Gå til innhold

Ikonisk demning kan bli gigantbatteri for sol- og vindkraft


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Pumpekraftverk er effektivt for å lagre energi fra sol, vind og bølgekraft.

Vi burde se på mulighetene i Norge også, og pumpekraftverk fra Bygdin til Tyin har vi regnet på tidligere.

Dette er også en måte å redusere flomfaren på i Gudbrandsdalslågen, og er dermed nyttig på flere måter.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Blir det problemer med isen på de nevnte vannene om vinteren da...? Høres ikke spesielt bra ut for friluftslivet, med minde begrenser pumpingen til utenfor skisesong, si desember ut mai.

 

Dette er i Colorado-ørknenen, veldig lite snø. I Norge driver vi allerede dette i medium skala. Blåsjø, Skålavatn, Svartevatn og Øverst i Aurlandsdalen. Lite eller ingen konsekvenser for friluftsliv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det går imidlertid tapt en del kraft ved pumping. For å ta et eksempel fra hjemlige trakter, så har pumpestasjonen ved Fossane i Aurdal en virkningsgrad på 87 prosent. Det betyr at hvis pumpen bruker 100 kWh til å pumpe vann opp i magasinet, så vil den i teorien ha pumpet nok vann til å produsere 87 kWh.

 

 

----------

Dette er vel da både virkningsgraden på pumpen (opp) , og turbinen (ned).

 

Hva er virkningsgraden på selve turbinen (vann til strøm) ,og på pumpingen av vannet hver for seg ?

Lenke til kommentar

 

 

Investeringsbanken Lazard har anslått at lagring i litiumionebatterier koster 26 cent pr kWh mot 15 kWh ved å bruke pumpekraftverk.

15 cent?

Overraskende hvis forskjellen er SÅ liten. Da vil batterier være billigst før kraftværket står ferdig og pumpekraft vil kke ha så mye for seg.

73% er da ikke lite.

Det som er vesentlig er uansett hvilke forutsetninger som er brukt for det regnestykket.

Hva med levetid og driftskostnader. Eller energitap for den saks skyld. At installasjonen av batteri kanskje er like billig eller billigere har lite å si hvis totalkostnaden over levetiden til et pumpekraftverk er lavere.

For den saks skyld kan man ikke kjøpe batterier i 2018 til prisen dem kommer til å ha i 2030.

Så argument for å velge batteri basert på at de kommer til å være billigere når anlegget er ferdig er meningsløs. Man må nesten velge det beste alternativet som er tilgjengelig.

Lenke til kommentar

Det går imidlertid tapt en del kraft ved pumping. For å ta et eksempel fra hjemlige trakter, så har pumpestasjonen ved Fossane i Aurdal en virkningsgrad på 87 prosent. Det betyr at hvis pumpen bruker 100 kWh til å pumpe vann opp i magasinet, så vil den i teorien ha pumpet nok vann til å produsere 87 kWh.

 

 

----------

Dette er vel da både virkningsgraden på pumpen (opp) , og turbinen (ned).

 

Hva er virkningsgraden på selve turbinen (vann til strøm) ,og på pumpingen av vannet hver for seg ?

 

Man må også regne inn tapet ved opplading/utlading av kjemiske batterier. 87% virkningsgrad ved pumping av vann er en meget bra virkningsgrad, og det tyder på at kjemiske batterier må bli ganske mye billigere før de blir konkurransedyktige.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Synes det blir litt sært å sammenligne kjemiske batterier som kanskje kan lagre 1GWh, eller om alle grenser sprenges, 10GWh i forhold til det å lagre vann i ett magasin. Ett mye omtalt batteri i Australia kan lagre 100MWh.

I Hooverdam kan man eksempelvis med 2GWh effekt i 10 timer på ettermiddag/kveld levere 20GWh 5 dager på rad, så snur kanskje været, det blir vind, sol og "passe" temperatur slik at befolkningen ikke trenger så mye kjøling/varme i hjemmene, -og da kan det pumpes opp vann f.eks 1-2GWh*6timer*10 dager i strekk på dagtid. De dagene trenger man kanskje ikke noe kraft i det heletatt fra akkurat dette kraftverket, eller kanskje litt på kveldstid. -Vannstanden vil trolig bare variere marginalt i løpet av en slik 10 dagers periode.

 

Fordelene med batteri er mange, bl.a kan de plasseres desentralt utover i ett stort området hvor de trengs, slik at man ikke i samme grad trenger store nye høyspentgater. Batterier kan også levere store mengder energi på sekunder, mens det tar noen minutter å snurre i gang ett vannkraftverk.

Lenke til kommentar

Synes det blir litt sært å sammenligne kjemiske batterier som kanskje kan lagre 1GWh, eller om alle grenser sprenges, 10GWh i forhold til det å lagre vann i ett magasin. Ett mye omtalt batteri i Australia kan lagre 100MWh.

I Hooverdam kan man eksempelvis med 2GWh effekt i 10 timer på ettermiddag/kveld levere 20GWh 5 dager på rad, så snur kanskje været, det blir vind, sol og "passe" temperatur slik at befolkningen ikke trenger så mye kjøling/varme i hjemmene, -og da kan det pumpes opp vann f.eks 1-2GWh*6timer*10 dager i strekk på dagtid. De dagene trenger man kanskje ikke noe kraft i det heletatt fra akkurat dette kraftverket, eller kanskje litt på kveldstid. -Vannstanden vil trolig bare variere marginalt i løpet av en slik 10 dagers periode.

