Samboer har forelsket seg i en annen

[AnonymDiskusjon]

Jeg og min samboer ble sammen da vi var veldig unge, og har vært sammen i snart 13 år. Vi har hele tiden visst at vi har vært ekstremt heldige som har holdt sammen og hatt det så bra sammen til tross for at vi møttes så tidlig. Vi har hatt et meget velfungerende forhold, med felles interesser, felles verdier, vært hverandres beste venner, hatt et bra sexliv og støttet hverandre i alt. Vi har hatt et sjeldent velfungerende forhold med veldig få krangler og uoverensstemmelser, men vi har kanskje i perioder vært litt for avhengige av hverandre. 

 

I sommer fikk jeg vite helt ut av det blå (for meg) at han har forelsket seg i en annen. Det var ekstremt vondt og sjokkerende for meg, han var helt ute av seg da han fortalte det, og har hatt det svært vanskelig siden. Han sier han skulle ønske det aldri hadde skjedd, og har vært gjennom mange faser, fra angst og selvhat til håp for framtiden. Problemet er at han ikke klarer å velge om han vil satse på forholdet vårt og glemme henne, eller bryte med meg for å bli sammen med henne (det er gjensidig, hun venter også på at han skal velge). Han klarer ikke si at han elsker meg lenger, men han sier han er ekstremt glad i meg, og at jeg er hans aller beste venn og hans nærmeste i livet. Han har også grått masse over tanken på å skulle miste meg. Han har låst seg helt fast i tankene sine, og klarer verken å ta den ene eller andre beslutningen, selv om han vet at å være der vi er akkurat nå er den verste tilstanden for alle involverte. 

 

Mange vil mene at jeg burde stå opp for meg selv og forlate ham siden han ikke klarer å velge meg, men for min del er det helt uaktuelt. Jeg elsker ham, han er på villspor og i en ekstremt skjør mental tilstand og jeg føler at jeg må redde ham fra seg selv. Samtidig vil jeg ikke ta avgjørelsen for ham, han må stå for det han velger og leve med det hvis han velger å gå fra meg. Jeg vil ikke gjøre det enkelt for ham, selv om det kanskje høres slemt ut. Jeg tror oppriktig at det beste for oss begge er å komme oss gjennom dette sammen, og sitte igjen med et enda sterkere forhold når vi har klart å legge dette bak oss. Jeg vet også at han ikke på noen som helst måte ville gått fra meg om det ikke hadde dukket opp et alternativ. 

 

Dette har pågått i lang tid nå, vi bor fortsatt sammen, gjør ting sammen og koser oss sammen. Men det er ingen sex, og lite nærhet. Han har heller ikke ligget med henne, så det er ikke snakk om at han får "i pose og sekk" eller noe slikt. Men han snakker med henne på meldinger hver dag, og møter henne med jevne mellomrom.  

 

Jeg lurer egentlig bare på om det er noen som vært gjennom noe lignende, og klart å "redde" samboeren sin fra å kaste bort noe utrolig fint som det er verdt å kjempe for. Vi har ikke barn, men vi har et helt liv sammen på alle andre måter og jeg orker ikke tanken på å miste ham. Er det håp? Hva kan jeg gjøre videre? 

Anonymous poster hash: a24fc...665

Anonymous poster hash: a24fc...665

[Uderzo]

Spørsmålet mitt er, hvis han velger deg, hva slags fremtid ser du for deg? Det kommer til å tære på dere begge og jeg kan ikke se hvordan det skal ende godt. Er det ikke bedre å avslutte det nå, mens dere fortsatt er glade i hverandre, istedenfor å risikere å avslutte forholdet senere, som vil være mer smertefullt og helt sikkert mer bittert?

Hva er det å redde? Forholdet er over.

Endret 16. august 2018 av Uderzo

[AnonymDiskusjon]

Spørsmålet mitt er, hvis han velger deg, hva slags fremtid ser du for deg? Det kommer til å tære på dere begge og jeg kan ikke se hvordan det skal ende godt. Er det ikke bedre å avslutte det nå, mens dere fortsatt er glade i hverandre og istedenfor å risikere å avslutte forholdet senere, som vil være mer smertefullt og helt sikkert mer bitterhet?

