Vurdering av inkassokravs status + "rimelig tid" etter tvistelovens §5-2

[*NORGE*]

Har to spørsmål i foribindelse med sak jeg pr nå antar blir til sivilrettslig oppgjør for domstol. 

 

Som noen kanskje vet har jeg i tillegg til faglig arbeid et daglig leder-ansvar i virksomheten der vi også er vesentlige partnere. Våre kunder er 99,9 % punktlige betalere, men 0,1 % gir ekstra arbeid og ca 1 % av disse igjen en del mer enn andre (og mye irritasjon!). I dette tilfellet snakker vi om slikt caee, konkret heleid selskap som uten tivl kan sies å forvalte offentlige interesser. Vareleveransen er ikke stor (noen tusen kroner), men i forhold til kunder med betalingsvilje som her vist (evnen står det ikke på) er jeg svært så  prinsippfast og hadde dersom jeg mente kravet holdt rettslig og ikke medførte problemer for andre kunders levering forfulgt saken om den så utgjorde 100 kr. Ellers skal jeg praktisk nevne at med mindre det er direkte tungvint  forfølger vi selv krav til og med forliksrådet (i krisetilfelle også inn i tingretten). uten at dette betyr vi kan alt best selv og ikke lytter til fagfolks råd. Jeg er ofte nok borti inkasso til at jeg kan kjørereglene, men det er intet inkassobyrå light vi driver og for 999 av 1000 fakturaer (og enda mer i beløp) kommer betalingen senest bankdag etter forfall.  

 

Nå står saken slik at vi til helgen utmerket godt kan ha en betalingsoppfordring med utløpt tidsfrist. og intet oppgjør mottatt. Spørsmålene mine er i den forbindelse og er: 

1. Hvor godt står kravet rettslig ut fra sakssammendraget nedenfor? (Personlig mener jeg det står som bare det, og hadde ikke vært i tvil i forhold til privat (nærings)kunde, men offentlige kunder har vi 1-2 av i året og erfaringen med dem er at ca halvparten av dem ofte trenger ETT ekstra spark før de våkner, men aldri gir egentlige problemer) 
2. Gitt at svaret på 1) er "helt OK" eller mer , ser jeg for meg at neste skritt er varsel om søksmål, jfr tvistelovens § 5-2. Da adovkaten vi pleier å bruke når det en (sjelden) gang behøves pt er bortreist og utilgjengelig ser jeg for meg å skrive denne selv slik at vi sikrer beste posisjon hurtigst mulig (altså i løpet av helgen), noe som gjør det praktisk sett svært mulig for en ansatt å levere denne personlig mot kvittering på kontoradresse til selskapet (utenfor vår kommune). Her ønsker jeg meg svarfrist kortest mulig, slik at vi har mest mulig tid til å forberede selv og samtidig sørge for stevning straks tid og vei tillater når rettsferien er slutt. Hvor kort frist faller under “rimelig tid” (2. ledd) gitt saksgangen nedenfor + det jeg ellers har fortalt om saken? (Hva jeg personlig mener her skal jeg ikke kommentere...) For å presisere: Jeg har intet mot at saksgangen skjer via e-post og kommer til å presisere dette, kunden kommer sannsynligvis til å skylde på taushetsplikt eller noe slikt for å svare i brev og trekke saken ut, det er også for at kunden ikke skal få noe å henge seg opp i her jeg velger personlig levering av ansatt (mot kvittering/tilsvarende selvfølgelig) når det akkurat mandag betyr ca 500 meter omvei. 

 

Sakssammendrag: 

• Levering i tre omganger, siste ca 10. mai. 
• E-postbekreftelse på ferdigstilt levering samme dag, positiv tilbakemelding på denne få dager senere. 
• Faktura ca 15. mai, betalingsfrist 14 dager (spesifikt og dokumenterbart avtalt i e-post, vanligvis er betalingsvilkår 7 dager)  Morarente (over normal forbrukersats) spesifisert og grunngitt, våre standard forretningsvilkår sier intet om morarente og ingen avtale rundt dette forelå ved bestilling.  
• 31. mai (sen kontortid) ingen repons vedr betaling, derfor e-postpåminnelse (“har dere glemt noe, vår faktura nr xxxxx, forfall xxx står ubetalt x dager etter forfall”
• 1. juni (morgen) respons pr e-post (person faktura var “attention) om ”“oppgjør ordnes senere i dag”.  Ingen videre respons. 
• Ca 10. juni formell purring med frist 14 dager og renter Adresserrt “att NN (som faktura, ledende stilling). Ingen respons. 
• Helt sist i juni inkassovarsel med frist 14 dager, renter og standardgebyr (70 kr). Adresserrt “att NN , ved fravær stedfortreder”, og dokumenterbart mottatt av NN. Ingen repons. 
• 19. juli betalingsoppfordring med forfall 3. august, renter, forsinkelsesgebyr ihht moranentelov (360 kr) og gebyrfor betalingsoppfording 210 kr (+ det foregående for inkassovarsel). Adressert “PP (leder for NN) ved fravær stedfortreder” sendt sporbart og mottatt 20. juni. 
• 30. juli mottatt brev datert 26. juni (oppfordret i betalingsoppfordring til respons pr e-post), med henvisning til betalingsoppfordring - for øvrig beskrevet som “søknad om betaling” - og respons av “vi  har betalingsfrist 30 dager og mener dessuten betaling skal ordnes slik og slik”-type  (vi ut fra det jeg kan se kreves for siste enten særskilt avtale eller særkilt/lovhjemmel, betalingsinstruksjon med uthevet skrift og til dels i rødt på faktura) 
• 30. juli sendt e-post med henvisning til brevet og krav om begrunnelse og dokumentasjon for meningen inkl evt hjemmel man ønsket å påberope seg for denne samt presisering av forfallsdato 3. august og påminnelse om hva som ble sagt i betalingsoppfordring om å ta saken til retten ved manglende oppgjør i rett tid. Så langt ingen respons. 

