Samboer er lat og rydder ikke etter seg. Når er det nok?

[Taurean]

Du må fortsette å kommunisere. Én samtale er kanskje ikke nok. Hvis du virkelig er glad i ho, bare fortsett å spør og kommunisere. Før eller senere får du svar. Du kan også spørre om hvorfor ho ikke rydder.

 

Et annet alternativ er å sette alt ho ikke rydder opp etter seg, til side. Sett tallerkenen på benken, skuff klærne i et hjørne, sett dippen i kjøleskapet til det tror mugg på den (helst med plastpose rundt). Da kan det hende ho begynner å tenke seg om etter hvert. Og hvis ho spør hvorfor "det ikke ryddes", så kan du si det er hennes rot og ikke ditt, og at dere har snakka om det en milliard ganger.

 

Bruk dialog og strategi, så ordner alt seg.

[Capa Barsavi]

Det er et fåtall av menn i min omgangskrets som jobber mer enn damen. Nå er det vel ikke sagt at hun ikke jobber like mye? Hun jobber andre arbeidstider. Hva hun tjener er irrelevant.

 

Nå pratet vi jo om gjennomsnittlige menn og kvinner, så da må man vel hvertfall inkludere Norge tenker jeg. Gjennomsnittlige norske menn gjør mindre husarbeid, men jobber mer og tjener mer i timen. Hva som er tilfellet i din spesifikke omgangskrets vet jeg selvfølgelig ikke. Jeg vet også at jeg gjør mer husarbeid en kvinnen jeg bor med, uten at det er særlig relevant for hva gjennomsnittet er. Ellers er jeg enig i resten av den første posten din.

 

Du har helt rett i at vi ikke vet hvor mye hun jobber. Jeg leste det slik at hvis hun vanligvis drar på jobb 16, så jobber hun ikke 8 timer, for da vil de jo aldri se hverandre, men det er selvfølgelig mulig at hun jobber skift f.eks. 

[8DX8QO0Y]

Hei, de jeg kjenner der gjør menn mest jobb og mest husarbeid også!

[Notatblokk]

Det er håp: https://forum.kvinneguiden.no/topic/1205536-altfor-flink-mann-ekspriment/

 

Men ja. Syns det er en litt kjip måte å snakke om samboeren sin på.

 

Ser for meg hun skriver tilsvarende tråd. "Hei, er en kvinne på XX år, har flyttet sammen med kjæresten min. Før var han ikke like nøye på ryddigheten, men nå klikker han om jeg legger igjen en genser på baderomsgulvet eller drar fra en dipskål og ølboks på stuebordet. Han har helt støv på hjernen og det virker som han har et helt annet nivå på ryddighet enn hva jeg har. Er det for mye å forvente at han jenker seg litt? Jeg rydder allerede mer enn hva jeg mener er nødvendig. I tillegg merker jeg at han syns han er viktigere enn meg fordi han har en bedre betalt jobb og kommer fra en annen type oppvekst."

 

Det er å forvente at to voksne mennesker kan møtes på midten og ikke drive hverandre til vanvidd med forskjellig behov for ryddighet og renslighet. Har selv hatt samboer som mente at han aldri skulle vaske gulvet, fordi jeg hadde en hund, eller at man trengte jo ikke vaske inni dusjen for der rant det vann og såpe hele tiden... det blir slitsomt i lengden. Men det må løses på en ordentlig måte, og krever nok mye tid og kompromiss? Ikke skriking og akutt trussel med øyeblikkelig endring av atferd, det har jeg null tro på. 

[darkness|]

Du må fortsette å kommunisere. Én samtale er kanskje ikke nok. Hvis du virkelig er glad i ho, bare fortsett å spør og kommunisere. Før eller senere får du svar. Du kan også spørre om hvorfor ho ikke rydder.

 

Et annet alternativ er å sette alt ho ikke rydder opp etter seg, til side. Sett tallerkenen på benken, skuff klærne i et hjørne, sett dippen i kjøleskapet til det tror mugg på den (helst med plastpose rundt). Da kan det hende ho begynner å tenke seg om etter hvert. Og hvis ho spør hvorfor "det ikke ryddes", så kan du si det er hennes rot og ikke ditt, og at dere har snakka om det en milliard ganger.

 

Bruk dialog og strategi, så ordner alt seg.

Pleier du å komme langt med passiv aggressivitet? ?