 

Fordelene med batteri er mange, bl.a kan de plasseres desentralt utover i ett stort området hvor de trengs, slik at man ikke i samme grad trenger store nye høyspentgater. Batterier kan også levere store mengder energi på sekunder, mens det tar noen minutter å snurre i gang ett vannkraftverk.

 

Optimalisert kan et pumpekraftverk gasse på for fullt på 5-10 sekunder.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det går imidlertid tapt en del kraft ved pumping. For å ta et eksempel fra hjemlige trakter, så har pumpestasjonen ved Fossane i Aurdal en virkningsgrad på 87 prosent. Det betyr at hvis pumpen bruker 100 kWh til å pumpe vann opp i magasinet, så vil den i teorien ha pumpet nok vann til å produsere 87 kWh.

 

 

----------

Dette er vel da både virkningsgraden på pumpen (opp) , og turbinen (ned).

 

Hva er virkningsgraden på selve turbinen (vann til strøm) ,og på pumpingen av vannet hver for seg ?

 

De beste turbinene har virkningsgrad på 95-97%. Så kommer tap i generator og diverse støttefunksjoner. 87% er totalvirkningsgraden fra strømmen kommer inn i anlegget til den går ut igjen.

Lenke til kommentar

Saurdal kraftverk i Ulla-Førre vassdragene har også installert to pumpeturbiner. Dersom min referanse har rett så har de pumpene en bedre virkningsgrad enn Fossane i Aurdal. Med bedre mener jeg over 90%. Her kan TU redaksjonen undersøke reelle tall med Statkraft

Lenke til kommentar

Pumpekraftverk er effektivt for å lagre energi fra sol, vind og bølgekraft.

Vi burde se på mulighetene i Norge også, og pumpekraftverk fra Bygdin til Tyin har vi regnet på tidligere.

Dette er også en måte å redusere flomfaren på i Gudbrandsdalslågen, og er dermed nyttig på flere måter.

 

Pumpekraftverk i Norge vil aldri ha samme funksjon som i land som baserer energiproduksjonen på varmekraft. Det er ingen grunn til å tenke døgnpumping i Norge. Vi har så mye enkelt tilgjengelig vannkraft at det ganske enkelt vil være å kaste bort energi til ingen nytte. I Norge er det sesongpumping som er aktuelt. Som i for eksempel Tevla, med ca 3000 timer pumping og 5000 timer strømproduksjon, der snus retningen en gang eller to i året. Tilsvarende er det vel for Aurland.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Pumpekraftverk er effektivt for å lagre energi fra sol, vind og bølgekraft.

Vi burde se på mulighetene i Norge også, og pumpekraftverk fra Bygdin til Tyin har vi regnet på tidligere.

Dette er også en måte å redusere flomfaren på i Gudbrandsdalslågen, og er dermed nyttig på flere måter.

 

Pumpekraftverk i Norge vil aldri ha samme funksjon som i land som baserer energiproduksjonen på varmekraft. Det er ingen grunn til å tenke døgnpumping i Norge. Vi har så mye enkelt tilgjengelig vannkraft at det ganske enkelt vil være å kaste bort energi til ingen nytte. I Norge er det sesongpumping som er aktuelt. Som i for eksempel Tevla, med ca 3000 timer pumping og 5000 timer strømproduksjon, der snus retningen en gang eller to i året. Tilsvarende er det vel for Aurland.

Aldri si aldri .. det er for eksempel ikke utenkelig at vi kan i framtiden få lokale strømoverskudd fra for eks. vindmøller om natta. Da snakkes det gjerne om å bruke strømmen til å lage hydrogen, men et pumpekraftverk kunne gjøre samme jobben (lagre strømmen til senere bruk) med mye høyere virkningsgrad.

Lenke til kommentar

La nå USA få gjøre hva de vil med Hooverdammen. Klarer ikke å koble saken med Norge siden EU har presset på for det samme hos oss i flere tiår.

 

Tyskland kan demme opp Rhinen i stedet for en ny okkupasjon av Norge... Mange land i Eu har potensiale for å bygge store deminger for vannkraft. De kan tvangsflytte folk på samme måte som Tyskland tvangsflytter hele byer for å hente opp kull, noe maninstreammediene i Norge i skriver et ord om.

Lenke til kommentar

Vi har hatt mange debatter om pumpekraftverk i Norge her på TU, og de som skriver om virkningsgrad glemmer ofte muligheten for å pumpe fra nærliggende vann i fjellet.

Bygdin og Tyin er et godt eksempel for å vise muligheten.

Det er formelen P=Q*g*h som viser dette best.

Bygdin ligger på 1058m og Tyin 1084m, og pumper vi 1000 tonn fra Bygdin til Tyin på 24 timer bruker vi 6 GWh.

Slippes samme vannet ut i en turbin ved sjøen produserer den 255 GWh.

Med andre ord 42 ganger mer ut enn det vi putter inn, og da blir virkningsgrad egentlig irrelevant.

Forutsetningen er at vannet vi pumper fra ikke brukes i andre kraftverk(da disse selvfølgelig mister vannet), noe som er tilfelle for vannet i Bygdin.

Samtidig er det slik at vannet i Bygdin ikke kan nyttes fult ut i snøsmeltingen og det kunne være fornuftig å pumpe til Tyin for å redusere flomfaren i Gudbrandsdalslågen.

Men det finnes vann i fjellet som ikke brukes av andre kraftverk, og selvsagt ville en da tjene mye penger ved å pumpe vann til et vann som er regulert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...