Sultet i 4 måneder og klarer ikke gå ned i vekt selv ved 1500 cal/dag

[*NORGE*]

Av ikke helt uforståelige grunner med din historie er kroppen din ut fra tidligere dårlige erfaringer mht jevntlig og riktig ernæring tydelig gått i en slags “nød-modus” slik at enhver tilført kalori til som ikke trenges til dagliglivets oppgaver lagres som fett for nye krisetilfeller den “vet” kommer. Dette “nødmoduset” - observert en del ganger av legevitenskapen før ditt case (det er basic pga det samme folk som overdriver slanking med hestekur klasse A over lengre tid plutsleig ikke går ned i vekt) - må du få brutt, og da trenger du ernærings- og aktivitetsplan fra folk med god forstand på dette (lege, ernæringsspesialist etc) + en del tålmodighet og vilje til helt presis oppfølging. Før dette moduset og mønsteret er brutt noenlunde ned skjer ingenting, kroppen tviholder på krig-/krisesituasjon og reagerer ut fra det. 

[BuffyAnneSummers]

Jeg tror ikke du forstår dette med medisiner... Når man kutter mat så forværres bivirkninger og skadevirkninger av medisin, fordi nedbrytning, forbrenning stopper opp... merk tror jeg..

 

Det er ganske heavy medisiner i seg selv, så man går som en zombie og halvsover om morgenen.. Når man samtidig kutter mat, fasting..

 

Så sliter iallefall jeg, men det KAN være litt individuelt.

Da tror jeg du ikke helt forstår norsk, for det står i innlegget mitt at TS burde gå til lege. Det jeg sier betyr heller ikke at man skal bare gjøre det, det er noen medisiner man burde ta med no mat, men det er langt fra alle og det blir dumt at jeg skal sitte å gjette meg frem til alle mulige scenarioer, det skjønner vel du også. 

[MisterR]

Av ikke helt uforståelige grunner med din historie er kroppen din ut fra tidligere dårlige erfaringer mht jevntlig og riktig ernæring tydelig gått i en slags “nød-modus” slik at enhver tilført kalori til som ikke trenges til dagliglivets oppgaver lagres som fett for nye krisetilfeller den “vet” kommer. Dette “nødmoduset” - observert en del ganger av legevitenskapen før ditt case (det er basic pga det samme folk som overdriver slanking med hestekur klasse A over lengre tid plutsleig ikke går ned i vekt) - må du få brutt, og da trenger du ernærings- og aktivitetsplan fra folk med god forstand på dette (lege, ernæringsspesialist etc) + en del tålmodighet og vilje til helt presis oppfølging. Før dette moduset og mønsteret er brutt noenlunde ned skjer ingenting, kroppen tviholder på krig-/krisesituasjon og reagerer ut fra det. 

 

Tja jeg har lest om den modusen, men jeg har også lest at den ikke finnes og at det er tull. Selv da jeg leste at folk hadde motbevist det så var jeg ikke helt sikker. Det at kroppen er i en slags nødmodus gir jo full mening siden alt var fint før sultingen startet.

 

 

Jeg legger det til listen om ting jeg skal spørre fastlegen om.

[Gouldfan]

Da tror jeg du ikke helt forstår norsk, for det står i innlegget mitt at TS burde gå til lege. Det jeg sier betyr heller ikke at man skal bare gjøre det, det er noen medisiner man burde ta med no mat, men det er langt fra alle og det blir dumt at jeg skal sitte å gjette meg frem til alle mulige scenarioer, det skjønner vel du også.

Det er ikke ta medisinen med mat jeg mener.... Det er vel oftest antibiotika osv..

 

Jeg kan sitere Pushwagner-- Som ikke ville blande ut spriten med Mat

 

Men i feks lykkepiller, antipsykotika, stemnings-stabiliserende så må man ha litt mat for å forbrenne giftstoffene,.. Ellers blir man veldig utafor og uvel...

 

Du går kanskje på en sterk dose, også skal du faste...

 

 

Den fastelegen jeg har hørt mest om på youtube sier nettop dette..

 

-Folk på medisiner osv SKAL spørre lege før man faster...

