Hvordan unngå å leve av arbeid?

[Skurupu]

TS, jeg kan anbefale en bok som nettopp kom ut. Bullshit Jobs av David Graeber. Den handler om alle de totalt unødvendige jobbene som finnes i samfunnet vårt, og hva som er grunnen til at de finnes. Både det private og det offentlig kryr av slike stillinger.

[lada1]

Utover det er det så mange som skal ha forskningsmidler, at du er bedre tjent med å investere tiden i egen forskning enn å sabotere andre, ettersom det er MANGE som skal saboteres for at det øker DINE sjanser til å skaffe midler (om man antar du ikke blir tatt, da ryker mer enn bare bevilgningene).

 

Morsomt/"matematisk" poeng: dersom en dyre-gruppe er isolert på en øde øy, så kan det være lønnsomt for dominante individer å prøve å slå ut konkurrenter. Denne strategien (om å nedkjempe konkurrenter) kan bli farlig (og altså mindre lønnsom) dersom miljøet er større. Dette er litt forenklet "kvasi-økologi", men det kan være en grei forklaring på at sabotasje kan være lønnsomt dersom en har stor sjanse for å vinne. Å prøve å sabotere i situasjoner der en taper kampen, kan være lite smart :-)

 

Noen ganger lager Forskningsrådet svært lokale konkurranser der det kan være lønnsomt å sabotere/baksnakke/nedsnakke mulige konkurrenter. Noen ganger har de (Forsningsrådet) utenfor reglene spurt instututt-ledere o.l. om å rangere prosjekt-søknader som sendes inn etc. Da er spillereglene gjerne at det kan være bare en (eller to) vinnere på instituttet. Så da gjelder det å sabotere konkurrentene. Får noen andre i nærmiljøet - så får ikke du. Enkel "matematikk" dette som også tilsier at en motarbeider å ansette mulige flinke konkurrenter som tar prosjekt-pengene dine i fremtiden :-)

 

Åpner en opp for almen individuell konkurranse - også med folk utenfor universitetene - så kunne dette bidra til mindre intern sabotering og ulønnsom dominans/lobbying ved universitetene :-)  Enkelte steder i utlandet er det visst bare en fordel om naboen er en vinner :-) (OK, noen ganger i Norge også - men ofte ikke).

Endret 20. august 2018 av lada1

[lada1]

Om du frigjør folk fra statens skatte- og avgiftsbyrder kunne man selv startet en organisasjon som deler ut midler etter borgerlønnsprinsippet, så kan det være opp til de som arbeider i denne organisasjonen hvordan de vil tjene pengene. Det vil jo da være reelle midler, og ikke "skattepenger som følge av papirflytting", eller hva som er poenget.

 

En slik organisasjon burde ha eierskap til produksjons-midler og narturlige begrensa "assets", leie ut lisenser på bruk av natur-ressurser, frekvenstillatelser etc og ikke bare basere seg på å "selge menneskelig arbeidskraft".

[lada1]

TS, jeg kan anbefale en bok som nettopp kom ut. Bullshit Jobs av David Graeber. Den handler om alle de totalt unødvendige jobbene som finnes i samfunnet vårt, og hva som er grunnen til at de finnes. Både det private og det offentlig kryr av slike stillinger.

 

Hva med den nye "omdømmebransjen" ?

 

https://www.aftenbladet.no/meninger/i/gJVaJ/Den-nye-omdommebransjen

 

Skikkelig verdiskaping det?

 

Statlige instituasjoner som ansetter konsulenter for å ta vare på ryktet og å lage søknader til andre statlige instanser? Og kanskje litt lobbying innimellom?

 

:-)

Endret 20. august 2018 av lada1

[knopflerbruce]

Morsomt/"matematisk" poeng: dersom en dyre-gruppe er isolert på en øde øy, så kan det være lønnsomt for dominante individer å prøve å slå ut konkurrenter. Denne strategien (om å nedkjempe konkurrenter) kan bli farlig (og altså mindre lønnsom) dersom miljøet er større. Dette er litt forenklet "kvasi-økologi", men det kan være en grei forklaring på at sabotasje kan være lønnsomt dersom en har stor sjanse for å vinne. Å prøve å sabotere i situasjoner der en taper kampen, kan være lite smart :-)

 

Noen ganger lager Forskningsrådet svært lokale konkurranser der det kan være lønnsomt å sabotere/baksnakke/nedsnakke mulige konkurrenter. Noen ganger har de (Forsningsrådet) utenfor reglene spurt instututt-ledere o.l. om å rangere prosjekt-søknader som sendes inn etc. Da er spillereglene gjerne at det kan være bare en (eller to) vinnere på instituttet. Så da gjelder det å sabotere konkurrentene. Får noen andre i nærmiljøet - så får ikke du. Enkel "matematikk" dette som også tilsier at en motarbeider å ansette mulige flinke konkurrenter som tar prosjekt-pengene dine i fremtiden :-)

 

Åpner en opp for almen individuell konkurranse - også med folk utenfor universitetene - så kunne dette bidra til mindre intern sabotering og ulønnsom dominans/lobbying ved universitetene :-)  Enkelte steder i utlandet er det visst bare en fordel om naboen er en vinner :-) (OK, noen ganger i Norge også - men ofte ikke).