 

 

Skjønner at du sier det, men er det ikke sånn at dette er noe mange opplever i et langvarig forhold? Vi har kommunisert mye bedre i kjølvannet av dette enn vi noen gang har gjort tidligere, og vi har snakket om utfordringer i forholdet vårt som vi kan jobbe med. Han innser at han ikke har vært flink til å fortelle meg hvordan han egentlig har det, selv ikke når jeg har spurt. Han skjønner at han allerede har sviktet meg enormt ved å ikke klare å velge, men har så store utfordringer med tankemønstrene sine at han ser på det som en mulig "forklaring" som vi kan støtte oss på hvis vi velger å gå videre - at det egentlig var det han hele tiden ville, men bare ikke i stand til å tenke klart. Jeg tenker også litt sånn at hvis vi overlever dette så er det vi har veldig ekte og verdt å bevare. Jeg tror også at når jeg faktisk klarer å stå i det med all denne usikkerheten, så vil jeg i hvertfall klare å stå i det videre hvis han velger å satse på oss. 

 

Anonymous poster hash: a24fc...665

[Uderzo]

Ja, mange opplever å vokse fra hverandre. Men basert på det du skriver så er det ganske tydelig at han elsker en annen kvinne, han sier det jo selv.

Han er feig, dere har vært sammen i hele 13 år, dere kjenner hverandre ut og inn, dere er glade i hverandre, men han elsker deg ikke lengre, ihvertfall ikke på den måten du ønsker å bli elsket. Han føler seg trygg oss deg og han er redd for å forlate noe trygt for noe usikkert. Han er redd for å forlate deg for å være sammen med en kvinne som han er forelsket i, for mister han henne så er han alene. Han er vant til å være sammen med deg, han har kun vært sammen med deg siden han var en tenåring(?). Han vet ikke om noe annet og han er redd.

Vil du være sammen med en som er for feig til å følge følelsene sine, og er sammen med deg fordi han ikke tør å innlede et nytt forhold?

[Corp Por]

Rimelig teit problemstilling fylt til randen av naivitet.

Hvis en "forelskelse" er nok til å få ham til å seriøst vurdere å avslutte forholdet med deg så er mannen enten håpløst impulsiv og viser at han er fullstendig blottet for vilje eller deres forhold betyr lite for ham og deres forhold har vært hans måte å "settle for less" fordi han er for usikker av person til å ta gode valg, men safer seg isteden.

 

Du nevner at dere har vært for avhengige av hverandre. Kanskje dere begge har gjort samme feilen. Blitt sammen i for ung alder, før dere visste hva dere valgte og forholdet har bare blitt en trygg ramme hvor dere iallefall slipper å være alene. Personlig hadde det vært uaktuelt å være sammen med noen som hadde "vanskelig for å avgjøre" om hun ville være med meg eller noen andre. Jeg har ikke problemer med å finne noen andre og har for mye selvrespekt til å bli behandlet slikt. Sex er én ting - jeg har full forståelse for at man kan ønske et annet casual fysisk forhold, men det personlige samlivet er langt viktigere. Hadde jeg fått vite at jeg ikke var verdt mer enn en "utenforstående" så hadde jeg visst alt jeg trenger å vite om forholdet og den andre typen hadde fått dama med min blessing.

 

Nå skriver du ikke noe om hvorvidt det er barn inne i bildet. Jeg hadde gått mer pragmatisk til verks i såfall, men forholdet hadde aldri blitt et basert på kjærlighet og tillit som før.

[Uderzo]

Zim er inne på noe veldig vesentlig her, dere er blitt for vant til trygge rammer, begge to. At du er villig til å fortsette forholdet selv om han sier han elsker en annen kvinne burde være en tankevekker.

