Sultet i 4 måneder og klarer ikke gå ned i vekt selv ved 1500 cal/dag

[MisterR]

Hei forum.

 

I 2011 ble jeg diagnosert med bechterews og fikk endelig tilgang til å trene gratis. Jeg hadde ønsket å trene siden barnehagen så det var en utrolig mulighet. Da veide jeg 75kg ved 180cm høyde.

 

I 2013 hadde jeg fått meg en 4-pack, masse muskler og var utrolig stolt hver dag. De første månedene gikk jeg ned til 72kg, men så gikk jeg sakte opp til 77kg og holdt meg der i de siste ~6-10 månedene før jeg sluttet å trene.

 

I 2013/2014 så studerte jeg i England og det var den største tabben i livet mitt. Universitet løy, bedro og til slutt stjal de alle pengene jeg hadde og frøs kontoen min.

 

Med nødpenger fra konto #2 bestilte jeg nok mat til å spise 800 cal/dag i 60 dager.

 

Jeg gikk fra 77kg til 50kg. Huden skiftet farge, sprakk, ble tørr og jeg ble mye sykere.

 

Det er kanskje på tide å si at jeg hadde 10 medisinske tilstander på den tiden. Jeg landet med 7, men pga hvordan jeg ble behandlet fikk jeg også angst, depresjon og selvmordstanker.

 

Jeg kom endelig hjem og forventet at ting endelig skulle bli bedre, men så ble det ikke bedre.

 

Muttern kuttet meg ut omtrent så snart vi kom hjem. Plutselig var det ikke noe mat, transport eller penger å få for 20-år gamle meg som hadde 10 medisinske tilstander, ingen penger og som hadde sultet i 60 dager.

 

Jeg fikk kontakt med psykologen min som med en gang sendte meg til NAV for å få nødpenger.

 

Problemet var at jeg mottok en trussel da som sa at hvis jeg ikke betalte universitetet i England så så mye per måned så ville de sende personer til huset mitt for å dra meg til fengsel. Så dum jeg var hørte jeg på dem. Jeg tryglet jo så klart om å få bare en måned lenger frist før jeg skulle begynne å betale fordi jeg hadde sultet, men det var null sympati for dette og de sa at det ikke var deres problem.

 

Da forsvant 70% av inntekten og jeg fortsatte å sulte i 60 dager til.

 

Husker jeg riktig så hadde jeg ikke mat ca. 3 dager i uken på gjennomsnitt.

 

Jeg måtte gå ned et fjell for å komme til nærmeste matbutikk og den turen tok mye ut av meg. Etter en handletur ble jeg ofte liggenge mesteparten av dagen i 2-5 dager for å hvile nok til å handle igjen. Jeg hadde hverken penger eller muskler nok til å kjøpe maten jeg trengte. Endten kom jeg til butikken med for lite penger til å kjøpe nok, eller så var jeg for svak til å bære nok. Det var aldri en perfekt handletur.

 

Endelig etter 120 dager med sulting til sammen, så fikk jeg arbeidsavklaringspenger. Da kunne jeg endelig kjøpe mat basert på cal/kg istedenfor cal/penger.

 

Før 2 uker hadde gått hadde jeg nådd 85kg. Jeg var det motsatte av stolt av den vekten siden det var bare fett, og jeg veide meg ikke før jeg fikk flyttet til en kommunal bolig langt vekk fra min forferdelige mor.

 

Da veide jeg 104kg i 2014/tidlig 2015.

 

I de siste 4 årene så har jeg prøvd alt for å gå ned i vekt, men ingenting hjelper. De fleste treningsprogrammer avsluttet jeg innen 30 dager, men det var 4 jeg klarte å holde ut i 2-3 måneder.

 

Jeg prøvde å trene i studio med en plan som var laget for meg av en spesialist jeg besøkte da jeg ble innlagt i 3 uker for å forbedre helsen. Det vil si at i 3 uker trente jeg lett, fikk lære om kost og jeg ble undersøkt. Så var det å trene på nærmeste treningssenter.

 

Jeg varte å 3 måneder. Da hadde jeg fått 6-10 timer med paralyserende anfall dalig akkurat som jeg hadde i England, jeg var utmattet pga fatiguen min og jeg hadde blitt svakere. Musklene mine ville ikke bygge seg opp.

 

Det samme opplevde jeg da jeg trente med en gruppe utendørs hver uke. Selv da jeg mistet halvparten av timene til mine anfall så hadde det de samme resultatene.

