Samboer er lat og rydder ikke etter seg. Når er det nok?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært sammen med henne i to år, og vet ikke om jeg klarer mer. Når hun møtte meg, var hun ingenting. En flott jente, snill, sosial, det meste jeg verdsetter rundt en partner, men hun var 26 år, bodde hos sin mor, eide ikke nåla i veggen, var så langt unna livet hun har nå at det er helt utrolig.

 

Så blir vi sammen, etter ca. 6 måneder flytter hun inn i min leilighet. Frem til dette har hun mer eller mindre vært en gjest som har tilbragt mye tid hos meg. I denne tiden har hun passet på å rydde, sørge for at det ikke er noen "spor" etter henne. Iblant sov hun lenge mens jeg var på jobb, da jeg kom hjem var det som om jeg kom tilbake til et hotellrom. Det var helt luksus. 

 

Nå, kjøpte vi hus "sammen". Det vil si, jeg kjøpte og hun har fått bli medlåntaker, slik at hun ikke trenger å betale meg "leie", uten å kunne gi noe til seg selv. Hun var med på å velge ut bolig, på to år har hun gått fra å bo i en stusslig leilighet med sin mor, til å komme inn i eget stort hus.

 

Men, nå er ho så rotete... noe så HELVETES rotete, at det går ikke an. Jeg har tatt opp dette så mange ganger, at jeg ikke klarer mer. Det siste året, har dette kostet meg energi flere ganger hver eneste uke. F.eks. i dag, hun sitter oppe lenge om natta, eter potetgull med dip og drikker øl. Jeg legger meg tidlig og må opp tidlig for å dra på jobb. Når jeg kommer hjem har hun nettopp dratt på jobb. Klokken er 16 og etter hva jeg ser, har hun nettopp stått opp og. På stuebordet ligger det potetgullrester. Skåla med dip står der med dip-posen og pulver som ligger utover hele. Hun har lagt askjetten fra frokosten i vasken, og ikke i oppvaskmaskinen. Klærne hennes ligger i en jævla haug på badegulvet. Sånn her må jeg leve.

 

Hver gang jeg sier ifra, legger hun seg flat. Jeg skrek til henne en gang, da virket det som hun tok det på alvor, så gikk det ti dager så var det like jævlig. Nå har jeg lyst til å kaste ho på hue og ræva ut fra "våres" flotte hjem. Så kan ho bo hos mora si i en 60 m2 leilighet, mens ho kan jobbe for luselønna si på kveldene.

 

Det som holder meg igjen, er min samvittighet, og at jeg tross alt er veldig glad i henne. Men akkurat nå, har jeg aldri vært så usikker på hva jeg bør gjøre før. Hun var så ryddig i starten av forholdet, nå er det såå motsatt. Jeg har aldri vært en person som har støv på hjernen, men i dette huset, må jeg ta ansvar for alt. Hvorfor kan hun ikke bare rydde litt etter seg, bidra mer i huset? Er det noe som feiler henne, som jeg overser og bør prøve å jobbe med? Eller er det rett og slett bare latskap?

 

Takker for tips.

Anonymous poster hash: 9f457...710

[fapmonsta]

Ville sagt det som det er, at du forventer at hun rydder etter seg hvis hun skal fortsette å bo med deg. Mye mulig det er noe som ligger bak oppførselen hennes f.eks. psykiske problemer. Men dere er jo i et langtidsforhold så slike ting bør dere jo være åpne om.

[AnonymDiskusjon]

... hun sitter oppe lenge om natta, eter potetgull med dip og drikker øl.

Anonymous poster hash: 9f457...710

 

Hadde definitivt jeg også gjort med så mye støv du har på hjernen.

 

Like lite som hun kan kontrollere deg kan du kontrollere henne. Har hun bestemt seg for at livet helt fint kan leves uten å rydde, får du bestemme deg for hvorvidt du er villig til å leve med det eller ei.

 

Anonymous poster hash: 9824e...360

[Corp Por]

er forholdet bra ellers?

depresjon kan få folk til å bli veldig passive slik at alt sklir ut. Både regninger og ryddighet.

 

Jeg er definitivt den andre enden. Jeg er "normalt rotete" mens dama har fullstendig støv på hjernen.

Her snakker vi OCD nivå som er svært slitsomt når vi begge jobber og har to små barn.

Jeg kjenner ikke til mange småbarnsforeldre som har det plettfritt hjemme - men hos oss kan paven komme å spise av gulvet og være fornøyd.

