Siste tidens tørke - Tid for å slutte å erstatte tapte avlinger?

[Gjest Slettet+2534]

Camlon påsto at norsk landbruk var drevet av planøkonomi, noe jeg argumenterte mot.

Da du skrev at markedsøkonomi var bedre enn planøkonomi tolket jeg det som at du var enig med Camlon.

 

Men hvis du uttalte deg om markedøkonomi generelt, helt urelatert til det som diskuteres her i tråden, så får du ha meg unnskyldt.

Norsk landbruk har så absolutt planøkonomiske tendenser, noe som gir seg utslag i ting som smørkriser, overproduksjon av lam, svinekjøtt som selges til dumpingpriser til utlandet, tre millioner høner som gasses i hjel hver år, og så videre. Ineffektiviteten og dyreplageriet i norsk landbruk er enormt.

 

Et sterkt effektiviseringspress på landbrukssektoren gjennom jordbruksoppgjøret.

Og et stort potensiale for mekanisering, samt en stor tilpasningsevne.

Er det norsk jordbruksoppgjør som kan ta æren for effektivisering i landbruk verden over de siste 100 år?

[nebrewfoz]

Norsk landbruk har så absolutt planøkonomiske tendenser, noe som gir seg utslag i ting som smørkriser,

 

Kan du fortelle meg hvordan du (som smørprodusent) vil respondere på en rask økning i etterspørselen av smør?

(En etterspørselsøkning som skyldtes en økende lavkarbo-trend, forøvrig.)

[Gjest Slettet+2534]

Kan du fortelle meg hvordan du (som smørprodusent) vil respondere på en rask økning i etterspørselen av smør?

(En etterspørselsøkning som skyldtes en økende lavkarbo-trend, forøvrig.)

Om jeg var smørprodusent og etterspørselen plutselig økte, da ville satt opp prisene. Videre ville jeg gjort hva jeg kunne for å produsere mer smør slik at jeg kunne solgt mer. 

Endret 14. august 2018 av Slettet+2534

[nebrewfoz]

Om jeg var smørprodusent og etterspørselen plutselig økte, da ville satt opp prisene. Videre ville jeg gjort hva jeg kunne for å produsere mer smør slik at jeg kunne solgt mer. 

 

Smørprodusentene var bundet av jordbruksavtalen og kunne ikke ukritisk øke prisene, men andre aktører så selvsagt sitt snitt til å gjøre det.

 

Når du svarer som du gjør med "gjort hva jeg kunne"-formuleringer, så tyder det på at du ikke har den fjerneste anelse om hva som skal til for å produsere ett kilo mer smør. Det er kanskje ikke pensum?

[Gjest Slettet+2534]

Smørprodusentene var bundet av jordbruksavtalen og kunne ikke ukritisk øke prisene...

...og da går lagrene tomme når slankefolket skal gå på diett. 

 

men andre aktører så selvsagt sitt snitt til å gjøre det.

Selvfølgelig, det er jo idioti å ikke gjøre noe annet. 

 

Når du svarer som du gjør med "gjort hva jeg kunne"-formuleringer,

Du spurte, jeg svarte.

 

så tyder det på at du ikke har den fjerneste anelse om hva som skal til for å produsere ett kilo mer smør. Det er kanskje ikke pensum?

Det er ikke akkurat rakettvitenskap å lage smør.

 

Forøvrig en artikkel fra E24: Landbruksforsker: - Smørkrisen en meningsløs.

Danske Thise Andelsmejeri opplyste tirsdag til nettstedet foodculture.dk at selskapet ikke vil selge smør til Norge - til tross for reduserte tollsatser.

 

- Nå har vi slått hodet mot en tollmur i Norge i over ti år, så vi har ikke nok tiltro til et lite hull i muren til at vi kan sende smør den veien, sier salgssjef Mogens Poulsen, ifølge NTB.

..............................

Det mest alvorlige er imidlertid at smørkrisen har avslørt at reguleringene som styrer den norske melkeproduksjonen ikke har fungert som den skal.