 

Jeg prøvde selvstendig i studio igjen med min egen plan, men det ble samma resultat.

 

Til sist prøvde jeg å sykle fordi jeg pleide å sykle 4 timer hver dag da jeg var 10-16 år gammel. Etter 1 måned hadde jeg klart å gå ned til 94kg av en eller annen grunn, men følte meg noe dårlig. Jeg fortsatte til 2 måneder hadde gått og var utrolig syk, men fordi jeg hadde klart å miste 10kg så ønsket jeg hardt å fortsette. Etter 3 måneder med sykling måtte jeg gi meg. Jeg klarte så vidt å kunne bruke 2 timer hver dag ved PCen og så hadde jeg ikke energi til noe annet.

 

 

 

Per i dag har jeg også vært innom hele 9 dieter uten resultater. Enten skjer ingenting når jeg skifter kosthold eller så går jeg opp i vekt. Som ved min 9ende diet gikk jeg opp til 110-111kg da jeg sluttet å spise pizza. Hele den dieten gikk ut på å fjerne ting fra livsstilen min istedenfor å begrense hva jeg kunne spise. Altså å sette grenser på hva som IKKE kunne spises, det motsatte av de andre 8 dietene.

 

 

 

Hva kan jeg gjøre for å miste hvertfall 20kg? Jeg føler at jeg har prøvd absolutt alt og ingenting hjelper, men det må være noe jeg kan gjøre. Jeg er ufør så jeg har all tid i verden.

Endret 1. august 2018 av MisterR

[BuffyAnneSummers]

Heng med meg her: fasting. Å faste hjelper utrolig da du får ett mye mindre vindu av når du kan spise og ender opp med å spise mindre, magen krymper så du får plass til mindre og blir fortere mett og det blir enklere å holde kontroll på hva du faktisk putter i deg. Jeg gjør litt forskjellig selv, av og til spiser jeg bare en gang daglig, av og til spiser jeg ikke (er lat og blir ikke så veldig sulten så fryktelig fort, og når magen romler tar det bare 10-15 min med venting så er den borte) også har jeg dager da jeg spiser 2 måltider +. 

Du sulter ikke bare fordi du er sulten; men det trenger jeg kanskje ikke å poengtere for deg TS.

Kampen starter og slutter på kjøkkenet. Det er flott for både kropp og sjel å bevege seg og være i aktivitet, men hvor mye du veier vil bli bestemt av hva du putter i deg fra kjøkkenet. 

Edit: Slenger med en subreddit med folk som driver med det samme som jeg syns er veldig motiverende og informativ: https://www.reddit.com/r/intermittentfasting/

Endret 1. august 2018 av BuffyAnneSummers

[8DX8QO0Y]

Anbefale fasting til en med spiseforstyrrelser, lurt...

[BuffyAnneSummers]

Det sto ingenting om spiseforstyrrelser. Hvis det hjelper så hadde jeg store problemer med det selv og føler at det er mer under kontroll med fasting (følger heller en naturlig rytme hvor jeg spiser når jeg faktisk er sulten istedenfor å stresse sinnssykt over kalorier eller mengde,hva den rytmen er varierer som sagt i tidligere innlegg, jeg føler stresset og panikken jeg har rundt mat blir forminsket enormt når jeg faster fordi jeg slipper å tenke på mat hele dagen)

[Salvesen.]

Du har jo egentlig løsningen i starten av posten din, sult. Eller, ikke ha nok penger til å spise "junk". Det er absolutt ikke noe jeg anbefaler. 

 

Se rundt deg etter personer som holder en jevn vekt, spør dem hvordan de gjør det, hvordan de legger opp mat og trening i hverdagen. Betal gjerne for tjenesten. Ofte er det best å få hjelp av noen du kjenner og som du vet kjører en plan som fungerer.

 

Uansett, lykke til  

[MisterR]

Du har jo egentlig løsningen i starten av posten din, sult. Eller, ikke ha nok penger til å spise "junk". Det er absolutt ikke noe jeg anbefaler. 

 

Se rundt deg etter personer som holder en jevn vekt, spør dem hvordan de gjør det, hvordan de legger opp mat og trening i hverdagen. Betal gjerne for tjenesten. Ofte er det best å få hjelp av noen du kjenner og som du vet kjører en plan som fungerer.

 

Uansett, lykke til

 

Jeg har jo prøvd 2 personlige trenere og en venn som har studert noe som har med kosthold å gjøre. Jeg husker ikke hva han studerte akkurat nå, men han hjalp meg med My Fitness Pal.

