Hvor demokratisk er Norge?

[zeebra]

Vel, det er vel ingen som har sagt at det nødvendigvis alltid må være 51% som bestemmer i et demokrati. I noen saker bør det være 60% eller 75% for å gjøre endringer, akkurat for å unngå majoritetstyranni og holde fast på noen ting i samfunnet med mindre en stor majoritet ønsker endring.

[ikek]

Vel, det er vel ingen som har sagt at det nødvendigvis alltid må være 51% som bestemmer i et demokrati. I noen saker bør det være 60% eller 75% for å gjøre endringer, akkurat for å unngå majoritetstyranni og holde fast på noen ting i samfunnet med mindre en stor majoritet ønsker endring.

 

Du har konsekvent, i denne tråden, referert til "flertallet".  Det er ordinært sett enkelt flertall aka 51%. Du har blitt oppfordret gang på gang til å sette deg inn i hva flertallets tyrranni er og hvordan direkte demokrati er lite egnet for å hindre overgrep overfor minoritetsgrupper.

 

Hvem skal bestemme at det skal være 60 eller 75 prosent i noen saker og ikke enkelt flertall? OSV; det er fullt av hull. Båten din synker.

[zeebra]

Du har konsekvent, i denne tråden, referert til "flertallet".  Det er ordinært sett enkelt flertall aka 51%. Du har blitt oppfordret gang på gang til å sette deg inn i hva flertallets tyrranni er og hvordan direkte demokrati er lite egnet for å hindre overgrep overfor minoritetsgrupper.

 

Hvem skal bestemme at det skal være 60 eller 75 prosent i noen saker og ikke enkelt flertall? OSV; det er fullt av hull. Båten din synker.

Jeg tviler på jeg noensinne har snakket om flertall på den måten du snakker om, sannsynligvis ikke i det hele tatt på denne tråden. Jeg snakker om folkemakt, som er noe helt annet enn flertall.

[bruker-486860]

Flertallet bestemmer hva som er menneskerettigheter.

 

At flertallet bestemmer hva som er menneskerettigheter er like feil som at flertallet bestemmer hva som er et matematisk aksiom. Når grunnlaget for menneskerettighetene er at de er innlysende og dermed ikke trenger videre begrunnelse, så er det bare snakk om enten å akseptere dette eller ikke.

 

Når rettigheter du har som menneske blir krenket, så har du moralsk rett til å reagere adekvat uavhengig av om andre aksepterer dine rettigheter.

 

Ja, i grunnen er det du selv som bestemmer hvilke menneskerettigheter du har. Naturligvis vil det være mange som er uenige med deg, men noen vil sikkert være enige i noe. Retten til liv vil temmelig mange være enige i, retten til eiendom noen færre, men fremedeles mange, retten til arbeid ikke så mange i verden, men mange i Norge.

 

Så hvordan kan rettigheter kreves når andre ikke aksepterer at du kan kreve? Det er nettopp derfor mennesker har organisert seg i grupper som styrer mer eller mindre selvstendige områder på jorden. Slik kan vi gi hverandre gjensidige rettigheter og plikter, uavhengig av andre grupper som her uenige med oss. Vår nabo Russland har andre lover og regler enn Norge.

 

Så viktig er det å holde nasjonalstaten og grensene mot andre land i hevd. Bygg ned grensene, og vi mister jurisdiksjon over vårt eget område. Eller gi andre jurisdiksjon over vårt område, og grensene mister sin mening.

 

Norge har valgt å respektere menneskerettighetene og bygge vår styreform, demokratiet, rundt det. Derfor er det ikke mulig, innen demokratiets rammer, å velge bort menneskerettighetene. Det kan ikke gjøres uten å bryte menneskerettighetene. Som gir hver enkelt av oss moralsk rett til å gjøre motstand.

 

Ingen kan stille til valg i et demokrati med et valgprogram som motarbeider menneskerettighetene. Dette er nedfelt i artikkel 30 i menneskerettighetskonvensjonen.