I alle skriv fra og med faktura er påpekt at eventuelle innsigelser må reiser innen forfall og bør være skriftlige. da kunden ved tvist har ansvaret for å godtjøre at disse er reist. 

[krikkert]

Til senere: Det er vanlig å ta inn § 4-18/§ 5-2-varselet i betalingsoppfordringen. Det er for øvrig mer lønnsomt av deg å kreve inndrivelseskompensasjon etter forsinkelsesrenteloven § 3a enn egeninkassogebyr etter inkassoforskriften. 380 kr vs. 350 kr. Du kan ikke få begge deler.

 

Ut over det ser dette ut som en grei nok sak om ikke-betaling. Hva du gjør - om du går til forliksrådet eller direkteinndrivelse hos namsmannen - avhenger av om du har med et statlig organ å gjøre. Man kan ikke tvangsfullbyrde krav mot staten (og man kan ikke kreve utlegg mot kommuner, fylkeskommuner, samkommuner, interkommunale selskaper, helseforetak, eller regionale helseforetak).

 

Du må derfor gjøre litt forarbeid rundt hvem som er rett saksøkt.

 

Et § 5-2-varsel skal sendes den som vil bli saksøkt (staten har en lei tendens til å bruke det mot deg hvis du sender varselet til en underliggende etat og denne ikke videreformidler i tide). For privatpersoner, aksjeselskaper, foreninger, mv. er det enkelt - send det til vedkommende. Det samme gjelder f.eks. statsforetak og helseforetak, men ikke universiteter og høgskoler eller kommunale foretak (KF). Disse representeres av hhv. staten ved departementet, og kommunen ved ordføreren. Legg også merke til at forliksrådet har store innhugg i sin saklige domsmyndighet hva gjelder offentlige myndigheter (se tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav b). De kan kun behandle forhold som "utelukkende er av privatrettslig art".

[*NORGE*]

Takk for svar. Du kommenterte ikke svartiden for § 5-2-varsel, men har her fått vite fra attet hold at den ikke bør ligge stort under en uke selv for de enkleste krav og at den for krav som dette heller ikke behøver ligge høyere, så baserer på en uke. Det burde holde når man får kravet på bordet samme dag det er skrevet Kravet er ikke-statlig og varslet blir ekspedert dobbetl opp til både etat selv og formell eier så burde ikke bli noe mht videreformidling, og de to stedene ligger begge 500 meter avvik fra annen tur ansatt skal ha på mandag, så ikke praktisk problem. 

 

Faller denne saken inn under “utelukkende privatrettslig art” eller må vi ta saken direkte til tingrett? 

 

Til sist en praktisk opplysning: Vi tar vanligvis med § 5-2 varsel i betalingsoppfordringen. Denne gangen ble det bevisst unnlatt da vi likevel ikke ville kommet videre tidligere pga ferieavvikling både hos oss og i retten - og det skader neppe saken at det er kontaktet ENDA en gang vedrørende manglende betaling. 

[krikkert]

For å ta stilling til om unntaket fra forliksrådets myndighet gjelder må man vite hvilket statlig organ det er snakk om og hva slags anskaffelse som er gjort.

 

Forliksbehandling i visse saker mot stat og kommune ble innført ved lov i 2000 (se Ot.prp.nr. 3 (1999-2000) s. 29 for begrunnelsene). Som hovedregel vil de aller fleste avtaler hvor det offentlige kjøper en vare/tjeneste være "utelukkende av privatrettslig art" når tvisten handler om privatrettslige forhold som reklamasjon eller manglende betaling. Erstatningssaker vil være mer tvilsomme, og saker som har innslag av myndighetsutøvelse enda mer usikre.

 

For min del ville jeg ikke satt en frist på én uke helt på tampen av fellesferien. Konsekvensene av å gi for kort frist vil kunne være tap av krav på dekning av saksomkostninger selv ved seier, så risikoen beløper seg til rettsgebyret og advokatbistand.

[*NORGE*]

Vi snakker ikke om statlig organ her, men om kommunalt/interkommunalt, så den siden er klarlagt. Det er også klarlagt at det KAN være et vedtak involvert her i forbindelse med handelen slik at det derfor muligens kan falle utenfor “utelukkende privatretttslig art”, men det tar jeg direkte med nærmeste tingrett fredag eller mandag, da skal jeg en km fra uanett og midt i kontortiden også. 

 

Fellesferien tok slutt 27. juli og i dag skriver vi 5. august, i morgen 6. august, så da må sannelig selv kommunalt ansatte på fellesferie ha kommet seg i arbeid igjen. Jeg har også gravd såpass mye fra både forarbeider, rettspraksis og juridisk utredning her at jeg mener en uke bør holde, særlig når man dokumenterbart får den under nesen samme dag som den er datert og ingen postgang spilles der. Selv ikke midt under travleste tid etter utlagt ligning ble skattedirektoratet hørt i lagmannsretten om at en frist på en uke var lite og jeg har funnet frem til et par eksempler til som peker i samme retning også, men ingen som peker vsentlig i motsatt.  KANSKJE gir vi ni dager utelukkende fordi det passer best for oss selv om penger fremdeles ikke kommer, men sju eller åtte er mer sannsynlig og hva som passer best for oss selv når dette srkives i morgen tidlig blir det avgjørende tenker jeg. Risikoen er uansett ikke veldig stor, og basert på at NESTE regning nå - forfall i går - var på konto fredag og ikke engang i morgen, tyder også på at kunden i hvert fall til en viss grad nå har forstått budskapet...