– Batteriteknologi kan utfordre vannkraftens rolle som eneste fornybare kilde til lagringkapasitet [Ekstra]

[Hanne Løvik]

Norsk vannkraft vil uansett få en viktig rolle fram mot 2030.

– Batteriteknologi kan utfordre vannkraftens rolle som eneste fornybare kilde til lagringkapasitet [Ekstra]

[aanundo]

"Vi må se mulighetene i endringene rundt oss,"

 

Mulighetene har vært der lenge, men Norge har på mange måter meldt seg ut av fornybar-debatten.

Besteforeldrene våre brukte skattepenger for bygge ut vannkraften, men dagens regjering har få eller ingen visjoner for å utvikle fornybar-industrien videre.

De store pengene bruker en på oljevirksomhet, som støtten på 25 mrd./år til oljeleting.

Utbyggingen av fornybar energi stoppet mer eller mindre i 1992.

El-sertifikatene har skaffet noe fornybar energi etter 2012, men her er det Sverige som stikker av med det meste av pengene.

Regjeringen sitter egentlig med hendene i fanget og håper skattelette skal blidgjøre privat investorer til å satse pengene sine på mer fornybar energi.

Hadde vi hatt samme innstilling i dag som for 100 år siden ville vi satset i den økonomiske sonen og doblet den fornybar energiproduksjonen.

Det ligger et stort potensiale for nye arbeidsplasser når vinden og bølgene på havet skal utnyttes, men noen må stille med kapital.

Hvorfor ikke bruke litt av oljeformuen til dette?

[Simen1]

Batterier har "alltid" vært et supplement til vannmagasiner for lagring av elektrisk energi, men disse utfyller hverandre og konkurrerer ikke. Å antyde at de konkurrerer eller vil gjøre det i framtiden er kunnskapsløst. Teknologiene er så vidt forskjellige at det aldri er tvil om man skal bruke den ene eller andre. Kostnader, kapasiteter, effekttetthet osv.

[Knut Bråtane]

Etter hvert som at strøm fra solpaneler blir mye billigere enn strøm fra ny vannkraft kan bedre batterier gjøre at fordelen vi har gjennom fleksibel vannkraft bli mindre.

 

Store deler av verden har sol nesten hver dag gjennom hele året.

Det virker som at batteriene nå snart blir store nok (og billige nok) til å dekke de 12-16 timene uten sollys. Da kan man tenke seg for eksempel å produsere billig aluminium i stor skala i ørkenlignende områder i tropene.

 

Nedbetalt norsk vannkraft med magasiner blir jo fortsatt ganske lønnsomme :-)

[Simen1]

Knut: Batterier man allerede har (elbilen) kan billig utnyttes til å jevne ut strømforbruket, men å investere i et eget husbatteri vil neppe bli særlig mer lønnsomt enn å bare ta til takke med prispåslaget fra regulerbarheten vår. Vannmagasiner har fordelen med enorm kapasitet til en lav pris, blant annet fordi prisen ikke skalerer lineært med kapasiteten. Det gjør det for batterier. Derfor vil batterier ikke egne seg til langvarig lagring som sesonglagring.

 

Å hevde at batterier kan redusere fordelen med vannmagasinene og således til en viss grad konkurrere, synes jeg er å trekke det for langt. Lagringsteknologiene overlapper så lite at det er neglisjerbart.

[trikola]

.... å investere i et eget husbatteri vil neppe bli særlig mer lønnsomt enn å bare ta til takke med prispåslaget fra regulerbarheten vår.

 

Batterier i hus med solcelleanlegg har blitt ganske populære/lønnsomme i Tyskland fordi eierne av anleggene måtte betale nettleie for strømmen de solgte - da ble det ikke mye til overs. Sist jeg leste om det - og det er en stund siden - ble 41 % av alle nye private solaranlegg levert med batteri.

[kremt]

For mange skal det godt gjøres å regne hjem installering av solceller og batteribank, selv om man får det til god pris og monterer det selv.