 

Men dette er en vel naiv fremstilling, fordi makthavere kan foreta en stille revolusjon, det vil si misbruke demokratiets muligheter til å endre samfunnet i det stille i strid med menneskerettighetene. Hvis borgerne ikke er på vakt, vil dette skje før eller siden.

[Red Frostraven]

Jeg er mer bekymret for holdningene som ulmer hos befolkningen som ikke er engasjerte i det virkelige politiske miljøet, enn for politikerene som konstant får prøvd sin virkelighetsforståelse i sine stortingsgrupper og på stortinget.

 

Der viser seg for eksempel at Trump-administrasjonen tror på konspirasjonsteorier produsert av fremmede makter i ond hensikt.

 

Som viser problemet med at ikke-politikere får direkte politisk makt. De vet ikke hva som er virkelig i politikken, og hva som bare er svada.

 

Se også Brexit.

Gjort mulig gjennom at folk trodde på propaganda og ikke forstod eller var kjent med den reelle politiske situasjonen, og ikke evnet å sette seg inn i saken, fordi de som prøvde uten god politisk innsikt og kildekritikk ikke klarer å skille simpel løgn fra sannhet.

[fokkeslasken]

Det er en vesensforskjell mellom naturrettigheter og menneskerettigheter. De virker til å blandes sammen mer enn de burde i denne tråden.

 

Menneskerettighetene har vi deklarert via FN: Link

Naturrettigheter er oftere mer åpent for debatt, men et sted å begynne kan være her.

 

De fra FN kan endres, som blant annet er grunnen til at enkelte vil gjøre det til en menneskerett å ha internett.

De ande kan ikke endres.

Endret 24. august 2018 av fokkeslasken

[Gjest Slettet+2534]

...Men dette er en vel naiv fremstilling, fordi makthavere kan foreta en stille revolusjon, det vil si misbruke demokratiets muligheter til å endre samfunnet i det stille i strid med menneskerettighetene. Hvis borgerne ikke er på vakt, vil dette skje før eller siden.

Makthaverne i Norge har allerede foretatt en stille revolusjon. Grunnloven, som skal være selve grunnmuren i et fritt samfunn, blir til stadighet brutt via det begrepet som kalles for den konstitusjonelle sedvaneretten. Dette betyr kort fortalt at politikerne kan bryte grunnloven bare det foregår over lang nok tid, det blir en sedvane. Videre har du skjevfordelingen av makt i favør av Stortinget ("all makt i denne sal"), noe som bryter med Montesquieu sitt maktfordelingsprinsipp.

 

Videre: på skolen lærer de aller fleste at parlamentarismen bare har med at regjeringens makt alltid må være forankret i et flertall i parlamentet, men den andre siden av parlamentarismen som aldri blir nevnt er at høyesteretts makt til å regulere stortinget gjennom grunnloven også ble fjernet, i stor grad. Eller sagt på en annen måte: parlamentarismen betyr å vingeklippe grunnloven og dens vokter, høyesterett.

 

Eller sagt, på en annen måte: i 1884 avskaffet stortinget rettsstaten i Norge, og grunnloven ble omgjort til et nokså verdiløst dokument som fikk samme rolle som kongen: en marionettfigur som hentes frem til pynt hver 17. mai.

 

Til sist: husk at parlamentarismen som system ikke ble grunnlovsfestet før i 2007. Før det så var parlamentarismen ikke noe annet enn en konstitusjonell sedvane, men det er bare en penere måte å si brudd på grunnloven på. Politikerne hadde altså brutt grunnloven i 120 år før parlamentarismen ble grunnlovsfestet.

Så vi har allerede hatt en stille revolusjon.

Endret 24. august 2018 av Slettet+2534

[zeebra]

Naturrettigheter er oftere mer åpent for debatt, men et sted å begynne kan være her.

Naturlige rettigheter er interessante, for slik vårt "frie" samfunn er så har de egentlig fjernet alle naturlige rettigheter og har tatt makten til å bestemme hvilke av disse og på hvilken måte man kan utøve sine naturlige rettigheter innenfor systemet.