Endret 2. august 2018 av Gouldfan

[AK47]

Det var mye fint du skrev. Jeg skal først oppsøke lege, men jeg har også vurdert å faste 1 dag i uken før. Det er så mange ting man finner i løpet av årene at man glemmer en del også.

 

Men jo, jeg var i England sist i februar 2014 sånn ca. Jeg tror jeg begynte å sulte tidlig i Januar, men siden jeg husker at det var nøyaktig 60 dager mellom da jeg begynte å sulte og da flyet hjem skulle dra, så kan det hende jeg var der til tidlig mars. Som sagt er det lenge siden så jeg har ikke datoene i hodet.

Dette blir litt utenfor hva du egentlig ønsker hjelp til i denne tråden, og jeg kjenner ikke saken din mer enn hva du beskriver her, men jeg synes du bør starte veien for å kreve oppreisning/kompensasjon for det du har gått gjennom. Først ville jeg kontaktet Forbruker Europa, den europeiske delen av Forbrukerrådet. Og deretter, etter vurdering sammen med dem  kontaktet en advokat. Sånn som denne skolen har holdt på kan bare ikke være lovlig. Videre ville jeg tatt med all dokumentasjon du har, bilder av deg selv, brev etc. til en eller annen riksavis. For det første vil det legge press på skolen og systemet, i tillegg til at det vil hjelpe andre med at de ikke havner i samme situasjon. Det vil helt sikkert være tøft å ta det skrittet, men samtidig tror jeg du seinere i livet vil sette pris på at du gjorde det.

[BuffyAnneSummers]

Det er ikke ta medisinen med mat jeg mener.... Det er vel oftest antibiotika osv..

 

Jeg kan sitere Pushwagner-- Som ikke ville blande ut spriten med Mat

 

Men i feks lykkepiller, antipsykotika, stemnings-stabiliserende så må man ha litt mat for å forbrenne giftstoffene,.. Ellers blir man veldig utafor og uvel...

 

Du går kanskje på en sterk dose, også skal du faste...

 

 

Den fastelegen jeg har hørt mest om på youtube sier nettop dette..

 

-Folk på medisiner osv SKAL spørre lege før man faster...

Fint at vi har etablert det nå da, så kan vi fokusere på det TS trenger hjelp med istedenfor å krangle om absolutt alt annet. 

 

 

TS, jeg leser at du har gått på noen dietter i kun ett par uker, og da er det selvsagt du ikke ser resultater, men som sagt tidligere så er slike dietter ikke spesielt gode å gå på da de aller fleste bare går tilbake til å spise som før etterpå, legger på seg og så skylder på dietten, det er ingenting galt med dietten,  men folk ser på slike dietter som en slags kortvarig fiks så de kan leve som de ellers vil - en diett er og burde egentlig være ett opplegg du kan leve med over lengre tid. 

 

Er du HELT SIKKER på at du tar med ALT du får i deg? ALT av væske og skjulte kalorier (som noen nevnte over, olje, margarin, ting man ikke tenker helt over hele tiden når man bruker litt av det, så blir de små summene plutselig veldig store).  Det er blitt bevist at folk som sliter med å gå ned i vekt veldig ofte undervurderer det de spiser, mens folk som sier at de sliter med å legge på seg overvurderer hva de spiser. Har du vært hos ernæringsfysiolog TS? Spiser du nok fisk? Grønnsaker, salat, all det dilldallet? For jeg vet at jeg føler meg som en absolutt dritt hvis jeg prioriterer hva jeg har lyst på hele tiden ovenfor hva kroppen min egentlig trenger, legger ikke nødvendigvis så mye merke til det ellers enn at jeg føler meg helt forjævlig i kroppen og orker absolutt ingenting. 

 

[Gouldfan]

Vel nå er det mulig jeg gjettet litt vel mye, trodde jeg hørte det nevnt..

 

Men altså med Ts sin historie, psykolog osv... Så antar jeg at det er minst en medisin med i bildet...

 

Det er sånn helsevesenet fungerer idag..

