Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Lei av at partner skal tilfredsstille alle andre enn familien sin


Anbefalte innlegg

Hei.. Trenger litt tips og gode råd her

 

Har vært ilag med samboeren i en god del år nå, vi har 1 barn sammen og en relativt vanlig A4 hverdag.

 

Det har ikke vært noe som har plaget meg til de større grader, men det siste året har jeg begynt å føle på at fortsetter det slik som det gjør nå så vokser vi rett å slett fra hverandre.

 

Hun har et behov for å "please" alle andre rundt seg, blir hun bedt med på sosiale ting så svarer hun tvert ja, men ønsker egentlig ikke være med. ( Hennes ord)  Noen ganger tar tilogmed HUN initiativet selv om hun ikke selv vil gjøre noe. De er en stor jentegjeng som har holdt sammen siden skolen.. Familielivet har kommet for fullt for noen, men ikke for alle.

Hun føler på presset av å være "limet" mellom flere av jentene og får faktisk kommentarer på at hun feks skuffer noen fordi de ikke er like mye sammen ( Dette er jo en person sitt problem..men fruen min er veldig lett påvirkelig )  Dette gjør jo bare at hun ikke klarer å slutte med dette.. 

 

Konflikt-sky er hun også så her tar man bare imot dritt og føler seg dårlig etterpå. Uten å si noe tilbake osv.

 

Dette igjen tilsier jo at hun til tider virker til å prioritere bort familien sin ( Meg og barnet + hunden ) i helger. Hun vil selv være hjemme, men pga alt presset fra flere av jentene så lar hun seg heller rive med. Jeg personlig lar jo dette skje også, jeg vil unødig være typen som sier " Du får ikke lov å dra ut"

Eneste jeg krever at 0 klaging og at man er klar for en ny dag dagen derpå uansett hvilken form man er i.

 

Jeg føler selv på at hun må klare å ta egne avgjørelser og ikke la seg bli herset med av andre, men dette er jo lettere sagt enn gjort når det ikke gjelder "meg".

 

Jeg vil rett å slett at fruen skal bli mer uavhengig, selvstendig og få litt bein i nesa.  Jeg nevner kun dette, men for de som selv har opplevd eller vært igjennom noe lignende skjønner at det er slik på alle fronter.

 

Jeg: Rolig avslappet type, omgjengelig og vil lære mest mulig av alt ( Gjør meg nok til en bedreviter for folk flest selv om jeg flink til å holde lav profil ) 

Hun: Sliten, humørsyk, temperament. Men har alle de gode sidene også. Det er bare det at det er jeg som oftest får de mindre koselige sidene av henne på hjemmebane og det tærer på meg. I hennes øyne er jeg nok hennes mest kosteligste, jeg får henne alltid rolig. Hjelper hun opp igjen når hun er nede eller sliten og er alltid der for henne om hun trenger noe.

 

Jeg bare føler at forholdet er på vei et sted der jeg er alt for henne mens jeg vokser fra henne dersom hun ikke endrer seg litt.

 

Dette var søtt da vi var 20, men ikke nå som familielivet er her og vi har mye mye mer ansvar på hånd.

 

Tips og triks? Hun er ikke veldig villig til å snakke med en psykolog om det. Og ja, vi har snakket om dette temaet ofte de siste 2 årene, hun skjønner det selv. Men ønsker ikke en endring nok virker det til

 

 

 



Anonymous poster hash: 58f38...f8f
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du kan jo la henne lese innlegget ditt. For å gjøre noe med problemet må man først være klar over det, noe du i allefall er, og også hun er uten å komme seg ut av det.

Det å være sosialt lim og please alle er kostbart, og en må lære seg å si nei og ta hensyn til seg selv, for det er jo dere som betaler prisen, og til slutt barn. Ingen har krav på at hun skal stille opp over evne, selv om de åpenbart er godt vant.

Velg den sosialiseringen som er utviklende og verdifull og unngå den som er mest destruktiv.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

At du ikke vil være typen som sier "du får ikke lov å dra ut" støtter jeg helt og holdent, da du strengt tatt ikke eier henne og dermed ikke kan bestemme hvorvidt hun får lov til å dra ut eller ikke.

 

Det som derimot er 100% legitimt, er å kommunisere til henne at du føler at hun driter i deg og ungen deres, og at dersom hun ikke skjerper seg og begynner å prioritere dere vil du – ja hva vil du egentlig gjøre hvis hun ikke skjerper seg? 