 

Eiendomsretten er også interessant i forhold til dette, for den fjerner jo naturlige rettigheter til fordel for eierskap over naturen. I svært mange land er alt land eid, selv om det ikke brukes, noe som forhindrer andre fra å bruke landet.

 

Selv å legge seg ned i skogen for å sove er ulovlig mange plasser, og du kan med støtte fra systemet bli jaget bort.

[ikek]

Jeg tviler på jeg noensinne har snakket om flertall på den måten du snakker om, sannsynligvis ikke i det hele tatt på denne tråden. Jeg snakker om folkemakt, som er noe helt annet enn flertall.

 

Hva er folket om ikke en funksjon av flertallets vilje. I ordinær forståelse er dette enkelt flertall. Du kan prøve å vri deg unna dette så mye du måtte ønske, men det er slik det forståes. I noen tilfeller vil det være naturlig med strengere krav f.eks to tredjedelers eller tre fjerdedelers flertall. Da ville det være naturlig å presisere dette.

 

Med andre ord du har hele tiden snakket om enkelt flertall. At du ikke evner å ytre deg presist må legges for dine føtter.

[zeebra]

Jeg snakker om å forankre makten hos folket. Du snakker om noe helt annet, du snakker om tekniske ting. Hvordan folket utøver makten i et system hvor folket faktisk har makten, det er en langt og omfattende diskusjon, og kan gjøres på svært mange forskjellige måter.

 

Det Sveitiske systemet er en måte det kan gjøres på, men det finnes mange alternativer for hver enkelt metode å utøve folkemakt på.

 

Jeg mener vi kan ta elementer fra den Sveitiske modellen for å overføre makten fra oligarkiet (politikerne) til folket. Mange elementer er velprøvde, men det betyr ikke at vi ikke kan prøve nye ting heller og gjøre ting på andre måter. Det jeg snakker om som viktig, er å overføre makten til folket, det er det som er hovedsaken for meg.

 

Jeg har ikke nevnt noe om flertall på den måten du snakker om. Tvert imot har jeg i flere andre poster snakket om hvordan et bredt flertall bør kreves for å gjøre radikale endringer i samfunnet, mens et stort flertall bør kreves for å f.eks endre grunnloven og endre fundamentale ting i samfunnet. Eksempler på dette kan være f.eks 60% eller 75% enighet blant folket. Slike enigheter krever en stor vilje og pågang i folket for å endre normer, noe som vil forhindre at normer endres som underbukser eller forhindrer at viktige politiske saker avgjøres av et flertallstyrannni.

 

Jeg snakket om kontoversielle saker, så er det jo f.eks galt at 51% skal bestemme politikk som gjør at 51% er svært fornøyde mens 49% er svært misfornøyde. Vi skal jo tross alt alle bo her i landet, og da bør et folkelig demokrati har en grunnlov som beskytter folkets interesser, også mot kortsiktighet, mot flertallstyranni og slike ting. Kontroversielle saker, saker av stor betydning eller saker med store konsekvenser var vel en gruppering jeg laget, hvor det bør være viktig for et demokrati å unngå at 51% skal bestemme, slik at man unngår at store deler av befolkningen ender opp misfornøyde, selv om de er en "minoritet" i 49% betydning av ordet, noe som jo egentlig ikke er den riktige betyningen av minoritet.

 

I et skikkelig demokrati har man jo også større regional makt, slik som forhindrer at en majoritet i andre regioner skal diktere hva en annen region skal gjøre. Slikt har de i Sveits, og i Noge har vi fylker. F.eks tvinger nå staten Finnmark til å gjennomføre sammenslåing med Tromsø, selv om det er imot hva Finnmark selv ønsker. I et demokratisk system kan regionene forhindre at staten tvinger igjennom saker regionalt, som ikke er ønsket.

Endret 24. august 2018 av zeebra

[ikek]

 

At flertallet bestemmer hva som er menneskerettigheter er like feil som at flertallet bestemmer hva som er et matematisk aksiom. Når grunnlaget for menneskerettighetene er at de er innlysende og dermed ikke trenger videre begrunnelse, så er det bare snakk om enten å akseptere dette eller ikke.

