Sveriges svar på Obos skal ha solceller på alle nye tak

[Roald Ramsdal]

– Vi ser stor interesse hos kundene, sier boliggiganten.

Sveriges svar på Obos skal ha solceller på alle nye tak

[Simen1]

Sveriges svar på Obos skal ha solceller på alle nye tak

.. men i Norge ekskluderes i praksis blokker og borettslag fra støtteordninger.

 

Istedenfor fokuserer de på energikostnaden gjennom hele levetiden (LCoE). – Da får man frem hva kraftproduksjonen koster per kilowattime og kan sammenlikne det med elprisen.

Det er en veldig rasjonell og riktig måte å sammenligne. Det er slik folk flest bør tenke om varmepumper og andre enøktiltak også. For eksempel koster min varmepumpe meg ca 30 øre/kWh i sin levetid, mens de nye U=0,8 vinduene mine koster meg ca 3 kr/kWh i sin levetid.

 

Brukte bussbatterier

Dette er en dyr måte å lagre energi. I og med at det meste av energiforbruket i boliger er behovet for døgnlagring av varme og kjøling bør også energien lagres på den ekstremt billige måten, som varmelager og kuldelager ved hjelp av effektive varmepumper. Betong og berget under blokkene er godt egnede lagringsmedier.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Ja, hvis man vil kaste bort gode arbeidskrefter i en nasjon, så er dette et godt tiltak.

I Norge produserer vi elektrisk vannkraft nok til hele samfunnets behov. Så legger man på et ublu utbytte og statlige skatter, så samfunnet må kaste bort resurser og arbeidskrefter på private varmepumper  for å få ned oppvarmingsprisen i vinterlandet Norge til der den bør være;  1/3 av dagens prising.

At man så monterer , og betaler privat, solceller ( eller varmepumper ) er jo en del av dette absurde penge-økonomiske scenariet.

Hva blir det neste?  At hver husstand borer etter eget vann?

Vi har tydligvis ikke en SAMfunnsledelse som arbeider for innbyggernes beste.

Skatteinngang er viktigere enn samfunnets forutsigbare velferd, under mantraet at høyere skatter gir høyere velferd.

Skattelegg brød og melk med 500 % , så kan "staten forsørge"  de fleste etterhvert som ikke har råd til å leve av eget arbeide.

[Dag Sverre Seljebotn]

Ja, hvis man vil kaste bort gode arbeidskrefter i en nasjon, så er dette et godt tiltak.

I Norge produserer vi elektrisk vannkraft nok til hele samfunnets behov. Så legger man på et

...vi har massevis av olje også, men av en eller annen grunn selges denne til internasjonal markedspris. Bensin burde jo vært tilnærmet gratis for nordmenn, siden vi utvinner olje i Norge..

 

Samme "logikk"..

[Fri diskusjon og kunnskap]

...vi har massevis av olje også, men av en eller annen grunn selges denne til internasjonal markedspris. Bensin burde jo vært tilnærmet gratis for nordmenn, siden vi utvinner olje i Norge..

 

Samme "logikk"..

Nå er jeg usikker på hva du mente, og hva som var logisk eller ulogisk.

Men vi har elektrisk kraft til hele nasjonens behov i vinterlandet Norge. Denne kraften burde våre ledere sørge for at samfunnet  ( 15 000 kwh/år ?) fikk  til produksjonspris. Dette ville gi mer velstand og forutsigbarhet enn skattetyveri og " bevilgninger" til samfunnet.

Men selvfølgelig burde vi også elektrisifisere all vår transport i Norge, siden vi har vannkraft til dette. Så kunne Norge eksportere all denne ubrukte forbrenningsoljen, eller eventuelt hvis vi skal kaste bort energi bruke den til å betale for ubrukelige politikere sin vandel & handel. ( Eller bruke denne til industri-kraft.)

[G]

Brukte bussbatterier. Ja vel ja, da får man jo et inntrykk av at lithiumteknologien gjerne ikke har så voldsomt god levetid som privat-EL-bilentusiastene skal ha det til.