Endret 2. august 2018 av Gouldfan

[Dukien]

En kostplan eller hvilke som helst tips vil ikke hjelpe ved (etablert) spiseforstyrrelse. Dette omhandler psykiske lidelser knyttet til mat, kroppsvekt og eget selvbilde. Det er ikke tilstrekkelig å bare "behandle" med mat, men alle aspekter med kosthold, adferd, øke kunnskap om kroppen, påvirke negative tankemønstre, følelsene rundt mat, relasjoner til andre mennesker, vektoppfølging, trygghet og eventuelt medikamenter. Behandlingen er derfor individuelt tilpasset hvor også ofte en psykolog med fordpyning innen dette spesifikke feltet er en del av behandlingen. Ingen her kan gi TS noen tips.

[BuffyAnneSummers]

TS ber om tips så da syns jeg det blir dumt å ikke gi dem. Hva TS gjør med dem er selvsagt avgjørende, men hvis han skal prøve å følge en kostplan som jeg anbefalte så håper jeg at han også går til legen, som jeg også anbefalte. 

Hvis du ikke vil gi TS noen tips så er det jo bare å la vær å kommentere? Hvorfor er du på ett diskusjonsforum hvis du skal gå rundt og si at man ikke skal burde få lov til å si noe fordi vi må anta at TS har spiseforstyrrelse, spiser sterke piller og er så mentalt skjør at du mener at du må ta på deg oppgaven om å være deres verge (TS har ikke bekreftet enten eller....folk antar for mye for fort).


Edit: Sier selvsagt ikke at det TS har gått gjennom ikke har vært traumatisk for han, men la han få sette ord på sin egen situasjon og følelser selv istedenfor å prøve å styre debatten mot at TS er ett sykt individ som ikke burde få noe input online. 

Endret 3. august 2018 av BuffyAnneSummers

[Dukien]

TS sier spiseforstyrrelser er i bildet, det betyr at ingen her, inkludert meg eller deg kan gi noen råd, annet enn å oppsøke fagskyndig personell.

Endret 3. august 2018 av Dukien

[MisterR]

Dette blir litt utenfor hva du egentlig ønsker hjelp til i denne tråden, og jeg kjenner ikke saken din mer enn hva du beskriver her, men jeg synes du bør starte veien for å kreve oppreisning/kompensasjon for det du har gått gjennom. Først ville jeg kontaktet Forbruker Europa, den europeiske delen av Forbrukerrådet. Og deretter, etter vurdering sammen med dem  kontaktet en advokat. Sånn som denne skolen har holdt på kan bare ikke være lovlig. Videre ville jeg tatt med all dokumentasjon du har, bilder av deg selv, brev etc. til en eller annen riksavis. For det første vil det legge press på skolen og systemet, i tillegg til at det vil hjelpe andre med at de ikke havner i samme situasjon. Det vil helt sikkert være tøft å ta det skrittet, men samtidig tror jeg du seinere i livet vil sette pris på at du gjorde det.

 

Jeg kan godt ta det skrittet jeg. Jeg prøvde å snakke med politi i England angående dette før jeg registrerte meg på denne siden. De sa jeg skulle snakke med mitt lokale politi for å ta en personlig rapport før saken kunne gå videre. Jeg sliter jo litt mentalt, ikke veldig, men det gjorde at jeg ikke klarte å gå dit.

 

 

Jeg har jo heldigvis ~45 skrevne trusler i papir form fra universitetet og har mailer angående det som skjedde etter jeg sluttet på universitetet.

 

Det som er både dårlig for meg og også inkrimminerende er at de slettet universitet eposten min etter at de stjal pengene mine. Vi hadde gjort oss en avtale at siden de skulle ta pengene mine istedenfor å la meg gå, så skulle jeg betale 800 pund der og da, og resten månedlig etter 3 måneder. De fikk meg til å levere den kontrakten til finans-kontoret og da tok hun i skranken å tømte kontoen helt. Jeg prøvde å få det som ble stjålet tilbake, men de nektet å gi noe tilbake. Like etter ble eposten slettet og sammen med den alt beviset om at avtalen fantes.

[MisterR]

Fint at vi har etablert det nå da, så kan vi fokusere på det TS trenger hjelp med istedenfor å krangle om absolutt alt annet. 

 

 

TS, jeg leser at du har gått på noen dietter i kun ett par uker, og da er det selvsagt du ikke ser resultater, men som sagt tidligere så er slike dietter ikke spesielt gode å gå på da de aller fleste bare går tilbake til å spise som før etterpå, legger på seg og så skylder på dietten, det er ingenting galt med dietten,  men folk ser på slike dietter som en slags kortvarig fiks så de kan leve som de ellers vil - en diett er og burde egentlig være ett opplegg du kan leve med over lengre tid. 

