Siste tidens tørke - Tid for å slutte å erstatte tapte avlinger?

[nebrewfoz]

Jordbruket må gå i pluss. Det er bare det som er bærekraftig.

 

Stiller du samme krav til Forsvaret? Skoleverket? Vegvesenet? Jernbaneverket? 

[Vaniman]

Stiller du samme krav til Forsvaret? Skoleverket? Vegvesenet? Jernbaneverket?

 

Det er alltid et spørsmål om hva som skal være statens oppgave. Flertallet får bestemme. Men jeg synes det er skuffende at Høyre og Frp driver videre den sosialistiske jordbruksmodellen, uten å forsøke endre på den. Endret 7. august 2018 av Vaniman

[nebrewfoz]

Men jeg synes det er skuffende at Høyre og Frp driver videre den sosialistiske jordbruksmodellen, uten å forsøke endre på den.

 

Kanskje de vet noe som du ikke innser?

[Vaniman]

Kanskje de vet noe som du ikke innser?

De er feige og tør ikke å gjøre store endringer. De ønsker først og fremst å holde på regjeringsmakten.

[Reg2000]

De er feige og tør ikke å gjøre store endringer. De ønsker først og fremst å holde på regjeringsmakten.

 

Eller så er det viktig å beholde mest mulig jordbruk i Norge. Det er ikke så mange bønder igjen i Norge at stemmene deres utgjør en så stor masse.

[Vaniman]

Eller så er det viktig å beholde mest mulig jordbruk i Norge. Det er ikke så mange bønder igjen i Norge at stemmene deres utgjør en så stor masse.

Det er for mange bønder, for mange garder. Jord blir delt opp ved arveoppgjør, og gardene blir mindre og mindre. De går i minus, og det er folket som må betale for det hele. Dagens system med subsidier opprettholder en slik utvikling. Det er ikke først og fremst antall garder som betyr noe, men hvor mye jord som blir dyrket og hvor effektivt jorden blir utnyttet.

[Reg2000]

Det er for mange bønder, for mange garder. Jord blir delt opp ved arveoppgjør, og gardene blir mindre og mindre. 

 

I de siste 20-30 åra har antall gårder og dermed antall bønder blitt redusert kraftig (Mer enn halvert siden 1990). De som fortsatt driver har stort sett større gårder da jorder fra nedlagte gårdsbruk ofte blir solgt eller forpaktet bort til nabogårdene som fortsatt driver. Det totale jordbruksarealet har også blitt redusert noe, men ikke like mye som antall gårder.

Endret 7. august 2018 av Reg2000

[nebrewfoz]

 Jord blir delt opp ved arveoppgjør, og gardene blir mindre og mindre.

 

Hvor har du dette fra? Bjørnsons bondefortellinger?

Dette har ikke vært sant på hundrevis av år.

 

Hvor tror du uttrykket "odelsgutt" kommer fra? Det var han som skulle overta/arve gården etter faren sin. Hele gården. De andre ungene fikk pent finne seg andre yrker. (Evt. finne seg en odelsgutt å gifte seg med.)

[Vaniman]

I de siste 20-30 åra har antall gårder og dermed antall bønder blitt redusert kraftig (Mer enn halvert siden 1990). De som fortsatt driver har stort sett større gårder da jorder fra nedlagte gårdsbruk ofte blir solgt eller forpaktet bort til nabogårdene som fortsatt driver. Det totale jordbruksarealet har også blitt redusert noe, men ikke like mye som antall gårder.

Det finnes utrolig mange små garder. En påstand om at gardene er store nok, faller på sin egen urimelighet. For hvis de var det, ville de ikke gått i minus.

[Reg2000]

Det finnes utrolig mange små garder. En påstand om at gardene er store nok, faller på sin egen urimelighet. For hvis de var det, ville de ikke gått i minus.

 

Hva som gjør en gård "stor nok" har jeg aldri kommentert.

[kremt]

Det er for mange bønder, for mange garder. Jord blir delt opp ved arveoppgjør, og gardene blir mindre og mindre. De går i minus, og det er folket som må betale for det hele. Dagens system med subsidier opprettholder en slik utvikling. Det er ikke først og fremst antall garder som betyr noe, men hvor mye jord som blir dyrket og hvor effektivt jorden blir utnyttet.

Du beviste nettopp din egen uvitenhet, gratulerer. Ut fra det du skriver ser jeg du vet svært lite om jordbruk, og i særdeleshet her i landet.

[Vaniman]

Du beviste nettopp din egen uvitenhet, gratulerer. Ut fra det du skriver ser jeg du vet svært lite om jordbruk, og i særdeleshet her i landet.

Eller kanskje det er du som ønsker å opprettholde status quo innen jordbrukspolitikken? P.g.a egeninteresser? Jeg kjenner mange bønder. Ingen av dem har noe imot å motta subsidier. Hvem har vel det?

 

Det er nesten vondt å se hvor mye norske bønder arbeider, og hvor lite de får igjen for det. Men det er det som skjer når vi har for mange bønder. Man ser jo også hvor mange dyr som blir slaktet og hvor mye mat som blir kastet, alt for å opprettholde en type planøkonomi som hvert år går milliarder i minus, fører til høye matvarepriser, sparsomt utvalg og ikke fungerer på noe vis. Det var en dårlig ide å kopiere Sovjetunionen på dette feltet. Oljen varer ikke evig. En dag vil kravene komme også til norske bønder.

[Gjest Slettet+2534]

Hvorfor skal samme modell som de har i New Zealand kunne fungere i Norge?

Hvorfor er ikke New Zealand-modellen tatt i bruk i noe annet land?