 

Dette er sånn vi jenter pleier å spøke om å gjøre mot slaskete mannfolk. «Bare slutt å vaske klærne hans, så skjønner han det nok når han ikke har flere rene klær». Det eneste problemet er at voksne mennesker ikke kan oppdras. Ellers enig i at man må fortsette å kommunisere og prate sammen. Kanskje hun føler det er ting hun gjør mye av som han ikke ser/setter pris på også. Eller så er hun bare lat, og man må fortsette å mase så det sakte men sikkert blir bedre. Mest sannsynlig aldri perfekt, men sånn er det i et forhold. Det er alltid noe som kunne vært bedre.

[Corp Por]

Haha. Det er sånn dama gjør mot meg om jeg legger fra meg noe

 

Slenger jeg fra meg ei bukse på badegulvet så ender den opp uvasket i klesskapet mitt

[Taurean]

Pleier du å komme langt med passiv aggressivitet?

 

Dette er sånn vi jenter pleier å spøke om å gjøre mot slaskete mannfolk. «Bare slutt å vaske klærne hans, så skjønner han det nok når han ikke har flere rene klær». Det eneste problemet er at voksne mennesker ikke kan oppdras. Ellers enig i at man må fortsette å kommunisere og prate sammen. Kanskje hun føler det er ting hun gjør mye av som han ikke ser/setter pris på også. Eller så er hun bare lat, og man må fortsette å mase så det sakte men sikkert blir bedre. Mest sannsynlig aldri perfekt, men sånn er det i et forhold. Det er alltid noe som kunne vært bedre.

 

Ansér meg selv mer som passiv-defensiv, enn offensiv ^^ Om det alltid er det mest virkningsfulle, kan alltids diskuteres, men det er det som virker best -over tid-. Så med tanke på virkningsgrad, så har det ikke alltid (dog noen ganger) en effekt med en gang, men over tid er det med på å balansere ut forskjeller i personligheter. Det er det som virker best med meg også. Det spørs så klart hva det gjelder... om vi diskuterer om fargen på et egg er hvit eller svart, så er det liten vits i å dulle rundt, men når det kommer til vaner og personlighetstrekk som ofte har satt seg over tid, eller som i tilfellet i tråden her, har oppstått uten reell og tydelig grunn, så er det alltid best å være litt forsiktig, for å prøve å finne ut -hvorfor- det skjer. Hvis man skal ha noe som helst håp om å endre noe hos noen, så -må- man forstå grunnen til at vanen har oppstått. Og i psykologien henger -alt- sammen. Alt kan finnes ut av. Det krever bare jobb. Når man ikke har overskudd til å jobbe med det, så blir man irritert. Det er et tegn på at man går frem på feil måte. Men sånn er jo livet, det er ikke alt man kan forutsé og møte med overskudd. Men hvis man inntar en passiv-defensiv holdning, så vil man klare å takle større utfordringer lettere. Vi bruker ca 5% av vår hjernekapasitet bevisst, resten er underbevisst .. altså instinktivt. Hvis vi skal ha noe håp om å jobbe konstruktivt med vedvarende problemer, så må vi rett og slett prøve å stykke opp problemet i håndtérbare størrelser.

 

Personen det gjelder tenker faktisk på å avslutte forholdet på grunn av det her. Å begynne å ty til desperate løsninger vil bare skape mer friksjoner og usikkerhet. Det må jobbes konstruktivt og strategisk.

 

Jeg tenkte også å nevne at han har jo all rett til å gå videre med sitt eget liv. Han skal ikke føle seg maktesløs til å gjøre dét. Men det var derfor jeg skrev "Om du er glad i ho". Hvis det er kjærlighet og lidenskap, så er det verdt å fortsette å jobbe for. Så klart så lenge det ikke fører til vold, rus, selvskading og det som verre er ... da burde man vel prøve å tenke annerledes.

[AnonymDiskusjon]

TS, tror du må ta et par skritt tilbake her, puste med magen og tenke gjennom hva som er virkelig viktig i både et forhold og livet. Du skriver jo både at jenta har innmari gode egenskaper, som er sjelden vare, og innimellom denne utblåsninga så skimter jeg jo at du er ordentlig glad i ho - sånn tross alt.

Og jeg leser tråden din her som ei real utblåsning - det er jo helt greit det, vi kan alle trenge å slippe ut litt damp innimellom. 

Men - dette er jo strengt tatt småting? Klær på gulvet, gjenglemte snacks-skåler på bordet. Er det virkelig slikt småtteri viktigere for deg, enn kjærligheten og følelsene for dama....? Sånn når du kjenner virkelig godt etter, innerst i hjerterota? Er det slik dine prioriteringer er.....?