[cuadro]

Jeg tror dere overvurderer den nye impulsen. Ikke ser jeg at trådstarter skriver at kjæresten elsker denne nye kvinnen heller.

 

Dette er kanskje noe dere kan komme dere ut av, men det er ikke noe som kan ta lang tid. Distraksjoner kommer og går, men å aktivt oppsøke distraksjoner er et farlig mønster. Når det er sagt, så virker trådstarter veldig godt reflektert. Og isåfall ville jeg stolt best på deg selv som kjenner situasjonen til å håndtere den.

[BuffyAnneSummers]

TS, han har allerede vært emosjonelt utro mot deg, han har søkt ut denne kvinnen og så gått inn for å bli godt kjent med henne, han kunne stoppet det når han skjønte han likte henne, han kunne stoppet det når han ble betatt, disse er helt normale ting i langvarige forhold ja, det som ikke er normalt er å snakke med denne personen og utvikle ett emosjonelt forhold. Du tror han ikke får i både pose og sekk men det gjør han akkurat nå, han kan utforske denne kvinnen samtidig som du sitter hjemme og venter på han. Syns direkte synd på deg TS. Vær så snill gro en ryggrad og ikke la den tråkke på og bli brukt slik til han finner noe annet han vil ha mer. 

[Uderzo]

Jeg tror dere overvurderer den nye impulsen. Ikke ser jeg at trådstarter skriver at kjæresten elsker denne nye kvinnen heller.

 

Dette er kanskje noe dere kan komme dere ut av, men det er ikke noe som kan ta lang tid. Distraksjoner kommer og går, men å aktivt oppsøke distraksjoner er et farlig mønster. Når det er sagt, så virker trådstarter veldig godt reflektert. Og isåfall ville jeg stolt best på deg selv som kjenner situasjonen til å håndtere den

 

I sommer fikk jeg vite helt ut av det blå (for meg) at han har forelsket seg i en annen. Det var ekstremt vondt og sjokkerende for meg, han var helt ute av seg da han fortalte det, og har hatt det svært vanskelig siden.

Endret 16. august 2018 av Uderzo

[cuadro]

I min ordbok er en forelskelse noe helt annet enn det å elske noen.

[Taurean]

Dette er en test. Man skrur ikke av følelsene fordi man er i et forhold. Kjærligheten kan overskygge andre følelser avhengig av hvor sterk den er, men de andre instinktive følelsene og impulsene er fremdeles der og påvirker oss.

 

I livet vil man jo møte hundrevis og kanskje tusenvis av nye mennesker. Så det kan hende man blir forelsket i andre opp igjennom, og det er derfor det er viktig å bli enige om at forholdet er bygget på en livslang ambisjon om at man skal holde sammen uansett hva, gitt utroskap så klart, eller andre grenser begge måtte bli enige om. Det virker som dere har kommet langt. Jeg føler dere bør bli enige om å holde sammen.

 

Men hva du skal gjøre her... Gitt at jeg var 100% hengitt til forholdet, ville jeg nok følt meg skuffet over at min partner ikke valgte meg, men jeg ville 50/50 også hatt sympati for situasjonen. Jeg ville blitt sint og såret, men vært veldig ærlig og sagt jeg vil fortsette forholdet, siden det tross alt ikke har skjedd noe mellom dem enda. Oppfordre til samhold.

 

Dette mener jeg mest fordi dere ikke har vært borti situasjonen før. Hvis det hadde vært masse vingling frem og tilbake heeele tiden, så hadde jeg jo skjønt at det ikke var nok ekte følelser der. Men én slik stor hendelse kan føre til et sterkere forhold etterpå, ja. Blir som å brekke et bein, da gror det sterkere etterpå, i stedet for liten slitasje hele tiden, som sliter det ut. For eksempel å vrikke ankelen. Utroskap ville vært som å kutte av beinet. Jaja, nok morbide metaforer, men håper du tar poengene her.

[hekomo]

Zim er inne på noe veldig vesentlig her, dere er blitt for vant til trygge rammer, begge to. At du er villig til å fortsette forholdet selv om han sier han elsker en annen kvinne burde være en tankevekker.

