Historisk høyt: Bruker titalls milliarder i året for å fornye kraftnettet i Norden

[NTB - digi]

Fornybar energi tvinger fram bedre infrastruktur.

Historisk høyt: Bruker titalls milliarder i året for å fornye kraftnettet i Norden

[Civilix]

Synd at det ikke også satses tilsvarende på utbygging av nettet innad i landet så problemet med elbillading ikke blir mitigert før det blir altfor stort problem.

[_Nils_]

Synd at det ikke også satses tilsvarende på utbygging av nettet innad i landet så problemet med elbillading ikke blir mitigert før det blir altfor stort problem.

 

Det er jo det de gjør. Elbil-lading er forøvrig ikke noe særlig problem så lenge det ikke gjøres samtidig med at 17 åringen dusjer i 40 grader varmt vann mens alle induksjonsplatene lyser med "P" +++

[teitur]

Det er jo det de gjør. Elbil-lading er forøvrig ikke noe særlig problem så lenge det ikke gjøres samtidig med at 17 åringen dusjer i 40 grader varmt vann mens alle induksjonsplatene lyser med "P" +++

Vel, det er en sannhet med .modifikasjoner. I borettslaget jeg bor i har Hafslund sagt plent nei til at man kan installere ladepunkter i fellesgarasjene uten at lokalnettet oppgraderes.

[Kahuna]

Vel, det er en sannhet med .modifikasjoner. I borettslaget jeg bor i har Hafslund sagt plent nei til at man kan installere ladepunkter i fellesgarasjene uten at lokalnettet oppgraderes.

Jeg kan tenke meg to grunner til at de sier nei. Den ene er at lokalnettet faktisk *er* overbelastet. Den andre er at lokalnettet 'bare' har brukt opp den marginen Hafslund liker å ha og siden nettet fortsatt er 'dumt' så har Hafslund ingen reell mulighet til å styre nytt forbruk(dvs ladere) til 'ledige' tider på døgnet.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Hva koster utelandskablene?

Hvor har det blitt av de nettavgiftene norske strømkunder har betalt for nettvedlikehold og oppgradering de siste 50 år?

Hva koster de nye "smartmålerene" ? (Hva er egentig årsak til behovet for nye målere når strømforbruket i norske husholdninger har gått ned, grunnet bedre isolerte boliger og flere varmepumper.)

Hva koster liksom-konkurransen mellom strømselskapene, og kobbelet med strømselgere,  de norske strømkundene?

[Sturle S]

 

Det er jo det de gjør. Elbil-lading er forøvrig ikke noe særlig problem så lenge det ikke gjøres samtidig med at 17 åringen dusjer i 40 grader varmt vann mens alle induksjonsplatene lyser med "P" +++

Vel, det er en sannhet med .modifikasjoner. I borettslaget jeg bor i har Hafslund sagt plent nei til at man kan installere ladepunkter i fellesgarasjene uten at lokalnettet oppgraderes.

Er det den lokale trafoen som er problemet?

 

EU har eit direktiv om ladeinfrastruktur der det står noko om at effekt frå ladarar skal (eller bør) kunne regulerast etter tilgjengeleg effekt til eikvar tid. Eg veit ikkje om nettselskapet har plikt til å opplyse forbrukarane om kor mykje effekt som er tilgjengeleg. Det er i so fall eit hol som bør tettast. Dersom Hafslund nektar installasjon av eit ladesystem som heile tida avgrensar ladeeffekt til det som er tilgjengeleg lokalt, ville eg sendt brev til både OED og SD.

[teitur]

Jeg mener det var snakk om trafoen, ja. Dvs, trafoene. Det er tre eller fire forskjellige trafoer som forsyner borettslaget og garasjeanleggene med strøm. For noen år siden var det kapasitet i den ene av disse, men kommunen har bygget ut noen ladeplasser etter det som høyst sannsynlig bruker den trafoen. De kommunale ladeplassene er forøvrig langt fra tilstrekkelig for behovet- spesielt når folk uke gidder flytte bilen når den er fulladet (eller ikke engang kobler i ladekontaken selv om ladeplassene er på en kommunal parkeringsplass som stort sett alltid har ledige ordinære plasser). Det har blitt merkbart mer press på ladeplassene bare siste halvåret. I tillegg har de (samtlige) omtrent daglig hatt feil i sommer.

Endret 13. august 2018 av teitur

[aanundo]

"– For å sikre en effektiv overføring av kraftoverskuddet i nord til forbrukerne i sør, trengs det nye overføringslinjer, skriver nettoperatørene i rapporten."

