Kan kontrollkommisjonen gi avslag fordi de tror på psykiateren som sier at han mener at jeg lyver?

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg ble innlagt på psykiatrisk akuttavdeling på tvang etter et alvorlig selvmordsforsøk for 10 dager siden. Hver dag inntil for noen dager siden prøvde jeg å rømme/løpe for å prøve å åpne døren og jeg snakket nesten bare om det at å ta livet mitt var det eneste jeg ønsket. Siste gangen jeg prøvde å rømme var for 6 dager siden og siste gangen jeg snakket om at jeg ønsket å ta livet mitt var for 5 dager siden.

 

Argumentet til psykiateren som skrev tvangsvedtaket om innleggelse for å fortsatt ha meg her på tvang er så vidt jeg fikk med meg at han meiner at jeg lyver når jeg sier at jeg ikke ønsker å ta livet mitt fordi det er så kort tid siden jeg sa at det var det eineste jeg ønsket og at han mente at jeg trengte å være tvangsinnlagt i 3 måneder før jeg var stabil nok til å skrives ut.

 

Jeg får ikke vedtaket til kontrollkommisjonen før i løpet av neste uke, men siden det var det som var argumentet hans som tvangsvedtaket som han har skrevet er basert på så kan jeg virkelig ikke se en annen grunn enn at det er det også kontrollkommisjonen har basert sitt vedtak om avslag på?

 

Men kan de virkelig fatte vedtak om å opprettholde tvangen dersom det er slik at vedtaket er basert på det at de tror at jeg lyver?

 

For når jeg var med fastlegen så sa jeg til han "jeg har samlet piller i et år og jeg tar livet mitt i dag" og jeg sa det samme til akutt ambulant team og ingen av de tvangsinnla meg? Jeg tenker at når de ikke hadde grunnlag nok til tvangsinnlegge meg da så kan vel psykiateren ikke ha det nå viss det er slik at det er det de baserer begrunnelsen for at jeg fortsatt burde være på tvang er?

 

Slik jeg tolker psykisk helsevernloven så skal frivillighet bli prøvd så langt det er mulig, men det har det jo ikke blitt gjort med meg?

 

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan de tenker, for jeg sa jo på møtet med kontrollkommisjonen at jeg selv ønsket å bli fulgt opp av ambulant team, psykisk sykepleier og psykolog og at jeg også kunne ta både antidepressiva og stemningsstabiliserende frivillig og også prøve antipsykotika frivillig dersom jeg fikk prøve en annen enn de som jeg allereie har prøvd.

 

Kan kontrollkommisjonen gi avslag fordi de tror på psykiateren som sier at han mener at jeg lyver?

 

Anonymous poster hash: 0a56c...307

[vidor]

Hvis det er så kort tid siden du forsøkte er det nok svært vanskelig å få gehør for å ikke være på tvang.

De ser på hva du har gjort heller enn hva du sier, og det er det de har plikt til i forhold til hva de ser.

 

Jeg tipper at når de har fått til en medisinering som du synes er ok og ser at det fungerer over tid så vil de vurdere på nytt om de synes det er forsvarlig å la deg dra i.o.m at de har et ansvar for deg som er lovpålagt.

 

Pr. nå anser de ikke det som forsvarlig å la deg dra med tanke på det som har skjedd nylig og de vil følge med litt over tid for å forsikre seg om at det går bedre før de tør å la deg dra.

 

De gjør dette for å ta vare på deg.

Endret 17. august 2018 av vidor

[AnonymDiskusjon]

Tror ikke at fastlege har utdannelse til å gi grunnlag for tvangsinnlegging når det kommer til psykisk helse, det er det bare psykiatre eller lignende som har.

 

Når du har prøvd å ta livet av deg selv, og samtidig snakket om det i en lengre periode, så tror jeg at du må bare prøve å komme i en komfort sone i lokalene.

 

Du fikk vel anbefaling av lege eller ambulant team til å ta kontakt med psykiater?

Anonymous poster hash: 27d4b...e24

[Gjest Slettet+921324]

"Argumentet til psykiateren som skrev tvangsvedtaket om innleggelse for å fortsatt ha meg her på tvang er så vidt jeg fikk med meg at han meiner at jeg lyver når jeg sier at jeg ikke ønsker å ta livet mitt fordi det er så kort tid siden jeg sa at det var det eineste jeg ønsket og at han mente at jeg trengte å være tvangsinnlagt i 3 måneder før jeg var stabil nok til å skrives ut."

