Rudde]

Ja, nøyaktig hvordan er det jeg skal se at dette er reklame om det er det? Jeg finner ingen indikasjon, er ikke dette ulovlig?

Endret 18. august 2018 av Rudde

[-Birger-]

Ja, nøyaktig hvordan er det jeg skal se at dette er reklame om det er det? Jeg finner ingen indikasjon, er ikke dette ulovlig?

 

Mye bra i det Simen tar opp.

 

Men det med reklame er vel fordi det er synsing og tull fra Simens side. Skulle de ikke få lov til å si at det er Eatons xComfort componenter og Sensios styring de bruker?

 

Sensio er foresten et norsk selskap.

[G]

Det var mange nevnte påkostninger. Hvor mange år tar det å tjene den utgiften inn igjen inkludert lånekostnadene?

[Mr_Spock]

Virker som om han hoppet over fysikkfagene på skolen.

 

Å i det hele tatt basere seg på 100% direktevirkende elektrisk varmeopplegg i dag er heller ikke smart økonomisk sett.

 

Hadde egentlig satt pris på om de slettet hele artikkelen.

[Mr_Spock]

Med tanke på hva som kan skje med prising av effektbelastning via nettleien fremover - så kan man bli straffet for opp og ned temperaturregulering. Da er det ikke mye smart igjen.

[RJohannesen]

Med tanke på hva som kan skje med prising av effektbelastning via nettleien fremover - så kan man bli straffet for opp og ned temperaturregulering. Da er det ikke mye smart igjen.

Men med gulvvarme i betong kan du magasinere en god del varme. Da kan du fint kutte ut varmekablene i høylast-perioder så henter de seg inn igjen etterpå.

[Frank Drebin]

 

Lavtemperatur radiator og elektrisk panelovn har begge en romvirkningsgrad på 0,92. Det tilsvarende tallet for elektrisk gulvvarme i fordelingsplate er 0,93.

Hvor mener Fottland at de henholdsvis 8 og 7% av energien tar veien? Ohmske oppvarmingskilder har som kjent 100% virkningsgrad. 0% av energien unnslipper i andre former enn varme.'

 

Romvirkningsgraden beskrevet i beregningsstandarden NS 3031: "Romvirkningsgraden tar hensyn til tap fra varmesystemets varmeavgivende system og er definert i NS-EN 15316-2-1:2007. Tapene er tredelt og skriver seg fra skjev temperaturprofil, plassering av det varmeavgivende systemet (inkl. tap gjennom bygningskroppen), samt unøyaktighet og termisk respons for det regulerte systemet."

 

Slik jeg forstår det er det altså ikke et tall som kun sier noe om hvor stor andel av den tilførte energien som omdannes til varme (her er det vanskelig å trylle bort flere % med rent ohmske laster, som du nevner), men hvor nyttig denne varmen er for rommet man ønsker å varme opp. Hvis man har et uønsket tap gjennom gulvet pga. at varmekilden er plassert i gulvkonstruksjonen vil det trekke ned romvirkningsgraden. Det samme vil treghet/dårlig regulering gjøre - hvis termostaten i rommet alltid stenger varmekilden for "sent" får man alltid et uønsket varmebidrag til rommet etter at man egentlig er ferdig med oppvarmingen. I farten finner jeg for øvrig ingen romvirkningsgrader over 93 % i NS 3031.

 

Er ellers hjertens enig med deg i at en varmepumpeløsning hadde vært mye lurere her. Som VVS-mann ville jeg mye heller valgt en vannbåren løsning, da også med forvarming av tappevannet slik at varmepumpa kan jobbe året rundt. Med to ungdommer i huset som dusjer ofte ville forskjellen mellom en varmepumpeløsning og direktevirkende elektrisitet raskt vist igjen igjen på strømregningen.

[Mr_Spock]

Med tanke på hvor mye det betyr for komfort, ville jeg i dag ikke skaffet noe nytt oppvarmingssystem som også ikke inkluderte AC.

[XIFXEGLO]

Enig med Simen her; dette virker som en reklameartikkel, og det blir framstilt litt som at smarthus er energibesparende. Det trenger det ikke nødvendigvis å være.