Et samliv består av kompromisser. Det er den biten du har glemt her (og forbausende nok, flesteparten av herrene i tråden...?). Du har din standard på hvordan du liker å ha det hjemme - og det er helt greit. Men du må faktisk komme deg ned av din høye hest her, og slippe den misforståtte tanken om at din mening om hvordan rutinene i deres felles hjem skal være - er den som er styrende. 

Hun må kanskje prøve å skjerpe seg litt - men - du må jaggu med jenke deg en god del også. Dere må snakke sammen. SAMMEN - som i at begges ønsker og holdninger er like mye verdt. IKKE som at du irettesetter en uskikkelig sambo. 

Også må jeg si, for egen del, at problemstillingen er litt festlig - unnskyld! Men, som oftest henger jeg på kvinneforum, og har ikke tall på hvor mange nøyaktige like tråder jeg har sett og svart på - bare med motsatt kjønn En viktig forskjell dog - ikke en eneste av de trådene, har fokus på svarene vært "dump mannen" som ikke gidder å kaste skitne truser i skittentøyskurven og setter ølflaska utenfor glassbrikken. Den biten var faktisk nokså overraskende her..... :/ 

Anonymous poster hash: 9a2de...6ff

[geita_]

Du har blitt lurt trådstarter, jenta forfalsket sitt ekte jeg. Viste deg en fin og ryddig side av seg selv som ikke eksisterte. Når hun endelig klarte å få flyttet inn sammen med deg kunne hun slippe masken, ta føttene på bordet og drite i det meste

[Kovalevskaja]

Tipper hun er deprimert e.l.. Sinnstilstanden min får ofte utslag i hvordan det ser ut rundt meg.

Ville prøvd å få til en prat om hvordan hun har det. Kanskje hun ikke er fornøyd med hvordan livet utfolder seg om dagen? Trives hun i jobben? (eller kunne kanskje utdanning vært noe for henne? eventuelt skifte av jobb som ikke trenger utdanning) (Dog, hennes personlige utvikling er ikke ditt ansvar, TS. Kanskje hun får et høyere insentiv til å jobbe med seg selv hvis forholdet avsluttes)

 

Ellers, så ville jeg også gått litt dypt ned i meg selv og revurdert synet på kjæresten din.

Endret 5. august 2018 av Kovalevskaja

[Emancipate]

At hun ikke betaler regningene sine, og ikke åpner brev, er ikke bra nok. Det må hun ta ansvar for selv.

[tigerdyr]

Hva hun tjener er irrelevant.

 

Så om den ene parten tar seg av 90% av kostnadene, bør man ikke kunne forvente at den andre parten bidrar med tilsvarede mye på andre fronter?  Er det likestilling? 

[Morromann]

Det er nå ditt liv og ditt valg om du vil ha en slik person boende hos deg. Ingen kan tvinge deg og ingen kan nekte deg. For mitt vedkommende ville det vært over for lenge siden - men - som sagt så er det ditt liv og ditt valg.

[AnonymDiskusjon]

Hm, skal jammen med ta med meg rådene fra denne tråden, til neste gang jeg kommer over en sliten dame som er drittlei av å bli tatt for gitt av ektemann og tenåringsbarn og føler seg som hushjelpen som må rydde og vaske etter alle. Blir nok mye skilsmisser framover gitt......! 

Folk har ulike standarder - en må finne ei løsning dere begge er sånn passe fornøyd og kan leve med. Som en gjør i normale samliv. TS må kanskje droppe "støvkosten" og roe ned litt. (som er hva jeg vanligvis sier til damene som er drittleie) 

Anonymous poster hash: 9a2de...6ff

[tigerdyr]

Hm, skal jammen med ta med meg rådene fra denne tråden, til neste gang jeg kommer over en sliten dame som er drittlei av å bli tatt for gitt av ektemann og tenåringsbarn og føler seg som hushjelpen som må rydde og vaske etter alle. Blir nok mye skilsmisser framover gitt......! 

 

Det er allerede mange skilsmisser, og av de skilte menn jeg kjenner sier alle at barn er det beste de har hatt i livet og en dame det verste :-) 

[BuffyAnneSummers]

Sier mer om deg det enn denne situasjonen.

[AnonymDiskusjon]

Så om den ene parten tar seg av 90% av kostnadene, bør man ikke kunne forvente at den andre parten bidrar med tilsvarede mye på andre fronter?  Er det likestilling? 

Eh, nei. 

 

Du kan ikke forvente at partner skal slave gratis for deg, bare fordi den ene har høyere lønnsnivå. Ærlig talt.