 

- Dette er et alvorlig tilbakeslag for reguleringssystemet vi har i Norge. Det kan godt være at Tine kan unnskyldes med at det her kom raske så raske endringer at man ikke klarte å forutse dem. Men da må systemet ta skylden, slår Pettersen fast.

...............................

Til vanlig har vi i Norge en tollsats på smør som er så høy at den i praksis utelukker import av smør utlandet. Det er gjort for å sikre norske bønders inntekter fra melkeproduksjonen.

 

I dette regimet er det Tine som skal regulere at melkeproduksjonen til en hver tid dekker behovet hos forbrukerne, forklarer Pettersen.

Hele krisen var altså skapt av politikerne. Her saboterer politikerne det som kunne vært en sunt og velfungerende marked som kunne gjort at norske forbrukere formelig kunne badet i smør, og så kommer altså noen mennesker og forsøker å legge skylden på frie marked!??

Endret 14. august 2018 av Slettet+2534

[nebrewfoz]

Det er ikke akkurat rakettvitenskap å lage smør.

Nei, ikke hvis du har rømme eller fløte, men det var jo råstoffer til å lage smør det var mangel på, da, Loke..

 

For å lage rømme eller fløte trenger du kumelk. Kumelk får du fra en ku som har kalvet. Fra du får bedekket en ku til kalven er født går det trekvart år. Og det går ikke noe raskere om du øker antall kuer.

[Camlon]

Smørprodusentene var bundet av jordbruksavtalen og kunne ikke ukritisk øke prisene

 

Her viser du problemet med planøkonomi. Kan man ikke justere prisene så vil man få mangel og overproduksjon.

 

De kunne også løst smørkrisen med import fra utlandet.

Endret 14. august 2018 av Camlon

[nebrewfoz]

Så i dine øyne løser man problemet med å skru opp prisen på smør helt til etterspørselen matcher tilbudet?

Du har ikke møtt mange forbrukere, skjønner jeg.

[Camlon]

Så i dine øyne løser man problemet med å skru opp prisen på smør helt til etterspørselen matcher tilbudet?

Du har ikke møtt mange forbrukere, skjønner jeg.

 

Ja, definitivt. Flere uker før vi fikk smørkrisen hadde prisene begynt å stige og etterspørselen hadde falt. De som trenger smør vil da ha muligheten til å få smør. Hvis prisene skulle bli veldig høye, så vil utenlandsk smør bli konkurransedyktig. I tillegg vil høyere priser gi smørprodusenter et stort insentiv til å produsere mer. Markedet løser slike problemer på en god måte.

 

Med dagens system så vil smørmangel føre til det motsatte. Media rapporterer at det er smørmangel og folk løper til butikkene og hamstrer smør. 

 

Vi er vant til at bensinprisen går opp om det blir mangel, hvorfor er smør annerledes?

Endret 14. august 2018 av Camlon

[Skatteflyktning]

Så i dine øyne løser man problemet med å skru opp prisen på smør helt til etterspørselen matcher tilbudet?

Ja, og omvendt, når etterspørselen dropper så går prisene ned. Det hele kalles markedsøkonomi.

 

Det er kun når politikere og byråkrater blander seg inn at man får stabile priser, men smørfjell på lager eller tomt i butikken.

 

Du har ikke møtt mange forbrukere, skjønner jeg.

Du skjønner tydeligvis ikke noe av økonomi eller markedsføring..

[Gjest Slettet+2534]

Nei, ikke hvis du har rømme eller fløte, men det var jo råstoffer til å lage smør det var mangel på, da, Loke..

 

For å lage rømme eller fløte trenger du kumelk. Kumelk får du fra en ku som har kalvet. Fra du får bedekket en ku til kalven er født går det trekvart år. Og det går ikke noe raskere om du øker antall kuer.

Akkurat samme løsning der: om etterspørselen øker etter rømme og/eller fløte, da setter man opp prisene og øker produksjonen (slik at man kan selge mer). Når produksjonen øker til å matche etterspørselen så vil prisene etterhvert stabilisere seg. Dette er helt grunnleggende markedsøkonomi, men skjønner jo at det kan være vanskelig for en planøkonom å begripe.