 

Er dette slik å forstå at det er overføringskapasiteten for å få effektiv eksport/import som er problemet, og det legges tilrette for å bruke overskuddskraft i pumpekraftverk.

Det er med andre ord ikke noe vi strømkunder etterspør, men energiselskapene har nytte av dette selv for å tjene mer penger.

Vi strømkunder skal betale, forstår jeg artikkelen rett. 

[Sturle S]

"– For å sikre en effektiv overføring av kraftoverskuddet i nord til forbrukerne i sør, trengs det nye overføringslinjer, skriver nettoperatørene i rapporten."

 

Er dette slik å forstå at det er overføringskapasiteten for å få effektiv eksport/import som er problemet, og det legges tilrette for å bruke overskuddskraft i pumpekraftverk.

Det er med andre ord ikke noe vi strømkunder etterspør, men energiselskapene har nytte av dette selv for å tjene mer penger.

Vi strømkunder skal betale, forstår jeg artikkelen rett. 

 

Det er snakk om overskot av vindkraft, som Sverige og Finland byggjer ut i stor skala nord i landa. Finnmarksvidda er òg aktuelt, men det krev nettutbygging på norsk side.

 

Straumkundar sør i landet, spesielt i Midt-Noreg, etterspør linjene. I nord vert dei sikkert glade for negative prisar dersom vindkraftutbygginga skjer utan at linjene vert bygde. Sjølv med storutbygging av pumpekraft i Nord-Noreg trengst nettutbygging berre for å distribuere krafta til pumpekraftverk i same landsdel.

 

For alle kundar fører utbygginga til høgare nettleige. For somme straumkundar fører utbygginga til høgare straumprisar, for dei fleste kundar til lågare straumprisar, men alle tener på betre forsyningstryggleik og stabilitet. (Det er forresten tvilsamt om vindkrafta vert bygd i det heile dersom nettet ikkje vert utbygd, sidan utbyggarane får for dårleg betalt for krafta, so då er det ingen som får lågare straumpris utan nettbygging.)

[esfets]

Slik jeg har forstått det er det kraftmotorveiene som bygges ut. Det hjelper lite på kapasitet til elbilladere etc. i tettbebyggelsen.

Dette er nok for at kraften lettere skal flyte mellom regioner, og land.

 

Det er bare å belage seg på å innse at tiden med billig elkraft i Norge snart er forbi.

[aanundo]

Slik jeg har forstått det er det kraftmotorveiene som bygges ut. Det hjelper lite på kapasitet til elbilladere etc. i tettbebyggelsen.

Dette er nok for at kraften lettere skal flyte mellom regioner, og land.

 

Det er bare å belage seg på å innse at tiden med billig elkraft i Norge snart er forbi.

Problemet for oss i Norge er at vi har gjennomsnittsforbruk på 20000 kWh/år, mens Tyskland har 5000 kWh.

Vannkraftutbyggingen er dimensjonert utfra norske forhold, men det kan se ut til at Tyskland har fått aksept for å bruke norske vannmagasiner som batterier i en Nord Europeisk sammenheng, og at bare strømprisen skal bestemme hvor strømmen går.

Tyskland kan med andre ord ha kullkraftverkene i bakhånd og spare penger, og kalkulere med at strømmen må kjøpes fra Norge for 60 øre/kWh f. eks.

Protesterer vi i Norge viser en til regelverket i ACER.

Tappes magasinene fordi Tyskland betaler god strømpris om sommeren og vi må importere til vinteren kan det hende vi må betale 80 øre/kWh fordi kullkraftverk kanskje må startes opp likevel.

Vannkraftverkene som er bygget med skattepenger, for å sikre ren og billig energi til befolkningen, er blitt en handelsvare hvor profitt er i fokus.

[Sturle S]

 

Slik jeg har forstått det er det kraftmotorveiene som bygges ut. Det hjelper lite på kapasitet til elbilladere etc. i tettbebyggelsen.

Dette er nok for at kraften lettere skal flyte mellom regioner, og land.

 

Det er bare å belage seg på å innse at tiden med billig elkraft i Norge snart er forbi.

Problemet for oss i Norge er at vi har gjennomsnittsforbruk på 20000 kWh/år, mens Tyskland har 5000 kWh.

Vannkraftutbyggingen er dimensjonert utfra norske forhold, men det kan se ut til at Tyskland har fått aksept for å bruke norske vannmagasiner som batterier i en Nord Europeisk sammenheng, og at bare strømprisen skal bestemme hvor strømmen går.