 

Er du HELT SIKKER på at du tar med ALT du får i deg? ALT av væske og skjulte kalorier (som noen nevnte over, olje, margarin, ting man ikke tenker helt over hele tiden når man bruker litt av det, så blir de små summene plutselig veldig store).  Det er blitt bevist at folk som sliter med å gå ned i vekt veldig ofte undervurderer det de spiser, mens folk som sier at de sliter med å legge på seg overvurderer hva de spiser. Har du vært hos ernæringsfysiolog TS? Spiser du nok fisk? Grønnsaker, salat, all det dilldallet? For jeg vet at jeg føler meg som en absolutt dritt hvis jeg prioriterer hva jeg har lyst på hele tiden ovenfor hva kroppen min egentlig trenger, legger ikke nødvendigvis så mye merke til det ellers enn at jeg føler meg helt forjævlig i kroppen og orker absolutt ingenting. 

 

 

Jeg prøvde jo å bruke diettene som en livsstil endring. Jeg visste jo at det å gå på diett i 2 uker ikke ville fungere i mange år. Den eneste grunnen til at jeg sluttet dietter raskt var at jeg ikke klarte å holde meg på diettene.

 

 

Jeg har ikke telt de skjulte kaloriene, nei. Med my fitness pal som sier jeg skal spise 2180 kalorier om dagen så har jeg prøvd å holde meg på 2080-2230.

 

 

Grønnsaker er noe jeg spiser veldig lite av fordi dette er det vanskeligste å få inn i meg fordi spiseforstyrrelsen min nekter. Hvis jeg kjøper ting som brokkoli så er det 50/50 om jeg spiser det eller om det blir rottent og havner i søppla. Jeg har også funnet at jo lengre perioder jeg prøver å spise grønnsaker jevnlig, jo vanskeligere blir det. Det er derfor jeg prøver å drikke de vitaminene jeg mangler med juice. 1 kartong/2 uker.

 

Jeg tar også D vitamin tyggetabbletter som fastlegen sa jeg skulle ta. Utenom det så sier ikke blodprøvene at jeg trenger mere.

 

 

Laks er jeg veldig glad i. Enten røkt laks med eggerøre og sitron på brødskiva eller pannestekt laksefilet med creme fresch, soy sauce og ris. Jeg spiser laks hvertfal månedlig, men jeg blir lei det og etterhvert hvis jeg spiser det oftere enn hver andre uke jevnlig. Jeg tror jeg kan klare 1-2 pakker med laksefilet i måneden, men ikke mer.

[MisterR]

Vel nå er det mulig jeg gjettet litt vel mye, trodde jeg hørte det nevnt..

 

Men altså med Ts sin historie, psykolog osv... Så antar jeg at det er minst en medisin med i bildet...

 

Det er sånn helsevesenet fungerer idag..

 

Jeg går på Simponi, en injeksjon mot betennelse, isopto maxidex øyedråper, systane øyedråper, og sist D vitaminer.

 

Det er ingen andre medisiner jeg bruker.

[Gouldfan]

Jeg går på Simponi, en injeksjon mot betennelse, isopto maxidex øyedråper, systane øyedråper, og sist D vitaminer.

 

Det er ingen andre medisiner jeg bruker.

¨

 

Ok my bad, da skal ikke fasting være noe issue for deg fysisk, men siden du har spiseforstyrrelse (så ikke det tidligere) så burde du nok spørre fastlegen..

Endret 4. august 2018 av Gouldfan

[BuffyAnneSummers]

Jeg prøvde jo å bruke diettene som en livsstil endring. Jeg visste jo at det å gå på diett i 2 uker ikke ville fungere i mange år. Den eneste grunnen til at jeg sluttet dietter raskt var at jeg ikke klarte å holde meg på diettene.

 

 

Jeg har ikke telt de skjulte kaloriene, nei. Med my fitness pal som sier jeg skal spise 2180 kalorier om dagen så har jeg prøvd å holde meg på 2080-2230.