 

Vi prøver å møtes på midten og snakke om de ting som plager hverandre. Jeg prøver å gjøre mitt og hun prøver å gjøre sitt.

Jeg har jo mer motivasjon enn dama di, sannsynligvis, fordi jeg vet at dama blir jævlig kåt av at jeg vasker huset.

Så hvis jeg kjenner kløen så begynner jeg automatisk på husstell

 

 

Ellers bodde jeg tidligere i en årrekke i et samboerforhold med en NAV'er som var hjemme hele dagen og gjorde intenting hjemme.

Det at hun gikk hjemme å slarvet plaget meg ikke så VELDIG mye, men det irriterte meg som F at hun aldri gjorde noe, Skal man gå hjemme hele dagen og det er "jobben" så forventer jeg gullreint hus til enhver tid siden jeg må være den som jobber og betaler regninger. Her var det på samme måte. Hun kunne finne på å drikke midt i uka og komme hjem seint på natta dritings og plage meg som måtte på jobb. Når morgenen kom så var det jeg som måtte vekke ungene hennes og få dem klar til skolen før jeg dro på jobb. Ofte så endte det med at ungene ikke gikk på skolen og hun meldte ungene som sjuke fordi hun var for full/lat/ansvarsløs/idiot til å plukke opp slakken.

 

Etter et par år med denne oppførselen orket jeg ikke mer og ba henne komme seg ut.

 

 

Er din som det siste eksempelet med null motivasjon til endring så avslutt forholdet.

Er hun rasjonell og klarer å se din side av saken så kan dere hele tiden ha en dialog rundt dette.

Samboerskap er ikke alltid like enkelt, men det skal godt gjøres å finne noen som passer "perfekt".

Det er alltid noe som bråker i maskineriet fra tid til annen, men snakker vi jevnlig havari så bør man vurdere hvorvidt det er verdt det.

Endret 3. august 2018 av Invader Zim

[Dragen]

Jeg har vært sammen med henne i to år, og vet ikke om jeg klarer mer. Når hun møtte meg, var hun ingenting. En flott jente, snill, sosial, det meste jeg verdsetter rundt en partner, men hun var 26 år, bodde hos sin mor, eide ikke nåla i veggen, var så langt unna livet hun har nå at det er helt utrolig.

 

Så blir vi sammen, etter ca. 6 måneder flytter hun inn i min leilighet. Frem til dette har hun mer eller mindre vært en gjest som har tilbragt mye tid hos meg. I denne tiden har hun passet på å rydde, sørge for at det ikke er noen "spor" etter henne. Iblant sov hun lenge mens jeg var på jobb, da jeg kom hjem var det som om jeg kom tilbake til et hotellrom. Det var helt luksus. 

 

Nå, kjøpte vi hus "sammen". Det vil si, jeg kjøpte og hun har fått bli medlåntaker, slik at hun ikke trenger å betale meg "leie", uten å kunne gi noe til seg selv. Hun var med på å velge ut bolig, på to år har hun gått fra å bo i en stusslig leilighet med sin mor, til å komme inn i eget stort hus.

 

Men, nå er ho så rotete... noe så HELVETES rotete, at det går ikke an. Jeg har tatt opp dette så mange ganger, at jeg ikke klarer mer. Det siste året, har dette kostet meg energi flere ganger hver eneste uke. F.eks. i dag, hun sitter oppe lenge om natta, eter potetgull med dip og drikker øl. Jeg legger meg tidlig og må opp tidlig for å dra på jobb. Når jeg kommer hjem har hun nettopp dratt på jobb. Klokken er 16 og etter hva jeg ser, har hun nettopp stått opp og. På stuebordet ligger det potetgullrester. Skåla med dip står der med dip-posen og pulver som ligger utover hele. Hun har lagt askjetten fra frokosten i vasken, og ikke i oppvaskmaskinen. Klærne hennes ligger i en jævla haug på badegulvet. Sånn her må jeg leve.

 

Hver gang jeg sier ifra, legger hun seg flat. Jeg skrek til henne en gang, da virket det som hun tok det på alvor, så gikk det ti dager så var det like jævlig. Nå har jeg lyst til å kaste ho på hue og ræva ut fra "våres" flotte hjem. Så kan ho bo hos mora si i en 60 m2 leilighet, mens ho kan jobbe for luselønna si på kveldene.