Tyskland kan med andre ord ha kullkraftverkene i bakhånd og spare penger, og kalkulere med at strømmen må kjøpes fra Norge for 60 øre/kWh f. eks.

Protesterer vi i Norge viser en til regelverket i ACER.

Du diktar opp utruleg mykje piss om både ACER og Tyskland. Kvifor nektar du å setje deg inn i kva ACER faktisk skal handheve, og kva synspunkt Tyskland har på det regelverket? I staden er du eit oppkomme av konspirasjonsteoriar som er so langt frå realitetane som det er mogeleg å komme. Du gjer Alex Jones flau.

 

ACER er mykje meir i samsvar med norsk og nordisk energipolitikk enn tysk. Tyskland er imot mykje av det ACER skal handheve, og får sannsynlegvis gjennomslag for at landa kan reservere ein del av kapasiteten på utlandssamband og nekte denne brukt til transport i ei eller anna retning. Helst vil Tyskland kunne regulere utlandssambanda 100% i tråd med nasjonale interesser, og ikkje la marknaden styre noko. No nektar Tyskland ofte å importere straum frå Danmark når Danmark har overskot av vindkraft og prisen er høgare i Tyskland. Målet til Noreg, resten av dei nordiske landa og mange andre land er å bruke ACER mot Tyskland. Ikkje omvendt.

 

Noreg sitt standpunkt er at 100% av kapasiteten skal vere tilgjengeleg for handel, slik som er tilfelle i Norden i dag. Sjølv i situasjonar med dårleg forsyningstryggleik. Det er Noreg som prøver å selje seg som "batteri" til Tyskland. Tyskland er ikkje overtydd om at det er ein god idé. Tyskland vil heller ha ein kapasitetsmarknad for å berge sine eigne konkurstruga kol- og gasskraftverk.

 

Sjå m.a. https://www.cleanenergywire.org/factsheets/interconnectors-blockages-german-grid-odds-eu-power-market

 

Tappes magasinene fordi Tyskland betaler god strømpris om sommeren og vi må importere til vinteren kan det hende vi må betale 80 øre/kWh fordi kullkraftverk kanskje må startes opp likevel.

Det heng ikkje på greip. Kvifor i alle verda skulle eit norsk kraftverk tappe magasinet og prøve å konkurrere med billig tysk solenergi om sommaren, dersom dei kan rekne med å få 80 øre/kWh for det same vatnet om vinteren? Om vinteren får vi dessutan mykje billig overskot frå Danmark. Med betre linjer til utlandet, vil både trenge mindre magasinkapasitet og få lågare prisar om vinteren. Vi vert òg mindre avhengige av nedbørsmengda kvart år.

 

Vannkraftverkene som er bygget med skattepenger, for å sikre ren og billig energi til befolkningen, er blitt en handelsvare hvor profitt er i fokus.

Vasskraftverka er delvis bygde for pengar nordmenn har betalt for straum, og delvis fått gratis på heimfallsrett av industriverksemder som har bygd dei.

[aanundo]

Det heng ikkje på greip. Kvifor i alle verda skulle eit norsk kraftverk tappe magasinet og prøve å konkurrere med billig tysk solenergi om sommaren, dersom dei kan rekne med å få 80 øre/kWh for det same vatnet om vinteren? 

Skal prøve å forklare, men jeg tror de fleste forstår.

Når markedet rår og pengene alene styrer, eksporterer norske kraftverk dersom de får god pris.

På Nord Pool er systemprisen 47 øre/kWh pr. nå, som er en god nok pris for å eksportere mer enn importere.

Ingen vet strømprisen kommende vinter, noe du også burde forstå uten forklaring.

Vi vet heller ikke hvor mye nedbør vi får utover høsten, men er vi uheldige fylles ikke magasinene og vi går inn i vinteren med magasinfylling tett på minimumskurven for perioden 1992 til 2017.

Får vi en streng vinter må vi importere, og selger bestemmer prisen.

Dersom vindturbinene i Nord Europa ikke leverer nok strøm må kullkraftverkene startes, og vi får både skitten og kostbar strøm.

Prisen vet vi ikke, men kan håpe på det beste, og 80 øre/kWh er kanskje en realistisk pris.

Det er 50 øre/kWh opp i forhold til normal strømpris i Norge de siste årene, og da størstedelen av strømmen brukes om vinteren kan det fort utgjøre 3-4000 kr ekstra i 2019.