Det er rett og slett ikke nok soltimer, feil vinkel eller retning på taket, strømforbruket er på feil tid av døgnet i forhold til produksjonen, osv.

Jeg kan skjønne det monteres en del på østlandet, men fra dovre og nordover er det lite av det. Når man i mange tilfeller må opp på 20 år for å gå i null, av og til 30, uten å regne på finans kostnaden, da blir det vanskelig å gjøre noe ut av det. Enova tilskuddene som gis er nok hovedårsaken til at det monteres, for de fleste er det den lille ekstra dytten de trenger, å få penger vil de fleste like.

Derimot ser jeg sånn halvveis positivt på økt strømpris og jevnere forbruk gjennom døgnet. Man får større grunn til å energiøkonomisere hjemmet og det blir lettere å regne hjem montering av solceller og lignende dersom prisen kryper opp mot 1.50-2.00 inkl nettleia. Da har det faktisk litt å si hvordan og hvor mye strøm man bruker. Er det alt for billig vil bare alle sløse, og til det er egentlig elektrisk kraft alt for verdifull til å bare kaste bort.

[Simen1]

trikola: Tja, det er jo egentlig bare rett og rimelig at bruk av kraftnettet koster penger. Det i seg selv er et incentiv til å bruke energien lokalt og helst frakoblet fra kraftnettet. Men man behøver som nevnt ikke å bruke den dyre lagringsteknologien batteri. Det finnes gode rimeligere alternativer.

 

Kremt: Enig i det. Man må være heldig med takvinkelen (noe jeg ikke er og dermed heller ikke kommer til å være tidlig ute med solceller), men antall soltimer er ofte helt greit her i landet.

 

Er det alt for billig vil bare alle sløse, og til det er egentlig elektrisk kraft alt for verdifull til å bare kaste bort.

Selvmotsigelsealarmen gikk akkurat.

[kremt]

Det er bra at det har en viss pris, det får folk til å være bevisst sin bruk.

Kan man unngå å bygge ut noe 420 kv linjer, demme opp flere vassdrag og slikt så er det kun positivt for landet og naturen.

Smart styring blir nok tingen i årene som kommer, unngå ekstreme forbrukstopper. Er f.eks mange som har sikret seg mye ved til vinteren allerede siden de leser om strømpriser som kan bli høye. Videre har man jo styring av VVB og elbil lader med ur til klokkeslett med historisk lav pris og belastning. Ofte er det ikke så mye som skal til, en liten tilpasning av bruken og noe ekstra styringsutstyr så har man fort oppnådd en besparelse ikke bare personlig men også for andre iom at man slipper kostbar og unødig utbygging av ekstra kraftproduksjon og overføring. Sånn sett er det mye positivt med smarte målere selv om det hyles mye blant mange som ikke vet så mye om det. De sier gjerne at "Ja men det vil jo begynne å brenne i oppvask og vaskemaskin som står på om natten" og slike uttalelser. Det er vel ikke ofte slikt utstyr brenner i hele tatt såvidt jeg vet.

[Kjetil Lura]

"Vi må se mulighetene i endringene rundt oss,"

 

Mulighetene har vært der lenge, men Norge har på mange måter meldt seg ut av fornybar-debatten.

Besteforeldrene våre brukte skattepenger for bygge ut vannkraften, men dagens regjering har få eller ingen visjoner for å utvikle fornybar-industrien videre.

De store pengene bruker en på oljevirksomhet, som støtten på 25 mrd./år til oljeleting.

Utbyggingen av fornybar energi stoppet mer eller mindre i 1992.

El-sertifikatene har skaffet noe fornybar energi etter 2012, men her er det Sverige som stikker av med det meste av pengene.

Regjeringen sitter egentlig med hendene i fanget og håper skattelette skal blidgjøre privat investorer til å satse pengene sine på mer fornybar energi.