Fikk ikke til sitatfunksjonen, men kommenterer avsnittet ditt nevnt over. Fem dager er da rimelig ferskt. Foreslår du tar tiden til hjelp og lar helsepersonalet bli kjent med deg. Du kan se det fra deres perspektiv; når fremmede sier de vil begå selvmord, er en nødt til å ta det på alvor. Når en blir bedre kjent med et menneske, kan det være lettere å forstå når folk mener alvor eller når de sier noe lettsindig vissvass.

Jeg kan forstå at en sier ting som en ikke mener i noen situasjoner, men det vi sier har også en innvirkning på folk. Arbeidere i psykiatrien har ofte opplevd at pasienter begår selvmord etter utskriving, og det er slettes ingen god følelse når en ikke har klart å gjort jobben sin godt nok.

Jeg forsikrer deg om at tre måneder går fort, og jeg ønsker deg god helse i tiden fremover.

[L4r5]

En ting å huske på er at helsepersonellet faktisk må stå ansvarlig for det de gjør. Å sende ut en pasient som nylig har prøvd å begå selvmord, prøvd gjentatte ganger å rømme, snakker om konkrete selvmordsplaner... Det tror jeg ikke det er så mange leger som ønsker å ta sjansen på.

[Tor C]

10 dagers behandling for noe som har vært så alvorlig at du er lagt inn på tvang er nok alt for lite. I Norge idag brukes psykofarmaka i stor utstrekning allerede ved innlegging. Jeg tror samtlige av dem har en ganske lang titreringsperiode (man øker sakte men sikkert doseringen til man har kommet opp i den dosen som er ønsket). Gjør man dette for raskt kan man få en del ganske kjipe bivirkninger. (Det gjelder det samme når man skal seponere (avslutte behandlingen) at man må gjøre det sakte, og trinnvis)  Etter dette skal du overvåkes for å sjekke at dosen er tilpasset deg, og at du ikke har de verste bivirkninger, selv om de kjipe birvirkningene er svært sjeldne så må man være trygg på at de ikke rammer deg. En av bivirkningene for flere av disse stoffene er paradoksalt nok at man blir suicidal. Og selv vanlige og relativt ufarlige bivirkningene (som magetrøbbel) kan man slippe ved å bytte om til noe annet enn det man står på. Problemet er at man ikke vet dette på forhånd, så man må prøve seg litt frem. 

 

Psykiateren gjør jo ikke dette for å være kjip med deg, men for å hjelpe deg. 

 

Snakk med noen du stoler på og hør hva de synes. Kanskje de er enige med psykiateren....

 

 

Vedtaket i kontrollkomisjonen er ikke bare basert på psykiaterens uttalelser, men også dine innsigelser, med mindre du bare har sagt at du klager. Du må også fortelle hvorfor du klager. 

[BuffyAnneSummers]

Det er veldig vanlig at de som er deprimert og har konkrete planer om å ta livet av seg selv i nær fremtid kan fremstå som kurert, lykkelige og OK, en hel 180 vending, for de vet at enden er nær. 

De gjør det rette. Ingenting av det du sier tilsier noe annet.

[ChiaroScuro]

Hvis det er så kort tid siden du forsøkte er det nok svært vanskelig å få gehør for å ikke være på tvang.

De ser på hva du har gjort heller enn hva du sier, og det er det de har plikt til i forhold til hva de ser.

 

Jeg tipper at når de har fått til en medisinering som du synes er ok og ser at det fungerer over tid så vil de vurdere på nytt om de synes det er forsvarlig å la deg dra i.o.m at de har et ansvar for deg som er lovpålagt.

 

Pr. nå anser de ikke det som forsvarlig å la deg dra med tanke på det som har skjedd nylig og de vil følge med litt over tid for å forsikre seg om at det går bedre før de tør å la deg dra.

 

De gjør dette for å ta vare på deg.

Til TS. Merk deg dette!

[krikkert]

Kontrollkommisjonen bedømmer bevis etter alminnelige prinsipper om fri bevisbedømmelse. Hvis psykiateren gir en sammenhengende, konsistent, og grundig forklaring vil denne bli tillagt mer vekt.