[esfets]

Glem ACER for den del. Poenget er at vi knytter oss opp mot land som har høyere strømpriser, så da blir strømmen dyrere.

 

En politiker eller forkjemper vil si at dette ikke utgjør så mye i snitt over ett år, og det kan kanskje stemme. Men det kommer til å bli mye dyrere strøm når du trenger den mest, fordi det står 100 tusenvis av andre brukere der og byr over deg gjennom kablene.

 

Men løpet er uansett kjørt, så hvorfor gidde å engasjere seg. Hvorfor produsere aluminium, drive oppdrett på land, kjøre datasentere etc. når man kan benytte bygningsmassen til å huse migranter f.eks.

Man kan glemme all lokal påvirkning i slike saker, alt er allerede bestemt av dere vet hvem.

[Sturle S]

 

Det heng ikkje på greip. Kvifor i alle verda skulle eit norsk kraftverk tappe magasinet og prøve å konkurrere med billig tysk solenergi om sommaren, dersom dei kan rekne med å få 80 øre/kWh for det same vatnet om vinteren? 

Skal prøve å forklare, men jeg tror de fleste forstår.

Når markedet rår og pengene alene styrer, eksporterer norske kraftverk dersom de får god pris.

På Nord Pool er systemprisen 47 øre/kWh pr. nå, som er en god nok pris for å eksportere mer enn importere.

Ingen vet strømprisen kommende vinter, noe du også burde forstå uten forklaring.

Vi vet heller ikke hvor mye nedbør vi får utover høsten, men er vi uheldige fylles ikke magasinene og vi går inn i vinteren med magasinfylling tett på minimumskurven for perioden 1992 til 2017.

Får vi en streng vinter må vi importere, og selger bestemmer prisen.

Her demonstrerer du nok ein gong at du ikkje forstår korleis prisar vert til på ein open marknad.

 

I ein open marknad er det mange kjøparar og mange seljarar. Ingen av dei bestemmer prisen. Seljarar som sel for dyrt får ikkje seld krafta si. Dei må anten la vere å produsere eller gå ned i pris. Prisen vert til når bod frå kjøparar og tilbod frå seljarar møtest, og er den lågast mogelege som tilfredsstiller begge partar.

 

Prisen på kraft Statnett importerer frå Danmark er med andre ord like mykje bestemt av danske forbrukarar, spesielt storforbrukarar, som av kraftprodusentane.

 

Ein seljar kan ikkje bestemme at straum kostar 80 øre/kWh uansett kor mykje vi importerer frå dei 5 landa vi kan importere frå. Statnett byr automatisk på straum i dei aktuelle marknadane, og sel til spotpris i Noreg. Statnett har bod på begge sider. Dei byr òg på norsk produksjon, og sel den til høgare pris på motsett side, dersom prisen er høgare der. Dermed kan dei til dømes kjøpe frå Danmark og selje til Nederland med forteneste.

 

Desverre har den ulukksalege heimfallsretten, og dei tragiske avgrensingane på kven som får investere i større vasskraftverk i Noreg, ført til ein dårleg konkurransesituasjon i tider med tørre magasin. Då sit statsføretaket Statkaft som einaste market-maker på tilbodssida, og den situasjonen utnyttar dei til fulle. Etter at hyklar-Ola Olje-Borten sendte Statkraft til utlandet for å kjøpe forureinande gasskraftverk, har Statkraft tapt mange milliardar kroner. I ein pressa kaftsituasjon brukar dei den posisjonen dei har til å skvise norske straumkundar for so mykje pengar som mogeleg. Betre utlandssamband har gjort dette vanskelegare for Statkraft enn det var, men dei utnyttar framleis posisjonen sin når dei kan.

 

Dersom vindturbinene i Nord Europa ikke leverer nok strøm må kullkraftverkene startes, og vi får både skitten og kostbar strøm.

Heldigvis gjer utlandskablane at kolkraftverka ikkje må starte like ofte, slik at vi får reinare luft til vanleg. I tillegg varer biomassa lenger, slk at dei brukar mindre fossilt kol enn før.

 

Prisen vet vi ikke, men kan håpe på det beste, og 80 øre/kWh er kanskje en realistisk pris.

Dersom Statkraft får sjansen til å agere åleine som market-maker er 20 kroner/kWh ein realistisk pris. Prisen på kraft i landa vi importerer frå går sjeldan over 50-60 øre/kWh om vinteren, og snittprisen er mykje lågare.