 

 

Grønnsaker er noe jeg spiser veldig lite av fordi dette er det vanskeligste å få inn i meg fordi spiseforstyrrelsen min nekter. Hvis jeg kjøper ting som brokkoli så er det 50/50 om jeg spiser det eller om det blir rottent og havner i søppla. Jeg har også funnet at jo lengre perioder jeg prøver å spise grønnsaker jevnlig, jo vanskeligere blir det. Det er derfor jeg prøver å drikke de vitaminene jeg mangler med juice. 1 kartong/2 uker.

 

Jeg tar også D vitamin tyggetabbletter som fastlegen sa jeg skulle ta. Utenom det så sier ikke blodprøvene at jeg trenger mere.

 

 

Laks er jeg veldig glad i. Enten røkt laks med eggerøre og sitron på brødskiva eller pannestekt laksefilet med creme fresch, soy sauce og ris. Jeg spiser laks hvertfal månedlig, men jeg blir lei det og etterhvert hvis jeg spiser det oftere enn hver andre uke jevnlig. Jeg tror jeg kan klare 1-2 pakker med laksefilet i måneden, men ikke mer.

 

Du burde kutte ut juicen øyeblikkelig. Det tilfører deg dessverre mye mindre av vitaminene du trenger og maaasse unødvendige kalorier og sukker (er en stor bad guy når det gjelder feite unger.. foreldre tror juice er sunnere men det er som å gi ungen cola). Jeg vil gjerne at du skal prøve å spise mer grønnsaker TS, spis gjerne de som du syns ser mest tiltalende ut, er MASSE forskjellig der ute, og hva med salat? Er salat like vanskelig å spise? Er det at det er en grønnsak som er problemet eller formen teksturen på de spesifikke grønnsakene? Har du snakket med psykolog? Er dette noe du kunne tenke deg? 

[Gouldfan]

Jeg heller tåler ikke brokkoli, er vemmelig kvalmende.

 

Asparges er jeg glad i, handler det på tilbud når der er, ca 10kr bunten, Agurker gulrøtter og salat er derimot snadder.

[Dobbeltabbe]

Husk at det jeg legger frem kun er personlige erfaringer, det som gjelder for meg gjelder nødvendigvis ikke for andre.

 

Jeg er ca 160 cm høy og veier 75 kg. Det er mye, og de 20 som er for mye kom på gjennom 8 års samboerskap. Jeg er aktiv, har en fysisk krevende jobb i industrien og går minst 13 000 skritt hver dag (mange dager opp mot 20 000). Jeg bruker My Fitness Pal-appen selv og loggfører alt jeg spiser, og da mener jeg ALT. Jeg har satt et vektmål og appen har kalkulert et kaloribudsjett på ca 1400 kcal per dag + det jeg forbruker med aktivitet ut fra det. Jeg ligger som regel mellom 1000 og 1200 kcal pr dag, men skeier jeg ut med f.eks. en sjokomelk eller saftis med sukker går jo det fort opp mot 1500. Det er likevel relativt lett å få fire gode måltider ut av et budsjett på 1200 kcal om dagen. Jeg baker selv, da kan jeg bruke grovt mel og mye gryn som gir lengre metthetsfølelse, og jeg kan bruke mindre sukker enn i ferdigbrød. Jeg velger lettprodukter av melk, ost, pålegg og margarin, og holder meg unna det meste med sukker i. Jeg velger karbonadedeig fremfor kjøttdeig og ris fremfor poteter, og fyller på med mye grønt. Selv om jeg må følge med på hva jeg spiser føler jeg ikke at jeg går sulten eller ikke kan unne meg noe, jeg må bare ta det med i budsjettet og balansere det ved å fjerne noe annet. Jeg føler meg ikke sulten eller sliten/svimmel pga det.

 

Problemet mitt er at selv om jeg egentlig, ut fra kaloriinntak og forbruk, burde gå ned i vekt så gjør jeg omtrent ikke det. Jeg tror at også min kropp er i et mildt "nød-modus" og holder på alt den får, men håper på at den over tid vil tilpasse seg så jeg vil begynne å gå ned i vekt.

[RVS]

Ikke se på vekt. Mye mer fornuftig å se på fett%

 

Så lenge den går ned er man på rett vei. Muskler som man får ved økt trening veier mer enn fett.