 

Det må også bety at batteriet vil fortsette å reduseres noe i kapasitet videre i sin levetid som batterireservoar for solcelletakene. Og hvor mye energihjelp er det et slikt lite tak som vist på foto klarer å yte da? Når man teller antall leiligheter som dette skal fordeles på nedover blokka?

 

Også har jo solcellepanelene slitt med dårlig utnyttelsesgrad av selve solcella i lange tider ihvertfall. Er det skjedd noen dramatisk forbedring her? Var det snakk om kun 30 % utnyttelse av solcelle?

 

Samt et slikt tak yter noe dårligere vinterstid når strømmen behøves mest. Samt at på et tak som skal holde fukt ute, så blir det begrensninger på bevegelsesvinklingen det går an å justere takene med etter soldøgnets ferd.

[G]

.. men i Norge ekskluderes i praksis blokker og borettslag fra støtteordninger.

 

Nemlig. Det er på grunn av økonomenes beregninger helt klart, og mangel på idealisme.

 

De har vel regnt ut at solcellesatsning vil passe best på nettopp ivrige idealister som bor i borettslag. Og etterspørselen vil selvsagt bli større fra borettslagene, enn i fra privathus-befolkningen. Da sier det seg selv at staten vil måtte øse ut mer enn den egentlig var villig til i miljømidlene sine.

 

 

 

 

Det er en veldig rasjonell og riktig måte å sammenligne. Det er slik folk flest bør tenke om varmepumper og andre enøktiltak også. For eksempel koster min varmepumpe meg ca 30 øre/kWh i sin levetid, mens de nye U=0,8 vinduene mine koster meg ca 3 kr/kWh i sin levetid.

 

Det høres jo egentlig litt for dyrt ut, selv på varmepumpa. Kan hende at varmepumper blir rimeligere å få innstallert med tiden. kr 25000 er vel en typisk utgift vil jeg tro, men jeg har hørt om folk som har fått billigere pakketilbud enn det der.

 

Vinduene har du vel strengt tatt hatt et litt annet behov å bytte ut for enn kun U-verdiene. Ting lever jo ikke evig, selv om ting ofte lever mye lengre enn hva økonomene regner seg til.

Endret 11. august 2018 av G

[trikola]

Fisk! Foreslår at hver familie bør ha rett til 2 stykk torsk i uken til produksjonspris. 

[Simen1]

Jeg tar åtet.

Brukte bussbatterier. Ja vel ja, da får man jo et inntrykk av at lithiumteknologien gjerne ikke har så voldsomt god levetid som privat-EL-bilentusiastene skal ha det til.

 

Det må også bety at batteriet vil fortsette å reduseres noe i kapasitet videre i sin levetid som batterireservoar for solcelletakene.

Det er ingen som har sagt at de brukte bussbatteriene har Litium-teknologi. Det kan være alt fra gamle blybatterier til NiMH også. Hvis det er litium-basert så finnes det massevis av varianter med ulike karakteristikker. Hvis det er snakk om batterier som har vært brukt til framdrift har det sannsynligvis vært i en batteri-hybridbuss som regenererer bremseenergi. Disse batteriene blir mye røffere brukt enn batterier i rene elbiler og slites dermed også fortere (hvis batteriteknologien er sammenlignbar)

 

Og hvor mye energihjelp er det et slikt lite tak som vist på foto klarer å yte da? Når man teller antall leiligheter som dette skal fordeles på nedover blokka?

Tja, det er jo bare å begynne å gjette på forutsetninger og regne ut. Jeg gjetter fra illustrasjonen: 400 kvadratmeter solceller per blokk, solinnstråling for Göteborg 1100 kWh/m2/år, solceller med 10% effektivitet. Da produserer solcellene 44 000 kWh per år. Hvis dette fordeles på 8 leiligheter per plan og det er 8 etasjer så blir det 688 kWh/leilighet per år. Hvis hver leilighet er 50 kvadratmeter og bruker 95 kWh/m2/år, altså 4750 kWh/år så vil solcellene kunne dekke ca 14% av det årlige energibehovet. Bytt tall om du mener jeg gjetter feil.

 

Også har jo solcellepanelene slitt med dårlig utnyttelsesgrad av selve solcella i lange tider ihvertfall. Er det skjedd noen dramatisk forbedring her? Var det snakk om kun 30 % utnyttelse av solcelle?

