Hva skjer når vi ser tilbake i 2030? Klarte vi å løse dagens utfordringer?

[Gjest [email protected]]

TUs ansvarlige redaktør Jan M. Moberg går igjennom spørsmålene.

Hva skjer når vi ser tilbake i 2030? Klarte vi å løse dagens utfordringer?

[Simen1]

Det er vanskelig å spå, spesielt om framtida. Jeg vil forsøke å reise 12 år tilbake i tid for å formulere tilsvarende liste for 2018:

 

Kanskje kommer vi til å stille oss spørsmål av typen:

• «Store deler av veitrafikken i Norge kjører nå på hydrogen. Når tok du din første hydrogen kjøretur?»
• «Regjeringen har kjøpt inn x antall sky-car fra Arngren og har kjørt disse et års tid. Hvordan funker det i praksis?»
• «Statoil selger nå CO2-renseanlegg til hele verden med stor suksess med den såkale Stoltenberg-teknologien. Hvor går veien videre nå?» 
• «Tannlege, tannregulering, briller og kontaktlinser har nå blitt en del av det offentlig dekte helsetilbudet for folk i alle aldre. Hvordan fungerer det?
• «Det politiske bildet handler nå mer om reklame og donasjoner til valgkampanjer enn om saker, har dette vært en utvikling vi er fornøyd med eller ikke?»
• «Vi feirer nå 10 års erfaring med våre nye Eurofighter jagerfly som nå teller 40 i antall. Vi sliter med å utdanne nok piloter til å kunne operere flåten. Hvor lurt var det egentlig å velge kvantitet over kvalitet?»
• «Hele verden kommuniserer stort sett via sine Nokia-telefoner med Windows mobile opterativsystem, fargeskjermer og flipp ut-fulle tastatur. Hvordan klarte Nokia og Microsoft å få så stor dominans?»
• «Ingen stortingsrepresentanter kjører lenger egen bil. Sykkelveinettet er massivt utbygd med tak og pleksi-vegger over 300 km bare i Oslo. Vi er nå på høyde med Nederland i tilrettelegging for sykkel. Verden ser til oss. Men har det verdt verd prisen?»
• «Norge satser som aldri før på oppdretts-torsk, steinbit og kveite etter omfattende forskning på området. Denne bransjen tar så mye av kraftfôrproduksjonen og importen at den trandisjonelle kjøttproduksjonen i stor grad har lagt ned på grunn av prisnivået på kraftfôr. Det hersker stor splittelse om dette er til det beste for landet eller ikke. Klarer vi å samle kyst og innland igjen etter denne konflikten?»
• «Barentshavet er bygget ut med gassfelt som perler på en snor/gassledning helt fra Hammerfest til Longyearbyen, via det tidligere smutthullet. Hva tenker du om at Norge har gått fra oljenasjon til gassnasjon?»
• «Norge har snart byttet ut alle dieselbusser i bystrøk med elektriske trolley-bysser. Mange mener eksos er å foretrekke fremfor elektrisk støy og visuell støy fra kjøreledninger og at hydrogen i hybrid kombinasjon med svinghjul hadde vært bedre fo byene. Gjorde vi et feilsteg? Burde bussene også gått på samme drivstoff som bilene, altså hydrogen?»

[Gjest [email protected]]

Det er vanskelig å spå, spesielt om framtida. Jeg vil forsøke å reise 12 år tilbake i tid for å formulere tilsvarende liste for 2018:

  Kanskje kommer vi til å stille oss spørsmål av typen:

• «Store deler av veitrafikken i Norge kjører nå på hydrogen. Når tok du din første hydrogen kjøretur?»
• «Regjeringen har kjøpt inn x antall sky-car fra Arngren og har kjørt disse et års tid. Hvordan funker det i praksis?»
• «Statoil selger nå CO2-renseanlegg til hele verden med stor suksess med den såkale Stoltenberg-teknologien. Hvor går veien videre nå?» 
• «Tannlege, tannregulering, briller og kontaktlinser har nå blitt en del av det offentlig dekte helsetilbudet for folk i alle aldre. Hvordan fungerer det?
• «Det politiske bildet handler nå mer om reklame og donasjoner til valgkampanjer enn om saker, har dette vært en utvikling vi er fornøyd med eller ikke?»
• «Vi feirer nå 10 års erfaring med våre nye Eurofighter jagerfly som nå teller 40 i antall. Vi sliter med å utdanne nok piloter til å kunne operere flåten. Hvor lurt var det egentlig å velge kvantitet over kvalitet?»
• «Hele verden kommuniserer stort sett via sine Nokia-telefoner med Windows mobile opterativsystem, fargeskjermer og flipp ut-fulle tastatur. Hvordan klarte Nokia og Microsoft å få så stor dominans?»
• «Ingen stortingsrepresentanter kjører lenger egen bil. Sykkelveinettet er massivt utbygd med tak og pleksi-vegger over 300 km bare i Oslo. Vi er nå på høyde med Nederland i tilrettelegging for sykkel. Verden ser til oss. Men har det verdt verd prisen?»
• «Norge satser som aldri før på oppdretts-torsk, steinbit og kveite etter omfattende forskning på området. Denne bransjen tar så mye av kraftfôrproduksjonen og importen at den trandisjonelle kjøttproduksjonen i stor grad har lagt ned på grunn av prisnivået på kraftfôr. Det hersker stor splittelse om dette er til det beste for landet eller ikke. Klarer vi å samle kyst og innland igjen etter denne konflikten?»
• «Barentshavet er bygget ut med gassfelt som perler på en snor/gassledning helt fra Hammerfest til Longyearbyen, via det tidligere smutthullet. Hva tenker du om at Norge har gått fra oljenasjon til gassnasjon?»
• «Norge har snart byttet ut alle dieselbusser i bystrøk med elektriske trolley-bysser. Mange mener eksos er å foretrekke fremfor elektrisk støy og visuell støy fra kjøreledninger og at hydrogen i hybrid kombinasjon med svinghjul hadde vært bedre fo byene. Gjorde vi et feilsteg? Burde bussene også gått på samme drivstoff som bilene, altså hydrogen?»

Se der, ja. Det er nok å ta av!

Jan M M

[aanundo]

«Equinor har nylig åpnet verdens mest effektive vindpark i Finnmark. Parken er basert på verdens største turbiner – den såkalte «Erna-serien» - og produserer hydrogen for verdensmarkedet. Hvor går veien videre nå?»

 

Ikke alle sider av politikken er like viktig, og de fleste sakene er av en slik karakter at samfunnet humper videre om det blir slik eller slik.

Energi og mat er derimot et område hvor vi står i fare for å velge feil, med store konsekvenser for velferden vår.

Besteforeldrene våre brukte skattepenger for å bygge ut vannkraften, som vi med god grunn kaller "Arvesølvet".

Vi slapp markedet til i 1992 for å unngå altfor billig strøm og problemet med at mye vann renner ubrukt i havet i år med mye nedbør.

Fornuftig å skaffe inntekter til staten ved å selge strøm til nabolandene, når vi har overflod selv.

Utenlandskablene blir en realitet, sammen med et fritt marked gjennom Nord Pool.

Nå har vi tatt steget et hakk videre og overført bruken av utenlandskablene til markedet(EU og ACER), ved at den som betaler best får strømmen.

For tiden eksporterer vi mer enn vi importerer til en pris rundt 50 øre/kWh.

Magasinfyllingen er faretruende nær minimumsnivået for perioden 1992 til 2017.

Uteblir høstregnet må vi belage oss på import, og er vi uheldige blir det en streng vinter med lite vind.

Tyske kullkraftverk må starte produksjon og Tyskland bestemmer prisen i Norge også.

Statkraft tjener gode penger som får rundt 80 øre/kWh for vannet som er igjen i magasinene.

En vinn-vinn situasjon for de som får inntektene fra vannkraften, ved at prisen er god om sommeren og enda bedre om vinteren.

Både Arbeiderpartiet og Høyre mener ACER er fremtiden, så får det våge seg om vi i Norge må betale noen 1000 ekstra for strømmen.

Folk flest tenker ikke over at gjennomsnittsforbruket i Norge er 20000 kWh, mens Tyskland bruker mye gass og bare 5000 kWh strøm.

 

Forsvarspolitikken er også viktig, og for egen del tror jeg en krig i dag vil være noe helt annet enn kriger tidligere i historien.

Den som er flinkest med droner vil nok ha en stor fordel.