[MisterR]

Du burde kutte ut juicen øyeblikkelig. Det tilfører deg dessverre mye mindre av vitaminene du trenger og maaasse unødvendige kalorier og sukker (er en stor bad guy når det gjelder feite unger.. foreldre tror juice er sunnere men det er som å gi ungen cola). Jeg vil gjerne at du skal prøve å spise mer grønnsaker TS, spis gjerne de som du syns ser mest tiltalende ut, er MASSE forskjellig der ute, og hva med salat? Er salat like vanskelig å spise? Er det at det er en grønnsak som er problemet eller formen teksturen på de spesifikke grønnsakene? Har du snakket med psykolog? Er dette noe du kunne tenke deg? 

 

Jeg føler at min spsieforstyrrelse er veldig rar sammenlignet med de jeg finner på youtube fra disse "my strange addiction" seriene. Altså flere serier, ikke bare den.

 

Jeg er jo glad i brokkoli, løk, gulrøtter, banan, eple, pære, alle bell peppers/paprika og agurk, men av en eller annen grunn å sier hodet stopp. Smak og tekstur er ikke problemet. Jo lengre jeg prøver å spise grønnsaker, jo færre klarer jeg å spise. Det letteste jeg har funnet er å legge til løk eller paprika på pizza, men det å ha brokkoli eller gulrøtter ved siden av kyllingen blir vanskeligere over tid. Jeg kommer jo inn i noen perioder hvor jeg fyser mye på kylling og da klarer jeg å spise brokkoli og gulrøtter med kyllingen i kanskje 4 dager og så sier det bare stopp med grønnsakene. Jeg vet ikke hvorfor :/

 

 

edit: salat er noe jeg klarer nøyaktig 1 bolle av og så klarer jeg ikke mere salat på måneder.

Endret 5. august 2018 av MisterR

[BuffyAnneSummers]

Husk at det jeg legger frem kun er personlige erfaringer, det som gjelder for meg gjelder nødvendigvis ikke for andre.

 

Jeg er ca 160 cm høy og veier 75 kg. Det er mye, og de 20 som er for mye kom på gjennom 8 års samboerskap. Jeg er aktiv, har en fysisk krevende jobb i industrien og går minst 13 000 skritt hver dag (mange dager opp mot 20 000). Jeg bruker My Fitness Pal-appen selv og loggfører alt jeg spiser, og da mener jeg ALT. Jeg har satt et vektmål og appen har kalkulert et kaloribudsjett på ca 1400 kcal per dag + det jeg forbruker med aktivitet ut fra det. Jeg ligger som regel mellom 1000 og 1200 kcal pr dag, men skeier jeg ut med f.eks. en sjokomelk eller saftis med sukker går jo det fort opp mot 1500. Det er likevel relativt lett å få fire gode måltider ut av et budsjett på 1200 kcal om dagen. Jeg baker selv, da kan jeg bruke grovt mel og mye gryn som gir lengre metthetsfølelse, og jeg kan bruke mindre sukker enn i ferdigbrød. Jeg velger lettprodukter av melk, ost, pålegg og margarin, og holder meg unna det meste med sukker i. Jeg velger karbonadedeig fremfor kjøttdeig og ris fremfor poteter, og fyller på med mye grønt. Selv om jeg må følge med på hva jeg spiser føler jeg ikke at jeg går sulten eller ikke kan unne meg noe, jeg må bare ta det med i budsjettet og balansere det ved å fjerne noe annet. Jeg føler meg ikke sulten eller sliten/svimmel pga det.

 

Problemet mitt er at selv om jeg egentlig, ut fra kaloriinntak og forbruk, burde gå ned i vekt så gjør jeg omtrent ikke det. Jeg tror at også min kropp er i et mildt "nød-modus" og holder på alt den får, men håper på at den over tid vil tilpasse seg så jeg vil begynne å gå ned i vekt.

Har du allerede gått ned noe av vekten du la på deg? For vekttapet vil selvsagt bli mindre og mindre når du selv blir mindre og har mindre å miste, også er det en del vannvekt du går ned i starten: https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/weight-loss/in-depth/weight-loss-plateau/art-20044615

 

Ikke mist motivasjonen bare fordi det går litt tregere enn forventet, fortsett med det så vil de små resultatene bli til store over tid