Ungdomsskole reunion..hvorfor delta?

[Nordussen]

Jeg har nå blitt invitert til 20års jubileum med de jeg gikk ut av ungdomsskolen sammen med, og sitter med spørsmålet hvorfor skal man gå på slike sammenkomster...

 

Da jeg for en del år siden ble invitert til 10års jubileum, takket jeg nei umiddelbart. Dette skyldes ikke at jeg ble mobbet, var mobberen eller har andre vonde minner fra ungdomsskolen. Jeg var nok smertelig gjennomsnittlig med to gode venninner på den tiden Jeg takket nei rett og slett fordi jeg ikke hadde noe ønske om å møte noen av de (husker veldig få av de), ei heller ønsket jeg å ta med meg disse menneskene videre i livet mitt. Så 10års jubileet gikk glatt forbi i ett annet fylke mens jeg fortsatte med mitt. 

 

Men nå står jeg her igjen, ny "inkalling". Denne gangen gir jeg det en real vurdering, men etter å ha lest en del om folks tanker og erfaringer rundt slike reunions sitter jeg igjen med: går folk på disse hovedsakelig for å se hvem som har kommet lengst, og å kunne dra hjem med en følelse av at jeg har virkelig klart meg godt her i livet -stakkars han "Ola" som ikke har like fin bil og like mye penger som meg og hun "kari" som er barnløs og ikke en gang har funnet seg en mann ....

 

Nå skal det sies at jeg kanskje hadde hatt godt av å ta turen for å "vise" de at jeg har det bra, for det hadde jeg ikke mot utgangen av skolen, hadde havnet i ett miljø som ikke var bra for meg. Takket være en iherdig innsats fra  mamma og pappa kom jeg ut av dette før jeg ble fordervet. Jeg er i dag gift, i fast jobb og har en voksen stesønn, vi har grei økonomi og livet er helt fantastisk egentlig. 

Men jeg tror ikke jeg har behov for å dele dette med de jeg gikk på skolen sammen med og som jeg ikke har hatt noe med å gjøre på 20år. Det spiller jo ingen rolle hva de tenker om meg, og helt ærlig det spiller ingen rolle for meg hvor de står i livet.

Som jeg sa tidligere her, så har jeg fortsatt ikke ett ønske om å ta med meg noen av disse menneske videre i livet så hvilket grunnlag er det da for å kjøre 2 timer hver vei for å delta ? (nei jeg kommer ikke til å ta en knært og finne ett sted å sove der borte )

[Psykake]

Hvilke grunner en måtte ha for å dra på et slikt arrangement er meget subjektivt. For noen er det helt sikkert slik du sier. For andre kan det være gleden av å være i samme rom som de menneskene en delte noen ungdomstidens beste år sammens med.

[The Avatar]

For mange er det nok som du seier nyskjerrigheita over korleis det har gått med dei forskjellige som er drivkrafta.

 

Dette treng ikkje å være kun basert på kva materielle goder den enkelte har skaffa seg, det kan også være heilt reell interesse for korleis livet har arta seg for klassekameratar som ein ellers har mista kontakta med.

 

For mange så er det fint å kunne mimre tilbake i tid.

Det fine med reunions er at det er ein arena for å kunne mimre med andre som har samme eller liknande erfaring som deg. Det er for eksempel ikkje like givande å fortelle om ein artig episode med ein lærar på barneskulen til din familie og nye omgangskrets som ikkje ein gong veit kvar du gjekk på skule.

 

Sjølv om du blei mobba på ungdomsskulen, så betyr nok ikkje det at du er den einaste som har negative opplevingar knytta til ungdomsskulen. Dei aller fleste hadde eit eller anna som dei sleit med i den alderen frå sosial angst til pinlege episodar som dei den dag i dag ikkje klarer å kome seg over.

 

Eg er overbevist om at det ikkje er ein einaste ein som kun gler seg til ein reunion.

[Nordussen]

For mange er det nok som du seier nyskjerrigheita over korleis det har gått med dei forskjellige som er drivkrafta.

 

Dette treng ikkje å være kun basert på kva materielle goder den enkelte har skaffa seg, det kan også være heilt reell interesse for korleis livet har arta seg for klassekameratar som ein ellers har mista kontakta med.

 

For mange så er det fint å kunne mimre tilbake i tid.

Det fine med reunions er at det er ein arena for å kunne mimre med andre som har samme eller liknande erfaring som deg. Det er for eksempel ikkje like givande å fortelle om ein artig episode med ein lærar på barneskulen til din familie og nye omgangskrets som ikkje ein gong veit kvar du gjekk på skule.

 

Sjølv om du blei mobba på ungdomsskulen, så betyr nok ikkje det at du er den einaste som har negative opplevingar knytta til ungdomsskulen. Dei aller fleste hadde eit eller anna som dei sleit med i den alderen frå sosial angst til pinlege episodar som dei den dag i dag ikkje klarer å kome seg over.

 

Eg er overbevist om at det ikkje er ein einaste ein som kun gler seg til ein reunion.

 

Dette ga svar på noe annet jeg har lurt litt på, hva i all verden snakker man om med folk i slike sammenhenger.. haha.. 

​Jeg er en nokså introvert person som ikke lett kommer i snakk med noen dersom det er flere enn to tilstede.

 

​(BTW, jeg ble ikke mobbet, ei heller var en mobber eller har dårlig minner derfra )

[Hopperesque]

Mimre når en kun er 36 år? Tror jeg sparer slikt til jeg kommer i 50-årene.

[The Avatar]

Mimre når en kun er 36 år? Tror jeg sparer slikt til jeg kommer i 50-årene.

Det er viktig å mimre medan ein fortsatt er ung nok til å huske ;-)

[Corp Por]

Det er viktig å mimre medan ein fortsatt er ung nok til å huske ;-)

 

 

tja... Når minneneblir tåkete så får man kunstnerisk frihet

[Taurean]

Jeg tenker at hvis man ikke føler det var et temmelig godt samhold i hele klassen, så er det vel liten grunn til å delta. Det er jo trivelig at noen prøver å sette i gang et treff. Men man behøver ikke føle noen tvang eller press til å bli med for det. Jeg er enig i mye av det du skriver; De fleste eller alle skal man jo ikke ha noe mer kontakt med likevel. Og det kan oppstå mange kinkige situasjoner hvis det blir en stemning som går ut på å måle hverandres fremgang og suksess i livet.

 

Men psykologisk, så har man jo hatt lang omgangstid med mange av de menneskene. Det kan være sunt for psyken å få oppdatert statusen til hvordan det går med dem. Men så igjen, hvis det ikke var et veldig godt samhold, og hvis man ikke er spesielt genuint interessert i hvordan det går med noen av dem, så spiller det jo heller ikke så stor rolle for psyken. Dette er jo forskjellig fra klasse til klasse.