 

At det er filosofiske og politisk filosofiske betraktninger er en ting. Rent juridisk er rettigheter menneskelige konstruksjoner som vedtas gjennom div. lovverk. I Norge grunnlov og forpliktelser som er innført gjennom internasjonale traktater som så inkorporeres i grunnlov eller grunnloven henviser til traktat som overnasjonal "lov".  I norges tilfelle vil f.eks EMK trumfe grunnloven og EMK er tatt inn i grunnloven. De sier noe om hvilken verden vi ønsker å bo i og det er helt greit. Det er ikke det samme som at det er noe som er i stillstand. Det kan godt hende noen av rettighetene vi har i dag vil endres i fremtiden. Hvem vet?

 

Det måtte være en vilje til å innføre et slikt lovverk og i verste fall kan en supermajoritet fjerne det samme lovverk. Stortingets vilje er absolutt om det så må gjennom en haug med endringer for å om nødvendig endre f.eks høyesterettsrolle så er det mulig i praksis hvis folket støtter gjentatte Storting.

 

 

Når rettigheter du har som menneske blir krenket, så har du moralsk rett til å reagere adekvat uavhengig av om andre aksepterer dine rettigheter.

 

Moralsk rett hjelper lite når en sterkere makt eller politisk flertall bestemmer seg for å gjøre noe negativt ovenfor en gruppe o.l. Dessverre.

 

 

Ja, i grunnen er det du selv som bestemmer hvilke menneskerettigheter du har. Naturligvis vil det være mange som er uenige med deg, men noen vil sikkert være enige i noe. Retten til liv vil temmelig mange være enige i, retten til eiendom noen færre, men fremedeles mange, retten til arbeid ikke så mange i verden, men mange i Norge.

 

Så hvordan kan rettigheter kreves når andre ikke aksepterer at du kan kreve? Det er nettopp derfor mennesker har organisert seg i grupper som styrer mer eller mindre selvstendige områder på jorden. Slik kan vi gi hverandre gjensidige rettigheter og plikter, uavhengig av andre grupper som her uenige med oss. Vår nabo Russland har andre lover og regler enn Norge.

 

Så viktig er det å holde nasjonalstaten og grensene mot andre land i hevd. Bygg ned grensene, og vi mister jurisdiksjon over vårt eget område. Eller gi andre jurisdiksjon over vårt område, og grensene mister sin mening.

 

Norge har valgt å respektere menneskerettighetene og bygge vår styreform, demokratiet, rundt det. Derfor er det ikke mulig, innen demokratiets rammer, å velge bort menneskerettighetene. Det kan ikke gjøres uten å bryte menneskerettighetene. Som gir hver enkelt av oss moralsk rett til å gjøre motstand.

 

 

Jeg bestemmer i grunn ikke en dritt om hva som er av rettigheter eller ikke. Jeg kan dog velge å respektere andres rettigheter, og mine egne, eller ikke og forventer at mine rettigheter blir respektert. De fleste foretrekker et forutsigbart system meste parten av tiden. Selvsagt finnes unntak; kriminalitet f.eks.

 

De rettigheter som eksister i en nasjonalstat, som definert etter Westphaliatraktaten 1648, med anerkjente grenser er et resultat av den moderne sosialekontrakt og dets lovverk. I senere tid kom overnasjonale traktater som et tillegg. Alle disse er forankret i et flertall gjennom en mekanisme og nedfelt i f.eks lov. I "moderne" tid startet dette med Magna Carta.

 

Mitt innlegg handlet ikke om mellommenneskelige interaksjoner og hvordan rettigheter spiller inn i dette. Poenget var at mennesker har skapt disse rettighetene og lovfestet disse i alles interesse. Det vi har innført kan også bli fjernet, eller forandret. Det var alt.

 

 

Ingen kan stille til valg i et demokrati med et valgprogram som motarbeider menneskerettighetene. Dette er nedfelt i artikkel 30 i menneskerettighetskonvensjonen.