 

Gjennomsnittsprisen på straum i DK1 er alltid under den norske i vintermånadane. Sjølv i våte år.

 

Det er 50 øre/kWh opp i forhold til normal strømpris i Norge de siste årene, og da størstedelen av strømmen brukes om vinteren kan det fort utgjøre 3-4000 kr ekstra i 2019.

Det faktum at norske forbrukarar brukar mest om vinteren, gjer utlandskablane endå viktigare. Då får vi importert veldig billig, og det reduserer dominansen til Statkraft som market-maker, spesielt på sein-vinteren.

 

Men for å komme attende til tema:

Meiner du at vi ikkje skal leggje til rette for meir vindkraft i Nord-Sverige og Nord-Finland, fordi det etter di meining fører til høgare straumpris?

 

Det handlar rapporten om, samt overgang til kvartersbolkar i staden for timesbolkar for krafthandel (reduserer forbruk av rerguleringskraft), effektivisereing av systemet for reguleringskraft, betring av flyten nord-sør i NO-SE-FI, at dei baltiske landa vil synkronisere sitt nett med det europeiske i staden for det russiske for å få betre stabilitet, integrasjon av batteri – m.a. elbilar – som buffer i nettet osb. Det står òg litt om utlandssamband, som å integrere betre vindkraft i Austersjøen med det norske og svenske vasskraftbaserte nettet, for dermed å bruke vasskraft til regulering. Det er ei sak som norske politikarar har vore spesielt opptekne av. Samt at Skagerak 1 og 2 mellom Noreg og Danmak snart har nådd si tekniske levetid (kablane har vore i drift 41 år), og bør skftast ut. Vindkraft frå Aust-Finnmark kjem sannsynlegvis til å gå rett til Finland, ikkje Noreg, fordi finnane er meir ivrige til å byggje nett gjennom Finland enn vi er til å byggje nett over Finnmarksvidda.

[Sturle S]

Glem ACER for den del. Poenget er at vi knytter oss opp mot land som har høyere strømpriser, så da blir strømmen dyrere.

NVE har rekna ut at straumprisane tvert imot har gått nd pga utlandskablane.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/om-kraftsituasjonen-i-norge/id2608261/

 

Eg kan heller ikkje forstå kvifor straumrekninga skal stige fordi vi koplar oss til land med lågare straumpris enn Noreg om vinteren. Om sommaren når snøen smeltar har dei landa høgare straumpris enn Noreg, og ja prisane vert høgare om sommaren, men kva straumen kostar om sommaren er mindre viktig. Då brukar norske heimar veldig lite straum samanlikna med vinteren.

 

En politiker eller forkjemper vil si at dette ikke utgjør så mye i snitt over ett år, og det kan kanskje stemme. Men det kommer til å bli mye dyrere strøm når du trenger den mest, fordi det står 100 tusenvis av andre brukere der og byr over deg gjennom kablene.

Kan hende du brukar mest straum om sommaren, men det er veldig uvanleg. Nesten alle norske heimar brukar mest straum om vinteren. Du har sjølvsagt dei som fyrer både hus og varmtvatn med ved, og går over til elektrisk oppvarming og -kjøling om sommaren, men det er uvanleg. Dei fleste vil altso spare i snitt over eit år på lågare prisar om vinteren. Nei, det er ikkje mykje, men pengar spart er pengar tent.

 

Men løpet er uansett kjørt, så hvorfor gidde å engasjere seg. Hvorfor produsere aluminium, drive oppdrett på land, kjøre datasentere etc. når man kan benytte bygningsmassen til å huse migranter f.eks.

Ja, utan utlandskablane hadde både aluminiumsverk og datasenter hatt store problem i tørre år. Eg trur uansett ikkje at dei bygga eignar seg til å huse migrantar.

 

Man kan glemme all lokal påvirkning i slike saker, alt er allerede bestemt av dere vet hvem.

Fortell! Illuminati? Kabalen? Kven er din favoritt-konspirasjon?

[Sturle S]

NVE har rekna ut at straumprisane tvert imot har gått nd pga utlandskablane.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/om-kraftsituasjonen-i-norge/id2608261/

 

Dette kan vi sjekke til nyttår. Sjå kven som kom best ut av:

NO2: Kablar til DK og NL

NO3: Lite utlandssamband til SE, kraftunderskot (som Noreg i eit tørt år).

NO5: Ingen utlandssamband og avgrensa kapasitet ut. Kraftoverskot (150% av forbruket).