 

 

Tingen er at jeg holder en gjevn vekt, men det spiller ingen rolle om jeg spiser så lite som 1500 calorier om dagen i 3 uker eller 2500 hver dag i 3 uker. Det blir 0 forskjell på vekta. Så klart har det ikke bare med kalorier å gjøre, men det føles ut som om jeg trenger noe mere avansert enn en vanlig person etter den sultingen.

 

 

Angående trening så nevnte jeg det i posten ovenfor. Noe jeg ikke nevnte var at jeg prøvde å gå en tur etter katten min og følge etter den hvertfall 3 dager i uken, men selv det tok på kroppen. Bare det å følge etter katten min i gå fart i 30 min ofte nok er alt som trengs for at kroppen begynner å si ifra at nok er nok.

 

 

Jeg vet ikke hva en kan gjøre når kroppen har blitt såpass skadet. Jeg skal ta en tur innom fastlegen og spørre litt mere om det og kanskje om en keto diet kunne være noe for meg.

Endret 2. august 2018 av MisterR

[MisterR]

 

 

 

Jeg har selv lurt på fasting. Jeg har dog en spiseforstyrrelse som en pekte ut, men den har jeg hatt under kontrol i flere år nå. Det er bare det at jeg føler den er der i bakgrunnen. Å vurdere fasting skal jeg, men det får bli etter at jeg har prøvd flere muligheter først. Du skjønner kanskje at jeg ikke er så gira på å ikke spise siden jeg ikke hadde et valg i 4 måneder.

[Dukien]

Ingen over internett har kompetanse til å vurdere en individuell situasjon relatert til spiseforstyrrelser. Dette må tas med en fastlege og/eller en klinisk ernæringsfysiolog. 

Endret 2. august 2018 av Dukien

[Augural]

Hvis du teller kalorier, så husk å telle med alle skjulte kalorier, slik som stekefett, smør og olje. Det skal ikke være nødvendig å faste. Du går ikke fortere eller lettere ned i vekt ved å faste. Det er i så fall utelukkende av at du spiser i snitt mindre, Jeg tviler på at det å presse deg til noe slik vil være lurt i og med at du har og har hatt psykologiske plager. Aldri spis mindre enn et snitt på 1500 kcal om dagen. Du kan ta et utgangspunkt i at du burde spise rundt 1900 kcal på dietten.

 

Sørg for at kaloriene du får kommer fra næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler, og prøv å begrense fettrik mat og kaloriholdig drikke (men drikk gjerne et par glass melk/juice ila. dagen). Fettrik mat er ekstra kaloririkt, og det blir vanskelig å nå andre ernæringsmål om du spiser mye fett på en lavkaloridiett. Styr unna trendy dietter, ernæring handler ikke om å leve som forfedre, kutte ut karbohydrater eller faste et par dager i uka. Hva du spiser er mye, mye viktigere enn å trene i timesvis. Ha et sunt forhold til det å trene, være aktiv, men ikke press deg til noe kroppen din ikke takler. Hvis noe er ubehagelig eller vondt, stopp. Hvis det fortsetter å være vondt over tid, eller du kjenner ekstreme smerter må du selvsagt oppsøke lege.

 

Dine psykologiske plager må adresseres. Hvis du mistenker at du har spiseforstyrrelser, så ikke la det diktere hva du spiser. Gå i terapi og hold motet oppe.

Endret 2. august 2018 av Augural

[AK47]

Litt av en historie, og forståelig nok traumatisk. Høres ut som at du kunne fått mye mer hjelp langt tidligere, men klarer ikke helt å tolke hvor lenge siden du var på denne skolen i England. Men allerede der burde du fått hjelp, for dette er tydelig svindel. Og ikke minst ville det vært en god avisartikkel, også til advarsel for andre.

 