Forelsket != elske

 

Uansett burde han gå for den andre. Man bør ikke låse seg til en enkelt person tidlig i livet, men prøve litt forskjellig. Ellers ender det bare opp med at man angrer og går og tenker på at man har gått glipp av noe.

 

For TS' del bør hun innse at han selv har fyrt opp under forelskelsen. Han burde ha trukket seg tilbake men gjorde det motsatte.

Endret 17. august 2018 av hekomo

[cuadro]

Uansett burde han gå for den andre. Man bør ikke låse seg til en enkelt person tidlig i livet, men prøve litt forskjellig. Ellers ender det bare opp med at man angrer og går og tenker på at man har gått glipp av noe.

Veldig ofte sant. Men du kan være heldig. Det er nok ikke sannsynlig, men det er et grunnlag til å ta en liten risk-reward-assesment før man handler, og ikke ved default gi opp ting fordi verden statistisk sett heller mot det nihilistiske.

[AnonymDiskusjon]

TS her. Ser det er litt ulike holdninger til dette. Når det gjelder dette med å låse seg til én person tidlig i livet så tror jeg det er veldig individuelt. For noen er det utenkelig, for andre kan det være det beste. Det finnes da nok av livslange forhold som i bunn og grunn er lykkelige. Det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis riktig for meg.

 

Er enig med alle som sier at å være forelsket i noen ikke er det samme som å elske noen, det sier seg vel selv. Han elsker henne ikke.

 

Ellers så innser jeg at jeg ikke kommer noen vei med å lese denne tråden, det føles faktisk litt meningsløst når andre som ikke kjenner oss synser om hvordan vi er, hvorfor han gjør som han gjør osv. Dette er en ekstremt kompleks situasjon, og ikke så enkelt som at han ikke tør å gå fra meg på grunn av tryggheten. Det er dype følelser utviklet over lang lang tid (mellom oss) som ligger til grunn her og hindrer ham fra å gjøre noe drastisk og impulsivt.

 

Alle som kjenner oss begge og kjenner til situasjonen (riktognok ikke mange) mener det er helt riktig av meg å kjempe for forholdet. Det sier vel egentlig mye mer enn svar fra ukjente på internett (ja, jeg vet at jeg spurte). Tror egentlig bare jeg trengte denne tråden for å sette ord på ting.

 

Anonymous poster hash: a24fc...665

[Uderzo]

Hver og en av oss kan ikke gjøre noe annet enn å tolke hva du skriver, og synse basert på det. Vi kjenner jo ikke dere.

Men det er som du sier veldig nyttig å få ting ned på papir, lettere å bearbeide følelser og sette ord på ting etc. Selv om eventuelle svar fra ukjente på et forum ikke er så nyttige med tanke på det jeg nevnte innledningsvis.

 

Jeg ønsker deg lykke til og håper dere får en lykkelig fremtid uansett hva som måtte skje

[henrikwl]

Det at en av dere forelsker seg i andre trenger ikke å være noe dramatisk i det hele tatt. Det trenger ikke bety slutten på deres forhold, det trenger ikke bety at noe er galt eller at det er noe galt med noen av dere.

 

Det finnes folk som lever i polyamorøse forhold med flere partnere hver seg. Dere finner helt fint ut av dette dere i mellom hvis dere bare kommuniserer åpent og ærlig med hverandre og ikke gjør mer ut av dette her enn hva det er.

[Disorder]

Dette må være veldig vanskelig for deg. All sympati fra min side.

 

Hadde det vært meg, hadde jeg sett meg ferdig med forholdet. Hadde han valgt å fortsette med meg, så ville jeg for alltid tenkt på at han har vært forelsket i en annen og tenkt sånn om en annen enn meg. Det hadde blitt for slitsomt og sårende.

 

Men det er meg. Velger han deg og du klarer å se forbi at han har/har hatt følelser for en annen, så er det bare bra!

Men jeg hadde for alltid vært såret...