 

Hva om den ene jobber heltid, den andre deltid - men har vannvittig høy inntekt og likevel står for 90 % av kostnadene? Da kan en selvsagt ikke forvente at den som jobber heltid i tillegg skal slave gratis hjemme for "å gjøre opp" for ulikt lønnsnivå.

 

Så fremst begge er friske, kan en derimot forvente at begge skal legge ned like mye innsats. Så i dette tilfellet ville det vært rettferdig at den som tjente mest også tok brorparten av husarbeid/annet. 

 

Anonymous poster hash: 9a2de...6ff

[Tor C]

 

Eh, nei. 

 

Du kan ikke forvente at partner skal slave gratis for deg, bare fordi den ene har høyere lønnsnivå. Ærlig talt.

 

Hva om den ene jobber heltid, den andre deltid - men har vannvittig høy inntekt og likevel står for 90 % av kostnadene? Da kan en selvsagt ikke forvente at den som jobber heltid i tillegg skal slave gratis hjemme for "å gjøre opp" for ulikt lønnsnivå.

 

Så fremst begge er friske, kan en derimot forvente at begge skal legge ned like mye innsats. Så i dette tilfellet ville det vært rettferdig at den som tjente mest også tok brorparten av husarbeid/annet. 

 

Anonymous poster hash: 9a2de...6ff

 

 

Du har laget deg en stråmann du argumenterer mot.

 

Det tigerdyr påstod var:

  

Så om den ene parten tar seg av 90% av kostnadene, bør man ikke kunne forvente at den andre parten bidrar med tilsvarede mye på andre fronter?  Er det likestilling? 

 

 

Dette er noe helt annet enn det du argumenterer mot.

 

 

 

Hvis begge parter bidrar like mye til husholdningsbudsjettet så bør jo selvsagt begge bidra like mye i hjemmet. Hvis den ene parten derimot bidrar betydelig mindre til husholdningen, så er det selvsagt naturlig at vedkommende bidrar med annet. Det er uavhengig av om vedkommende har gjort valg som har ført til lav inntekt, eller fordi vedkommende har vansker med å få seg fulltidsjobb. Er man derimot fysisk syk, eller svært alvorlig psykisk syk så er det selvsagt noe annet.

 

Høy inntekt har ekstremt sjeldent med flaks å gjøre, men er et resultat av innsats, prioriteringer, og hardt arbeid.

 

Det å ha blitt oppdratt som en liten "prins" eller "prinsesse" så er det faktisk dem selv som må skjerpe seg, ikke alle andre. Mitt råd er å hive dama på hue og ræva ut ASAP.

[Skurupu]

Du sier rett ut i første avsnitt av første innlegg at hun var ingenting fordi hun bodde hos mora si og ikke eide nåla i veggen.

 

Grunnen til at hun ryddet når hun lå over hos deg, i din leilighet, var fordi hun var gjest i ditt hjem. Hun er nå hjemme i sitt eget hjem.

 

Du viser tydelige tegn på at du ønsker å herske over henne og hva hun gjør. Gjør henne en tjeneste og slå opp. Kjøp henne ut av boligen. Du er ikke verdt forholdet.

Støtter dette. Grunnlaget for klagingen er bagateller og TS er et klassisk rasshøl.

[Skurupu]

Du har laget deg en stråmann du argumenterer mot.

 

Det tigerdyr påstod var:

  

 

 

Dette er noe helt annet enn det du argumenterer mot.

 

 

 

Hvis begge parter bidrar like mye til husholdningsbudsjettet så bør jo selvsagt begge bidra like mye i hjemmet. Hvis den ene parten derimot bidrar betydelig mindre til husholdningen, så er det selvsagt naturlig at vedkommende bidrar med annet. Det er uavhengig av om vedkommende har gjort valg som har ført til lav inntekt, eller fordi vedkommende har vansker med å få seg fulltidsjobb. Er man derimot fysisk syk, eller svært alvorlig psykisk syk så er det selvsagt noe annet.

 

Høy inntekt har ekstremt sjeldent med flaks å gjøre, men er et resultat av innsats, prioriteringer, og hardt arbeid.

 

Det å ha blitt oppdratt som en liten "prins" eller "prinsesse" så er det faktisk dem selv som må skjerpe seg, ikke alle andre. Mitt råd er å hive dama på hue og ræva ut ASAP.

Jobber begge 37,5-timers uker skal husarbeidet deles likt. Lønnsnivå kan sees helt bort i fra.

Endret 6. august 2018 av Skurupu