Selv har jeg veldig tro på intermittent fasting (periodisk faste), som 5:2-dietten og 16:8. Går selv for 16:8. Om du ikke kjenner forskjellen på de to så betyr det for din del med 5:2 at du går fem dager du spiser som normalt, men to dager i uken som du faster, men likevel spiser 600 kalorier (damer 500). Men da er det også viktig hva man putter i seg ellers også, selv om mange sier at man de fem andre dagene kan spise hva man vil. Selv går jeg for 16:8, men her er det ikke dager. Det er timer. Jeg spiser ikke 16 timer i døgnet, inkludert søvn. Og så har jeg et vindu på åtte timer der jeg kan spise. Begynte selv å gå opp i vekt etter å ha vært tynn hele livet. Skyldtes nok at jeg begynte å tvinge i meg frokost, for så mange sa det var sunt. Etter hvert ble det en vane. Og det meste av livet har jeg ikke spist frokost, har bare ikke hatt matlyst. Personlig tror jeg det bare er tull at frokosten er det viktigste måltidet. Man skal heller lytte til kroppen. Den var ikke sulten. Uten frokost i dag, og f.eks siste måltid kl 20, så er det ikke vanskelig å vente til kl 12 med første måltid, som blir lunsj.  Men klarer man å gjøre vinduet enda mindre tror jeg ikke det er dumt. Og til syvende og sist så er det jo hvor mange kalorier man putter inn  seg, så derfor stusset jeg over overskriften din. Har du vært noe i kontakt med klinisk ernæringsfysiolog? Hvis ikke tror jeg det kan være en god idé. Mange titulerer seg som eksperter innenfor næring og trening, men det er klinisk ernæringsfysiolog som er det seriøse, med fem års utdannelse innen faget.

 

Kom for øvrig over en interessant artikkel om intermittent fasting på Times nettside i går, som du kan lese her: http://time.com/5354498/is-intermittent-fasting-healthy/

 

Lykke til!

[BuffyAnneSummers]

Jeg har selv lurt på fasting. Jeg har dog en spiseforstyrrelse som en pekte ut, men den har jeg hatt under kontrol i flere år nå. Det er bare det at jeg føler den er der i bakgrunnen. Å vurdere fasting skal jeg, men det får bli etter at jeg har prøvd flere muligheter først. Du skjønner kanskje at jeg ikke er så gira på å ikke spise siden jeg ikke hadde et valg i 4 måneder.

Klart. Nevnte fasting fordi det er den enkleste måten jeg kan komme på å gå ned i vekt, og det er virkelig effektivt hvis du holder deg til det. Det å faste er interessant, for du føler deg faktisk ikke så veldig sulten! Magen romler litt nå og da men det går fort over. Intermittent fasting er også sånn at man bare har ett mindre spisevindu enn normalt, da gjør folk gjerne 16:8 og 20:4 (16 timer uten mat, 8 timer spisevindu)

 

Det vil alltid være i bakgrunnen. Du må lære deg å leve med den og ha kontroll over den. Det er her jeg syns fasting har hjulpet.. kan liksom sette alt som har med mat å gjøre på hylla mens jeg fortsetter dagen min uten å være besatt over alt jeg putter i munnen.

 

Du sier du har prøvd flere dietter, hvor lenge prøvde du dem og hva var de? De aller fleste sånne kortvarige dietter vil føre til at du legger på deg igjen når du begynner å spise som før, du må endre livsstil TS, ikke gå på en diett du slutter med når du ikke ser resultater fort nok.

Endret 2. august 2018 av BuffyAnneSummers

[BuffyAnneSummers]

Litt av en historie, og forståelig nok traumatisk. Høres ut som at du kunne fått mye mer hjelp langt tidligere, men klarer ikke helt å tolke hvor lenge siden du var på denne skolen i England. Men allerede der burde du fått hjelp, for dette er tydelig svindel. Og ikke minst ville det vært en god avisartikkel, også til advarsel for andre.

 

Selv har jeg veldig tro på intermittent fasting (periodisk faste), som 5:2-dietten og 16:8. Går selv for 16:8. Om du ikke kjenner forskjellen på de to så betyr det for din del med 5:2 at du går fem dager du spiser som normalt, men to dager i uken som du faster, men likevel spiser 600 kalorier (damer 500). Men da er det også viktig hva man putter i seg ellers også, selv om mange sier at man de fem andre dagene kan spise hva man vil. Selv går jeg for 16:8, men her er det ikke dager. Det er timer. Jeg spiser ikke 16 timer i døgnet, inkludert søvn. Og så har jeg et vindu på åtte timer der jeg kan spise. Begynte selv å gå opp i vekt etter å ha vært tynn hele livet. Skyldtes nok at jeg begynte å tvinge i meg frokost, for så mange sa det var sunt. Etter hvert ble det en vane. Og det meste av livet har jeg ikke spist frokost, har bare ikke hatt matlyst. Personlig tror jeg det bare er tull at frokosten er det viktigste måltidet. Man skal heller lytte til kroppen. Den var ikke sulten. Uten frokost i dag, og f.eks siste måltid kl 20, så er det ikke vanskelig å vente til kl 12 med første måltid, som blir lunsj.  Men klarer man å gjøre vinduet enda mindre tror jeg ikke det er dumt. Og til syvende og sist så er det jo hvor mange kalorier man putter inn  seg, så derfor stusset jeg over overskriften din. Har du vært noe i kontakt med klinisk ernæringsfysiolog? Hvis ikke tror jeg det kan være en god idé. Mange titulerer seg som eksperter innenfor næring og trening, men det er klinisk ernæringsfysiolog som er det seriøse, med fem års utdannelse innen faget.