 

Men dette er en vel naiv fremstilling, fordi makthavere kan foreta en stille revolusjon, det vil si misbruke demokratiets muligheter til å endre samfunnet i det stille i strid med menneskerettighetene. Hvis borgerne ikke er på vakt, vil dette skje før eller siden.

 

Et land kan alltids trekke seg fra en traktat hvis det skulle være ønskelig og endre lov, grunnlov ved behov. Gitt nødvendig flertall. Det er de rent juridiske. Som du nevner er det mange måter å ignorere lovverk som en finner brysomt.

 

Det tar lang tid å bygge en rettsstat, men ikke så mange år eller valgsykluser å rive alt ned. Mennesker kan være skjødesløse idioter.

[fokkeslasken]

Naturlige rettigheter er interessante, for slik vårt "frie" samfunn er så har de egentlig fjernet alle naturlige rettigheter og har tatt makten til å bestemme hvilke av disse og på hvilken måte man kan utøve sine naturlige rettigheter innenfor systemet.

Det fordrer jo at naturlige rettigheter eksisterer i en form man kan enes om.

 

Eiendomsretten er også interessant i forhold til dette, for den fjerner jo naturlige rettigheter til fordel for eierskap over naturen. I svært mange land er alt land eid, selv om det ikke brukes, noe som forhindrer andre fra å bruke landet.

Da lurer jeg på hva du mener for eksempel Hardangervidda egentlig burde vært brukt til.

[Red Frostraven]

Dere autoritære overvurderer alltid hva grunnloven er.

Det er ord.

 

Ord beskytter deg ikke mot noe eller noen.

Det er makthavere sin enighet med ordene som gir ordene verdi, men bare så langt det er stor nok enighet.

 

For demokratiet, så er grunnloven viktig symbolisme for fellesskap.

Men den er bare en arbitrær tekst som kan erstattes, eller trekkes fra, eller legges til, uten problemer, bare det er støtte blant flertallet i folket.

 

1814-grunnloven ga bare en minoritet brstående av utelukkende menn stemmerett.

Og de tok heller ikke hensyn til lov og rett i internettets- eller den digitale tidsalder.

 

Grunnloven må forandres, når det trengs.

[zeebra]

Dere autoritære overvurderer alltid hva grunnloven er.

Det er ord.

Hvem er det du svarer til her? En eller annen som er for demokrati. Meget ironisk at du snakker om autoritære, når du er en av personene her på tråden som støtter et system hvor et mindretall har all makt og på autoritært vis kan bruke denne som de vil.

 

Ord beskytter deg ikke mot noe eller noen.

Det er makthavere sin enighet med ordene som gir ordene verdi, men bare så langt det er stor nok enighet.

Fint at du innrømmer at "makthaverne" finnes som noe annet enn folket, for det er jo tross alt ikke folket som har makten, men makthaverne, altså den lille gruppen av mennesker som styrer samfunnet. De har ingen plikt til å gjøre hva folket vil eller ønsker, uansett om de er på høyre eller venstre.

 

For demokratiet, så er grunnloven viktig symbolisme for fellesskap.

Men den er bare en arbitrær tekst som kan erstattes, eller trekkes fra, eller legges til, uten problemer, bare det er støtte blant flertallet i folket.

Du mener selvsagt på Stortinget. Folket har jo ingenting de skulle ha sagt i forhold til dette. Folket står totalt utenfor politikken og har ikke engang muligheten til å stemme over grunnlovsendringer.

 

1814-grunnloven ga bare en minoritet brstående av utelukkende menn stemmerett.

Og de tok heller ikke hensyn til lov og rett i internettets- eller den digitale tidsalder.

 

Grunnloven må forandres, når det trengs.

Vel, kanskje grunnloven ikke bør være så spesifikk at den ikke holder seg over tid? En grunnlov bør ikke kunne forandres uten videre. En grunnlov bør gi folket visse rettigheter, sette opp grunntrekken for staten (f.eks spilleregler i et folkestyre), metoder og krav til endring av grunnloven, og noen få generelle lover som også fungerer som retningslinjer for andre lover som innføres senere. Grunnloven er ment å være statens grunnlag for drift, og folkets vilje for hvordan en slik stat skal og bør fungere.