Lenke til kommentar

Skjønner TS, du vil ikke være den store stygge ulven, og det respekterer jeg, hun blir jo manipulert av sine venner så du vil jo helst unngå å gjøre det samme, de talene de holder om hvor mye hun skuffer dem fordi hun ikke kan droppe hele voksenlivet når det passer dem feks, er ett klart tilfelle av manipulering. 

Enten så manipuleres hun eller så er dette rett og slett livet hun vil lede men hun tør ikke være ærlig med deg (hvor hun flyr rundt og gjør ting som hun vil mens.. du sitter og passer på barna? Ikke at det er noe galt i det, bortsett fra hvis det begynner å bli en regelmessig vane for henne å velge venner over familie). Aner ikke hva som er bedre egentlig...

Kan kanskje hjelpe hvis du presenterer det sånn. De fleste hater tanken på å bli manipulert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-grkpmGQW

 

Hei.. Trenger litt tips og gode råd her

 

Har vært ilag med samboeren i en god del år nå, vi har 1 barn sammen og en relativt vanlig A4 hverdag.

 

Det har ikke vært noe som har plaget meg til de større grader, men det siste året har jeg begynt å føle på at fortsetter det slik som det gjør nå så vokser vi rett å slett fra hverandre.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 58f38...f8f

 

 

Mitt råd til deg er følgende: Si til henne at du ønsker at hun gjør det som er best for henne og si til henne at ikke det er hennes jobb å please andre. Ikke nekt henne å dra på ting med veninnene, men si at du har et ønske om at hun har integritet nok til å ikke dra hvis dette er hva hun faktisk sier at hun vil. Konfronterer du henne på denne måten gir du henne tid og rom til å reflektere over dette og som flere har sagt her - det er en viss sannsynlighet for at hun kanskje ikke er 100% ærlig med deg og sier disse tingene for å holde deg varm enda hun kanskje er i ferd med å gå kald. Helt enig med deg når du sier at du ikke være den som sier nei og tar eierskap i hennes nærvær. Lykke til!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Har samme problem selv, det er som om jeg skulle ha sakt det selv. Det som er mest irriterende til meg er at hun kommer hjem møkkrings kl 5 om morgenen. Virker som hun har ett drikkeproblem i tillegg. Kan liksom ikke finne på noe annet en rølpefest. Føler meg som en idiot når jeg sitter hjemme å tenker på folk som ser en 2-barnsmor med hus, mann og hund for femte helgen på rad ute på fest. Jeg føler at jeg et den største tøffelen i verden. Blir litt forbanna. Tenker hele tiden at jeg skal ta det opp med henne. Når jeg treffer henne etterpå er barna tilstede og jeg vil ikke blande de inn i dette, så det dabber av etter vært helt til helgen kommer igjen.

 

Anonymous poster hash: b5e60...ed0

Lenke til kommentar

Har samme problem selv, det er som om jeg skulle ha sakt det selv. Det som er mest irriterende til meg er at hun kommer hjem møkkrings kl 5 om morgenen. Virker som hun har ett drikkeproblem i tillegg. Kan liksom ikke finne på noe annet en rølpefest. Føler meg som en idiot når jeg sitter hjemme å tenker på folk som ser en 2-barnsmor med hus, mann og hund for femte helgen på rad ute på fest. Jeg føler at jeg et den største tøffelen i verden. Blir litt forbanna. Tenker hele tiden at jeg skal ta det opp med henne. Når jeg treffer henne etterpå er barna tilstede og jeg vil ikke blande de inn i dette, så det dabber av etter vært helt til helgen kommer igjen.

 

Anonymous poster hash: b5e60...ed0

Ikke vær en tøffel, sett krav og fortell henne hva du føler. Dette er ikke akseptabel oppførsel.

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Jeg skal ikke være bastant på noen måte her. Men jeg tror hun lurer deg dessverre. Kall det kvinnelist eller manipulering. 

Jeg tror at en god samtale over en middag etc er veien å gå. Helst med barnevakt. 

 

Muligheten er jo at hun også blir manipulert, men tror hun hadde klart å finne en bedre middelvei for dem og dere da. 

 

Å holde samtalen saklig og ikke dømmende er nok vanskelig i en sånn situasjon. Viktig at du ikke dømmer, eller kommer med ultimatum.

Klarer du å vise deg rolig og tålmodig og samtidig vise henne både det at du elsker henne og ser en framtid, men at du også lar henne skjønne at du også kan gå fra henne hvis dere ikke finner en felles sti er mye gjort. Når hun skjønner at du ikke er en selvfølge lenger vil hun enten jobbe sammen med deg igjen, fordi hun vil det samme, eller så får du da vite at hun egentlig er ferdig med deg ...

Endret av Smultring77
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...