Norge mangler sykepleiere

[Camlon]

Å fly en time er ikke vanskelig. Trenger man barnepass finnes det folk som ordner det. Det er mange som har fått barn uten levende besteforeldre, og fortsatt overlevd.

 

Her prøver du å bagatilisere. F.eks. la oss si du bor i Mo i Rana og får et jobbtilbud i Kristiansand. Flybilleten vil koste ca 8000 kroner for 2 personer og flytiden er ca 5 timer. Da kan du ikke spørre besteforeldre om å passe på ungene en helg.

 

Å overlate ungen sin til noen fremmede er ikke noe de fleste er interessert i. Det som skjer i virkeligheten er at man tar med seg ungene overalt, og får derfor ingen tid for seg selv. Det fører til lavere livskvalitet.

 

Medmindre man isolerer seg eller jobber helt alene er det fullt mulig å finne venner overalt om man bare vil. Folk er sosiale dyr også i Norge, og også blant eldre mennesker. Det krever bare at man engasjerer seg litt på et nytt sted. Jeg er godt oppe i alderen og har ikke hatt problem med å bli kjent med nye og ser det samme blant alle andre jeg vet om i min aldersgruppe og ikke minst de som er enda eldre. 

 

Som jeg skrev i forrige innlegg. Slutt å anta at du er representativ for hele befolkningen. At du får det til, eller at folk kunne fått det til om de bruker dine metoder er irrelevant. Og hva er egentlig dine metoder, du er utrolig lite spesifikk. F.eks. en familie jobber skift, og har barn i alderen 3 og 7 år. Hvordan skal de engasjere seg og få nye venner i Kristiansand. Ikke glem barna som alltid må være med.

 

Men uansett, folk bruker ikke dine metoder, og mange blir ganske isolert når de flytter til en ny by. Det er virkeligheten uansett hva du har opplevet. 

 

Da må de finne ut av det sammen om de ønsker å beholde den ene jobben eller flytte et sted begge kan få jobb. Det er sjelden man har jobber som er så spesielle at man ikke kan få noe liknende et annet sted. Hvis jobben til den ene er så viktig at de ikke kan flytte så har de valgt at den andre ikke jobber og da får de tåle det. 

 

Selv om det finnes lignende jobber i en ny by, så er det ingen garanti at partneren får dem. Det er en høy risiko at partneren blir arbeidsløs over lenger tid, og da tjener man ikke en krone på å flytte.

 

Problemer med oppsigelsestid løser man vanligvis helt greit med samtale med arbeidsgivere. Det kan føre til litt rare boforhold i en måned eller to men det takler folk helt fint når de først er i gang.

 

Partneren skal først jobbe fulltid, og passe på barna alene. Det er slitsomt, og partneren vil være veldig sliten når flyttingen er over. Da må partneren søke på jobber på et nytt sted, og det kan ta lang tid før han får jobb.

 

Det betyr at de vil miste mye inntekt, de må betale ekstra for 2 boliger og for flyttekostnader. Selv om det går bra så vil det ta flere år før arbeidsøkerens innekt betaler tilbake flyttingen. Jeg sier ikke at man aldri skal flytte, det jeg prøver å fortelle deg er at det finnes mange hensyn som gjør det upraktisk for mange arbeidsløse å flytte. 

Endret 6. august 2018 av Camlon

[Skurupu]

(...) Selv om det finnes lignende jobber i en ny by, så er det ingen garanti at partneren får dem. Det er en høy risiko at partneren blir arbeidsløs over lenger tid, og da tjener man ikke en krone på å flytte. (...)

Da får rett og slett den ene parten bli hjemme, og den andre parten flytte for å få seg jobb. Og så kan han eller hun sende penger hjem til familien. Dette er den mest vanlige løsninger i størsteparten av verden.

 

Finnes det ikke jobb et sted, så må man enten finne på noe for å ansette seg selv, eller flytte. Så enkelt er det faktisk. Ingen har krav på å holde kjernefamilien samlet og bo på samme sted hele livet. Det en drøm så og si ingen klarer å oppfylle.