 

En av de aller viktigste trekkene i en grunnlov ved siden av å opprette tidløse og enkle lover og retningslinjer, må være at loven beskytter seg selv.

 

Den Norske grunnloven eksisterer ikke lenger. Da er det like greit at folket skraper den og setter opp en ny grunnlov.

[Gjest Slettet+2534]

En av de aller viktigste trekkene i en grunnlov ved siden av å opprette tidløse og enkle lover og retningslinjer, må være at loven beskytter seg selv.

 

Den Norske grunnloven eksisterer ikke lenger. Da er det like greit at folket skraper den og setter opp en ny grunnlov.

Det var vel domstolene som var ment å være grunnlovens vakthund, men dessverre er vel domstolene kastrert på akkurat dette punktet!?

[fokkeslasken]

Vel, kanskje grunnloven ikke bør være så spesifikk at den ikke holder seg over tid?

Altså må den overse alt som omhandler "lokal" kultur, sedvane og rettsfølelse. Slike ting endrer seg jo tross alt over tid.

 

Hva blir vel grunnloven da om ikke kun et papir med kardemommeloven på?

Man skal vel være mer enn bare litt nedsnødd om man vil kalle dette et juridisk papir.

[zeebra]

USA sin grunnlove er fra omtrent samme tidsalder, og den har holdt seg mye bedre enn den Norske, selv om grunnloven i USA har vært og er under sterke angrep.

 

Det har til en viss grad lykkes oligarkiet i USA å undergrave grunnloven i USA og grunnlovens prinsipper og intensjoner.

[fokkeslasken]

USA sin grunnlove er fra omtrent samme tidsalder, og den har holdt seg mye bedre enn den Norske, selv om grunnloven i USA har vært og er under sterke angrep.

 

Det har til en viss grad lykkes oligarkiet i USA å undergrave grunnloven i USA og grunnlovens prinsipper og intensjoner.

Men skal man ha en grunnlov for grunnlovens skyld eller skal den være for folkets skyld? At en grunnlov ikke endrer seg nevneverdig er ikke nødvendigvis et sunnhetstegn. Mange vil nok si det motsatte.

For eksempel ga det nok mye mer mening at alle skulle ha rett til våpen da både militæret og menigmann hadde samme våpen, samt at ladetiden mellom hvert skudd var så lang at man fikk tid til å tenke seg om.

Man kan si det samme om helsetilbudet. På den tiden hvor det å gå til legen og det å gå til barbereren var nær på det samme så er det ikke rart de ikke tok med dette. Hvorfor i all verden skulle man gi en rett til å gå til barbereren?

Men i dag hvor befolkningen er blitt så stor og verden så liten at et moderne helsetilbud er nødvendig for overlevelse, virker det rart at man skal behandle det som i den tiden med storfamilier. Noe som var en nødvendighet for å lære bort et yrke til barna samt ta vare på de syke og ellers inkapable.

 

At grunnloven fortsatt befinner seg i den tiden er ikke en styrke, og det virker rart at noen vil tilbake dit.

[ikek]

Jeg snakker om å forankre makten hos folket. Du snakker om noe helt annet, du snakker om tekniske ting. Hvordan folket utøver makten i et system hvor folket faktisk har makten, det er en langt og omfattende diskusjon, og kan gjøres på svært mange forskjellige måter.

 

Det Sveitiske systemet er en måte det kan gjøres på, men det finnes mange alternativer for hver enkelt metode å utøve folkemakt på.

 

Jeg mener vi kan ta elementer fra den Sveitiske modellen for å overføre makten fra oligarkiet (politikerne) til folket. Mange elementer er velprøvde, men det betyr ikke at vi ikke kan prøve nye ting heller og gjøre ting på andre måter. Det jeg snakker om som viktig, er å overføre makten til folket, det er det som er hovedsaken for meg.