Tja, feige politikere som gjør alt for å klamre seg til makten? Vet ikke jeg hva som beveger seg i topplokket til planøkonomene på Stortinget.

[Gjest Slettet+2534]

Eller kanskje det er du som ønsker å opprettholde status quo innen jordbrukspolitikken? P.g.a egeninteresser? Jeg kjenner mange bønder. Ingen av dem har noe imot å motta subsidier. Hvem har vel det?

De produktive bøndene på New Zealand?   De som ikke var produktive var nødt til å finne seg noe annet å gjøre.

[Gjest Slettet+2534]

Bøndene vil ha enda mer penger: Bøndene ber om krisepakke på milliardnivå – regjeringen sier nei.

 

Hva om de først slutter med overproduksjon av lammekjøtt, dumping av svinekjøtt til utlandet og destruering av kyllinger før de roper ut om krisepakke? Jeg har tidligere skrevet et innlegg om dette.

 

Dagens landbruk bærer sterkt preg av å være styrt etter planøkonomiske prinsipper, noe som fører til blant annet slike situasjoner:

• Overproduksjon er svindyrt.
• Tre millioner kilo kylling mer enn ønsket på lager.
• Frykter overproduksjon av sau.
• Norsk kjøtt selges "svinbillig" til utlandet.
• Gasser ihjel tre millioner høner hvert år.

Det er egentlig ikke noe mystisk med det: når bøndene får betalt av staten for å bedrive med produksjon av svin/kylling/sau, da vil de produsere disse tingene uansett om det er marked for det eller ikke. 

Endret 8. august 2018 av Slettet+2534

[nebrewfoz]

Hva om de først slutter med overproduksjon av lammekjøtt, dumping av svinekjøtt til utlandet og destruering av kyllinger før de roper ut om krisepakke?

 

Det er ikke produsenter av lammekjøtt, svinekjøtt og kylling som er "i krise", Sherlock ...

 

Tørken påvirker avlinger av korn, potet og andre nyttevekster, samt gress, som i neste omgang skaper grovformangel for melkebøndenes kyr.

 

Det virker nesten som om du ikke har noe kjennskap til landbrukssektoren i det hele tatt?

[Gjest Slettet+2534]

Det er ikke produsenter av lammekjøtt, svinekjøtt og kylling som er "i krise", Sherlock ...

 

Tørken påvirker avlinger av korn, potet og andre nyttevekster, samt gress, som i neste omgang skaper grovformangel for melkebøndenes kyr.

 

Det virker nesten som om du ikke har noe kjennskap til landbrukssektoren i det hele tatt?

Hva spiser sauene? Hva spiser kyrne? Hmm kan det være gress.... som ikke vokser like fort når det er tørke? Er løsningen da å:

1. Fortsette overproduksjon som før, men den konsekvens det har av utarming av beitemarker?
2. Slutte med overproduksjon slik at man ikke trenger like mye gress?

Hmm.

Endret 8. august 2018 av Slettet+2534

[Vaniman]

Det er ikke produsenter av lammekjøtt, svinekjøtt og kylling som er "i krise", Sherlock ...

Tørken påvirker avlinger av korn, potet og andre nyttevekster, samt gress, som i neste omgang skaper grovformangel for melkebøndenes kyr.

Det virker nesten som om du ikke har noe kjennskap til landbrukssektoren i det hele tatt?

Grimnir kommer likevel her med et godt argument mot den norske jordbruksmodellen.

 

Problemet med det varme været er at bøndene ikke er forberedt på det. Det blir litt som når de får snø i Sør-Europa. Det skaper kaos.

Endret 8. august 2018 av Vaniman

[nebrewfoz]

Nei, kan det være noe i dette med at klimaet endrer seg, mon tro?

[nebrewfoz]

Hva spiser sauene? Hva spiser kyrne? Hmm kan det være gress.... som ikke vokser like fort når det er tørke? Er løsningen da å:

1. Fortsette overproduksjon som før, men den konsekvens det har av utarming av beitemarker?
2. Slutte med overproduksjon slik at man ikke trenger like mye gress?

Hmm.

 

Merkelig. Det er nesten så en skulle tro at du helt hadde glemt skriveriene dine om svinekjøtt og kylling?

Det var pinlig lesning, og jeg skjønner at du ikke vil rippe opp i det.

Formangelen er mest prekær for melkekyr. De kan benytte utmarksbeite i mye mindre grad enn sauer kan.

 

Det er vanskelig å tilfredsstille deg, når du den ene dagen kritiserer underproduksjon av smør, for så den andre dagen å kritisere overproduksjon av lammekjøtt. Det er noe her med at du må starte produksjonen mange måneder før du vet hva etterspørselen vil bli, og da er det omtrent umulig å treffe akkurat på smørpakken nær. Og det hjelper ikke på overproduksjonssituasjonen (på kort sikt) at landbruksdepartementet premierer slakting av lam som et tiltak for å øke inntektene til sauebøndene. (Slik det skjedde i 2017.)

 

Hvis folk skal ha lammelår i påsken, så må det nødvendigvis produseres et helt lam. Og da blir det lammekjøtt til overs - overproduksjon -, hvis det kun er låret folk er interessert i. Det samme gjelder juleribba. Hvis "alle" skal ha ribbe, og "ingen" vil ha skinke, så blir det overproduksjon av skinke.

 

Jeg vet ikke hvilke tiltak du ser for deg for å unngå overproduksjonen av noen produkter samtidig som du ikke skaper knapphet på andre? Ser du for deg minister Dale stå på nyhetene og fortelle det norske folk at de ikke kan få ribbe eller pinnekjøtt før de har spist opp de andre bitene av grisen og sauen?