 

 

(...) Partneren skal først jobbe fulltid, og passe på barna alene. Det er slitsomt, og partneren vil være veldig sliten når flyttingen er over. Da må partneren søke på jobber på et nytt sted, og det kan ta lang tid før han får jobb.

 

Det betyr at de vil miste mye inntekt, de må betale ekstra for 2 boliger og for flyttekostnader. Selv om det går bra så vil det ta flere år før arbeidsøkerens innekt betaler tilbake flyttingen. Jeg sier ikke at man aldri skal flytte, det jeg prøver å fortelle deg er at det finnes mange hensyn som gjør det upraktisk for mange arbeidsløse å flytte. (...)

Men hva er alternativet? Folk som bor i døende byggder har ingen andre muligheter. Bortsett fra NAV, da. Men dersom NAV finner en jobb til deg på andre siden av landet, og du sier nei til den jobben, skal du miste retten til stønad. Dette er faktisk loven, men den blir sjeldent håndhevet. Her må ting skjerpes, mener jeg.

Endret 7. august 2018 av Skurupu

[Camlon]

Da får rett og slett den ene parten bli hjemme, og den andre parten flytte for å få seg jobb. Og så kan han eller hun sende penger hjem til familien. Dette er den mest vanlige løsninger i størsteparten av verden.

 

Nei, det er ikke den mest vanlige løsningen i verden. I de tilfellene det skjer så er det snakk om enorme lønnsforskjeller som ikke finnes innad i Norge.

 

F.eks, her i Kina så kjenner jeg 1 person som har flyttet vekk fra familien til en annen by, og sender penger hjem. Han gjorde det, fordi han fått seg en ny elskerinne. Blant bønder som flytter til byene så er det mer vanlig at begge foreldrene flytter og besteforeldrene passer på ungen. Når ungen blir gammel nok, så kjøper mange en bolig sånn at de kan sende ungen sin til en skole i byen.

 

Men under Mao var det vanlig å dele opp familier med tvang. Er det der du har hentet inspirasjon?

 

Finnes det ikke jobb et sted, så må man enten finne på noe for å ansette seg selv, eller flytte. Så enkelt er det faktisk. Ingen har krav på å holde kjernefamilien samlet og bo på samme sted hele livet. Det en drøm så og si ingen klarer å oppfylle.

 

Eller så kan de fortsette å søke jobber i lokalområdet og være villig til å ta hvilken som helst jobb.

 

Men hva er alternativet? Folk som bor i døende byggder har ingen andre muligheter. Bortsett fra NAV, da. Men dersom NAV finner en jobb til deg på andre siden av landet, og du sier nei til den jobben, skal du miste retten til stønad. Dette er faktisk loven, men den blir sjeldent håndhevet. Her må ting skjerpes, mener jeg. 

 

Et alternativ er at man tolerer det. NAV klarer ikke å finne dem jobber på andre siden av landet, det er mer enn nok lokale søkere og arbeidsledighetstrygd er ikke en stor kostnad i Norge sammenlignet med f.eks. sykepenger og uføretrygd. Om du vil at arbeidsløse skal bidra mer, så kan du kreve at de skal gjøre veldedighetsarbeid,

 

Det er tydelig at du ikke forstår hvor viktig det er for barns oppvekst å holde familien samlet, eller hvor slitsomt det er å ta vare på et barn alene. Det er kanskje ikke så rart når du er i Filippinene uten barn og med norsk lønn. Dine forsøk på å gjøre forholdene verre for familier vil bare føre til at folk slutter å få barn. Hvem skal da ta vare på deg når du blir gammel?

Endret 7. august 2018 av Camlon

[Skurupu]

(...) Eller så kan de fortsette å søke jobber i lokalområdet og være villig til å ta hvilken som helst jobb. (...)

Er dette en mulighet, så gjelder selsagt ikke noe av det jeg sa.