 

Jeg har ikke nevnt noe om flertall på den måten du snakker om. Tvert imot har jeg i flere andre poster snakket om hvordan et bredt flertall bør kreves for å gjøre radikale endringer i samfunnet, mens et stort flertall bør kreves for å f.eks endre grunnloven og endre fundamentale ting i samfunnet. Eksempler på dette kan være f.eks 60% eller 75% enighet blant folket. Slike enigheter krever en stor vilje og pågang i folket for å endre normer, noe som vil forhindre at normer endres som underbukser eller forhindrer at viktige politiske saker avgjøres av et flertallstyrannni.

 

Tekniske ting? Den var god hva er det du snakker om hvis det ikke er tekniske ting? At du har dårlig forståelse for det, liten kunnskap om det, og tidvis upresis omgang med det er ikke formildende.

 

I praksis betyr din versjon av forankring av makten hos folket ordinært flertall, det er det som benyttes i de folkeavstemninger som har vært gjennomført, og kanskje i noen tilfeller burde det kanskje være større flertall.

 

For at folket skal ha makten i ditt bastard av et system må det være en eller annen flertallsmekanisme at du ikke fatter det... Normalt er det da enkelt flertall. Må jeg finne opp hjulet for deg også?

 

Skremmende at en som har så sterke meninger har så lite kunnskap...

 

 

Jeg snakket om kontoversielle saker, så er det jo f.eks galt at 51% skal bestemme politikk som gjør at 51% er svært fornøyde mens 49% er svært misfornøyde. Vi skal jo tross alt alle bo her i landet, og da bør et folkelig demokrati har en grunnlov som beskytter folkets interesser, også mot kortsiktighet, mot flertallstyranni og slike ting. Kontroversielle saker, saker av stor betydning eller saker med store konsekvenser var vel en gruppering jeg laget, hvor det bør være viktig for et demokrati å unngå at 51% skal bestemme, slik at man unngår at store deler av befolkningen ender opp misfornøyde, selv om de er en "minoritet" i 49% betydning av ordet, noe som jo egentlig ikke er den riktige betyningen av minoritet.

 

I et skikkelig demokrati har man jo også større regional makt, slik som forhindrer at en majoritet i andre regioner skal diktere hva en annen region skal gjøre. Slikt har de i Sveits, og i Noge har vi fylker. F.eks tvinger nå staten Finnmark til å gjennomføre sammenslåing med Tromsø, selv om det er imot hva Finnmark selv ønsker. I et demokratisk system kan regionene forhindre at staten tvinger igjennom saker regionalt, som ikke er ønsket.

 

En åpenbar svakhet og samtidig grunn til at folkeavstemninger er skjeldne og bruker enkelt flertall er at ved avstemninger som krever mer la oss si 66 eller 75% flertall vil mindretallets tyranni slå inn og det vil være omtrent umulig å gjennomføre noe som helst. Handlingslammelse er potensielt like farlig som å ta feil avgjørelser.

 

Mer lokal makt? Vi har tre forvaltningsnivå som alle tre er valgt og ikke minst alt for ofte havner fillesaker for Stortinget som ikke har noe der å gjøre.

 

PS: Et Stortingsflertall tvinger Finnmark sammen med Troms. Og det er i grunn fornuftig hvis vi først skal ha fylker.

[ikek]

USA sin grunnlove er fra omtrent samme tidsalder, og den har holdt seg mye bedre enn den Norske, selv om grunnloven i USA har vært og er under sterke angrep.

 

Det har til en viss grad lykkes oligarkiet i USA å undergrave grunnloven i USA og grunnlovens prinsipper og intensjoner.

 

USA har et usunt forhold til sin grunnlov. De har en holdning som er satt alt for mye i stein. Når det er sagt så har den også sine tilegg hele 27 av dem. Så de har nå endre litt.

 

I Norge har vi hatt vett til å endre på grunnloven og ikke bare gjøre tilegg når det oppstår behov. Det er en sunnere holdning. En grunnlov er ikke religion.