 

Hvis intensjonen er å informere om leverandører av smarthus løsninger burde artikkelen også nevnt noen av de mange andre leverandørene som er.

 

Når en eller annen variant av tiltak innføres for å begrense effekttopper vil det sannsynligvis bli dyrere å slå på varmen litt før man kommer hjem, istedenfor å la den stå på hele tiden. Man tjener marginalt på nattsenkning, etc.

 

Det eneste tiltaket som virkelig betyr noe er etterisolering og nye vinduer. 

[Simen1]

Men med gulvvarme i betong kan du magasinere en god del varme. Da kan du fint kutte ut varmekablene i høylast-perioder så henter de seg inn igjen etterpå.

Man trenger ikke gulvvarme i betongen for å magasinere husets varme. Andre varmekilder fungerer like bra. Det er nok med betongen, som forsåvidt heller ikke trenger å være betong. Hva som helst annet med tilsvarende varmekapasitet kan også brukes.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Men med gulvvarme i betong kan du magasinere en god del varme. Da kan du fint kutte ut varmekablene i høylast-perioder så henter de seg inn igjen etterpå.

 

 

Et hus, ihvertfall med den del treverk ( tykk rupanel slik det var tidligere var fint, både for innekomfort og opphenging av skap)

magasinerer mye varme.  Jeg tror allikevel man ikke henter så mye inn ved å senke natt/arbeidsdags-temperturen  mer enn et par grader.  Dette av egen erfaring.

Ellers er gulvarme i betong en ulempe på høst/vår når sol og varme varierer mye/raskt. Da kan det lett bli for varmt, da betongmagasineringen er treig i omstilling.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"– 3,1 graders reduksjon har svært mye å si for energiforbruket, ettersom temperaturen da nærmer seg den naturlige lufttemperaturen"

 

 

Litt på siden, med derfor er det også galt å sammenlikne våre strømpriser med sydligere (nabo-) land. ( Som vi skal utveksle priser med )

En ting er at man ikke blir så desperat etter varme inne når det  er over 10 pluss ute. En annen ting er at husets yttervegger sjelden blir gjennomkaldt, slik at man ikke  får samme opplevelse av kulde ( "trekk" ) inne.

I Tyskland der bolig-forbruket er 5000 kWh pr år, mot våre 20 000, burde det tilsi at strømprisene i Norge ( Spesielt når vi kan produsere fornybar strøm selv til hele samfunnets behov for oppvarming.), skulle være  1/4 av tyske strømpriser.  Altså vår produksjon/nett-pris i Norge pluss rimelig fortjeneste.

Nå fikk jeg nettopp melding fra min strøleverandør at prisen framover ( og vinteren har ikke satt inn enda) vil være

0, 79 pr. kWh.

Så kommer nettleie  i tillegg.Da kommer vi nok opp i 1,25 pr. kWh. 

 

Det virker som om jo mer norske husholdninger rehabiliterer og/eller fryser for å spare strøm, jo mer  selges ut for å "stabilisere" strømprisen til "europeisk" nivå.

Endret 18. august 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Salvesen.]

Her må han nok trinnvis varme opp sonene i huset i fremtiden for å oppnå besparelser(ref effektleddet).

 

Ellers ett spennende prosjekt.

 

EDIT: blir ca 11000 ekstra i fastledd på nettleien + 50-60 kroner for oppvarming or morning + det som blir ekstra på kvelden.

Dette med forbehold om at alt står på i hele perioden, godt mulig termostat slår det ut før den tid. I tilegg kommer annet forbruk. De 30 000 ryker fort da.

Endret 18. august 2018 av Salvesen.

[Simen1]

Er ellers hjertens enig med deg i at en varmepumpeløsning hadde vært mye lurere her. Som VVS-mann ville jeg mye heller valgt en vannbåren løsning, da også med forvarming av tappevannet slik at varmepumpa kan jobbe året rundt. Med to ungdommer i huset som dusjer ofte ville forskjellen mellom en varmepumpeløsning og direktevirkende elektrisitet raskt vist igjen igjen på strømregningen.