 

Det som holder meg igjen, er min samvittighet, og at jeg tross alt er veldig glad i henne. Men akkurat nå, har jeg aldri vært så usikker på hva jeg bør gjøre før. Hun var så ryddig i starten av forholdet, nå er det såå motsatt. Jeg har aldri vært en person som har støv på hjernen, men i dette huset, må jeg ta ansvar for alt. Hvorfor kan hun ikke bare rydde litt etter seg, bidra mer i huset? Er det noe som feiler henne, som jeg overser og bør prøve å jobbe med? Eller er det rett og slett bare latskap?

 

Takker for tips.

 

 

Anonymous poster hash: 9f457...710

Kanskje hun er lei av å bli kalt "ingenting" fordi hun ikke eier noe? Kanskje hun er lei av å bli sett ned på av kjæresten sin fordi hun tjener "luselønn"?

Kanskje hun har innsett at hun faktisk har eierskap i boligen, og tar seg til rette deretter?

[ChiaroScuro]

Jeg har bare et råd til jenta. Kvitt deg med TS!

[Krig og fred]

 

Når hun møtte meg, var hun ingenting. 

Anonymous poster hash: 9f457...710

 

 

 

 

[Pliscin]

Hva med å lage en ukeplan for når det skal vaskes og hvem sitt ansvar det er? Så får du noe konkret å peke på. Det kan hende at det er noe uklarhet rundt hvem som har ansvar for hva.

[Tor C]

Kast hu på hue og ræva ut. Hun kommer ikke til å bli bedre med det første. Oppfører man seg ikke som voksen når man nærmer seg 30 så kommer det aldri til å skje.

[nomore]

Hva med å lage en ukeplan for når det skal vaskes og hvem sitt ansvar det er? Så får du noe konkret å peke på. Det kan hende at det er noe uklarhet rundt hvem som har ansvar for hva.

For en voksen person bør det ikke komme som en overraskelse at den som rydder opp etter deg - er deg! Hvor er uklarheten der?

[Pliscin]

For en voksen person bør det ikke komme som en overraskelse at den som rydder opp etter deg - er deg! Hvor er uklarheten der?

Så det er vanlig å ta hver sin klesvask, hver sin oppvask, vaske do/bad etter seg selv etc?

[darkness|]

Hun høres litt ut som en gjennomsnittlig mann i oppførselen sin.

 

Ikke det at damer generelt sett er uskyldige. Vi har alle våre feil, og de kommer naturlig nok mer og mer frem etter hvert som man blir mer avslappet med kjæresten.

 

Du har mest sannsynlig to valg. Gjør det slutt eller slutt å irritere deg over at du ikke klarer å oppdra et voksent menneske. Så kan dere heller bli enige om arbeidsfordelingen hjemme på andre områder.

 

Skal hun bli boende må du dog forandre din holdning. Som Dragen sier så har du et usunt syn på kjæresten din sin verdi. Selv om hun tjener dårligere enn deg, så må du bestemme deg for om dette skal være ditt eller deres felles hjem. Det kan ikke være sånn at du skal anse henne som en gjest som er heldig som får lov til å bo der..

[nomore]

Så det er vanlig å ta hver sin klesvask, hver sin oppvask, vaske do/bad etter seg selv etc?

Det er normalt å plukke opp og rydde opp etter seg selv, ja. Normal vask av hus, vasking av tøy etc er fellesoppgaver som det deles på i en husholdning.

 

Mye av det trådstarter klagde på er mangel på å rydde opp etter seg selv. Type klær som slenges rundt, skåler, glass, etc. Sånt rydder man opp etter seg selv.

[AnonymDiskusjon]

TS her

 

Hadde definitivt jeg også gjort med så mye støv du har på hjernen.

 

Anonymous poster hash: 9824e...360

 

Jeg har nok vært litt "verbal" i min formulering tidligere, ettersom jeg var ganske irritert. Men jeg henger meg ikke opp i at det er "urent", mer at det er så tydelig at hun hele tiden skulker oppgaver som jeg mener er en selvfølge at man gjør som voksen.

 

er forholdet bra ellers?

depresjon kan få folk til å bli veldig passive slik at alt sklir ut. Både regninger og ryddighet.

Takker for godt innspill. Forholdet er faktisk bra ellers, selv om jeg ikke får det til å høre sånn ut. Men jeg lurer på om det er noe i det du sier med depresjon. Ikke at jeg tydelig kan se det, men hun har hatt en ganske tøff oppvekst med en del familiesituasjoner som jeg har merket meg. Jeg kan prate med henne om det. Hun betaler heller ikke regningene sine, hun har allerede fått betalingsanmerkning. Jeg må ofte minne henne på å åpne brevene sine. Virker som hun foretrekker å lukke øynene.