 

Kom for øvrig over en interessant artikkel om intermittent fasting på Times nettside i går, som du kan lese her: http://time.com/5354498/is-intermittent-fasting-healthy/

 

Lykke til!

Det er så rart når man skjønner at penger er grunnen til hvorfor den norske stat har pushet på oss at melk og frokost og bla bla bla er så viktig og sååå utrolig sunt for deg. Hva staten anbefaler burde ikke diktere hvordan man spiser.. bare se på matpyramiden vi lærte om på grunnskolen, er ikke rart folk blir feitere og feitere når de blir tvangsforet med misinformasjon. 

[henrikwl]

Ingen over internett har kompetanse til å vurdere en individuell situasjon relatert til spiseforstyrrelser. Dette må tas med en fastlege og/eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Dette er det eneste riktige svaret i denne tråden. TS, din situasjon er en sak for helsevesenet, ikke PT-er, online vektklubber og forum. Oppsøk profesjonell hjelp.

[Gouldfan]

Det med fasting er ikke så bra om man går på medisiner..

 

Altså bra for kropp og lever, hodet...

 

Da tærer medisinen mye mer på kroppen, er min opplevelse... Og det er noe man må spørre legen om.

 

Å minimere måltid er nok mer heldig, men det er bare min mening.

 

 

Spørr lege føre du gjør det, jeg følte meg rimelig dårlig når jeg prøvde på det..

 

Romling i magen er ikke noe problem for meg, men svimmelhet, hodepine, hjertebank, og følelse av å ikke være stabil er det...

Endret 2. august 2018 av Gouldfan

[BuffyAnneSummers]

Du skal ikke føle det sånn når du faster, føler du deg svimmel ustabil eller dårlig så har du mest sannsynlig fått i deg for lite salt og det du trenger er elektrolytter. Er folk som går flere dager uten noe problem når de passer på og gjør ting riktig (det er ikke det jeg anbefaler TS, intermittent fasting er stedet man burde begynne). Liker anbefalingen av lege, men tror ikke de kan gjøre stort annet enn å sende TS til en ernæringsfysiolog. TS burde absolutt ha tett oppfølgning av lege uansett, kanskje tatt noen prøver? Se at alt står bra til

[Dukien]

Det er så rart når man skjønner at penger er grunnen til hvorfor den norske stat har pushet på oss at melk og frokost og bla bla bla er så viktig og sååå utrolig sunt for deg. Hva staten anbefaler burde ikke diktere hvordan man spiser.. bare se på matpyramiden vi lærte om på grunnskolen, er ikke rart folk blir feitere og feitere når de blir tvangsforet med misinformasjon. 

Jeg kan se argumentet at Tine har misbrukt sin markedsposisjon, men den norske stat har ikke pushet på for hverken melk eller frokost. Skolemelken hadde sin bakgrunn fra "Oslo-frokosten", med fokus for å få nok næringstoffer. Melk da som nå er fortsatt vår beste kilde til flere av disse. Frokost ble anbefalt før vi fikk dagens mer sedate livstil. Sist kostrådene ble oppdatert (2013) kom det for første gang spesifikke og egne anbefalinger for fysisk aktivitet. Rådene er også nå matvarebaserte, i motsetning til før - næringstoffbaserte. 

 

Matpyramiden for øvrig følges kun av færre enn 1% av den nordiske befolkningen. Siden så få faktisk følger den, så er det ikke rart at folk blir tjukkere og tjukkere. Jeg er redd du må finne en annen syndebukk her.

Endret 2. august 2018 av Dukien

[Gouldfan]

Du skal ikke føle det sånn når du faster, føler du deg svimmel ustabil eller dårlig så har du mest sannsynlig fått i deg for lite salt og det du trenger er elektrolytter. Er folk som går flere dager uten noe problem når de passer på og gjør ting riktig (det er ikke det jeg anbefaler TS, intermittent fasting er stedet man burde begynne). Liker anbefalingen av lege, men tror ikke de kan gjøre stort annet enn å sende TS til en ernæringsfysiolog. TS burde absolutt ha tett oppfølgning av lege uansett, kanskje tatt noen prøver? Se at alt står bra til

Jeg tror ikke du forstår dette med medisiner... Når man kutter mat så forværres bivirkninger og skadevirkninger av medisin, fordi nedbrytning, forbrenning stopper opp... merk tror jeg..