[Camlon]

Nei, ikke hvis du har rømme eller fløte, men det var jo råstoffer til å lage smør det var mangel på, da, Loke..

 

For å lage rømme eller fløte trenger du kumelk. Kumelk får du fra en ku som har kalvet. Fra du får bedekket en ku til kalven er født går det trekvart år. Og det går ikke noe raskere om du øker antall kuer.

Typisk planøkonomisk tenking. Du løser ikke smørmangel med å øke antall kuer sånn at man får mer smør om 4 år.

 

Du løser smørmangel ved å øke prisene. Da skjer dette

- Smørprodusentene vil kaste mindre smør, finne måter å produsere mer, bøndene vil finne måter å produsere mer fløte. Om prisen blir virkelig høy så vil smørprodusentene begynne å importere råstoffer fra utlandet. 

- Forbrukerene vil kjøpe mindre smør, forbrukerene og butikkene vil kaste mindre smør, folk vil kjøpe mer skummet melk, og folk vil finne smøralternativer fra utlandet. 

 

Høyere priser fører derfor til at produksjonen øker og etterspørselen faller.

[Den åttende profet]

Hele poenget med norsk landbruk er følgende:

 

Norske bønder kan ikke konkurrere med billige utenlandske produkter, og norsk landbruk ville i praksis blitt nedlagt, og det ville tatt tiår å få produksjonen opp igjen.

 

Hva da hvis vi kommer i en krisesituasjon og TRENGER matproduksjon i Norge? Når systemet med tilbud og etterspørsel ikke er relevant lenger? Da har vi et problem. Det er det mulige fremtidige problemet som må reduseres, selv om det kan virke ineffektivt og tullete under normale omstendigheter med ubegrensede forsyninger fra utlandet. Vi blir utkonkurrert produksjonsmessig av billige asiater på de fleste områder. Det er ikke så nøye. Man trenger ikke plastdingser i en krisesituasjon. Men mat må vi ha. Det kan være farlig å bare stole på at utlandet leverer i all evighet.

 

Og da definerer jeg ikke "smørkrise" som en krisesituasjon, heller som en midlertidig bagatell. En bitteliten, ubetydelig bivirkning av at vi sørger for å ha en viss matproduksjon.

[Camlon]

Hele poenget med norsk landbruk er følgende:

 

Norske bønder kan ikke konkurrere med billige utenlandske produkter, og norsk landbruk ville i praksis blitt nedlagt, og det ville tatt tiår å få produksjonen opp igjen.

 

Det der er et argument for tollmurer, det er ikke et argument for at politikerene skal blande seg inn og sørge for stabile priser. Det er det siste som fører til smørkrise og overproduksjon av lam.

 

New Zealand har tollmurer akkurat som Norge, men imotsetning til Norge lever bøndene på varene de selger og ikke på subsidier fra staten. Dette har ført til at New Zealand er verdens 3 største produsent av lam, ull og kiwifrukt. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_largest_producing_countries_of_agricultural_commodities

Endret 14. august 2018 av Camlon

[Den åttende profet]

Det der er et argument for tollmurer, det er ikke et argument for at politikerene skal blande seg inn og sørge for stabile priser. Det er det siste som fører til smørkrise og overproduksjon av lam.

 

New Zealand har tollmurer akkurat som Norge, men imotsetning til Norge lever bøndene på varene de selger og ikke på subsidier fra staten. Dette har ført til at New Zealand er verdens 3 største produsent av lam, ull og kiwifrukt. 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_largest_producing_countries_of_agricultural_commodities

 

New Zealand har betydelig lavere kostnadsnivå enn Norge (og kan dermed konkurrere bedre prismessig), og selv om landet er litt mindre og innbyggerne litt færre, har de 80% mer dyrkbar mark der. Det er altså noe helt annet å drive jordbruk der. Enklere å masseprodusere og selge til konkurransedyktige priser.

 

Kort sagt: Ikke gidd å trekke inn irrelevante sammenligninger.