 

Kanskje hun er lei av å bli kalt "ingenting" fordi hun ikke eier noe? Kanskje hun er lei av å bli sett ned på av kjæresten sin fordi hun tjener "luselønn"?
Kanskje hun har innsett at hun faktisk har eierskap i boligen, og tar seg til rette deretter?

Jeg kaller henne ikke for ingenting. Hun er fantastisk, men jeg forstår at du oppfatter det slik da jeg formulerer meg litt vel røft. Hun har selvfølgelig like mye å si i boligen. Hun skal ikke gjøre mer enn meg, men det er snakk om å gjøre oppgaver som egentlig er en selvfølge når man er såpass voksen. Og siden dette har foregått i over et år, så anser jeg det som et problem. Jeg er ikke en dynamitt som sprenger dersom jeg ser et melkeglass på bordet.

 

Hun høres litt ut som en gjennomsnittlig mann i oppførselen sin.

Ikke det at damer generelt sett er uskyldige. Vi har alle våre feil, og de kommer naturlig nok mer og mer frem etter hvert som man blir mer avslappet med kjæresten.

Du har mest sannsynlig to valg. Gjør det slutt eller slutt å irritere deg over at du ikke klarer å oppdra et voksent menneske. Så kan dere heller bli enige om arbeidsfordelingen hjemme på andre områder.

Skal hun bli boende må du dog forandre din holdning. Som Dragen sier så har du et usunt syn på kjæresten din sin verdi. Selv om hun tjener dårligere enn deg, så må du bestemme deg for om dette skal være ditt eller deres felles hjem. Det kan ikke være sånn at du skal anse henne som en gjest som er heldig som får lov til å bo der..

Du må huske på at jeg var fullstendig klar over at hun var arbeidsledig i det vi treffes. Hun hadde ingen utdanning, og jeg visste fort at hun ikke hadde hverken leilighet eller bil etc. Ikke at dette er det første jeg tenker på når jeg møter noen. Men dette hadde absolutt ingenting å si da jeg bestemte meg for å bli sammen med henne. Hun er fantastisk, jeg er heldig som har hun, hun er heldig som har meg. 

Men, det virker litt som, du skriver, at hun har blitt litt vel avslappet. Det er denne "avslappheten" som trigger meg. Vi har vel hatt våre krangler stort sett hver uke det siste året, om dette samme jævla problemet. Utenom dette, fungerer forholdet bra. Av erfaring, vet jeg at mange av hennes kvaliteter ikke vokser på trær. Hun har flaws. Så det er kanskje det å bestemme seg om man kan leve med det eller ikke. Kanskje jeg ender på siste alternativ. Men jeg skal gjøre meg nok en gang klinkende klar, på at hun er i ferd med å måtte streife tilbake til livet hun kom fra. Det er ikke for å være slem, det blir for min egen skyld.

Takk for alle ærlige tilbakemeldinger. Er langt fra perfekt jeg heller. Men hun setter ikke krav til meg heller, så jeg får liksom ikke høre noe som helst om at jeg gjøre noe galt. Kanskje jeg er for kontrollerende til tider, det forstår jeg om hun syntes. Jeg føler meg som en en gneldregubbe som irriterer seg over småting. Men igjen, nok sandkorn så har du et sandslott.

Anonymous poster hash: bb0d0...b0b

[Dragen]

Du sier rett ut i første avsnitt av første innlegg at hun var ingenting fordi hun bodde hos mora si og ikke eide nåla i veggen.

 

Grunnen til at hun ryddet når hun lå over hos deg, i din leilighet, var fordi hun var gjest i ditt hjem. Hun er nå hjemme i sitt eget hjem.

 

Du viser tydelige tegn på at du ønsker å herske over henne og hva hun gjør. Gjør henne en tjeneste og slå opp. Kjøp henne ut av boligen. Du er ikke verdt forholdet.

Endret 3. august 2018 av Dragen

[AnonymDiskusjon]

Dårlig formulert av meg å si at hun ikke var noenting. Ikke særlig vesentlig heller. Jeg tror definitivt ikke at jeg gjør henne en tjeneste ved å slå opp, jeg vi at dette skal fungere og er derfor jeg ber om råd her. Men om du mener et jeg er djevelen så får det være.

 

Anonymous poster hash: bb0d0...b0b

[Capa Barsavi]

Hun høres litt ut som en gjennomsnittlig mann i oppførselen sin.