 

Det er ganske heavy medisiner i seg selv, så man går som en zombie og halvsover om morgenen.. Når man samtidig kutter mat, fasting..

 

Så sliter iallefall jeg, men det KAN være litt individuelt.

[MisterR]

 

 

Kom for øvrig over en interessant artikkel om intermittent fasting på Times nettside i går, som du kan lese her: http://time.com/5354498/is-intermittent-fasting-healthy/

 

Lykke til!

 

Det var mye fint du skrev. Jeg skal først oppsøke lege, men jeg har også vurdert å faste 1 dag i uken før. Det er så mange ting man finner i løpet av årene at man glemmer en del også.

 

Men jo, jeg var i England sist i februar 2014 sånn ca. Jeg tror jeg begynte å sulte tidlig i Januar, men siden jeg husker at det var nøyaktig 60 dager mellom da jeg begynte å sulte og da flyet hjem skulle dra, så kan det hende jeg var der til tidlig mars. Som sagt er det lenge siden så jeg har ikke datoene i hodet.

[MisterR]

Du sier du har prøvd flere dietter, hvor lenge prøvde du dem og hva var de? De aller fleste sånne kortvarige dietter vil føre til at du legger på deg igjen når du begynner å spise som før, du må endre livsstil TS, ikke gå på en diett du slutter med når du ikke ser resultater fort nok.

 

Dietter jeg ikke klarte å holde i mere enn 2 uker telte jeg ikke. Den korteste dietten var nok en vegetarian diett. Der klarte jeg bare ikke mere og kroppen begynte å reagere. Det lengste har vært i 6 måneder. Null godteri, null snacks og null tull. Til vanlig drikker jeg også omtrent aldri søte ting. Jeg tar en liter med juice over 2 uker og utenom det er det bare vann.

 

Jeg prøvde også en veldig fin pizza diett hvor 90%+ av maten skulle være pizza. Jeg ble faktisk veldig glad av den dietten, men vekta holdt seg på 104-105kg.

 

Så var det 1500 kalorier om dagen i 3 uker uten resultater og jeg følte meg dårlig så da sluttet jeg. Jeg prøvde også 1800 kalorier om dagen i en hel måned med litt mindre plager, men fortsatt null resultater. Det var 1 måneds mellomrom mellom 1800 og 1500 diettene.

 

 

Nå har jeg ingen diett for øyeblikket. Jeg sikter meg inn på å spise til jeg ikke er sulten lenger og det er ca. 2100 kalorier om dagen. Jeg telte jo kalorier lenge før jeg begynte å trene så jeg er vandt til å telle de. Jeg prøver å ikke overskride 2500 med mindre det er fest eller bursdag, noe jeg sjeldent er med på.

 

Jeg har jo alltid hatt stor respekt for mat. Jeg mener at det ikke skal kastes eller overspies av. Mat skal bli brukt opp, men i riktig mengde. Jeg tror på å spise mengden man trenger, ikke fråtse. Der jeg har funnet ut at jeg er komfortabel er minimum 1800 om dagen og da skal det være litt større mat med færre kalorier/volum. Maksimum er vel 2500 med mindre det er noe veldig konsentrert i kalorier som sukkertøy. Jeg begynner hvertfall å føle meg litt oppblåst når jeg passerer 2400 med pizza.

[MisterR]

 Liker anbefalingen av lege, men tror ikke de kan gjøre stort annet enn å sende TS til en ernæringsfysiolog. TS burde absolutt ha tett oppfølgning av lege uansett, kanskje tatt noen prøver? Se at alt står bra til

 

Jeg byttet fastlege for 3 år siden og fikk min første gode fastlege. Jeg spurte om en full helsesjekk og vi tok 3 blodprøver i løpet av 1.5 år tror jeg det var. Jeg måtte hvertfall vente 1. år mellom 2 prøver pga. det alkaliske nivået i blodet var litt høyt. Det hadde roet seg igjen da vi tok en ny måling. Alt i blodet mitt er strålende fint. Det eneste som har vært lavt er dårlig kolesterol, mens bra kolesterol var akkurat i midten.