Du har nær ingenting å vinne ved å sabotere bare noen få jevnbyrdige konkurrenter av svært mange. Skal du sabotere noen må det bli "kongen", men noen slik figur finnes ikke blant forskere. Dokumenter gjerne disse "konkurransene" dine, og gjerne også selve sabotasjen, om du mener den har funnet sted.

 

Jeg kan også sitte her og øse ut spekulasjoner til den store gullmedalje.

[lada1]

Du har nær ingenting å vinne ved å sabotere bare noen få jevnbyrdige konkurrenter av svært mange. Skal du sabotere noen må det bli "kongen", men noen slik figur finnes ikke blant forskere. 

 

Akurat. Det var jo det som er var hovedpoenget mitt. Er det bare noen få med i konkurransen, så kan kan en ha en sjanse på å bli "konge". Og, motsatt, er det for mange med i konkurransen, så er det neppe en lønnsom strategi/holdning å forsøke å bli konge. 

 

En måte å bli "konge" på er å hindre at nye potensielle "konger" kommer inn i miljøet sitt. Dette er enkel "matematikk".

 

Du må ikke postulere at det alltid er mange som deltar i konkurranser om forskningsmidler. Enkelte institutter/enheter har til og med øremerkede midler :-)  Noen utlysninger er formulert slik at det ekskluderer svært mange utenfor de stedene det satses på :-) Helst må man ha en fast ansettelse eller kontakt med noen faste "innafor" disse stedene. Dette gir muligheter for karrierer der fag/vitenskap er sekundært og "nerdene" får trange kår :-) Tipper at milliarder går med til slike "karrierer" og "ledelse" :-)

 

Ja det finnes unntak der mange kan delta i konkurranser om forskningsmidler. Et problem er at en vet ikke om et prosjekt er godt før en ser resultatene - og da er ofte flaks med i bildet. Å forsøke å "finsikte" prosjekter presist blir derfor ofte bare tull. En har ikke klart å dokumentere at dette fungerer - men en holder på tilsvarende legene var ivrige på årelating i gamle dager.  Militær analogi: At maskingevær skal ikke være presist for da treffer kulene bare i samme hullet. Dette er standard tenkning.

 

PS: du mener vel ikke at jeg skal dokumentere forekomst av "konger" innen norsk forskning? Nevne navn og vise til konkrete tildelinger? Advokatmat?  Og har du hørt om karrieremessig selvmord?  "Matematikk" får holde her :-)

Endret 23. august 2018 av lada1

[Camlon]

Hva har dette med "å unngå at velferd-staten baserer seg på skatting av lønnet/inntektsbringende arbeid"?

 

Forskningsmidler kommer som oftest fra staten, eller fra organisasjoner som er finansiert av staten. 

[lada1]

Hva har dette med "å unngå at velferd-staten baserer seg på skatting av lønnet/inntektsbringende arbeid"?

 

Forskningsmidler kommer som oftest fra staten, eller fra organisasjoner som er finansiert av staten. 

 

Et poeng er at det er mye (frihet) å hente ved et mer rasjonelt arbeidsliv - og mindre tulle-jobbing.

[Camlon]

Et poeng er at det er mye (frihet) å hente ved et mer rasjonelt arbeidsliv - og mindre tulle-jobbing.

 

At vi kan få mer velstand og mer frihet om vi forbedrer våre institusjoner er klart. 

 

Men det er lettere sagt enn gjort. De som tjener på de dårlige systemene har mye makt over politikerene og media, og de vil sørge for at det skjer ingen reformer.

[lada1]

At vi kan få mer velstand og mer frihet om vi forbedrer våre institusjoner er klart. 

 

Men det er lettere sagt enn gjort. De som tjener på de dårlige systemene har mye makt over politikerene og media, og de vil sørge for at det skjer ingen reformer.

 

Apropos, det er noe jeg har lurt på: dersom en professor har "behov" for å ansette en person på et prosjekt - og ingen kvalifiserte i Norge søker i rett tid - så får han plutselig "rett" til å ansette hvem som helst fra hvor som helst i verden. Er det så sikkert at dette "behovet" skal komme først? Andre må finne seg andre ting å gjøre dersom en ikke får det helt som en vil i dette samfunnet :-) Er det så opplagt at alle "behov" for arbeidskraft skal tilfredsstilles? 

[ex-jordbærplukker]

for å leve uten arbeid så må man ha slaver, eller produserer robotter som kan jobbe for deg men hvis du lager robotter så vil de en dag ta over for menneskeheten og putter allesammen i evig søvn som i the matrix filmen