Hadde vi hatt samme innstilling i dag som for 100 år siden ville vi satset i den økonomiske sonen og doblet den fornybar energiproduksjonen.

Det ligger et stort potensiale for nye arbeidsplasser når vinden og bølgene på havet skal utnyttes, men noen må stille med kapital.

Hvorfor ikke bruke litt av oljeformuen til dette?

Jaha. Hvem tar ut mye på strømmen vårs? Olje industrien?

Inntektene på oljen er mye mere enn på strømmen, så hvorfor kjefter du på regjeringen.

Olje betaler 83% skatt, så 25 mrd er peanøtter  

[kremt]

78 % skatt av overskuddet, mot at man får 78 % dekning av lete og driftsutgifter.

Hvis du ser litt nærmere på dette så er det ikke noen direkte dårlig avtale for oljeselskapene.

Og hvem sitter igjen med regningen for plugging av brønner og vraking av plattformer når den tid kommer? Hvertfall ikke oljeselskapene.

[Kjetil Lura]

Hehe. Det vet jeg ikke, men hvem betalte yme

[kremt]

Det blir på samme måte som den.

Se på det som sysselsetting av befolkningen

[Knut Bråtane]

Knut: Batterier man allerede har (elbilen) kan billig utnyttes til å jevne ut strømforbruket, men å investere i et eget husbatteri vil neppe bli særlig mer lønnsomt enn å bare ta til takke med prispåslaget fra regulerbarheten vår. Vannmagasiner har fordelen med enorm kapasitet til en lav pris, blant annet fordi prisen ikke skalerer lineært med kapasiteten. Det gjør det for batterier. Derfor vil batterier ikke egne seg til langvarig lagring som sesonglagring.

 

Å hevde at batterier kan redusere fordelen med vannmagasinene og således til en viss grad konkurrere, synes jeg er å trekke det for langt. Lagringsteknologiene overlapper så lite at det er neglisjerbart.

Ta et tenkt eksempel: Store ørkenstrøk i tropene har sol hver dag hele året. Med billige solpaneler og batterier som er nok for de 12-16 timene det ikke er sol kan man anlegge en aluminiumsfabrikk der. Det kan bli billigere enn å produsere aluminium med norsk vannkraft.

[Simen1]

Solceller, uten batteri, er fortsatt dyrere enn norsk vannkraft, så det er nok et stykke fram i tid før vi kommer helt dit at den forretningsplanen virker. Det sagt så liker jeg idéen. Bygger man det nært sjøen så kan bauxitt/AL2O3 fraktes med båt dit. Sjøvannet kan brukes til kjøling av ovner og solceller (via varmevekslere). Solceller kan drive elektrolyseceller direkte uten likerettere og tilhørende tap. Men batterier i den størrelseorden tror jeg blir ufattelig dyre saker. Det kan godt hende oppdemming og lokale pumpekraftverk koster mindre for samme kapasitet.

 

Ellers så er solceller også genialt i ørkenstrøk siden man slipper nettleie. Strømmen produseres hjemme hos hver enkelt forbruker og krever ikke noe langstrakt og kostbart kraftnett.

[353HCKVA]

Etter hvert som at strøm fra solpaneler blir mye billigere enn strøm fra ny vannkraft kan bedre batterier gjøre at fordelen vi har gjennom fleksibel vannkraft bli mindre.

 

Store deler av verden har sol nesten hver dag gjennom hele året.

Det virker som at batteriene nå snart blir store nok (og billige nok) til å dekke de 12-16 timene uten sollys. Da kan man tenke seg for eksempel å produsere billig aluminium i stor skala i ørkenlignende områder i tropene.

 

Nedbetalt norsk vannkraft med magasiner blir jo fortsatt ganske lønnsomme :-)

 

javel, er det årsaken til at vannkrafteierne selger til utlandet og kaptalfonde?

https://www.dagsavisen.no/innenriks/vil-ha-utenlandske-vannkraft-eiere-1.973256