 

Ikke det at damer generelt sett er uskyldige. Vi har alle våre feil, og de kommer naturlig nok mer og mer frem etter hvert som man blir mer avslappet med kjæresten.

 

Du har mest sannsynlig to valg. Gjør det slutt eller slutt å irritere deg over at du ikke klarer å oppdra et voksent menneske. Så kan dere heller bli enige om arbeidsfordelingen hjemme på andre områder.

 

Skal hun bli boende må du dog forandre din holdning. Som Dragen sier så har du et usunt syn på kjæresten din sin verdi. Selv om hun tjener dårligere enn deg, så må du bestemme deg for om dette skal være ditt eller deres felles hjem. Det kan ikke være sånn at du skal anse henne som en gjest som er heldig som får lov til å bo der..

Men så både jobber og tjener den gjennomsnittlige mann mer enn den gjennomsnittlige kvinnen. Her er jo problemet at hun ikke bidrar på noen av frontene. Som det blir nevnt synes jeg man kan forvente at den som går mest hjemme og bidrar minst til husholdningens økonomi, uavhengig av personens kjønn, skal arbeide tilsvarende timer i hjemmet, slik at man begge bidrar likt til husholdningen. 

[darkness|]

Det er et fåtall av menn i min omgangskrets som jobber mer enn damen. Nå er det vel ikke sagt at hun ikke jobber like mye? Hun jobber andre arbeidstider. Hva hun tjener er irrelevant.

[darkness|]

 

TS her

Jeg har nok vært litt "verbal" i min formulering tidligere, ettersom jeg var ganske irritert. Men jeg henger meg ikke opp i at det er "urent", mer at det er så tydelig at hun hele tiden skulker oppgaver som jeg mener er en selvfølge at man gjør som voksen.

 

Takker for godt innspill. Forholdet er faktisk bra ellers, selv om jeg ikke får det til å høre sånn ut. Men jeg lurer på om det er noe i det du sier med depresjon. Ikke at jeg tydelig kan se det, men hun har hatt en ganske tøff oppvekst med en del familiesituasjoner som jeg har merket meg. Jeg kan prate med henne om det. Hun betaler heller ikke regningene sine, hun har allerede fått betalingsanmerkning. Jeg må ofte minne henne på å åpne brevene sine. Virker som hun foretrekker å lukke øynene.

 

Jeg kaller henne ikke for ingenting. Hun er fantastisk, men jeg forstår at du oppfatter det slik da jeg formulerer meg litt vel røft. Hun har selvfølgelig like mye å si i boligen. Hun skal ikke gjøre mer enn meg, men det er snakk om å gjøre oppgaver som egentlig er en selvfølge når man er såpass voksen. Og siden dette har foregått i over et år, så anser jeg det som et problem. Jeg er ikke en dynamitt som sprenger dersom jeg ser et melkeglass på bordet.

 

Du må huske på at jeg var fullstendig klar over at hun var arbeidsledig i det vi treffes. Hun hadde ingen utdanning, og jeg visste fort at hun ikke hadde hverken leilighet eller bil etc. Ikke at dette er det første jeg tenker på når jeg møter noen. Men dette hadde absolutt ingenting å si da jeg bestemte meg for å bli sammen med henne. Hun er fantastisk, jeg er heldig som har hun, hun er heldig som har meg.

 

Men, det virker litt som, du skriver, at hun har blitt litt vel avslappet. Det er denne "avslappheten" som trigger meg. Vi har vel hatt våre krangler stort sett hver uke det siste året, om dette samme jævla problemet. Utenom dette, fungerer forholdet bra. Av erfaring, vet jeg at mange av hennes kvaliteter ikke vokser på trær. Hun har flaws. Så det er kanskje det å bestemme seg om man kan leve med det eller ikke. Kanskje jeg ender på siste alternativ. Men jeg skal gjøre meg nok en gang klinkende klar, på at hun er i ferd med å måtte streife tilbake til livet hun kom fra. Det er ikke for å være slem, det blir for min egen skyld.

 

Takk for alle ærlige tilbakemeldinger. Er langt fra perfekt jeg heller. Men hun setter ikke krav til meg heller, så jeg får liksom ikke høre noe som helst om at jeg gjøre noe galt. Kanskje jeg er for kontrollerende til tider, det forstår jeg om hun syntes. Jeg føler meg som en en gneldregubbe som irriterer seg over småting. Men igjen, nok sandkorn så har du et sandslott.

 

Anonymous poster hash: bb0d0...b0b

Det er dette som får deg til å høres ut som en ræv.

[8DX8QO0Y]

Dette er bagateller TS.