25% er det beste man får tak i på markedet nå. 15-20% er ganske vanlig siden de er mye billigere. Her går det i museskritt fremover så ikke forvent noen revolusjon med det første.

 

Samt et slikt tak yter noe dårligere vinterstid når strømmen behøves mest. Samt at på et tak som skal holde fukt ute, så blir det begrensninger på bevegelsesvinklingen det går an å justere takene med etter soldøgnets ferd.

For det første er det ikke sikkert vinteren er den mest energikrevende delen av året i Göteborg. Antagelig kreves det en hel del kjøling om sommeren. For det andre skjønte jeg ikke det med bevegelse og fukt. Solcellene er antagelig enten stasjonære eller kun regulerbare langs en akse.

 

De har vel regnt ut at solcellesatsning vil passe best på nettopp ivrige idealister som bor i borettslag. Og etterspørselen vil selvsagt bli større fra borettslagene, enn i fra privathus-befolkningen. Da sier det seg selv at staten vil måtte øse ut mer enn den egentlig var villig til i miljømidlene sine.

Nei, problemet er at mindre enheter slipper nettleie, mens større enheter som blokker ikke slipper. Dermed favoriseres de små, noe de større selvsagt synes er urettferdig.

 

Det høres jo egentlig litt for dyrt ut, selv på varmepumpa.

Nei, det er nok litt optimistisk for varmepumpa. Hvis vi sier at SCOP=3 (antagelig litt optimistisk) og strømmen koster 1 kr/kWh så vil energikostnaden alene komme på 33,33.. øre/kWh. Men nedbetaling av pumpa må også tas med over levetida. I mitt tilfelle blir nok den komponenten rundt 10 øre/kWh (med fordelaktige forutsetninger), altså totalt drøyt 43 øre/kWh. Til sammenligning ville nok varmekabler og panelovner kostet 100 øre/kWh i energi og rundt 3-5 øre/kWh i avskrivning.

 

Kan hende at varmepumper blir rimeligere å få innstallert med tiden. kr 25000 er vel en typisk utgift vil jeg tro, men jeg har hørt om folk som har fått billigere pakketilbud enn det der.

Man må nok opp i 25 000 for en god varmepumpe med installasjon. Billigere og dårligere varianter finnes og noen kjenner en som kan installere billigere enn de typiske 5000 kr.

 

Vinduene har du vel strengt tatt hatt et litt annet behov å bytte ut for enn kun U-verdiene. Ting lever jo ikke evig, selv om ting ofte lever mye lengre enn hva økonomene regner seg til.

Selvsagt. Jeg byttet ikke vinduer for å spare penger på strøm. Det var fordi de var punkterte og trerammene var utslitt. Regnestykket viser egentlig bare at man må finne andre argumenter enn strømsparing for å bytte vinduer. Det er bra å få målsatt slike tiltak slik at man ikke gjør dårlige valg, som for eksempel å skifte vinduer for å spare penger.

[G]

Mange fine svar Simen1

[Øyvind Lunde]

Ja, hvis man vil kaste bort gode arbeidskrefter i en nasjon, så er dette et godt tiltak.

I Norge produserer vi elektrisk vannkraft nok til hele samfunnets behov. Så legger man på et ublu utbytte og statlige skatter, så samfunnet må kaste bort resurser og arbeidskrefter på private varmepumper  for å få ned oppvarmingsprisen i vinterlandet Norge til der den bør være;  1/3 av dagens prising.

At man så monterer , og betaler privat, solceller ( eller varmepumper ) er jo en del av dette absurde penge-økonomiske scenariet.

Hva blir det neste?  At hver husstand borer etter eget vann?

Vi har tydligvis ikke en SAMfunnsledelse som arbeider for innbyggernes beste.

Skatteinngang er viktigere enn samfunnets forutsigbare velferd, under mantraet at høyere skatter gir høyere velferd.

Skattelegg brød og melk med 500 % , så kan "staten forsørge"  de fleste etterhvert som ikke har råd til å leve av eget arbeide.

 

Du aner ikke hva du snakker om "fri diskusjon og kunnskap"! Som ikke er veldig presist åpenbart ;-)