Fra en VVS-selgers perspektiv, eller en idealistisk huseiers perspektiv er jeg helt enig. Dette er en energieffektiv og dyr løsning (gode penger for VVS-bransjen), men det er bare marginalt mer energieffektivt enn en luft/luft varmepumpe som koster en brøkdel av prisen. Er man litt mer pragmatisk av seg er det lite som slår luft/luft varmepumper på energibesparelse per investerte krone.

 

Det er litt trist at byggebransjen skal stå rundt hvermansen som gribber og tilby løsninger uten at noen forteller hva som egentlig er gode kompromisser mellom energibesparelse og pris. Spør man en totalentreprenør får man gjerne dyre løsninger som svar fordi det betyr mest omsetning.

 

Ellers har NS3031 den svakheten at den er fullstendig likegyldig til hvordan varmen produseres. Om man brenner 1 kg brunkull i en ineffektiv ovn med 37% virkningsgrad (og får 3kWh varme), fyrer med 3 kWh på panelovnen eller 1 kWh i en varmepumpe (som gir 3 kWh varme) er regnet som likeverdig.

 

Det eneste tiltaket som virkelig betyr noe er etterisolering og nye vinduer. 

For energiregnskapet er jeg enig i at disse to tiltakene er veldig virkningsfulle, men ikke fra et økonomisk perspektiv. Et annet energieffektivt tiltak er luft/luft varmepumpe. Dette tiltaket er ofte veldig god økonomi i tillegg. Har man en helt gjennomsnittlig enebolig fra 70-tallet kan man halvere energiutgiftene ved å bytte ut vinduer for 100 000 + 100 000 for jobben, og etterisolere og skifte kledning, vindpapp etc for ytterligere 400 000. Men snekkerne vil neppe fortelle at man kan få omtrent samme besparelse ved å droppe snekkerarbeidet og heller investere i nye gummilister rundt dører og vinduer + god varmepumpe i prisklassen 25-30 000.

[Mr_Spock]

 Men snekkerne vil neppe fortelle at man kan få omtrent samme besparelse ved å droppe snekkerarbeidet og heller investere i nye gummilister rundt dører og vinduer + god varmepumpe i prisklassen 25-30 000.

 

Jepp, og samtidig beholder du den heftige 70-talls stilen og får AC med på kjøpet. Uten tvil det beste valget på ALLE måter 

[Simen1]

Hehe, ja, men heldigvis kan mye gjøres ved å pusse opp innvendige overflater..

 

https://www.finn.no/realestate/leisuresale/ad.html?finnkode=122516344&fks=122516344

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=121090587&fks=121090587

[Bengt Who]

 

Det eneste tiltaket som virkelig betyr noe er etterisolering og nye vinduer. 

 

 

Nye vinduer er generelt et svært dyrt tiltak, men etterisolering er bra. Vi brukte 5000-6000kr på ny og mere isolasjon mot loftet. Det ga enorm effekt. Å skifte stuevinduet kostet mye mer og hadde ikke virkning i nærheten av isoleringen. Det som er interessant er jo hvordan folk absolutt må ha LED-lys og tror de skal omtrent halvere strømregninga. 

[Kent-I]

Ser det står «De nye trelags glassvinduene har en varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) på 0,7 (TEK17-kravet er 0,8)»

 

Det er altså byttet 46 vinduer... har dem klart å få et gjennomsnitt på 0,7 i u-verdi her? (Iht. reglene så er det gjennomsnitt som skal beregnes)

U-verdi avhenger jo veldig av størrelse på vinduet, samt hvordan karm og form den har.

Det er forskjell på u-verdien til et fastkarm og åpningsvindu.

 

Men å bytte vinduer har nok uansett hatt en stor innvirkning...

 

 

I TEK17 står det følgende:

https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/14/14-1/

(3) U-verdier skal beregnes som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene.

Veiledning til tredje ledd

Bestemmelsen gjelder bygningsdeler som yttervegg, tak, gulv, samt vindu, dør og glass inkludert glasstak og glassvegger. For vindu, dør og glass må karm og ramme med eventuelle sprosser, inkluderes i beregning av U-verdien. Bestemmelsen gjelder hele kapitlet, inkludert minimumskravene i § 14-3 første ledd.